MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10

Transkript

1 MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul Matematikk 1, modul Mathematics 1, module Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet Dato for godkjenning Emnekode Nivå NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning MGL5MA102 Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan. MGL5MA101 Anbefalte forkunnskaper Tilbys som enkeltemne Startsemester Varighet Studiested Relevans i studieprogrammet Undervisningsspråk Innledning Nei Vår Ett semester Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen trinn, men obligatorisk for studenter med matematikk som undervisningsfag (enten masterfag eller andre undervisningsfag). Bergen Norsk I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng. Den andre modulen fokuserer særlig på å gi en dypere matematikkfaglig og matematikkdidaktisk forståelse rettet mot ungdomstrinnet,

2 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har dybdekunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner har kunnskap om proporsjonalitet og elevers utvikling av proporsjonalitetsbegrepet og koblingen til brøk har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler. har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole har kunnskap om elevers utvikling av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall og tilhørende utvikling av algoritmer for tallregning. har kunnskap om ulike aspekter ved algebra og funksjonslære. har kunnskap om ulike sider av geometri, både knyttet til målinger og beregninger, analytisk geometri og transformasjonsgeometri. har kunnskap om statistikk og sannsynlighetsregning med innsikt i hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet. Ferdigheter Studenten kan anvende matematikkfaglige kunnskaper på et høyere nivå enn grunnskole. kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet. har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene kan reflektere rundt og bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis kan kommunisere med elever enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenkning kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring Generell kompetanse Studenten

3 Innhold har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse Gjennom emnet skal studentene bli satt i stand til å legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal studentene kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere, velge og bruke materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Gjennom matematikkfaget for trinn 8 10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. I dette emnet arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene Dette innebærer arbeid med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall. Ulike aspekter ved brøk, og sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent behandles. I dette emnet arbeides det med ulike aspekter ved algebra, herunder funksjonsaspektet og variabelbegrepet. Det arbeides med ulike sider av geometri, både knyttet til målinger og beregninger. Sentralt er også arbeid med statistikk og sannsynlighetsregning. Studentene skal beherske det som hører inn under trinn 8 10 i gjeldende læreplan, og de må også ha matematikkfaglig kompetanse som går utover dette. Det kreves en vesentlig bedre forståelse enn det man forventer fra elever i grunnskolen Arbeids- og undervisningsformer Erfaringer fra praksisfeltet skal være sentrale utgangspunkt for fagstudiet, og faglige og didaktiske kunnskaper skal prøves ut i praksis. For å ivareta dette, vil det gjennomføres en tverrfaglig praksisoppgave som beskrevet i praksisplan. Ellers vil mye av fagstoffet dekkes gjennom forelesninger, men det forutsettes også selvstudium.

4 Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: ca.300 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav: - En tverrfaglig praksisoppgave. - To individuelle matematikkfaglige oppgaver i kursets fagstoff. - Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/Ikke godkjent Individuell, skriftlig eksamen på 6 klokketimer. Tillatte hjelpemidler: Skrivesaker, kalkulator uten grafisk display, LK06, passer, linjal, gradskive og inntil 1 A-4 side med notater. Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Norsk. Andre språk må godkjennes etter søknad. Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Her henvises til egen praksisplan for grunnskolelærerutdanningen og beskrivelse av praksisoppgave. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Andre bestemmelser Pensum Kompendium inneholder artikler nedenfor merket med * *Gjone, G. (2010). Kompetanser for matematikkfaget i PISA og i norske læreplaner. I. E. Elstad, & K. Sivesind (Red.), PISA sannheten om skolen? Oslo: Universitetsforlaget. (s ).

5 *Grønmo, L.S. & Bergem, O.K. (2009). Et matematikkdidaktisk perspektiv på TIMMS. I L.S. Grønmo & T. Onstad (Red.), Tegn til bedring. Oslo: Unipub. (s 33-47).. Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2011). QED Kristiansand: Høyskoleforlaget. *Holm, M. (2012). Matematikkvansker. I Opplæring i matematikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s ). Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplan i matematikk. Hentet 30. april 2013, fra I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminarer pensum.

6