MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10

Transkript

1 MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, modul Pedagogy and pupil-related skills 1, module Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet Dato for godkjenning Emnekode Nivå NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning MGL5PE101 Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som enkeltemne Startsemester Varighet Studiested Relevans i studieprogrammet Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Nei Vår Ett semester Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Bergen Norsk Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1 er «Lærerens tilrettelegging for utvikling og læring». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av første år av grunnskolelærerutdanningen ( trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

2 KUNNSKAP har brei kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevene har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan pa virke helse, trivsel og læring har kunnskap om gjeldende læreplanverk og andre sentrale offentlige styringsdokument FERDIGHETER kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om utvikling, læring og motivasjon GENERELL KOMPETANSE kan pa et reflektert og faglig grunnlag vurdere elevenes læring og utvikling Innhold Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag. oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk. e skal få innføring i grunntrekk ved lærerarbeid og kunnskaper om skolens eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk. Det gis særlig

3 fordypning i tema som utvikling, læring og motivasjon. Samlet sett skal studiet kvalifisere studentene til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene ut fra pedagogisk-psykologiske perspektiv og i tråd med sentrale offentlige styringsdokumenter for grunnskolen. e skal også arbeide med sitt pedagogiske credo, om hva de tror på som lærer, som blant annet har til hensikt å sette i gang prosesser for danning og utvikling av egen læreridentitet. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager. 300 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Vurderings-uttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Pedagogisk credo. Individuell skriftlig innlevering. Gruppearbeid, med utgangspunkt i praksis, med muntlig framlegg Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Profesjonssamtaler Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/Ikke godkjent Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen teller 100 % av karakteren. Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Norsk. Andre språk etter søknad. Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Se emneplanen for praksis. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Andre bestemmelser

4 Pensum Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider. Bøker og bokkapitler Andreassen, R. (2014) Læringsstrategier. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 12) (17 sider) Gjøsund, P. og Huseby, R. (2005). I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Oslo: N.W. Damm og Sønn. (Kap. 1 7) (ca 130 sider) Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1 7, 10 12) (305 sider) Wittek, L., og Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 6) (19 sider) Kompendium *Eccles, J. S., et al. (1993). Development during adolescence: The impact of stageenvironment fit on young adolescents' experiences in school and in families. American psychological Association, 48(2), *Gilje, J. (2008). Lærerens credo hva betyr det i hverdagen? I: B. Kvam m.fl. (red.), Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke (s ). Oslo: Gyldendal. *Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (s ) Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider) *Hopfenbeck, T.N. (2011). Fra teoretiske modeller til klasseromspraksis. Hvordan fremme selvregulert læring? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95, (13 sider) * Niemiec, C. P., & Ryan, R. M. (2009). Autonomy, competence, and relatedness in the classroom: Applying self-determination theory to educational practice. Theory and Research in Education, 7(2), *Sæbø, A.B. (2010). Drama og elevens engasjerte medvirkning i læreprosessen. I: Bente Aamotsbakken (red). (2010). Læring og medvirkning. Side Oslo: Universitetsforlaget. e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående

5 opplæring (2006) Meld. St. 28. ( ). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.