Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved NLA Høgskolen

Transkript

1 Forsidefoto: Sverre Stokke 2010: Spor i metall Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved NLA Høgskolen Akkreditert av NOKUT

2 Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 Innhold Utdypende opplysninger og kommentarer Studieprogram Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5 10 Innledning Grunnskolelærerutdanning 5-10 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens trinn. Lærere skal ta imot barn og unge på en god måte, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med elevene forutsetter at læreren har grundige kunnskaper om barn og ungdom, om undervisningsmetoder og vurdering, og at læreren kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i en lærerperson som er våken for det som foregår i de unges liv. Lærere som er klar over egne sterke og svake sider, som er klar over muligheter og farer i samtidskulturen, som kan tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon og være glad i barn og unge på en måte som åpner for gode relasjoner mellom elever og lærer. Lærere på trinn gir de unge et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør være gode forbilder. Det er derfor avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må bygge på relevant forskning og erfaring, og stadig bestemmes gjennom tolkning av skolens formål. Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Det legges dessuten vekt på kommunikasjonsferdigheter, digitale ferdigheter, endringskompetanse og estetisk bevissthet. velger masterfag i første studieår. Faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatorisk i 5-10 utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en 5-årig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder profesjonsfaglige og overordnede emner som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning. I faget pedagogikk og elevkunnskap settes det fokus på profesjonsetikk, og faget skal dessuten bidra til at alle studentene tilegner seg en generell forståelse av religion, livssyn og etikk, en forståelse som er nødvendig for alle i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Profesjonsrettet karakterdanning og etisk refleksjon forutsetter et samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene og praksis. Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisopplæringen skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Godkjenning Akkrediter av NOKUT

3 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Oppnådd grad/ tittel Master i grunnskolelærerutdanning 5-10 Omfang Utdanningen er på 300 sp, og studiet er lagt opp med 30 sp pr semester. Kull Studieplanen gjelder fra høst 2017 Studiets varighet Studiested Målgruppe Opptakskrav Heltid. Normert tid 5 år Bergen Målgruppe er studenter som vil bli grunnskolelærere på trinn Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk. Søkere med karakteren 3 i matematikk får tilbud om å delta på forkurs og eksamen før studiestart for å dekke minstekravet om karakteren 4. Krav om politiattest Det er krav om politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6. Krav om skikkethet Læringsutbytte Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen i henhold til 3 og 6 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis. Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte: KUNNSKAP Kandidaten - har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk - har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne - har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen - har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk - har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i opplæringen og om utfordringer for elever ved overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole 3

4 - har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøveverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker - har inngående kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster - har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet FERDIGHETER Kandidaten - kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring - kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner - kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fag - kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser - kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling - kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter - kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen - kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forskningsog utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning - kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling - kan se det enkelte barn og den unges helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet 4

5 - behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse - kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole - kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen Studiemodell/ Oppbygging Fag i utdanningen Grunnskolelærerutdanning 5-10 tilbyr masterfagene matematikk, KRLE, samfunnsfag og profesjonsrettet pedagogikk. e velger masterfag i slutten av første semester. I både masterfag og et annet undervisningsfag må studenten ta 60 sp i løpet av de tre første årene. I modellen som NLA Høgskolen har utviklet, må studenten i sitt ene valg velge mellom 60 sp norsk eller 60 sp matematikk. Det andre valget på 60 sp gir mange alternativer. Utenom de tre fagene naturfag, samfunnsfag og KRLE kan studenter som velger matematikk som masterfag bygge på med Musikk 2 eller Kroppsøving 2. kan i tillegg velge et fag på 30 sp, profesjonsrettet pedagogikk 30 sp (ProP) eller et utvekslingssemester. Studenter som vil ha profesjonsrettet pedagogikk som masterfag må ta ProP 30 sp. Alle studenter må ta det obligatoriske faget PEL 60 sp (30 sp av PEL er knyttet til studieår og 30 sp til studieår). Masterfaget matematikk forutsetter at studenten velger 60 sp matematikk i de tre første studieårene. Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger 60 sp KRLE i de tre første studieårene. Masterfaget samfunnsfag forutsetter at studenten velger 60 sp samfunnsfag i de tre første studieårene Master profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til obligatorisk PEL velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 sp. Dessuten et undervisningsfag 30 sp i 4. studieår som bygger på 60 sp fra de tre første årene. gjennomfører 3. studieår FoU-prosjektoppgave knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på masteroppgaven. Praksis i utdanningen: Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle år gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10). Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår i stor grad i møtet mellom studentenes fag og praksisstudiet. I praksisperiodene legges det til rette for studentenes egen utprøving, og de møter varierte øvelsessituasjoner. Det er også faste veiledningssamtaler med praksislærere hvor studenter kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger og gjennom det styrke sin vurderingsevne o refleksjon over egen praksis. I tilegg er det veiledningssamtaler der praksisrektor eller høgskolen deltar. 5

6 Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket i tett sammenheng med undervisningen i fagene. Praksis er en integrert del av alle fag og faglærerne (interne veiledere) har møteplasser med studenter og praksislærere både i forkant, under og etter praksis. Dette trepartssamarbeidet sentreres rundt hovedtema for studieårene og praksistema (se tabell 1). Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. e skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Praksis 1.-3.studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring samt grunnleggende ferdigheter. skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Tredje studieår samarbeider PEL og masterfagene om en obligatorisk FoU-oppgave knyttet til praksisfeltet som skal gi studentene kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning og utvikle en forskende tilnærming til egen praksis. skal også lære å kjenne skolen som en organisasjon som samarbeider med mange andre instanser. Praksis studieår har fokus på skolen som institusjon og og skal gi mer inngående kunnskap om og forståelse av læreprosesser. skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis, samt profesjonsforståelse, kritisk holdning og refleksjon. I praksis 4. år skal praksisoppgavene knyttet til fag ha en FoU-tilnærming. Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Én uke av disse er satt av til observasjon. Observasjonsdagene er lagt til 1. studieår. Faglærerne (interne veileder) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra 5.studieår. Praksis foregår i studentgrupper på skoler NLA Høgskolen har avtaler med. Tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med 4 ukers skolepraksis i land i Sør. For å få praksisplass i utlandet må studenten normalt ha fulgt vanlig studieprogresjon og bestått praksis 1. og 2.studieår. Oppbygging av studiet 1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30sp) og PEL (10 sp), Norsk 1 (20sp) eller Matematikk 1 (20 sp). 5 uker praksis. 2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 sp) eller et skolerelevant fag (30 sp) og PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (20 sp) eller Matematikk 1 (20 sp). Profesjonsrettet pedagogikk (30 sp) som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, tilbys 2. studieår. 6 uker praksis 3. studieår består av PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (20 sp) eller Matematikk 1 (20 sp) og et fordypningsfag (Samfunnsfag 2 30 sp, KRLE 2 30 sp eller Naturfag 2 30 sp). Studenter som velger matematikk som masterfag kan bygge på med Musikk 2 eller Kroppsøving 2 dersom de har tatt 30 sp i dette faget. Fordypningsfaget er lagt til vårsemesteret, men kan ha en oppstart om høsten der det inngår ekskursjoner. 6 uker praksis. 6

7 4. studieår består av videre fordypning i matematikk, KRLE eller samfunnsfag (30 sp) og PEL 2 (15 sp) og Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 sp). 5 uker praksis. 5. studieår består av PEL 2 (15 sp) og masteroppgave (45 sp). 1 uke praksis Modell 1: Oppbygging av studiet og aktuelle valgfag: Grunnskolelærerutdanning 5-10 Vår Masteroppgave 45sp Syklus 2 - Praksis 30 dager 5.år Høst Vår 4.år Vitenskapsteori 15sp PEL 15sp PEL 15sp Høst Masterfag 30sp Vår Fordypning 30sp KRLE 2/NAT2/SAMF2 3.år Syklus 1 - Praksis 80 dager + 5 dg Høst Vår 2.år Høst Norsk eller Matematikk 20sp Norsk eller Matematikk 20sp Valg 30sp KRLE1/ /SA1/ ProP PEL 10sp PEL 10sp Vår 1.år Norsk eller Matematikk 20sp PEL 10sp 7

8 Høst Valg 30sp Mu1/ KRØ1/NAT1 Formål og innhold Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forskning- og erfarings-basert og ha progresjon både i fag og i praksis. Integrasjon fremmes i program-modellen ved at tre av semestrene kombinerer norsk eller matematikk og pedagogikk og elevkunnskap og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som klasseledelse og grunnleggende ferdigheter (1. år), tilpasset opplæring (2. år), flerkulturelt læringsmiljø (3. år). Temaene ivaretas i både fag, praksis og profesjonsdager (se egen oversikt). møter også disse temaene i sine valgfag, men på ulike tidspunkt i utdanningen. Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspillet mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og i egne profesjonsdager. Alle fag arbeider med tema som grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering. Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser og studentens FoU-oppgave 3. studieår og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk bidrar til å bygge opp studentens forskningskompetanse. Tabel 1: Fordeling av profesjonsfaglige og tverrfaglige temaer/ordninger: Kategori 1.studieår 2.studieår 3.studieår 4.studieår 5.studieår Hovedtema Å være student og lærer Tilpasset opplæring Profesjonsetikk, verdier og mangfold Skolen som institusjon Skolen i samfunnet og kulturen Praksis tema Klasseledelse og grunnleggende ferdigheter Relasjonskompetanse Tilpasset opplæring Overgang barnetrinn/ ungdomstrinn Flerkulturelt læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser Forskerblikk Utviklings- og endringsarbeid Skolens plass i samfunnet Skole/hjemsamarbeid 8

9 Praksis omfang Tverrfaglige tema 5 uker 6 uker 6 uker 5 uker 1 uke Akademisk lesing og skriving Flerspråklig praksis og samiske tema Mangfold, psykososialt læringsmiljø, forebygging av vold og overgrep Bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og demokratisk deltakelse Overgang mellom grunnskole/ videregående skole Prof. veiledning Praksisoppfølging 2 individuelle samtaler 2 gruppesamtaler 2 gruppesamtaler 2 individuelle samtaler 2 gruppesamtaler 2 gruppesamtaler Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se tabell). Temaene utdypes flerfaglig i profesjonsdagene (3 dager pr. år). Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og samiske tema. Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier, mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager. Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjonsdagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur. Femte studieår vil studenten primært arbeide med sitt masterarbeid, men i tillegg vil profesjonsdager og praksisuke fokusere på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen. Profesjonsveiledning: Første og tredje studieår får studenten individuell profesjonsveiledning to ganger i året. Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve metoder, men det handler om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv. Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål. Lærerne på høgskolen er veiledere. Praksisoppfølging: Gruppeveiledning skjer i praksisgruppen to ganger i året og veileder har ett oppfølgingsbesøk i hver praksisperiode. Gruppesamtalene forbereder studenten på praksisstudiet og tar opp avklaring av oppgaver og ansvar, samarbeid og forventninger til praksis. Fagærerne på høgskolen har ansvar for dette. Kompetanse og progresjon: Modellen synliggjør progresjon på områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning har vektlagt: Modell 2: Progresjon Kompetanse 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår 5. studieår 9

10 Forskningsformidling hva Prosjektplan på sidemål Formidling i media hvor Språk og makt Den digitale elev Kurs og vurdering av sidemål, skriftlig Sosiale medier Digital dømmekraft KRLEarbeidskrav Masteroppgave Kommunikasjo ns-ferdigheter Akademisk lesing og skriving Muntlig seminar med framlegg Digitale læringsress. i fag. Kartlegge digitale læremidler i skolen Inkludering 15 sp Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk Formidlingsformer - hvordan Digital kompetanse Digitale skriveverktøy Søk i databaser Flerspråklig praksis og Samiske emner FoU-oppgave Innføring metode Visuell og musikalsk kommunikasjon Flerkulturell kompetanse Generelt om mangfold Akademisk skriving DIP: Fortellerrollen FoUkompetanse Estetiske læreprosesser Observasjon Vitenskapelige tenkemåter. Akademisk lesing og skriving Drama i praksis (DIP): Lærerrollen: klasseledelse og motiverende introduksjon 10 DIP: Dramaforløp med ulike tverrfaglige tema (ide fra Rindal, Lund & Jakhelln (2015): Veier til framragende lærerutdanning og UiA) Kommunikasjonsferdigheter: Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Studenter som ikke har valgt norsk som fag må gjennomføre kurs og levere to arbeidskrav på sitt sidemål. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studentene et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

11 Digital kompetanse. Digital kompetanse utvikles gjennom praksis og i fag ved hjelp av variert bruk av digitalt verktøy og digitale læringsressurser. Enkelte arbeidskrav skal gjennomføres digitalt. Digital eksamen er under utvikling i høgskolesektoren og vil bli tatt i bruk. Utdanningen legger til rette for at studenten skal tilegne seg digitale skriveverktøy, digital dømmekraft og innsikt i utfordringer ved det å veilede den digitale elev. Flerkulturell kompetanse: Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagets premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL faget er det lagt inn om lag 15 sp religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår som gir studenten flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2.studieår vil bl.a ha fokus på samiske barns rettigheter og samisk kultur. FoU kompetanse: FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU oppgaven i 3. og masteroppgaven i 5.studieår. skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet og den introduseres i 5. semester og leveres i 6. semester. gjennomfører introduksjonskurs i vitenskapsteori tidlig 5. semester og får individuell veiledning. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 sp som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning. Estetisk kompetanse: e oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisning vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studentene få kursdag innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring innen formidling av forskning. I tillegg vil relevante fag arbeide med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering. Arbeids- og undervisningsformer får erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige arbeidsformer: Forelesninger eller forelesningsrekker Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg Ulike digitale undervisnings- og læringsformer Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer Refleksjonsnotat Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis Prosjektarbeid Skriftlige fagtekster 11

12 Selvstudier Gruppearbeid/prosessarbeid Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer FoU-oppgave/masteroppgave I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk. s arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr studieår. Obligatorisk deltagelse/krav: Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til yrket at de to første årene har all undervisning obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent, og kan ha et fravær på 20 %. Planlagt fravær må avtales på forhånd og høgskolen er ikke forpliktet til innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årstrinnskoordinator som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder studieår er krav til deltagelse beskrevet i emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i studieår gjelder de samme retningslinjer at det tillates fravær på 20 %. Alle arbeidskrav i emner er obligatoriske og må være godkjent for å framstille seg til avsluttende vurdering. Oppstart av høstsemesteret kan forventes andre uke i august. Oppstart av vårsemesteret kan forventes første uke i januar. Eksamen og vurdering Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. NLA Høgskolen ønsker med utgangspunkt i danningsbegrepet at det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer. vil møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats. Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis er variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. skal oppøve egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering og avsluttende vurdering i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis og ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter. Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. s læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen. Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være: Muntlig eksamen: med og uten forberedelsestid Skriftlig skoleeksamen: av ulik varighet. 12

13 Hjemmeeksamen: Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager. Mappevurdering: Kan være utvalgte produkter som dokumenteres eller tekster som velges ut. Ofte knyttet sammen med refleksjonsnotat, arbeidsbok eller samtale. Praktisk eksamen: Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet: ofte knyttet sammen med en samtale Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått. I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolen har studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoUoppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun en (1) gang. har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode. Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen. Praksis Ledelse av programmet Videre studier Relevans for arbeidsliv Praksisstudiet foregår i grunnskolens trinn og omfatter 115 dager veiledet praksis som er fordelt på alle fem studieår. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på høgskolen. NLA Høgskolen har faste avtaler med praksisskoler og kommuner som regulerer samarbeid og oppgavefordeling. Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 sp) eller forplikte seg på å starte opp med videreutdanning. Praksislærere på syklus 2 må delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode. må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet. Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning og ledes av programansvarlig tilsatt i vitenskapelig stilling med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Programansvarlig leder et programråd som er satt sammen av koordinater for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrativ mellomleder. Programrådet koordinerer studieårene, videreutvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer. Hvert studieår har en koordinator som samordner og utvikler det enkelte studieår og som har et særlig ansvar for oppfølging av studenter i forhold til studieprogresjon, fravær, samarbeidsutfordringer og lignende. Hvert studietrinn har et samarbeidsforum som er satt sammen av koordinator, studentrepresentanter, lærere, praksiskonsulent og representant fra studieadministrasjonen. Fullført grunnskolelærerutdanning for trinn kan kvalifisere for opptak til relevante phd-program. Fullført grunnskolelærerutdanning kvalifiserer for undervisning i grunnskolens trinn. 13

14 Undervisnings- og eksamensspråk Utveksling og internasjonalisering Evaluering av studiet Progresjonskrav Fritaksbestemmelser Undervisnings- og eksamensspråk vil normalt være norsk. NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Studenter kan søke utveksling 3. semester. Studenter som velger master i KRLE, Samfunnsfag eller Profesjonsrettet pedagogikk kan søke utvekslingsopphold 7. semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis 3. studieår knyttet til skoler i Sør. kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet. Internasjonalisering fremmes dessuten blant annet gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning. Programmet med emner og praksis blir evaluert etter kriterier i NLA Høgskolens kvalitetssystem. For å starte på 3. studieår må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 90 sp. For å starte på 4. studieår må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 120 sp. For å starte på masteroppgaven og få oppnevnt veileder må FoU-oppgaven være bestått. må ha bestått studieårets praksis for å gå videre i praksisstudiet, og periodene skal følge hverandre i progresjon. kan normalt kun ligge etter med én praksisperiode, sett i forhold til ordinær progresjon. For å få tildelt praksisplass i utlandet må all praksis fra de 2 første årene være bestått. I emneplanene for fag kan det være tilleggskrav til progresjon. Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier. Ved studieutveksling i utlandet Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen. Fritak skal føres på vitnemålet. 14

15 Emneplaner Planer for pedagogikk og elevkunnskap kommer først, samlet for første og andre syklus. Deretter skolefag i alfabetisk rekkefølge, profesjonsrettet pedagogikk, vitenskapsteori og masteroppgave. Til sist i dokumentet ligger plan for FoU-oppgave, plan for drama i praksis og plan for praksisstudiet. Syklus 1 Syklus 2 FAG PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP Pel 1 (1) 10sp Pel 1 (2) 10 sp Pel 2 (4) 15 sp Pel 2 (5) 15 sp Pel 1 (3) 10 sp KRLE KRLE 1 30 sp KRLEM 30 sp KRLE 2 30 sp KROPPSØVING Krøv 1 30 sp MATEMATIKK MUSIKK NATURFAG Krøv 2 30 sp Ma 1 (1) 10 sp Ma 1 (2) 10sp Ma 1 (3) 10 sp Ma 2 (1) 10 sp Ma 2(2) 20sp Mu 1 30 sp Mu 2 30 sp Na 1 30 sp Na 2 30 sp MaM 15 sp MaM 15 sp NORSK SAMFUNNSFAG PROFESJONSRETTET PEDAGOGIKK VITENSKAPSTEORI/METODE MASTEROPPGAVE Plan for FoU OPPGAVE Plan for drama i praksis Plan for praksisstudiet No 1 (1) 10 sp No 1 (2) 10 sp No 1 (3) 10sp No 2 (1) 10sp No 2 (2) 10sp No 2 (3) 10 sp Sa 1 30 sp Sa 2 30 sp ProP (1) 15 sp ProP (2) 15 sp FoU DiP Pra SaM 15 sp SaM 15 sp Sa masteroppg. 45 sp MV15 sp MO45 sp 15

16 Pedagogikk og elevkunnskap 1a, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1a, 5-10, 1. studieår Pedagogy and pupil-related skills 1a, 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5PE101 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1a er «Lærerens tilrettelegging for utvikling og læring». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av første år av grunnskolelærerutdanningen ( trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har brei kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevene har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan pa virke helse, trivsel og læring har kunnskap om gjeldende læreplanverk og andre sentrale offentlige styringsdokument FERDIGHETER kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om utvikling, læring og motivasjon GENERELL KOMPETANSE 16

17 kan pa et reflektert og faglig grunnlag vurdere elevenes læring og utvikling Innhold Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag. oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer e skal få innføring i grunntrekk ved lærerarbeid og kunnskaper om skolens eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk. Det gis særlig fordypning i tema som utvikling, læring og motivasjon. Samlet sett skal studiet kvalifisere studentene til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene ut fra pedagogisk-psykologiske perspektiv og i tråd med sentrale offentlige styringsdokumenter for grunnskolen. e skal også arbeide med sitt pedagogiske credo, om hva de tror på som lærer, som blant annet har til hensikt å sette i gang prosesser for danning og utvikling av egen læreridentitet. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager. 300 timer Arbeidskrav Vurderings-uttrykk Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Pedagogisk credo. Individuell skriftlig innlevering. Gruppearbeid med muntlig framlegg Praksisoppgave. Observasjon som arbeidsmetode. Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Profesjonssamtaler Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/Ikke godkjent 17

18 Avsluttende Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen vurdering teller 100 % av karakteren. Tillatte Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Norsk. Andre språk etter søknad. Se emneplane for praksis. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider. Bøker og bokkapitler Andreassen, R. (2014) Læringsstrategier. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 12) (17 sider) Gjøsund, P. og Huseby, R. (2005). I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Oslo: N.W. Damm og Sønn. (Kap. 1 7) (ca 130 sider) Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1 7, 10 12) (305 sider) Wittek, L., og Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 6) (19 sider) Kompendium *Eccles, J. S., et al. (1993). Development during adolescence: The impact of stageenvironment fit on young adolescents' experiences in school and in families. American psychological Association, 48(2), *Gilje, J. (2008). Lærerens credo hva betyr det i hverdagen? I: B. Kvam m.fl. (red.), Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke (s ). Oslo: Gyldendal. *Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (s ) Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider) *Hopfenbeck, T.N. (2011). Fra teoretiske modeller til klasseromspraksis. Hvordan fremme selvregulert læring? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95, (13 sider) * Niemiec, C. P., & Ryan, R. M. (2009). Autonomy, competence, and relatedness in the classroom: Applying self-determination theory to educational practice. 18

19 Theory and Research in Education, 7(2), *Sæbø, A.B. (2010). Drama og elevens engasjerte medvirkning i læreprosessen. I: Bente Aamotsbakken (red). (2010). Læring og medvirkning. Side Oslo: Universitetsforlaget. e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006) Meld. St. 28. ( ). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 19

20 Pedagogikk og elevkunnskap 1b, 2. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1b, 5-10, 2. studieår Pedagogy and pupil-related skills 1b, 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5PE102 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1b er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av andre år av grunnskolelærerutdanningen ( trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp og varierte arbeids- og vurderingsformer for elevene har kunnskap om skolens samarbeidspartnere, ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn pa trinn og hvordan disse kommer til syne i opplæringen har kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring har brei kunnskap om hvordan kompetanse i grunnleggende ferdigheter kan bidra til a øke læringen for elevene har kunnskap om klasseledelse FERDIGHETER kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i didaktisk teori kan forklare forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning kan anvende forskningsbasert kunnskap til a utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene 20

21 kan samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring GENERELL KOMPETANSE kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk kan pa et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling Innhold Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag. oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer e skal fordype seg i undervisningsarbeid og utvikle ferdigheter i å lede undervisning. Dette krever inngående forståelse av utfordringer og muligheter i didaktiske møter mellom elev, lærer og lærestoff. Studiet gir særlig fordypning i fenomener som klasseledelse, begynneropplæring, tilpasset opplæring og spesialundervisning. e skal også utvikle relasjonell kompetanse på en slik måte at de er i stand til å møte elever, foresatte og kolleger med faglig og menneskelig kompetanse. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer og fellesfaglige profesjonsdager. 300 timer Arbeidskrav Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Gruppearbeid med muntlig framlegg Praksisoppgave Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. 21

22 Vurderingsuttrykk Godkjent/ikke godkjent Avsluttende vurdering Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen teller 100 % av karakteren. Tillatte Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Norsk. Andre språk etter søknad. Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Pensum Se emneplan for praksis Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider. Bøker og bokkapitler Bjørnestad, E. (2014). Undervisnings- og arbeidsformer i klasserommet. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 20) (12 sider). Buli-Holmberg, J. og Ekeberg T. R. (2016). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 4, 5, 9, 10, 11). (135 sider) Engelsen, K.S. (2014). Vurdering som pedagogisk redskap. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 22) (11 sider) Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget (kap. 9) (48 sider) Imsen, G. (2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 6, 9 10, 12 14) (238 sider) Nordahl, T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (58 sider) Postholm, M., m.fl (2011). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Hentet 24. mai 2016 fra grunnsdokument_klasseledelse_vedlegg_1.pdf. (22 sider). Kompendium *Black, P. og Wiliam, D. (1998). Inside the black box. London: King s College. Hentet 24. mai 2016 fra (25 sider) *Dysthe, O. (2008). Klasseromsvurdering og læring. Bedre skole (4), s (7 sider) 22

23 *Haug, P. (2011) God opplæring for alle eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95, (12 sider) *Hattie, J., og Timperley, H. (2007). The power of feedback, Review of educational research, 77(1), Hentet 3. mai 2016 fra /2/Hattie_Taimperley_2007_Power_of_Feedback%5B1%5D.pdf (31 sider) *Hausstätter, R. S. (2012). Grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. I R.S. Hausstätter, (red.), Inkluderende spesialundervisning (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (11 sider) *Ogden, T. (2012). Atferdsproblemer og myten om den inkluderende skolen. Bedre Skole (nr. 4), s Hentet 3. mai 2016 fra 4 sider. (4 sider) *Postholm, M (2013): Klasseledelse i ungdomsskolen. Fire læreres meninger og opplevelser. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97, (13 sider). *Skogen, K. (2012). Evnerike barn en spesialpedagogisk oppgåve. I E. Befring & R. Tangen (red.) Spesialpedagogikk (s ). Cappelen Damm Akademisk. (18 sider) *Steinsvik, B. S. (2014). Tilpasset opplæring i et flerspråklig perspektiv. I T. Tiller, og M.B. Postholm (red.), Profesjonsretta pedagogikk (kap. 9). Oslo: Cappelen Damm. (14 sider) *Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter. Hvorfor er de så viktige? I: H. Traavik m. fl. (red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag (Kap 1). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider) e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006) Meld. St. 28. ( ). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Hentet 24. mai 2016 fra 76B_strategi_for_ungdomstrinnet.pdf Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet 24. mai 2016 fra 23

24 Pedagogikk og elevkunnskap 1c, 3. studieår GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Pedagogikk og elevkunnskap 1c, 5-10, 3. studieår Pedagogy and pupil-related skills 1c, 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5PE103 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Høst Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1c er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen ( trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge har inngående kunnskap om det mangfoldige skolefellesskapets betydning for elevenes læring og relasjonskompetanse har kunnskap om barn og unge i sorg og krise, overgrep mot barn og unge, og vanskelige livssituasjoner som de kan komme i FERDIGHETER kan anvende menneskerettighetene som didaktisk ressurs i skolen kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt 24

25 kan anvende forskningsbasert kunnskap til å forebygge, analysere og iverksette tiltak som skal motvirke mobbing Innhold GENERELL KOMPETANSE har kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av spra klig, kulturelt og religiøst mangfold Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag. oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer e skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager. 300 timer Arbeidskrav Gruppearbeid med muntlig framlegg og med bruk av digitale verktøy Praksisoppgave Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling Profesjonssamtaler Vurderingsuttrykk Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/ikke godkjent 25

26 Avsluttende Studiet avsluttes med en individuell tverrfaglig hjemmeeksamen på tre dager. vurdering Omfang: 2500 ord +/- 10 %. Eksamen teller 100 % av karakteren. Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Norsk. Andre språk etter søknad. Se emneplan for praksis Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Andre bestemmelser Pensum Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider. Bøker og bokkapitler Aadnanes, P.M. (2012). Livssyn (4. utg. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ) (39 sider) Alzaghari, L., og Reiss, E. (red.). (2014). Radikalisering blant unge muslimer i Norge. En antologi. Oslo: Minotenk. (76 sider) Anker, T., og Lippe, M. von der. (2014). Religiøst mangfold i skolen. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk - en grunnbok (s ). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (16 sider) Hauge, A-M. (2014). Den felleskulturelle skolen. (3. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 4 og 7) (195 sider) Jacobsen, K.A. (red.). (2011). Verdensreligioner i Norge (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1, kap. 2, kap. 4 og kap. 6) (151 sider) Kooij, K. S. van der. (2014). Flerkulturell pedagogikk. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 34) (15 sider) Postholm, M. B., og Jacobsen, D.I. (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (147 sider) Roland, E. (2014): Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? (2. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-2, 18) (110 sider) Kompendium *Alberti-Espenes, J. (2010) Mobbing på tide å handle annerledes. Bedre skole (nr. 2), s (6 sider) *Andreassen, B.-O. (2012). Religionsdidaktikk: en innføring. Oslo: 26

27 Universitetsforlaget. (kap. 10, s ) (20 sider) *Clapham, A. (2007). Human Rights. A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press. Permalenke: e=ehost-live (kap. 2, s ) (33 sider) *Halse, P. (2010). Frå statspietisme til livssynsmessig mangfald Eit danningsperspektiv på religionsfaget i norsk skule. Norsk pedagogisk tidsskrift, 94 E(05). (10 sider) *Hovdelien, O. (2013). "... ikke en arena for forkynnelse" Et sekulariseringsperspektiv på skolehistorien. I: B. Afset, H.V. Kleive og K. Hatlebrekke (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s ). Trondheim: Akademika forlag. (15 sider) *Raundalen, M. og Schultz, J-H.(2011). Krisepedagogikk i ungdomsskolen. I: M. B. Postholm, E. Munthe, P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.), Elevmangfold i skolen 5-10 (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (22 sider) *Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (s ). * Smith, E. (2011). Vil de som er imot, rekke opp hånden? Om menneskerettigheter, (annen) rett og demokrati. Nytt Norsk Tidsskrift, 28 ER(01). (11 sider) *Sødal, H. K. (2009). Elevforutsetninger. I: H.K. Sødal (red.), Religions- og livssynsdidaktikk. En innføring (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (19 sider) e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006) Meld. St. 28. ( ). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. SUM: 366 SIDER + RLE 350 sider + FoU 147 sider. 27

28 Pedagogikk og elevkunnskap 2a, 4. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 2a, 5-10, 4. studieår Pedagogy and pupil-related skills 2a, 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5PE201 Nivå Master Studiepoeng 15 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Ett semester Relevans i Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning 5-10 studieprogrammet Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 2a er «Den profesjonelle, reflekterte og etisk bevisste lærer». Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har inngående læreplanforståelse og kan drøfte utfordringer i realiseringen av gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter har avansert kunnskap om elevens danning i et pluralistisk samfunn har inngående kunnskap om lærerprofesjonen og profesjonell utvikling FERDIGHETER kan redegjøre for norsk og samisk skolehistorie og den betydningen skolen har i et demokratisk samfunn og i en globalisert verden kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag kan identifisere og drøfte profesjonsetiske spørsmål forankret i etisk teori kan reflektere selvstendig over ulike syn på danning i den pedagogiske idehistorie kan samhandle aktivt som del av skolens profesjonsfellesskap GENERELL KOMPETANSE 28

29 Innhold kan identifisere og analysere utfordringer knyttet til pluralisme i skolehverdagen skal kunne kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studenten utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentens selvforståelse, styrke evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studenten til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring utvikling av studentens profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag oppøving av studentens evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer skal fordype seg i danning, etikk, profesjonalitet og utdanningshistorie. Studiet skal ruste studenten til å kunne ta ansvar for sin egen profesjonelle utvikling, men også til å kunne delta i profesjonsfellesskap som grunnlag for kontinuerlig utvikling av fremtidens skole. De skal få inngående forståelse for profesjonsfaget som et kulturfag og rustes til kritisk å kunne analysere skolens mandat, oppgaver og verdigrunnlag i spenninger mellom tradisjon og fornying, og med særlig vekt på utdanning i et demokratisk og mangfoldig samfunn i en globalisert tidsalder. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer og fellesfaglige profesjonsdager. 450 timer Arbeidskrav Skriftlig arbeidskrav på 1000 ord (+/- 10%) om utfordringer knyttet til pluralisme i skolehverdagen Gruppearbeid med muntlig framlegg Praksisoppgave. Et flerfaglig og gruppebasert arbeid der studentene inntar forskerblikk for å videreutvikle undervisningspraksiser. Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Vurderingsuttrykk Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/Ikke godkjent 29

30 Avsluttende Studiet avsluttes med en individuell muntlig eksamen. Eksamen teller 100 % av vurdering karakteren. Tillatte Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Norsk. Andre språk etter søknad. Se emneplan for praksis Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen Med forbehold om mindre justeringer. Ca sider. Bøker og bokkapitler Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys. Innføring i yrkesetisk tenkning og praksis (3. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (200 sider) Imsen, G. (2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1 3, 7 og 11). (160 sider) Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skole. Grunnbok i utdanningshistorie for lærere. Oslo: Universitetsforlaget. (180 sider) Solerød, E. (2012). Pedagogiske grunntanker i et dannelsesperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. (250 sider) Kamil Øzerk, K. (2008). Opplæring av samene, nasjonale minoriteter og språklige minoriteter siden 1970-tallet. I: C.W. Beck og S.E. Vestre (red), Skolen i aftenlandet? Artikkelsamling med ukorrekte innfallsvinkler (s ). Oslo: Didakta Norsk Forlag. Hentet 24. juni 2016 fra (16 sider) Kompendium *Biesta, G. (2011). The Ignorant Citizen: Mouffe, Rancière, and the Subject of Democratic Education. Studies in Philosophy and Education, 30(2), (12 sider) *Biesta, G. (2015). What Is Education For? On Good Education, Teacher Judgement, and Educational Professionalism. European Journal of Education, 50(1), (12 sider) *Briseid, L.G. (2012). Demokratiforståelse og intensjoner i demokratioppdragelsen. Norske læreplaner mellom 1974 og Nordic studies in Education, 32, (15 sider) *Brunvoll, A. (2014). Eit sams verdigrunnlag for ein mangfaldig kultur - kvar kan det kome frå? I: H. Bringeland & A. Brunvoll (red.), Religionen og verdigrunnlaget for samfunnet (s ). Oslo: Vidarforlag. (29 sider) 30

31 *Ertsås, T.I., og Irgens, E.J. (2012), Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: M.B. Postholm (red.), Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling (s ). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (19 sider) *Henriksen, J.-O. (2009). Religionen og menneskets identitet. I: A. Brunvoll, H. Bringeland, N. Gilje og G. Skirbekk (red.), Religion og kultur (s ; 180). Oslo: Universitetsforlaget. (11 sider) *Hoem, A. (2008). Samisk utdanningshistorie i utdrag. Årbok for norsk utdanningshistorie, 25, (13 sider) *Krogseth, O. (2001). Pluralismen og pluraliseringsprosessene. I: J.-O. Henriksen og O. Krogseth (red.), Pluralisme og identitet (s ). Oslo: Gyldendal. (10 sider) *Leirvik, O. (2010). Religionspluralisme: mangfald, konflikt og dialog i Norge: Pax Forlag. (s ).(21 sider) *Mouffe, C. (2000). The Democratic Paradox. New York: Verso. (s ) (18 sider) *Ramadan, T. (2010). Mangfoldets filosofi. En søken etter mening (K. O. Jensen, Overs.). Oslo: Cappelen Damm. (s ). (12 sider) *Roald, A. S. (2009). Religiøse og kulturelle endringer i muslimers kulturmøter. I: A. Brunvoll, H. Bringeland, N. Gilje og G. Skirbekk (red.), Religion og kultur (s , ). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider) *Skeie, G., & Lippe, M. von der. (2009). Does religion matter to young people in Norwegian schools? I: P. Valk, G. Bertram-Trost, M. Friederici og C. Beraud (red.), Teenagers perspectives' on the role of religion in their lives, schools and societies (s ). Münster: Waxmann Verlag. (32 sider) *Skeie, G., & Weisse, W. (2008). Religion, Education, Dialogue and Conflict: Positions and Perspectives of Students in Germany and Norway. I: T. Knauth, D.- P. Jozsa, G. Bertram-Trost & J. Ipgrave (red.), Encountering Religious Pluralism in School and Society (s ). Münster: Waxmann. (11 sider) e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006). Lærerprofesjonens etiske plattform (2012). Meld. St. 28. ( ). (2016). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. SUM: 862 SIDER sider fra RLE = 1037 sider 31

32 Pedagogikk og elevkunnskap 2b, 5. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 2b, 5-10, 5. Studieår Pedagogy and pupil-related skills 2b, 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 1-7 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5PE202 Nivå Master Studiepoeng 15 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Høst Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning 5-10 Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap2b er «Den forskende, endringskompetente og samfunnsbevisste lærer». Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om skolen som organisasjon og utdanningspolitiske prosesser har brei kunnskap om endrings- og utviklingsarbeid, organisasjonslæring og forandring som praksis i pedagogisk virksomhet har brei kunnskap om lærende organisasjoner, utfordringer og muligheter i skoleutvikling har brei kunnskap om forskningsmetoder og vitenskapsteoretiske grunnlagsproblem FERDIGHETER kan legge til rette for samhandling i klasser og grupper på trinn og i ettertid kritisk analysere aktiviteten kan planlegge og delta i forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolen og kritisk vurdere disse i etterkant GENERELL KOMPETANSE 32

33 Innhold kan kritisk analysere og delta i samfunnsdebatter om utdanningspolitikk og pedagogikk innehar endrings- og utviklingskompetanse og kan justere egen praksis under veiledning kan anvende forskningsbasert kunnskap om metakognisjon og selvregulering til å styrke elevens læringsprosess kan, med utgangspunkt i forskningsbasert og profesjonsrettet kunnskap i pedagogikk, gjennomføre og formidle eget forskningsarbeid i tråd med vitenskapelige prinsipp kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studenten utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentens selvforståelse, styrke evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studenten til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter: forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. utvikling av studentens profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag. oppøving av studentens evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer Studiet samler trådene fra Pedagogikk og elevkunnskap 1 4 og ruster studenten for sin fremtidige lærergjerning ved å fremme utvikling av læreridentitet og forståelse av lærerarbeidets kompleksitet. I samarbeid med praksis og andre skolefag skal studenten utvikle inngående forståelse av den gjensidige vekselvirkningen mellom generelle kunnskaper og situasjonsbestemte kunnskaper i pedagogisk virksomhet. skal kunne analysere og forstå praksis i rammen av skolen som organisasjon, og øves i å se sammenhenger mellom systematisk forsknings- og utviklingsarbeid på den ene siden, og nyskaping, endring og læring på organisasjonsnivå på den andre. Studiet gir særlig fordypning i skolen som organisasjon, politiske prosesser, ulike kunnskapsformer, endringsarbeid, vitenskapsfilosofi og forskningsmetoder. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer og fellesfaglige profesjonsdager. 450 timer Arbeidskrav Pedagogisk credo. Individuell skriftlig innlevering Gruppearbeid med muntlig framlegg Kronikk Praksisoppgave 33

34 Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/ikke godkjent Avsluttende Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen på fire dager. vurdering Omfang: 3000 ord +/- 10 %. Eksamen teller 100 % av karakteren Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Norsk. Andre språk etter søknad. Se studieplan for praksis. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Med forbehold om mindre justeringer. Ca sider. Bøker og bokkapitler Bang, H. (2011). Organisasjonskultur. Oslo: Universitetsforlaget. (249 sider) Hovdenak, S.S., og Stray, J.H. (2014). Hva skjer med skolen? En kunnskapssosiologisk analyse av norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til i dag. Bergen: Fagbokforlaget. (170 sider) Imsen, G. (2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 15 og 16) (60 sider) Klev, R., og Levin, M. (2009). Forandring som praksis. Endringsledelse gjennom læring og utvikling (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Del I) (s ). (145 sider) Postholm, M.B. (2013). Den nærværende og forskende lærer. I: M. Brekke og T. Tiller (red.) Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skolen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3) (13 sider) Sjøvoll, J. (red.). (2012). Entreprenørskap i utdanningen. Aksjonsforskning for endring av skolens kultur. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (268 sider) Kompendium Bjørnsrud, H. (2010) Forskende partnerskap med skoleledere og lærere for utvikling. I: J. Buli-Holmberg og S. Nilsen (red). Kvalitetsutvikling av tilpasset 34

35 opplæring. Om forbedring av opplæringen for barn og unge med særskilte behov (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider) Hopfenbeck, T.N. (2014). Testing times. Fra Pisa til nasjonale prøver. Intensjoner, ansvar og anvendelse. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk. En grunnbok (s ). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (18 sider) Kvam, V. (2009). Mellom grunnprinsipp og praksis. Om veiledning, skoleutvikling og frivillighet. Nordisk pedagogik, 29, (13 sider) Kvam, V. (2006). Å være aktør i skolebyråkratiet. Om skolelederens begrensninger og muligheter for handling. Nordisk pedagogik, 26, (9 sider) Kvernbekk, T. (2012). Formelen for effektive skoler. Om kausale relasjoner mellom det som går inn og det som kommer ut. I: Y. Nordkvelle, G. Haugsbakk og L. Nyhus (red.). Pedagogisk utvikling. Veier og omveier til en god skole (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 sider) Postholm, M.B., og Rokkones, K. (2012). Læreres profesjonelle utvikling: En review av forskning om hvordan lærere lærer. I: M.B. Postholm (red.), Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling (s ). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (28 sider) Skarpenes, O., og Nilsen, A.C.E. (2014). «Making up pupils». Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98, (15 sider) Østerud, S. (2016). Hva kan norsk skole lære av PISA-vinneren Finland? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 2, (21 sider) e skal også ha kjennskap til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006) Meld. St. 28 ( ). (2016). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 35

36 Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)1 GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)1 for trinn Knowledge of Christianity, Religion, Philosophies of life and Ethic Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5KRLE101 Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Se programplan Tilbys som enkeltemne Startsemester Varighet Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Ja Høst Ett semester Valgfritt relevant emne i GLU Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskolelærerutdanningen Bergen Norsk Det norske samfunnet er pluralistisk, og kunnskap om ulike religioner, livssyn og verdisyn, sekularisering, migrasjon og globalisering står sentralt i faget. Kristendommen har i særlig grad preget norsk kultur og har derfor en sentral plass. Lærerutdanningsfaget KRLE er et danningsfag og legger et særskilt grunnlag for arbeidet med skolens verdigrunnlag og samfunnsoppdrag. Faget inneholder fagemnene kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk, filosofi og fagdidaktikk. KRLE-lærere skal legge til rette for engasjerende KRLE-undervisning i tråd med relevant forskning og grunnskolefagets læreplan. KRLE-lærere må kunne analysere elevers KRLE-faglige utvikling og være gode veiledere og samtalepartnere i religiøse, livssynsmessige, etiske og filosofiske spørsmål. De må kunne velge ut fagstoff og oppgaver som fremmer alle elevers kompetanse og nysgjerrighet på dette området. KRLE-lærere må ha et bevisst forhold til egne muntlige ferdigheter som forteller, saksformidler og samtalepartner. Som framtidige KRLE-lærer skal studenten selv arbeide utforskende og kreativt med faget og med det oppnå kompetanse i å undervise og lede læringsprosesser i faget på trinn med en grunnleggende fagdidaktisk tilnærming i alle fagemnene hva angår stoff, arbeidsmåter og begrunnelse for valg av disse. Evne til å forstå religiøse og livssyn/ideologiske tekster og uttrykk, deres interne mangfold i samtid og fortid utvikles gjennom øvelse i å analysere og kritisk tolke kilder knyttet til religioner og livssyn/ideologier. Evne til å ta etisk ansvar og engasjement oppnås gjennom møter med medmennesker og erfaring med aktivt arbeid for å bedre andres livsvilkår og ivareta felles interesser. Filosofisk tenkning 36

37 Læringsutbytte utvikles gjennom øvelse i å analysere, ta stilling til og prøve ut argumentasjon knyttet til klassiske filosofiske spørsmål og aktuelle utfordringer. Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte KUNNSKAP har kunnskap om læreplanen i skolen, utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge og didaktiske utfordringer som er spesielle for faget har kunnskap om Bibelens tekster og fortellinger som grunnlag for kristendommens lære, høytider, praksis, etikk og estetikk har kunnskap om andre religioners og livssyns tekster, fortellinger, høytider, lære, praksiser, etikk og estetikk har kunnskap om kristendommens historie og om et utvalg av kristne kirkesamfunn har kunnskap om filosofihistorie fra antikken og til i dag, med vekt på nyere tid og spørsmål knyttet til modernitet, har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk har kunnskap om grunnlagsetikk har kunnskap om sammenligning i faget og utfordringer knyttet til sammenligning som metode har kunnskap om kreativitet i læringsprosesser FERDIGHETER kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning og læremidler i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene, med særlig vekt på muntlige ferdigheter kan bruke etiske teorier på emner fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold i skolen kan drøfte sentrale tema fra nyere filosofihistorie og lede elevene i filosofiske samtaler kan samarbeide med elever, foreldre og foresatte og andre aktører i lokalmiljøet kan tilrettelegge for estetiske læringsprosesser, med vekt på fortelling GENERELL KOMPETANSE kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet har grunngitte synspunkt på hva det innebærer å være KRLE-lærer 37

38 Innhold Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer kan redegjøre for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene og kan reflektere over skolefaget og videreformidle forskning om barn og ungdom, religion og livssyn Studiet i KRLE inneholder fagemnene kristendom, religioner, livssyn, filosofi og etikk og fagdidaktikk. Det holder tett kontakt med grunnskolefaget og forholder seg til dets fagområder i omtrent samme vekting som vi finner der. Kristendommen skal således ha størst plass. I tråd med skolefaget legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming til fagemnene. KRLE skal gi studenten kunnskap og verktøy til å undervise og lede læringsprosesser i faget i grunnskolens trinn og lære å arbeide med en grunnleggende fagdidaktisk tilnærming i forhold til alle fagemnene hva angår stoff, arbeidsmåter og begrunnelse for valg av disse. Studiet legger særlig vekt på lesing av religiøse tekster, etikk, estetiske uttrykk og sammenligninger av ulike former for religions- og livssynsutøvelse. I forbindelse med praksis blir det særlig lagt vekt på læremiddelvurdering, dialog med og mellom barn og unge og utvikling av en tolerant lærings- og klasseromskultur. Studiet legger også vekt på spørsmål knyttet til modernitet, sekularisering og religions- og livssynskritikk. I filosofi blir nyere filosofihistorie vektet mest, og i etikk er utvalgte emner fra elevorientert områdeetikk prioritert. skal kjenne til sentral forskning i fagemnene, særlig om de kulturelle forholdene som elevene vokser opp i og som er avgjørende for deres danningsprosess. Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, seminarer og faggrupper noen med studentframlegg. e anbefales å opprette kollokviegrupper. Selvstudium Praksisgrupper har en naturlig samarbeidende arbeidsform gjennom hele studiet siden en del av læringsprosessen i faget foregår i praksis i grunnskolen. Ett av arbeidskravene i faget skal foregå i praksis, med innlevering av rapport i etterkant Arbeidsmengde for student på ett semesters arbeid: ca. 900 timer antall. Dette omfatter også selvstudium. Arbeidskrav Vurderingsuttrykk Arbeidskrav skal bidra til at læringsutbyttet oppnås. Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres. Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse) En forprøve/kortprøve To seminarinnlegg/framføring (10-15 min.) Fire timer undervisning i KRLE i trinn i løpet av praksisperioden, delt med medstudent/er eller alene En individuell rapport fra KRLE-timene i praksis ( ord) Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil ble gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Godkjent/Ikke godkjent 38

39 Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Praksis Evaluering av emnet Pensum Muntlig eksamen med forberedelsestid på 15 minutter Bibelen Det gis gradert karakter fra A F Norsk Andre språk kan godkjennes etter søknad. I dette emnet er det krav om 4 gjennomførte KRLE-timer i løpet av semesteret, fortrinnsvis i løpet av praksisperioden. Disse kan gjøres alene eller sammen med medstudent/er. Dette kravet er en del av fagdidaktikken i emnet. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. kan også gi tilbakemelding på emnet i faggruppen/klassen. Pensumlisten er delt inn etter tema for at en lettere kan se hvordan pensum dekker emnene. Litteraturen til de ulike emneområdene vil til enhver tid bli vurdert i forhold til ny faglitteratur som blir gitt ut. Undervisningsplanen inneholder det oppdaterte pensum med antall sider. Fagdidaktikk Andreassen, Bengt-Ove Religionsdidaktikk. En innføring 2. utg. Universitetsforlaget 200 sider Eidhamar, Levi Geir, Paul Leer-Salvesen og Vigdis Hølen Den andre. 2. utg. Høyskoleforlaget: Kap 5: Barns og unges etiske og moralske utvikling: s , Kap 8: Yrkesetikk for lærere: s , Kap 15: Filosofi i skolen: s Kristendommen Oppgitte tekster i Bibelen: Fra GT: 1. Mosebok, 2. Mosebok 1 20, 2. Samuel 11 12, 1. Kongebok 1 8, Salme 1, 2, 51 og 104, Profeten Jona Fra NT: Matteusevangeliet kap. 1 7, Lukasevangeliet, Johannesevangeliet Apostelgjerningene, 1. Korinterbrev 256 sider Sødal, Helje Kringlebotn (red.) Kristendommen I - Bibelen. 2. utg. Høyskoleforlaget 255 sider Kirkehistorie og troslære Sødal, Helje Kringlebotn (red.) Kristendommen II - Tro og tradisjon. 2. utg. Høyskoleforlaget 330 sider Etikk Eidhamar, Levi Geir, Paul Leer-Salvesen og Vigdis Hølen Den andre. 2. utg. Høyskoleforlaget Kap 1 4: s (320 sider inkl. fagdidaktikkpensumet) Religioner og livssyn Eidhamar (red.), Breidlid, Nicolaisen, Sødal, Winje 2010 Religioner og livssyn Høyskoleforlaget 414 sider 39

40 Kristendom, religion, livssyn og etikk, KRLE 2 GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Kristendom, religion, livssyn og etikk, KRLE 2 for trinn Knowledge of Christianity, Religion, Philosophies of life and Ethics Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5KRLE201 Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Startsemester Det forutsettes at studenten har et grunnlag på 30 sp i KRL/RLE/KRLE, enten fra allmennlærerutdanningen fram til 2010 eller grunnskolelærerutdanningen fra Vår Varighet Studiested Relevans i studieprogrammet Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Ett semester Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanning 5-10 Obligatorisk emne i masterfag KRLE i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Bergen Norsk KRLE 2 er et fordypningsemne i KRLE-fagets fire delområder: Kristendom, religion, livssyn og etikk. Emnet legger særlig vekt på barn og ungdoms møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn og ungdommer tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiske verdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studenten må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger trenes til å vise forståelse og respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i dagens pluralistiske samfunn. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har bred kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senatikken til vår egen tid har bred kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i islam og buddhisme, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen 40

41 har kunnskap om religionens plass i samfunnet med særlig henblikk på forholdet mellom religioner og menneskerettigheter har kunnskap om filosofihistorie med vekt på eldre tid og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger omkring bio-teknologi, radikalisering, seksuell orientering, ytringsfridom, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barne- og ungdomskulturen har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget har bred kunnskap om forsking på barn og ungdom i forhold til religion, livssyn og etikk FERDIGHETER kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner kan lage undervisningsopplegg som anvender estetiske arbeidsformer og digitale verktøy kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinear ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike GENERELL KOMPETANSE har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget kan se ungdomskultur i sammenheng med utfordringer knyttet til religionspluralisme kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE Innhold KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1. Emnet gir for det første fordypning i de tre religionene kristendommen, islam og buddhismen. Fordypningen i disse religionene legger samtidig grunnlag for en fordypning i temaet religion og samfunn, hvor det særlig fokuseres på religion og menneskerettigheter, og islams rolle i dagens Europa. Innenfor kristendommen fokuserer KRLE 2 på det kristne menneskesynet, slik det kommer til uttrykk fra senantikken av og frem til vår egen tid. Videre er det estetiske et sentralt fordypningsområde, med vekt på den materielle/estetiske dimensjon i de tre nevnte religionene, og med vektlegging av estetiske arbeidsformer i faget, og bruk av digitale ressurser. I emnet studeres alle de nevnte fordypningstemaene med fagdidaktisk henblikk på barn og ungdoms møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. 41

42 KRLE 2 er bygget omkring seks fordypningstemaer (som er delvis overlappende): A) Kristendom B) Islam C) Buddhisme D) Religion og samfunn E) Kunst og estetikk i verdensreligionene F) Ungdomskultur og elevens møte med det flerreligiøse Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, også med forberedte studentinnlegg. Det blir planlagt dagsekskursjon(er) i løpet av studiet. Kirkekunstsamlingen ved UiB, moskébesøk, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål. Arbeidsomfang 900 t Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen: To (2) skriftlige innleveringer som er knyttet til tema i undervisningsplanen. Rapport fra fire KRLE-timer på ungdomstrinnet. Praktisk fremføring i gruppe knyttet til bruk av estetiske læringsformer i KRLE. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Godkjent/Ikke godkjent Individuell 4 dagers hjemmeeksamen. Lengde: ord FoU-oppgave for studenter som har KRLE som masterfag Alle Det gis gradert karakter fra A F FoU-oppgave vurderes med bestått/ikke bestått Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad. I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. Se praksisplan Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. En nettbasert løsning for tilbakemelding på emnet, vil bli gjort tilgjengelig for studenten. Andre bestemmelser 42

43 Pensum TEKSTER FRA BIBELEN: Salme 8 og 139, Daniels bok, Mark , , , , Joh. ev , , , Fil (hele), Joh. åpenbaring (55 s) TEKSTER FRA KORANEN: *Sura 4, 16, 21, 22, 23, 43, 95, 96, 98 (76 s) Afdal, G., Haakedal, E., & Leganger-Krogstad, H. (1997). Tro, livstolkning og tradisjon : Innføring i kontekstuell religionsdidaktikk. Oslo: Tano Aschehoug, kap. 4 og 7. Allern Tor Helge, & Sæbø Aud Berggraf (2010). Hva kan drama som læringsform bidra med i undervisnings- og læringsprosessen? Norsk Pedagogisk Tidsskrift(03), (12 sider) Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I Kjelen. H. 8 (Red.), Det utvidete læringsrommet (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (38 sider) Allern, T. H. (2015) Dramaturgi i undervisning og læring. I Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (28 sider) Bangstad, Sindre (2012): En norsk sekularisme? I Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller (s ). Oslo: Unipub forlag. Bangstad, Sindre (2009): Islam og sekularisme. I Sekularismens ansikter. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Brunstad, Paul Otto (1998): Ungdom og trender: en bok til lærere og foreldre. Oslo: Lunde forlag, s Cavallin, C. (2006). «Forholdet mellom teori og metode.» I: Kraft, S.E. og Natvig, R.J. (2006). Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax Forlag. S Danbolt, Gunnar (1999): Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom Oslo: Norsk Kulturråd. (88 s.) Eriksen, Trond Berg (2000): Augustin: Det urolige hjerte. Oslo: Universitetsforlaget. s og Pave Frans (2015): Laudato si' lovet være du. Oslo: St. Olav forlag, kap. 2 og 3. Furre, Berge (2006): Røter, tistlar og blomar Kristendom i et historisk riss. Bergen: Fagbokforlaget. s og Gule, Lars (2006): Islam og menneskerettigheter, utdrag fra Islam og det Moderne. Oslo: Abstrakt forlag, s Hegna, Kristinn (2007): Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning (2), Heiene, G. og Torbjørnsen, S.O. (2011): Kristen etikk: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s og Henriksen, Jan-Olav (Red.) (2006): Tegn, tekst og tolk: teologisk hermeneutikk i fortid og nåtid. Universitetsforlaget, s og Hovdelien, Olav (2012): en sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn, I Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Oslo: Unipub forlag, s Hovdelien, Olav (2010): Postsekularistisk konsensus? Om München-dialogen mellom Joseph Ratzinger og Jürgen Habermas. I Kristiansen, S. og Hovdelien, O.: Benedikt XVI Troens og tankens forsvarer. (s ). Follese: Efrem forlag. Kolstad, Hans (1999): Hjertet og fornuften hos Pascal. I Endelighet og evighet. 15 essays om Blaise Pascal (s ). Oslo: Aschehoug. Kristiansen, Ståle Johannes (2010): Bilde og deltakelse. Om spillet mellom ikon og betrakter hos Hans-Georg Gadamer, Michael Ann Holly og Jean-Luc 43

44 Marion. I Lien, S. og Serch-Hansen, K (Red.). Talende bilder (s ). Oslo: Scandinavian Academic Press/Spartacus. Larsen, Kim. (2012). Hvordan forstå spirituelle tekster? Et blikk på en hermeneutisk tilnærming. Teologisk Tidsskrift(1), Matlary, Janne Haaland (2011): Menneskesynet i kristendemokratisk ideologi. I Tre Essays om Kristendemokrati (s. 5-31). Oslo: Civita. Mjanger, Ruth at stille spørgsmål til min frihed Ei drøfting kring jokeren si rolle i Augusto Boal sitt teater sett i lys av filosofen Emmanuel Levinas sine tankar om fridom og det Uendelege. Drama nordisk dramapedagogisk tidskrift (2), s Rahhula, Walpola Sri (1991): Buddhas lære (Innledninger og utvalgte hellige tekster). Solum forlag, s. 7-10, 15-26, 54-65, 74-86, , Rasmussen, Tarald (2002): Reformasjon og konfesjonalisering. I Rasmussen, T. og Thomassen, E.: Kristendommen. En historisk innføring. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Røthing, Åse (2014). Religion, seksualitet og makt - perspektiver på undervisning i skolen. Religion og livssyn(1), Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Oslo: Avenir, s , 70-85, , , Skarsaune, Oskar (2004): Forord. I Justin Martyr: Første Apologi. (s. 7-41). Oslo: Solum forlag. Simonsen, Jørgen Bæk (2004): Islam, islamisme og internasjonal terror. I Hvad er islam? (s ). København: Akademisk forlag. Simonsen, Jørgen Bæk (2004): Islam og den europæiske historie. I Islam med danske øyne (s ). København: Akademisk forlag. Ruth Ingrid Skoglund. (2002). Er det rom for barns livsspørsmål og livstolkning i KRL-faget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 86(01), Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I Steinsholt, K. & Sommerro H. Improvisasjon. Kunsten å sette seg sjølv på spill. (s ). Oslo: N.W.Damm & Søn AS. (20 sider) Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Oslo: Ad notam Gyldendal, s Vikør, Knut: Mellom Gud og stat: Ei historie om islamsk lov og rettsvesen (Oslo 2003), kap. 3. Vogt, Kari (2000): Innledende essay. I Koranen. (s. xii-xxxii). Oslo: De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter. Von der Lippe, M og Ole Henrik Borchgrevink Hansen, O.H. (2006): Ett fag - mange muligheter: en praktisk håndbok i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget, kap, 8, 10. Wadud, Amina (1999): Woman and the Qur an: Rereading the Scripture from a Womans Perspective. New York: Oxford University Press, introduksjon og kap. 1. Winje, Geir (2012): Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, 3, 5, 6, 8, 10. Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE). I Hildegunn Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Utvik, Bjørn Olav (2011): Islamismen fra 1970-åra til i dag: en oversikt. I Islamismen (s ). Oslo: Unipub forlag. Winsnes A.H. (1957): Kristendom og demokrati. I Jacques Maritain. En studie i kristen filosofi (s ). Oslo: Aschehoug. 44

45 Witte, John and Green, Christian M. (2012): Introduction. I Religion and Human rights (s. 3-24). Oxford: Oxford University Press. Wolterstorff, Nicholas P. (2012): Christianity and Human Rights. I Religion and Human rights (s ). Oxford: Oxford University Press. Wyller, Egil (1989): Humanisme, kristendom og humanetikk. I Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket (s ). Oslo: Aschehoug. Aadnanes, Per M. (2002): Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s og Aarnes, Asbjørn (1996): Emmanuel Levinas liv og verk. Etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme (s ). Oslo: Aschehoug. Aarnes, Asbjørn (1989): Humanismen som arv og utfordring. I Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket (s ). Oslo: Aschehoug. Aarnes, Asbjørn (1994): Den Annens ansikt, i Vårt Land 19. januar

46 KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv KRLE-faget sine kunnskapsområder i eit fagdidaktisk perspektiv The Subject Areas of Knowledge of Christianity, Religion, Philosophies of Life and Ethics in a Subject Matter Didactics Perspective Emneansvarlig Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10, KRLE Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5KRLE301 Nivå Master. Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav KRLE1 KRLE2 FoU-oppgave må være bestått Anbefalte forkunnskaper Tilbys som enkeltemne Startsemester Varighet Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Nei Emnet kan tas av studenter som har 60 sp i faget Høst Ett semester Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning 5-10 med masterfag KRLE Bergen Norsk med innslag av engelsk I dette emnet får studentene arbeide med avansert teoretisk stoff om tema som kristendom, islam og religionsdidaktikk. Emnet er rammet inn av en profesjonsrettet tilnærming, og søker å legge til rette for at studentene blir eksperter i sitt felt. Slik blir de også brosteiner på veien mellom klasserommet og akademia. Kunnskap har omfattende og avansert profesjonsrettet kunnskap i kristendom, inkludert bibelfag, troslære og etikk, kirkehistorie og kristent mangfold lokalt og globalt har avansert profesjonsrettet kunnskap om islam, inkludert kjennskap til hellige tekster, tolkningstradisjon og aktuell betydning lokalt og globalt har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsvitenskap har avansert profesjonsrettet kunnskap om etikk, livssyn og filosofi har avansert profesjonsrettet kunnskap om estetikk og danning har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsdidaktikk har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i KRLE kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov 46

47 har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i KRLE Ferdigheter kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede inkluderende faglige læringsmiljø som fremmer nyskapende og estetiske læringsprosesser, med utgangspunkt i kompetanse i kropp og stemmebruk, kroppslig læring og dramaturgi. kan utvikle, gjennomføre og evaluere faglig forankret og forskningsbasert opplæring som sikrer alle elevers faglige progresjon kan tolke og anvende religiøse motiver og perspektiver i populærkulturen som en didaktisk ressurs kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk Generell kompetanse kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for KRLE-faget kan anvende avansert faglig kunnskap og skjønn til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, bærekraftig utvikling og skolens demokratiske danningsoppdrag kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med KRLE-faget som grunnlag kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen Innhold Dette emnet gir studenten avansert profesjonsrettet kunnskap i KRLE. I avgrensningen av fagområdet legges det vekt på religionene kristendom og islam, i tillegg til en oversikt over etikk, livssyn og filosofi. Emnet har et særegent fokus på danning og estetikk, og estetiske læringsformer er et gjennomgående perspektiv i tilnærmingen til hele fagstoffet. I praksisdelen av faget skal studenten arbeide med ledelse av faglige miljø, læringsorientert vurdering og bruken av digitale uttrykk og ressurser. I tillegg kommer et særlig fokus på utprøving av estetiske læringsformer. Emnet er organisert i fem deler, og hver del er kvantifisert i et estimert antall studiepoeng. Del A: Kristendomskunnskap (7,5 sp.) 47

48 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang 900 timer. Eksamens- og vurderingsformer Gjennom arbeidet med kristendomskunnskap i dette emnet vil studenten få avansert kunnskap om nyere vitenskapelig arbeid med bibeltekster, kirkehistorie, konfesjonskunnskap og systematisk teologi. Del B: Islam og religionsvitenskap (7,5 sp.) Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om islam i nyere tid. I tilnærmingen til religion legges det vekt på religion i hverdagslivet. Del C: Etikk, livssyn og filosofi (5 sp.) I denne delen av emnet skal studenten arbeide med dydsetikk og humanisme, diskutere tekster av viktige stemmer fra filosofien og bli kjent med ny empirisk forskning på etikk i en pedagogisk kontekst. Del D: Danning og estetikk (5 sp.) Denne delen av emnet gir studenten teoretisk fordypning i temaet danning og estetikk, både gjennom møter med viktige tenkere fra historien og gjennom nyere estetisk teori og praksis Del E: Religionsdidaktikk (5 sp.) I denne delen av emnet møter studenten nyere forskning omkring religion i skolen, både i et skandinavisk og europeisk perspektiv. Her drøftes spørsmål om lærerrollen, normativitet, forholdet mellom basisfagene, fremstillinger av religioner i klasserommet og spørsmål om identitet. Forelesninger, seminar og dagsekskursjoner. Arbeidskrav Arbeidskrav 1: skal delta på et obligatorisk oppgaveseminar. Til seminaret skal de presentere en tekst på minst fem sider. e skal også gi tilbakemelding på en av de andre studentenes tekst. Arbeidskrav 2: Praktisk framføring i gruppe. skal i prosessen delta på gruppeveiledning og levere en individuell tekst om prosessen. Arbeidskrav 3: En fellesfaglig og gruppebasert praksisoppgave der studentene inntar et forskerblikk for å videreutvikle undervisningspraksiser. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Godkjent/Ikke godkjent leverer en oppgave på 5000 ord i en av delene A, B, C, D eller E av faget. velger selv hvilken del av emnet oppgaven er i, men problemstillingen for oppgaven skal godkjennes av emneansvarlig. Ved semesterets slutt har studenten tre dagers hjemmeeksamen, med omfangsbegrensning på 4000 ord i en av de fire andre delene av faget. 48

49 Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Vurderingen har følgende vekting: a) Hjemmeoppgave (51 %) b) Hjemmeeksamen (49 %) På hjemmeeksamen og i arbeidet med hjemmeoppgaven er alle hjelpemidler tillatt, men studenten må følge god skikk for sitat og referering. Det gis gradert karakter fra A F Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad. Emnet må være bestått før en kan begynne på KRLE350 (masteravhandlingen). Se praksisplan Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Pensumlitteraturen oppgis i tilknytning til de ulike delene av emnet: A. Kristendomskunnskap Beale, G. K., & Carson, D. A. (2007). Commentary on the New Testament use of the Old Testament. Baker Academic, s , (22 s.) Dahl, E. (1976). Kjærlighetstanken hos Augustin. I: T. Frost & E. A. Wyller, Den platonske kjærlighetsanke gjennom tidene (s ). Oslo: Gyldendal (13 s.) Dokka, Å. (2008). Texts of terror words of joy. Kirke & Kultur, 113 (1), (7 s.) Gregersen, N. H. (2008). Protestantisk teologi i det 20. århundre. I S. Kristiansen og S. Rise, Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning i det 20. århundre (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget (15 s.) Haram, A. (2011). Bibelen i anledning nyoversettelsen av Bibelen Bokvennen (4), (7 s.) Jensen, O. J. (1991). Tilbake til dåpens nåde et tema fra Luthers store katekisme, NLA Årsskrift, (11 s.) Jensen, O. J. (1995) Den pontoppidanske skolemester. I: V. Haanes et al, Festskrift til professor, dr.philos. Brynjar Haraldsø på 70-årsdagen 29. September 1995, Trondheim: Tapir Forlag (s ) (11 s.) Kristiansen, S. J. (2008) Gjenopprettelse perspektiver på kristen frelsesforståelse, Kirke og kultur, 113 (3), (17 s.) Kvalbein, H. (1998). Fortolkning til Matteusevangeliet. Oslo: Luther forlag (s , ) (132 s.) 49

50 Lindström, F. (2014). «Jag är Gud och inte människa» (Hos 11:9) Kan Guds medlidande besegra våra antropomorfa gudsbilder? Teologisk Tidsskrift, 3 (2), (20 s.) Papanikolaou, A. (2008). Ortodoks teologi i det 20. århundre. I: S. Kristiansen og S. Rise, Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning i det 20. århundre (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget (12 s.) Rise, S. (kommer 2016/2017). Treenig teologi (utdrag på ca 100 s.) Rowland, T. (2008). Catholic Theology in the Twentieth Century. I: S. Kristiansen og S. Rise, Key Theological Thinkers: From Modern to Postmodern (s ). Surrey: Ashgate (15 s.) Schumacher, J. (1987). Kirken i middelaldersamfunnet. Oslo: Tano. (s ) (43 s.) Solberg, P. (2010). Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem. Å leve med hellig skrift i en transformativ dannelseskultur. I: S. Rise (red.), Dannelsesperspektiver: Teologiske og filosofiske syn på danning i antikken og i moderne tid (s ). Trondheim: Tapir (20 s.) Svennungsson, J. (2008). Postmodern teologi. I: S. Kristiansen og S. Rise, Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning i det 20. århundre (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget (12 s.) Varhaug, J. (2008). Den formkritiske bibelforskning 100 år etter. Tidsskrift for Teologi og Kirke, 79 (3-4), (21 s.) B. Islam og religionsvitenskap Ammerman, N. (2013). Sacred stories, spiritual tribes: Finding religion in everyday life. Oxford: Oxford University Press (s. 1-55) (55 s.) Congressional Research Service (2011). Muslims in Europe: promoting integration and countering extremism. (49 s.) Gule, L. (2006). Islam og det moderne. Oslo: Abstrakt forlag (s , ) (254 s.) Ramadan, T. (2009). Europeisk islam: å være muslim i Vesten. Oslo: Cappelen Damm (s ), (121 s.) Årsheim, H. (2014). Hva slags religion? Hva slags vitenskap? En undersøkelse av religionskategorien i universitetsstudier i religionsvitenskap og teologi. Teologisk Tidsskrift, 3 (1), (23 s.) C. Etikk, livssyn og filosofi 50

51 Anker, T. (2014). Det handlende mennesket og fortellingers etiske potensial. I: G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne, Empirisk etikk i pedagogiske praksiser (s ) (24 s.) Aristoteles (1999). Den nikomakiske etikk. Oslo: Bokklubben Dagens bøker (s ) (10 s.) Berdjajev, N. (1992). Om Dostojevskij. Skellefteå: Artos (s ) (22 s. ) Bringeland, H. (2009). Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv. Prismet, 60 (1), 5-20 (16 s.) Brunstad, P. O. (2009). Klokt lederskap mellom dyder og døddsynder. Oslo: Gyldendal (s ) (35 s.) Eriksen, T. B. (2000). Augustin: Det urolige hjerte. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (20 s.) Gran, A.N. (2004) Vår teatrale tid: Om iscenesatte identiteter, ekte merkevarer og varige men, Oslo: Dinamo forlag. (utdrag) Haram, A. (2005). Nikolaj Berdjajev religionsfilosof mellom aust og vest. Kirke og Kultur, 110 (3), (8 s.) Jasper, K. (1969). Kierkegaard i dag. I: R. Maheu et al, Den levende Kierkegaard (s ). Oslo: Gyldendal (8 s.) Lønning, P. (1993). Blaise Pascal. I: T. Berg Eriksen (red.), Vestens tenkere: Fra Descartes til Nietzsche (s ). Oslo: Aschehoug (17 s.) Meilaender, G. (2010). On Moral Knowledge. I R. MacSwain & M. Ward, The Cambridge Companion to C. S. Lewis (s ). Cambridge: Cambridge University Press (23 s.) Røthing, Å. (2014). «Er de sinte eller vil de høre på det jeg har å si?». I: G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne, Empirisk etikk i pedagogiske praksiser (s ) (19 s.) Schjelderup, A., Olsholt, Ø. & Børresen, B. (2000). Filosofi i skolen. Oslo: Aschehoug (s ) (70 s.) Schjetne, E. (2014). «Vag» karakter- og holdningsdannelse i den offentlige skolen. I: G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne, Empirisk etikk i pedagogiske praksiser (s ) (16 s.) Svendsen, P. (1993). Søren Kierkegaard. I: T. Berg Eriksen (red.), Vestens tenkere: Fra Descartes til Nietzsche (s ). Oslo: Aschehoug (20 s.) [vi mangler helt livssyn. Jeg foreslår å stryke religionsfilosofien. D. Danning og estetikk 51

52 Bjerkestrand, K., Brachmachari, S., Haraldsen, H., Ingul, S., & Songe-Møller, A. (2016). Narrativ identitet: Drama- og teaterpedagogisk praksis i interkulturell kontekst. Vollen: Tell forlag. (78 s.) Danbolt, G. (2003). Vårt forhold til middelalderen. I: G. Danbolt, H. Laugerud & L. Liepe (red.) Tegn, symbol og tolkning. Om forståelse og fortolkning av middelalderens bilder (s ), København: Museum Tusculanums forlag (18 s.) Dewey, J. (2008). Å gjøre en erfaring. I: K. Bale & A. Bø-Rygg, Estetisk teori en antologi (s ), Oslo: Universitetsforlaget (18 s.) Eriksen, T. B. (2000). Budbringerens overtak: perspektiver på skriftkulturen. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (13 s.) Farstad, M. (2013). Lyden av Guds ord: Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring. I: I. S. Gilhus & L. Mikaelsson, Religion i skrift: mellom mystikk og materialitet (s ). Oslo: Universitetsforlaget (23 s.) Gadamer, H.-G. (2010). Sannhet og metode. Oslo: Pax forlag (s ) (70 s.) Hohr, H. (2013). Den estetiske erkjennelsen. I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. (red.) Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling (S ) Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.) Jarning, H. (2006). Dewey Square: Lærerarbeid, didaktikk og improvisasjon. I Steinsholt, K. & Sommerro H. Improvisasjon. Kunsten å sette seg sjølv på spill (s ). Oslo: N.W.Damm & Søn AS (23 s.) Juell, E. & Norskog, T. (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen: Fagbokforlaget. Jørgensen, D. (2003). Skønhedens Metamorfose. De æstetiske idéers historie. Odense: Syddansk Universitetsforlag (s ) (50 s.) Kandil, Y. (2016). Personal stories in applied theatre contexts: Redefining the blurred lines. Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance, 21(2), (12 s.) Kristiansen, S. (2010). Forståelse som gave og deltakelse. I: S. Rise (red.) Danningsperspektiver: Teologiske og filosofiske syn på danning i antikken og i moderne tid (s ). Trondheim: Tapir (18 s.) Nichols, A. (2007). Redeeming Beauty. Soundings in Sacral Aesthetics. Hampshire: Ashgate (s ) (16 s.) Paulsen, B. (1994). Det skjønne. Estetisk virksomhet I barnehage og skole. Oslo: Gyldendal akademisk (s , ) (27 s.) Pelias, R. (2016). If the Truth Be Told : Accounts in Literary Forms (Social Fictions Series). Rotterdam: Sense. Kap. 3 (25 sider) 52

53 Schiller, F. v. (2008). Fra Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev. I: K. Bale & A. Bø-Rygg, Estetisk teori en antologi (s ), Oslo: Universitetsforlaget (11 s.) Schiller, F. v. (2008). Den tyske idealismens eldste systemprogram. K. Bale & A. Bø- Rygg, Estetisk teori en antologi (s ), Oslo: Universitetsforlaget (2 s.) Skjervheim, H. (2002). Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (15 s.) Sæbø, A. (1998). Drama - et kunstfag : Den kunstfaglige dramaprosessen i undervisning, læring og erkjennelse (kap. 18). Oslo: Tano Aschehoug. (18 sider) Ørvik. A (2013). "Eg er jo her aleine, sant?" Danning gjennom tradisjon og nytenkning i et monologprosjekt. I: Heggstad, Eriksson, Rasmussen (red.) Teater som danning. (s ).Bergen: Fagbokforlaget (15 s) Aas, P. A. (2009). To humanismer, to modernitetsdiskurser. Norsk Teologisk Tidsskrift, 110 (4), , (13 s.) E. Religionsdidaktikk Alberts, W (2008). Didactics of the Study of Religion. Numen, 55 (2), (35 s.) Andreassen, B.-O. (2014). Religionslæreren en rolle i endring. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98 (5), (13 s.) Bertram-Troost, G. (2009). How do European Pupils See Religion in School? I: P. Valk, G. Bertram-Troost, M. Friederici & C. Béraud (red.), Teenager s Perspectives on the Role of Religion in their Lives, School and Societies (s ). Münster: Waxmann (14 s.cliteur, P. (2011). Why Religious Education should not be Exclusively Religious. I: L. Franken & P. Loobuyck (red.), Religious Education in a Plural, Secularised Society (s ). Münster: Waxmann (15 s.) Cöster, H. (2012). Utbildning till likgiltighet? Om religionsfobin som utmaning för religionsdidaktiken, I: S. Lied & C. Osbeck (red.) Religionsdidaktisk arbeid pågår (s ). Vallset: Oplandske Bokforlag (22 s.) Fonneland, T.A. (2006). Kvalitative metodar: Intervju og observasjon. I: Kraft, S.E. & Natvig, R.J. (2006). Metode I religionsvitenskap (s ). Oslo: Pax Forlag A/S Horn, G. (2005). Alene med publikum. Fortellerkunst og teater for en aktør. Vollen: Tell Forlag. Husebø, D. (2014). Tro- og livssynsfag i Skandinavia en sammenligning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98 (5), (11 s.) Jensen, T. (2011). Why Religion Education, as a Matter of Course, ought to be Part of the Public School Curriculum. I: L. Franken & P. Loobuyck (red.), Religious Education in a Plural, Secularised Society (s ). Münster: Waxmann (20 s.) 53

54 Loobuyck, P. & Franken, L. (2011). The Challenges of the Paradigm Shift in Religious Education. I: L. Franken & P. Loobuyck (red.), Religious Education in a Plural, Secularised Society (s ). Münster: Waxmann (8 s.) Lyngstad, M. B. (2016) Foreldrene forteller. En undersøkelse av et fortellerprosjekt med innvandrermødre. I: Solbue, V. & Bakken, Y. (red.) Mangfold i skolen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider) Meijer, W. A. J. (2009). Cultural Transmission and the Balance Between Tradition and Enlightenment. The Example of Islam. I: W. A. J. Meijer, S. Miedema & A. Lanser-van der Velde (red.), Religious Education in a World of Religious Diversity. (s ) Münster: Waxmann (14 s.) Midttun, A. (2014). Biter og deler av islam. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98 (5), (12 s.) OSCE/ODIHR (2007), Toledo Guiding Principles on Teaching About Religions and Beliefs in Public Schools, s (70 s.) Schjetne, E. (2014). Kritisk blikk på kritikk. I: G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne, Empirisk etikk i pedagogiske praksiser (s ) (24 s.) Schweitzer, F. (2011). Dialogue Needs Difference: The Case for Denominational and Cooperative Religious Education. I: L. Franken & P. Loobuyck (red.), Religious Education in a Plural, Secularised Society (s ). Münster: Waxmann (14 s.) Skeie, G. (1995). Identitet og pluralitet. Hvilken status har identitet som religiøst og pedagogisk ideal under pluralitetens vilkår? I: H. Leganger-Krogstad. & E. Haakedal (red.), Religiøse og pedagogiske idealer (s ). Oslo: Norges forskningsråd, KULTs skriftserie nr. 42 (21 s.) Stavik-Karlsen, G. (2013). Provokasjon for å koble elevene på. I: Østern, A., Stavik- Karlsen, G., & Angelo, E. (red.) Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling (s ) Oslo: Universitetsforlaget. (27 sider) Tallaksen, I. M. & Hodne, H. (2014). Hvilken betydning har læremidler i RLE-faget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98 (5), (12 s.) Winje, G. (2014). Elevers lesing av bilder i RLE. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98 (5), (11 s.) Zetterqvist, K. G. & Skeie, G. (2014). Religion i skolen; her, der og hvor-som-helst? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98 (5), (12 s.) Østern, A. (red.). (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst (s , s ). Bergen: Fagbokforlaget. (143 sider) 54

55 Kroppsøving 1, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Kroppsøving 1, 5-10 Physical Education 1, grade 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5KØ101 Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse. Se programplan. Anbefalte forkunnskaper Startsemester Varighet Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Høst Ett semester Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Bergen Norsk I Kroppsøving 1 får studenten grunnleggende kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø som er relevant for trinn Kunnskap om hva som fremmer kroppslig læring, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede står sentralt. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag har kunnskap om sentrale læringsstrategier for å fremme bevegelsesglede og ivareta motivasjon for kroppsøvingsfaget har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og - evaluering i kroppsøving har kunnskap om vurdering i kroppsøving har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og utvikling hos eleven har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet i skolen bidrar til elevens helhetlige utvikling og skolens betydning i folkehelsearbeidet 55

56 har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i variert idretts- og bevegelsesaktivitet, leik, dans, friluftsliv og svømming kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt har fått erfaring med vurdering av elevens måloppnåelse, begrunnelse for vurdering og hvordan man kan legge til rette for elevens egenvurdering med utgangspunkt i de føringer som gjelder for elever på trinn kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø. kan gi svømmeopplæring på trinn 5 10 og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser Generell kompetanse kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning kan kommunisere med elever og kolleger om kroppsøving kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv Innhold Kroppsøving 1 tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og er tett knyttet til praksisfeltet. Det legges opp til at studentene gjennom teori og solid erfaringsbasert opplæring oppnår høy kompetanse for å undervise i faget på trinn. Undervisningen er organisert i følgende temaområder: Kroppsøvingsdidaktikk For å få en grunnleggende innføring i faget, skal studenten tilegne seg kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering. Mye av fagdidaktikken bygger på en praktisk tilnærming, og er integrert i de ulike lek, idretts- og bevegelsesaktivitetene. Undervisningen har også en teoretisk komponent knyttet til metode og teori for å sikre en god forståelse for de avveininger som ligger til grunne for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring i faget. vil bli introdusert for nyere læringsstrategier for å fremme 56

57 motivasjon og bevegelsesglede, og få innsikt i hvordan kroppsøvingsfaget kan bidra til positiv selvforståelse. Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø skal få kunnskaper om og undervisningskompetanse i en rekke ulike idretts- og bevegelsesaktiviteter, leiker og dans, samt bli introdusert for tidsaktuelle bevegelsesformer relevant for trinn. Aktiviteter knyttet til friluftsliv som arena for å oppnå ulike læringsmål i kroppsøving står sentralt. Det legges opp til at studenten skal oppnå tilstrekkelig egenferdigheter til å kunne gi svømmeopplæring på trinn 5 10 og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann. Det fokuseres på at studentene skal utvikle høy kompetanse på å vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø. Vekst, utvikling og kroppslig læring skal tilegne seg kunnskap om anatomi og motorisk utvikling som skal sikre en grunnleggende forståelse for elevenes forutsetninger for kroppslige læring. Videre vil studenten få kunnskap om aldersspesifikke forhold knyttet til vekst og utvikling med et spesifikt fokus på trinn. Dette omfatter både de utviklingsmessige kroppslige, mentale og atferdsmessige prosessene som preger denne aldersgruppen, og som kan påvirke elevenes forutsetninger for og grunnlag for læring i faget. Det legges her opp til refleksjon rundt hvordan kroppen som symbol i dagens samfunn kommer til uttrykk i og påvirker de unges fysiske aktivitet. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer Fysisk aktivitet for helse Undervisningen i emnet skal gi studenten grundig undervisningskompetanse relatert til hovedområdet trening og livsstil i læreplan for kroppsøving. Det vil bli gitt inngående kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, med et spesifikt fokus på barn og unge. skal kjenne til nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet for aldersgruppen, og andelen som tilfredstiller anbefalingene. Sentrale helseatferdsteorier som kan øke forståelsen for faktorer som påvirker vår livsstil vil bli gjennomgått, og i denne sammeheng skolens betydning i folkehelsearbeidet. Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Gjennom praktiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner vil inngå, vil studenten få prøve seg i ulike bevegelsesformer og i variert undervisning i kroppsøving. Videre vil forelesninger og praksis ha en sentral plass i undervisningen. Det legges også til rette for studentstyrte undervisningsopplegg, hvor studentene jobber praktisk og teoretisk med lærestoffet, og hvor skriftlig redegjørelse i tillegg til gjennomføring av opplegget i studentgruppa inngår. ca. 900 timer (praksis kommer utenom) Arbeidskrav Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). I tillegg skal følgende gjennomføres: Oppgaver 57

58 - e skal skrive en grupperapport fra en av turene. - e skal planlegge, gjennomføre og evaluere en kroppsøvingstime. Det skal leveres et skriftlig arbeid knyttet til dette, i tillegg til fremlegg på et fagseminar. - skal lage en presentasjon og gjennomføre et muntlig fremlegg på fagseminar med utgangspunkt i pensumlitteratur. - e skal planlegge, gjennomføre og evaluere et praktisk Ekskursjoner arbeidskrav knyttet til svømmeopplæring. Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av to overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan få karakter i emnet. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Godkjent/Ikke godkjent Praktisk metodisk eksamen med gjennomføring av et undervisningsopplegg og muntlig høring av relevant pensumlitteratur Gjeldende læreplan for grunnskolen Det gis gradert karakter A-F Norsk Andre språk kan godkjennes etter søknad Det er krav om 3 gjennomførte kroppsøvingstimer i løpet av praksisperioden, alene eller sammen med medstudent(er). Se også praksisspesifikke oppgaver under punktet Arbeidskrav. Det henvises ellers til plan for praksisstudiet. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen Studenter betaler for utgifter til ekskursjon og forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å gjennomføre faget. Brattenborg, S. & Engebretsen, B. (2013). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Cappelen Damm. Enoksen, E., Brunes, A. O., & Sletten, S. H. (2012). Aktivitetslære. Gyldendal Norsk Forlag. (Kap. 8, 9, 10, 11, 19 og 20). 58

59 Sigmundsson, H., & Pedersen, A. V. (2000). Motorisk utvikling. Nyere perspektiver på barns motorikk.. Sebu forlag, 6. Opptrykk. Vingdal, I., M. & Hollekim, I. (2001) Barn i naturen- utfordring, opplevelse, læring. 3. opplag, Gyldendal Norsk Forlag. (Kap. 1-4 og 8). Øverby N. C., Klungland, Torstveit M. & Høigaard R. (2011) Folkehelsearbeid, Høyskoleforlaget. Jacobsen A., M. Motivasjonsteori som utgangspunkt for å skape et best mulig læringsmiljø i kroppsøving. Idrottsforum: 1-16.* Säfvenbom, R., Haugen, T. & Bulie, M. (2015). Attitudes toward and motivation for PE: who collects the benefits of the subject? Physical Education and Sport Pedagogy, 20:6, * Ommundsen Y. Psykologisk læringsklima I kroppsøving og idrett. I:Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen J. E. Idrettspedagogikk. (2006) Oslo: Universitetsforlaget. S * Kretschmann, R.(2014). Student motivation in physical education The evidence in a nutshell. Acta Kinesiologia 8: (1) Hassandra, M., Goudas, M., og Chroni, S.(2004) Examining factors associated with intrinsic motivation in physical education: a qualitative approach. Psychology of sport and Exersise, 4, Lonsdale,C., et al. (2009). Self-determined motivation and students physical activity during structured physical education lessons and free choice periods. Preventive medicine, 48, Vinje, E (red.) (2016) Kroppøvingsdidaktiske utfordringer, Cappelen Damm AS Merknad! Her vil det kunne forekomme endringer 59

60 Kroppsøving 2, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Kroppsøving 2, 5-10 Physical Education 2, grade 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5KØ201 Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Se programplan. Vår Ett semester Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Bergen Anbefalte forkunnskaper Startsemester Varighet Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Norsk Innledning Kroppsøving 2 bygger på og er en videreutvikling av innholdet i kroppsøving 1, med introduksjon av nye aktivitetsformer og fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter som er relevant for trinn 5 10.Faget har et økt fokus på å videreutvikle studentens selvstendige og faglig refleksjon knyttet til undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving. Kroppsøving belyses og drøftes i tverrfaglig sammenheng og knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen. I emnet inngår også kunnskap om kroppen i bevegelse og prinsipper for trening av barn og ungdom. Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøving har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i kroppsøving har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i tverrfaglig perspektiv har kunnskap om begrepet fair play og respekt for andre i tilknytning til kroppsøving har kunnskap om grunnleggende fysiologi, anatomi og treningslære har kunnskap om bruk av naturen som læringsarena og friluftslivets betydning og rolle i skolen og samfunnet har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter Ferdigheter 60

61 kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving. kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruker relevant teori og forskning til å forbedre undervisning i kroppsøving. kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingen og legge til rette for elevens egenvurdering Generell kompetanse kan bidra til nytenkning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer Innhold Gjennom arbeidet med kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et større utvalg av idrettsog bevegelsesaktiviteter, friluftslivsaktiviteter, leik og dans, samt for tidsaktuelle bevegelsesformer for trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder: Kroppsøvingsdidaktikk I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktisk teori og metode. Fagets legitimering og utvikling utdypes, og studenten skal bli kjent med fair play begrepet samt didaktiske vurderinger knyttet til innføringen av fair play i kroppsøvingsfaget. Det legges opp til at studenten skal kritisk kunne reflektere rundt ulike problemstillinger i faget, med et spesifikt fokus på vurdering og tilrettelegging for egenvurdering, samt dokumentasjon av læring i faget. Videre vil didaktiske refleksjoner knyttet til målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i vid forstand bli tema. presenteres for nyere forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte relevant teori og forskning til å forbedre undervisningen i kroppsøving. Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø For å oppnå høy undervisningskompetanse i praktiske aktiviteter, legges det opp til at studenten får økt sin egenferdighet og fordypet seg i et utvalg aktiviteter, samt blir introdusert for et nytt og større utvalg av idretts- og tidsaktuelle bevegelsesformer relevant for trinn. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske avveiningene som ligger i faget. e skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til friluftslivsveiledning og friluftslivsdidatikk. Videre vil det arbeides mer med bruk av natur og uteliv som arena for fysisk aktivitet i tverrfaglig perspektiv. Her inngår også mulighetene for å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne 61

62 kroppslige evner og lede og gjennomføre skapende prosesser. skal kjenne til sentrale trekk rundt friluftslivets betydning og rolle i skolen og samfunnet. Aktivitetsfysiologi og treningslære skal få økt kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi og hvordan kroppen påvirkes av trening. e skal tilegne seg kunnskap om treningslære og prinsipper for trening og få erfaring med planlegging og gjennomføring av treningsopplegg for sentrale idretts- og bevegelsesaktiviteter. Emnet skal også bidra til å øke studentenes kunnskap om og bevisstgjøring av muligheter knyttet til vurderingsarbeidet og dokumentasjon i kroppsøvingsfaget. Her vil relevant IKT-kompetanse vil bli gitt i forbindelse med utføring av ulike fysiologiske tester. Fysisk aktivitet for læring Med utgangspunkt i nyere forskningslitteratur skal studenten få kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og læring generelt, og bli presentert for ulike perspektiver på mekanismer som kan bidra til at fysisk aktivitet virker positivt inn på læringsevne og akademiske prestasjoner. skal fordype seg i større nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet forelesninger, seminarer, praksis, samt praktiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner og turer vil inngå. I de praktiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter vil hovedsakelig gruppeundervisning preget av instruksjon være arbeidsformen. Også mer veiledende tilnærminger til deler av fagstoffet vil stå sentralt, der studentene i stor grad jobber induktivt med læringsaktivitetene. Videre legges det til rette for studentstyrte undervisningsopplegg, hvor studentene jobber praktisk og teoretisk med lærestoffet, og hvor skriftlig redegjørelse i tillegg til gjennomføring av opplegget i studentgruppa inngår. ca. 900 timer (praksis kommer utenom) Arbeidskrav I tillegg skal følgende gjennomføres: Oppgaver skal skrive en individuell rapport fra planlegging og gjennomføring av en av emnets friluftslivsturer. skal skrive en individuell skriftlig oppgave knyttet til planlegging og gjennomføring av et treningsopplegg fra en av de praktiske aktivitetene. 62

63 e skal planlegge, gjennomføre og evaluere et opplegg der kroppsøving/fysisk aktivitet inngår i en tverrfaglig sammenheng i skolen. Det skal leveres et individuelt skriftlig arbeid knyttet til dette, i tillegg til fremlegg på et fagseminar. skal lage en presentasjon og gjennomføre et muntlig fremlegg på fagseminar med utgangspunkt i pensumlitteratur. e skal gjennomføre et arbeidskrav knyttet til vurdering i kroppsøving med utgangspunkt i praksisperioden Ekskursjoner Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering overnattingstur ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid. Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Godkjent/Ikke godkjent Vurderingen i emnet er todelt. Første del er en 5 dagers hjemmeeksamen (teller 51% av karakteren), etterfulgt av andre del der studenten skal lage og gjennomføre et praktisk-didaktisk opplegg som eventuelt kan knyttes til tematikken gitt på hjemmeeksamen (teller 49% av karakteren). Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Gjeldende læreplan for grunnskolen Det gis gradert karakter A-F Norsk Andre språk kan godkjennes etter søknad. Det er krav om 4 gjennomførte kroppsøvingstimer i løpet av praksisperioden, alene eller sammen med medstudent(er). Gjennom arbeidskrav i praksis legges det opp til at studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere eget utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving. Utviklingsarbeidet er rettet mot betydningen av kroppslig bevegelse og læring i en større tverrfaglig sammenheng. Det henvises ellers til plan for praksisstudiet. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen 63

64 Andre bestemmelser Studenter betaler for utgifter til ekskursjon og forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å gjennomføre faget. Pensum - Abildsnes et al. (2015): Physical education Teachers and public health Nurses perception of Norwegian high school Students participation in physical education a focus group study. BMC Public Health: 15, 1-9.* - Andrews, T. og Johansen, V. (2005). Gym er det faget jeg hater mest. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 4, * - Annersted Claes (2010). Karaktersetting i kroppsøving. I: Steinsholt, K. & Gurholt, K. P. (red.): Aktive liv. Trondheim. Tapir forlag. s Arnesen T., E., Nilsen A., Leirhaug P., E. (2013). «Den læreplanen som ikkje kan tilpassast mi undervisning, finst ikkje.» Vurdering og undervisning i kroppsøving etter - Kunnskapsløftet. Tidsskriftet FoU i praksis, 7(3), *Brunes, A., O., Enoksen, E., Sletten, S., H. (2006). Aktivitetslære. Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 7, 9 og 12,13, 14, 19, 20, 21,22. - Donnelly, J.,E., et al. (2016). Physical Activity, Fitness, Cognitive Function, and Academic Achievement in Children: A Systematic Review. Med Sci Sports Exerc. 48(6): * - Dowling, F. (2010): Fysisk aktivitet og god helse i kroppsøvingsfaget: Problematisk, ikke automatisk. I: Steinsholt, K. & Gurholt, K. P. (red.), Aktive liv. Trondheim. Tapir forlag * - Gjerset, A. m.fl. (2012). Treningslære: Oslo. Gyldendal norsk forlag. (592 sider). - Grimeland, Geir (1998). Klatring med barn. Utdanningskomiteen, Norges Klatreforbund.* - Grydeland, M., Bergh, I.H., Bjelland, M., Lien, N., Andersen, L.,F., Ommundsen, Y., Klepp, K.I., Anderssen, S.,A. (2013). Intervention effects on physical activity: the HEIA study - a cluster randomized controlled trial. Int J Behav Nutr Phys Act.* - Gurholt, K., P. (2010). Eventyrlig pedagogikk, Friluftsliv som dannelsesferd. I: Steinsholt, K. & Gurholt, K. P. (red.), Aktive liv. Trondheim: Tapir forlag, s * - Haug, E., Torsheim, T. & Samdal O. (2008).Physical environmental characteristics and individual interests as correlates of physical activity in Norwegian secondary schools: the Health Behaviour in School-Aged Children study (HBSC). International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity, Sept 29; 5:47.* - Helsedirektoratet (2008). «Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom. En systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nye enkeltstudier». Ommundsen Y og Samdal O.* - Hollis, J.L (2016). A systematic review and meta-analysis of moderate-tovigorous physical activity levels in elementary school physical education lessons. Prev Med, 86:34-54.* Høyem, J. (2010). Vi graver oss ned i friluftslivfagets didaktikk. Norsk Pedagogisk tidsskrift, nr. 01.* 64

65 - Jonskås, K (2011). Forskning på kroppsøvingsfaget i Norge. Hvor står faget? Kroppsøving nr. 2, s * - Lonsdale C, Rosenkranz RR, Peralta LR, Bennie A, Fahey P, Lubans DR. (2013) A systematic review and meta-analysis of interventions designed to increase moderate-to-vigorous physical activity in school physical education lessons. Prev Med; 56(2): * - Kolle, E., Säfvenbom, R., Ekelund, U., Solberg, R., Grydeland, M., Anderssen, S.,A. Steene-Johannessen, J. (2016) Utprøving og evaluering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Oslo: Norges idrettshøgskole. - Moen, K.,M. m.fl. (2015).Kroppsøving i Elverumskolen. En kartleggingsstudie av elever, lærere og skolelederes opplevelse av kroppsøvingsfaget i grunnskolen. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr.2. * - Ommundsen, Y. (2008). Kroppsøving: Danning eller helse? Om to ulike begrunnelser for faget og deres konsekvenser. I: Arneberg, P. & Briseid, L.G. (red.), Fag og danning: mellom individ og fellesskap. Bergen: Fagbokforlaget, s * (15s) - Ommundsen Y. (2013) Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving et viktig bidrag til elevenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift; 2; * - Resaland et al. (2015). Active Smarter Kids (ASK): Rationale and design of a cluster-randomized controlled trial investigating the effects of daily physical activity on children s academic performance and risk factors for noncommunicable diseases. BMC Public Health. 15; 1-10.* - Standal Ø. F. & Rugseth G (2015) Inkluderende kroppsøving. Oslo: Cappelen Damm. - Tordsson, Bjørn.(2010). Friluftsliv og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 4, 5 og 6. (90 s) - Vingdal I M (2014) Fysisk aktiv læring. Oslo: Gyldendal. (189 s) - Bjerke, Ø., Lyngstad I.K., Lagestad, P. A. (2016). Trivsel i kroppsøvingsfaget blant elever med lavt og høyt oksygenopptak. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, Vol. 2, pp. 1_13. - Wirhed, Rolf. (2012). Anatomi, bevegelseslære og styrketrening. Danmarks idræts forbund. Merknad! Her vil det kunne forekomme endringer 65

66 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, 1. studieår modul Matematikk 1, 1. studieår modul Mathematics 1, 1. year module Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5MA101 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet studenter med matematikk som undervisningsfag (enten masterfag eller andre Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10, men obligatorisk for undervisningsfag). Studiested Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Bergen Norsk med innslag av engelsk I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng. Den første modulen fokuserer særlig på hvordan elever utvikler forståelse for matematiske emner og undervisningskunnskap fokusert mot mellomtrinnet. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap Har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer 66

67 har kunnskap om ulike aspekter ved og representasjoner for brøk og sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent. har kunnskap om utvikling av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall og tilhørende utvikling av algoritmer for tallregning. Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene kan reflektere rundt og bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring Generell kompetanse har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn Innhold Gjennom emnet skal studentene bli satt i stand til å legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal studentene kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere, velge og bruke materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Gjennom matematikkfaget for trinn 5 7 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet og at de har god kjennskap til grunnleggende ferdigheter. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes 67

68 perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Emnet omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5 7. Dette innebærer arbeid med ulike aspekter ved tall og tallbehandling. Videre arbeides det med utvikling av tallfølelse gjennom eksperimentering og generalisering med tall, og hvordan dette leder til algebraisk tenking. Det arbeides med utvidelsen av tallmengdene. Sentralt i emnet er også arbeid med begrepsutvikling i geometri og måling, statistikk og sannsynlighetsregning. e skal beherske det som hører inn under trinn 5 7 i gjeldende læreplan, men de må også ha matematikkfaglig kompetanse som går utover dette. Det kreves en vesentlig bedre forståelse enn det man forventer fra elever i grunnskolen. Erfaringer fra praksisfeltet skal være det sentrale utgangspunkt for fagstudiet, og faglige og didaktiske kunnskaper skal prøves ut i praksis. For å ivareta dette, vil det gjennomføres en tverrfaglig praksisoppgave som beskrevet i praksisplan. Ellers vil mye av fagstoffet dekkes gjennom forelesninger, men det forutsettes også selvstudium. Arbeidsmengde for student: ca. 300 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav e skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav: - En tverrfaglig praksisoppgave. - Tre individuelle matematikkfaglige oppgaver i kursets fagstoff. - En individuell oppgave som forteller hva studenten ønsker å legge frem på muntlig eksamen. - Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/Ikke godkjent Individuell, muntlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: Notater, konkreter, lysark samt filer eller programmer lagret på minnepinne til bruk under fremlegget på eksamen. I forbindelse med eksaminasjonen er det ikke tillatt å bruke notater eller lignende. Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Norsk. Andre språk må godkjennes etter søknad. 68

69 Progresjonskrav Praksis Her henvises til egen praksisplan for grunnskolelærerutdanningen og beskrivelse av praksisoppgave. Evaluering av Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA emnet Høgskolen. Andre bestemmelser Pensum Bondø, A. Brøk er det noe problem, da? Tangenten 2010(1), Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2011). QED Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kairavuo, K. (2010). Konkretisering av matematiska begrepp i skolan. Tangenten 2010(1), Martinussen, G. & Smestad, B. Multiplikasjon og divisjon av brøk. Tangenten 2010(1), pdf Rinvold, R. (2010). Konkreter i læring av algebra. Tangenten 2010(1), I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminarer pensum. 69

70 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, 1. studieår modul Matematikk 1, 1. studieår modul Mathematics 1, 1. year module Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5MA102 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan. MA 101 Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Ett semester Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen trinn, men obligatorisk for studenter med matematikk som undervisningsfag (enten masterfag eller andre undervisningsfag). Bergen Norsk I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng. Den andre modulen fokuserer særlig på å gi en dypere matematikkfaglig og matematikkdidaktisk forståelse rettet mot ungdomstrinnet, Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap har dybdekunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner har kunnskap om proporsjonalitet og elevers utvikling av proporsjonalitetsbegrepet og koblingen til brøk har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler. har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole 70

71 Innhold har kunnskap om elevers utvikling av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall og tilhørende utvikling av algoritmer for tallregning. har kunnskap om ulike aspekter ved algebra og funksjonslære. har kunnskap om ulike sider av geometri, både knyttet til målinger og beregninger, analytisk geometri og transformasjonsgeometri. har kunnskap om statistikk og sannsynlighetsregning med innsikt i hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet. Ferdigheter kan anvende matematikkfaglige kunnskaper på et høyere nivå enn grunnskole. kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet. har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene kan reflektere rundt og bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis kan kommunisere med elever enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenkning kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring Generell kompetanse har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse Gjennom emnet skal studentene bli satt i stand til å legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal studentene kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere, velge og bruke materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Gjennom matematikkfaget for trinn 8 10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning 71

72 kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang I dette emnet arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene Dette innebærer arbeid med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall. Ulike aspekter ved brøk, og sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent behandles. I dette emnet arbeides det med ulike aspekter ved algebra, herunder funksjonsaspektet og variabelbegrepet. Det arbeides med ulike sider av geometri, både knyttet til målinger og beregninger. Sentralt er også arbeid med statistikk og sannsynlighetsregning. e skal beherske det som hører inn under trinn 8 10 i gjeldende læreplan, og de må også ha matematikkfaglig kompetanse som går utover dette. Det kreves en vesentlig bedre forståelse enn det man forventer fra elever i grunnskolen Erfaringer fra praksisfeltet skal være sentrale utgangspunkt for fagstudiet, og faglige og didaktiske kunnskaper skal prøves ut i praksis. For å ivareta dette, vil det gjennomføres en tverrfaglig praksisoppgave som beskrevet i praksisplan. Ellers vil mye av fagstoffet dekkes gjennom forelesninger, men det forutsettes også selvstudium. Arbeidsmengde for student: ca.300 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav e skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav: - En tverrfaglig praksisoppgave. - To individuelle matematikkfaglige oppgaver i kursets fagstoff. - Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/Ikke godkjent Individuell, skriftlig eksamen på 6 klokketimer. Tillatte hjelpemidler: Skrivesaker, kalkulator uten grafisk display, LK06, passer, linjal, gradskive og inntil 1 A-4 side med notater. Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Norsk. Andre språk må godkjennes etter søknad. Her henvises til egen praksisplan for grunnskolelærerutdanningen og beskrivelse av praksisoppgave. 72

73 Evaluering av Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA emnet Høgskolen. Andre bestemmelser Pensum Kompendium inneholder artikler nedenfor merket med * *Gjone, G. (2010). Kompetanser for matematikkfaget i PISA og i norske læreplaner. I. E. Elstad, & K. Sivesind (Red.), PISA sannheten om skolen? Oslo: Universitetsforlaget. (s ). *Grønmo, L.S. & Bergem, O.K. (2009). Et matematikkdidaktisk perspektiv på TIMMS. I L.S. Grønmo & T. Onstad (Red.), Tegn til bedring. Oslo: Unipub. (s 33-47).. Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2011). QED Kristiansand: Høyskoleforlaget. *Holm, M. (2012). Matematikkvansker. I Opplæring i matematikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s ). Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplan i matematikk. Hentet 30. april 2013, fra I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminarer pensum. 73

74 Matematikk 1, modul 3, 2. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, 2. studieår modul Mathematics 1, 2. year module Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning. Dato for godkjenning Emnekode MGL5MA103 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som enkeltemne Startsemester Vår Varighet Ett semester. Relevans i studieprogrammet studenter med matematikk som undervisningsfag (enten masterfag eller andre Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen trinn, men obligatorisk for undervisningsfag). Studiested Bergen Undervisnings- Norsk språk Innledning Læringsutbytte Norsk med innslag av engelsk I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng. Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget, regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler. har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole har kunnskap om begrepsutvikling i geometri og måling, blant annet med fokus på begrepene lengde, areal og volum har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning 74

75 har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker Generell kompetanse har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse Innhold Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. e skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. e må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på mellom- og ungdomstrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. e skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget. 75

76 Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. e må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet. Arbeids- og undervisningsformer Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og evnerike elever. e må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse. Et prosjekt (oppgave) med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse. Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppevis oppgave. e skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar. Ellers vil mye av lærestoffet bli dekket gjennom forelesninger/seminarer, men det forutsettes også selvstudium. Arbeidsomfang Ca. 300 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav e skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav - Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode - Fordypningsoppgave - Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave - Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse) Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen. Godkjent/Ikke godkjent Individuell hjemmeeksamen på tre dager (72 timer) Alle Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Norsk. Andre språk må godkjennes etter søknad. 76

77 Progresjonskrav Praksis Her henvises til egen praksisplan for grunnskolelærerutdanningen. Evaluering av Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA emnet Høgskolen. Andre bestemmelser Pensum Kompendium inneholder artikler nedenfor merket med * *Bjuland, R. (2007). Adult Students Reasoning in Geometry: Teaching Mathematics through Collaborative Problem Solving in Teacher Education..The Mathematics Enthusiast (4/1) * Brunstad B. & Ringseth J. (2009). «Bedre vurderingpraksis». Tangenten,20(1), Hentet 29. april 2013 fra Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2011). QED Kristiansand: Høyskoleforlaget. *Lunde O. (1997). Innledning. I Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk. Bryne: InfoVest. (s ). * Fuglestad, A. B. (2009). Å være digital i matematikk. I Otnes, H. (Red.), Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s ). Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplan i matematikk. Hentet 30. april 2013, fra *Lunde O. (2006). Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk, 71(4), 4 7. * Lunde, Olav (2009). Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Klepp: INFO VEST forlag *Lunde, Olav (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, 2015 (4), Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2. utgave 2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget. Ravlo, G. (2009). Vurdering med nasjonale prøver. Tangenten20(1), Hentet 29. april 2013, fra * Sjøvoll, J. (2006). Tilpasset opplæring i matematikk. Oslo: Gyldendal. Kap 8: Matematikkvansker med vekt på overgangen fra grunnskole til videregående skole. (s ). * Sjøvoll J. (2008). Matematikkvansker som språklig og emosjonell utfordring. Spesialpedagogikk,73(5),

78 Matematikk 2, modul 1, 2. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 2, 2. studieår modul Matematikk 2, 2. studieår modul Mathematics 2, 2. year module Emneansvarlig Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5MA201 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som enkeltemne Startsemester Varighet Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte MA 101, 102 Nei Vår Ett semester Inngår i 5-årig matematikkmaster på Kan også tas som del av fordypning til 60 studiepoeng matematikkutdanningen Bergen Norsk Matematikk 201 (10 sp), er et obligatorisk påbygningsfag i grunnskolelærerutdanningen trinn for undervisningskompetanse i matematikk. Emnet bygger på Matematikk 101 og Matematikk 102 og Matematikk 103. Matematikk på 2-er nivå går mer i dybden på utvalgte tema både matematikkdidaktisk og matematikkfaglig, men skal også gjøre studentene bedre i stand til å selv kunne gå i dybden innenfor andre relevante tema. Innenfor matematikkdidaktikk vil fokuset være mer forskningsrettet enn i Matematikk 1. Kunnskap har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk, og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet har undervisningskunnskap knyttet til ulike visuelle matematiske bevisog argumentasjonsformer innen geometri, prealgebra, algebra, kombinatorikk, tallteori og funksjonslære har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert grenseverdibegrepet, derivasjon og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse temaene til det matematikkfaglige innholdet i trinn

79 har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne Ferdigheter kan bidra i lokalt læreplanarbeid kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser Generell kompetanse kan initiere og lede utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis Innhold Arbeids- og undervisningsformer Gjennom emnet MA 201 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. I MA 201 fordyper studenten seg innen utvalgte emner fra MA 101 og MA 102 innen matematisk analyse og/eller geometri, bevisføring og eksperimentering. I tillegg legges det metodiske grunnlaget for å kunne skrive FOU-oppgaven Mye av det sentrale lærestoffet vil være tema på dekket gjennom forelesninger og seminarer, hvor gruppearbeid, fremføringer og plenumsdiskusjoner rundt problemløsning, eksperimentering og bevisføring inngår. Arbeidsomfang ca. 300 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav e skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav: 79

80 tre individuelle oppgaver i kursets fagstoff Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Godkjent/ikke godkjent Individuell, skriftlig eksamen på 6 timer. Skrivesaker, kalkulator uten grafisk display, LK06, passer, linjal, gradskive og inntil 1 A-4 side med notater. Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Norsk. Andre språk må godkjennes etter søknad. Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan. Opplegg for og gjennomføring av praksis skal være relatert til læringsutbyttebeskrivelsen for emnet, den øvrige undervisningen og den kompetansen studenten skal ha når emnet er fullført og bestått. Evaluering av Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLAemnet Høgskolen Andre bestemmelser Pensum Bjørnestad, H., Olsson, U. H., Søyland, S., & Tolcsiner, Frank. (8. utgave 2010). Matematikk for økonomi og samfunnsfag. Kristiansand: Høyskoleforlaget. *Burger, W. F., & Shaughnessy, J. M. (1986). Characterizing the van Hiele Levels of Development in Geometry. Journal for Research in Mathematics Education, 17(1), *Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag *English, L. D. (1997). Analogies, Metaphors, and Images: Vehicles for Mathematical Reasoning. In L. D. Englisk (Ed.), Mathematical Reasoning: Analogies, Metaphors, and Images. London: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers *Lewis, K. E. (2014). Difference Not Deficit: Reconceptualizing Mathematical Learning Disabilities, Journal for Research in Mathematics Education 45 (3), *Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T. (2003). Kalkulus med én og flere variable. Oslo: Universitetsforlaget

81 *Lunde, Olav (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, 2015 (4), *Lynch, K. & Star, J. R. (2014). Views of Struggling Students on Instruction Incorporating Multiple Strategies in Algebra 1: An Exploratory Study, Journal for Research in Mathematics Education 45 (1), Mason, J., Burton, L., & Stacey, K.(2. utgave 2010). Thinking Mathematically. Essex, UK: Pearson. *Nelsen, Roger B. (1993). Proofs without Words, Exercises in Visual Thinking. Washington: The Mathematical Association of America. (utvalgte sider). *Nelsen, Roger B. (2000). Proofs without Words II, Exercises in Visual Thinking. Washington: The Mathematical Association of America. (utvalgte sider). Postholm, M.B. & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand. Høyskoleforlaget. *Sfard, A. (1991). On the dual nature of mathematical conceptions: Reflections on processes and objects as different sides of the same coin. Educational Studies in Mathematics, 22(1), Skemp, R. R. (1976). Relational Understanding and Instrumental Understanding. Mathematics Teaching 77, Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008). Matematik for lærerstuderende Delta fagdidaktik. Fredriksberg, Danmark: Samfundslitteratur. *Ârlebäck, J. B. (2013). Matematiska modeller och modellering vad är det? Nämnaren 2013 (3) I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminarer pensum. 81

82 Matematikk 2, modul 2, 3. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 2, 2. studieår modul Matematikk 2, 2. studieår modul Mathematics 2, 2. year module Emneansvarlig Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5MA 202 Nivå Bachelor Studiepoeng 20 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte MA 101, MA 102, MA 103 og MA 201 forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Høst Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Inngår i 5-årig matematikkmaster på 5-10 utdanningen Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Matematikk 202 (20 sp) er et obligatorisk påbygningsfag i grunnskolelærerutdanningen trinn for undervisningskompetanse i matematikk. Emnet bygger på Matematikk 101 og 102, 103 og Matematikk 201. Matematikk på 2-er nivå går mer i dybden på utvalgte tema både matematikkdidaktisk og matematikkfaglig, men skal også gjøre studentene bedre i stand til å selv kunne gå i dybden innenfor andre relevante tema. Innenfor matematikkdidaktikk vil fokuset være mer forskningsrettet enn i Matematikk 1. Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av elevers læring på barne- og ungdomstrinnet har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen geometri, prealgebra, algebra, kombinatorikk, tallteori og funksjonslære. har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert integrasjon og differensialligninger og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5-10 har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning 82

83 Ferdigheter kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5-10 kan tilpasse opplæring både for lavtpresterende og høytpresterende elever kan vurdere elevenes læring i faget og bruke denne som redskap for læreprosessen og for elevers medvirkning til denne kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter, problemløsning, modellering og pedagogisk bruk av IKT Generell kompetanse kan initiere og lede utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis Innhold Arbeids- og undervisningsformer Gjennom MA 202 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. I MA 202 fortsetter fordypningen innen matematisk analyse og/eller geometri, både i forhold til undervisningskunnskap og i forhold til det teoretiske grunnlaget for denne/disse matematiske temaene. I tillegg vil forberedelse av og arbeid med FOU-oppgaven være en del av dette kurset Formidlingskompetanse opparbeides gjennom arbeid med fremføring av aktuell spesialkunnskap i gruppe. Mye av det sentrale lærestoffet vil være tema på dekket på forelesninger og seminarer, hvor gruppearbeid, fremføringer og plenumsdiskusjoner rundt problemløsning, bevisføring og analyse inngår. For studenter som har matematikk som masterfag vil det inngå en FOU-oppgave Arbeidsomfang ca. 600 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav e skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav: tre individuelle oppgaver i kursets fagstoff 83

84 spesialkunnskap innen matematisk bevisføring formidles gjennom en fremføring Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og fremlegging må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen. Godkjent/ikke godkjent Individuell, skriftlig eksamen på 6 klokketimer. FoU-oppgave for studenter med matematikk som masterfag Skrivesaker, kalkulator uten grafisk display, LK06, passer, linjal, gradskive og inntil 1 A4-side sider med notater. Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. FoU-oppgave: bestått/ikke bestått Norsk. Andre språk bare etter søknad. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen *Bjuland, R. (2007). Adult Students Reasoning in Geometry: Teaching Mathematics through Collaborative Problem Solving in Teacher Education..The Mathematics Enthusiast (4/1) Bjørnestad, H., Olsson, U. H., Søyland, S., & Tolcsiner, Frank. (8. utgave 2010). Matematikk for økonomi og samfunnsfag. Kristiansand: Høyskoleforlaget. *Bjørnestad, H., Olsson, U. H., Søyland, S. & Tolcsiner, Frank. (5. utgave 2001). Matematikk for økonomi og samfunnsfag. Kristiansand: Høyskoleforlaget Brunstad, B. & Ringseth, J. A. Bedre vurderingspraksis. Tangenten 2009 (1) Dobson, S. & Engh, R. (red.) (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Lunde, Olav (2009). Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Klepp: INFO VEST forlag 84

85 *Martinussen, G. & Tellefsen, H. K. Vurdering for læring kjennetegn på måloppnåelse. Konferanserapport fra FoU i praksis. Tapir Mason, J., Burton, L., & Stacey, K.(2. utgave 2010). Thinking Mathematically. Essex, UK: Pearson. *Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2. utgave 2015). Problemløsning (Kap. 2). I Matematikkdidaktikk i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget. *Reid. D.A. with Knipping, C.(2010). Proof in Mathematics Education. Research, Learning and Teaching. Rotterdam/Boston/Taipei: Sense Publishers Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008). Matematik for lærerstuderende Delta fagdidaktik. Fredriksberg, Danmark: Samfundslitteratur. *Tall, D. (2002). Differing Modes of Proof and Belief in Mathematics. International Conference on Mathematics: Understanding Proving and Proving to Understand (pp ). Taipei, Taiwan: National Taiwan Normal University *Thompson, D. R., Senk, S. L. & Johnson G. (2012). Opportunities to Learn Reasoning and Proof in High School Mathematics Textbooks, Journal for Research in Mathematics Education 43 (3), ( ) *Tofteberg, G. (2009). God underveisvurdering?tangenten 2009(1), *Yackel, E. & Hanna, G.(2003).Reasoning and Proof, I J. Kilpatrick, & Gary Martin, & D. Schifter (Red), A Research Companion to Principles and Standards for School Mathematics. Reston, VA, USA: NCTM I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminarer pensum. 85

86 Undervisningskunnskap i matematikk GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Undervisningskunnskap i matematikk Undervisningskunnskap i matematikk Teaching knowledge in Mathematics Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5MA301 Nivå Master Studiepoeng 15 Forkunnskapskrav Se programplan. FoU oppgave må være bestått Anbefalte forkunnskaper Startsemester Varighet Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Høst Ett semester Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10, masterfag matematikk Valgfritt emne for studenter som har 60 sp i matematikk Bergen Norsk Faget MA 301 omhandler ulike teorier i undervisningskunnskap. Det også vil være et særlig fokus på problemløsning som undervisningsmetode. Videre vil det bli lagt vekt på hvordan studenter kan gi hverandre økt kompetanse i undervisningskunnskap gjennom samarbeidslæring satt i system basert på sentrale prinsipper i arbeidsformen «Lesson Study». Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap: har: - avansert kunnskap om de viktigste matematikkdidaktiske teoriene - avansert kunnskap om problemløsning som undervisningsmetode - avansert kunnskap om kunnskapsdeling med kolleger gjennom «Lesson Study» Ferdigheter: kan: - anvende matematikkdidaktiske teorier som fundament og til drøfting i og refleksjon rundt egen forskning - anvende problemløsning som metode på ulike trinn i grunnskolen - anvende metoden «Lesson Study» blant lærerkollegaer Generell kompetanse: : 86

87 Innhold Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Ca 450 timer Eksamens- og vurderingsformer - kan analysere relevante problemstillinger knyttet til matematikkdidaktikk som fagområde og forskningsfelt i lys av relevante matematikkdidaktiske teorier Faget MA 301 gir en innføring i sentrale deler av den matematikkdidaktiske forskningslitteraturen og skal hjelpe studenten med å tilegne seg og reflektere rundt hvordan han/hun kan anvende de ulike teoriene som fundament for egen forskning og i drøftingen av egne forskningsresultater, for eksempel i en masteroppgave. Det vil rent metodisk være et spesielt fokus på undervisningsmetoden problemløsning. Både egen refleksjon i problemløsningsprosessen og vurdering og bruk av problemløsningsoppgaver på de ulike trinn vil være tema. For at den didaktiske kunnskapen studentene tilegner seg gjennom kurset i størst mulig grad skal kunne bli delt med andre kollegaer, vil også faget inneholde en innføring i «Lesson Study». Undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Arbeidskrav Et arbeidskrav hvor studentene setter seg inn i en forskningsartikkel om undervisningskunnskap og presenterer denne for de andre studentene. Problemløsningsoppgaver. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Godkjent/Ikke godkjent Muntlig eksamen som teller 60 % En mappeeksamen hvor studenten gjennom året skal reflektere rundt løsningsprosessen og løsningen av ulike problemløsningsoppgaver og vurdere egnethet inn mot bruk på ulike trinn i grunnskolen. Det inngår også utprøving av problemløsningsoppgave i forbindelse med praksis med egen rapport fra dette. Mappeeksamenen teller 40 % Ingen under selve eksaminasjonen på muntlig eksamen. Under presentasjon tillates hjelpemidler som notater og lysbilder Det gis gradert karakter fra A F på begge deleksamenene Norsk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Se praksisplan Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. 87

88 Andre bestemmelser Pensum Ma, Liping (2010). Knowing and Teaching Elementary Mathematics. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Munthe, E., Bjuland, R., & Helgevold, N. (2015). Lesson Study: I utdanning og praksis. Oslo: Cappelen Damm. Polya, G. (1945/1957). How to solve it. Princeton, NJ: Princeton University Press. (Original work published 1945). Stigler, James W. & Hiebert, James (1999). The teaching gap: Best ideas from the world's teachers for improving education in the classroom. New York, NY: The Free Press. (180 sider) Kompendium for kurset (innholdsfortegnelse kan ettersendes hvis ønskelig). 1.Problemløsning Bjuland, R. (2004). Student teachers reflections on their learning process through collaborative problem solving in geometry. Educational Studies in Mathematics, 55, Bjuland, R. (2007). Adult Students Reasoning in Geometry: Teaching Mathematics through Collaborative Problem Solving in Teacher Education. The Montana Mathematics Enthusiast, 4(1), Borgersen, H. E. (1994). Open ended problem solving in geometry. Nordic Studies in Mathematics Education, 2(2), Lockhart, P. (2002). A mathematician s lament. Hentet fra 2. Lesson study Bjuland, R. & Mosvold, R. (2015). Lesson study in teacher education: learning from a challenging case. Teaching and Teacher Education, 52, Læreres kunnskaper og oppfatninger (læringsteori) Ball, D. L., Thames, M. H., & Phelps, G. (2008). Content knowledge for teaching what makes it special? Journal of teacher education, 59(5), Hoover, M., Mosvold, R., Ball, D. L., & Lai, Y. (2016). Making progress on mathematical knowledge for teaching. The Mathematics Enthusiast, 13(1 2), Mosvold, R. & Fauskanger, J. (2015). Kartlegging av læreres kunnskap er ikke enkelt. Acta Didactica Norge, 9(1), Art. 7. Hoover, M., Mosvold, R. & Fauskanger, J. (2014). Common tasks of teaching as a resource for measuring professional content knowledge internationally. Nordic Studies in Mathematics Education, 19(3 4), Rowland, T., Huckstep, P., & Thwaites, A. (2005). Elementary teachers mathematics subject knowledge: The knowledge quartet and the case of Naomi. Journal of Mathematics Teacher Education, 8(3), Leatham, K. R. (2006). Viewing mathematics teachers beliefs as sensible systems. Journal of Mathematics Teacher Education, 9,

89 Mosvold, R. & Fauskanger, J. (2013). Teachers beliefs about mathematical knowledge for teaching definitions. International Electronic Journal of Mathematics Education, 8(2 3), Skott, J. (2001). The emerging practices of a novice teacher: The roles of his school mathematics images. Journal of Mathematics Teacher Education, 4(1), Skott, J. (2009). Contextualising the notion of belief enactment. Journal of Mathematics Teacher Education, 12(1),

90 Matematikk - Bevisføring i matematikkundervisningen GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Bevisføring i matematikkundervisningen Bevisføring i matematikkundervisinga Proof in Mathematics Education Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5MA302 Nivå Master Studiepoeng 15 Forkunnskapskrav Se programplan. FoU oppgave må være bestått Anbefalte forkunnskaper Startsemester Høst Studiested Varighet Relevans i studieprogrammet Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Ett semester Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10, mastergrad. Valgfritt emne for studenter som har 60 sp i matematikk Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Bergen Norsk Faget MA 302 tar for seg bevisføring som metode for økt forståelse av matematikk i grunnskolen og som forskningsområde tilknyttet undervisning i grunnskolen. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap: har: - avansert kunnskap om hvordan bevisføring kan brukes i undervisningen for å gi elevene ulike matematiske kompetanser, som kommunikasjonskompetanse, resonnementskompetanse, tankegangskompetanse, problembehandlingskompetanse, symbol og formalismekompetanse osv. - avansert kunnskap om matematisk logisk teorioppbygging - avansert kunnskap om matematiske resonnementer - avansert kunnskap om matematisk bevisføring - avansert kunnskap om forskning på området bevisføring som undervisningsmetode i grunnskolen Ferdigheter : - kan benytte bevisføring i undervisning for å øke elevenes matematiske kompetanse - kan kommunisere med andre i utformingen av holdbare bevis - kan utforme bevis etter gjeldende matematiske standarder på egenhånd 90

91 Innhold Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Ca 450 timer Eksamens- og vurderingsformer - kan presentere matematiske bevis for andre studenter i plenum og ta imot innspill og gi matematisk reflektert tilbakemelding på disse Generell kompetanse kan: - initiere og lede lokale forskningsprosjekter om bevisføring i grunnskoleundervisningen For å kunne hjelpe elever i grunnskolen til å få en god forståelse for matematikk, er det viktig at lærere har kunnskap om hvordan de matematiske strukturer er bygget opp fra aksiomer ved hjelp av logiske resonnementer og ulike bevisformer. I MA 302 videreføres de i MA 202 gjennomgåtte bevisformer, og vi vil også se på noe av den forskningen som er utført i forbindelse med bruk av bevisføring av ulike typer i grunnskolen. I kurset utdypes også hvordan bruk av bevisføring i undervisningen i grunnskolen kan gi elever bred og dyp matematisk kompetanse. Undervisningen skjer i forelesninger, seminarer og i mindre grupper Arbeidskrav 4 obligatoriske arbeidskrav, hvorav 2 er skriftlige innleveringer og 2 er muntlige presentasjoner i plenum. En av de skriftlige innleveringene er knyttet opp mot praksis med bevisføring som undervisningsmetode Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Godkjent/Ikke godkjent Muntlig eksamen med presentasjon Under presentasjonen: Lysbilder og notater Etter presentasjonen: Ingen Det gis gradert karakter fra A F Norsk. Andre språk etter søknad. Et arbeidskrav er tilknyttet praksis Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Utenom denne oppfordres studentene til å gi tilbakemelding, skriftlig eller muntlig, til fagansvarlig. Chartrand, G., Polimeni, A. D. & Zhang, P. (2013). Mathematical Proofs. A Transition to Advanced Mathematics. N.J. USA: Pearson Reid D. A. (with C. Knipping) (2010). Proof in Mathematics Education. Rotterdam: Sense Publishers Kompendium med utvalgte artikler, som: 91

92 Thompson, D. R., Senk, S. L. & Johnson G. (2012). Opportunities to Learn Reasoning and Proof in High School Mathematics Textbooks, Journal for Research in Mathematics Education 43 (3), ( ) 92

93 Musikk 1 GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Musikk Music Studieprogram Grunnskulelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskulen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5MU101 Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Sjå programplan. Anbefalte forkunnskaper Startsemester Varighet Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Haust Eitt semester Valfritt relevant emne i grunnskulelærarutdanninga 5-10 Emnet kan tas som enkeltemne. Bergen Norsk Musikkfaget i grunnskulen har som mål å gi alle elevar musikkopplæring slik at dei kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærarutdanningane for grunnskulen er det derfor lagt vekt på å skape ein god samanheng mellom lærarstudenten si eiga musikalske utvikling, og deira fagdidaktisk kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning. Faget skal gi grunnleggande innsikt i musikk som eit utøvande, skapande og lyttande fag, estetiske læringsprosessar og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som fleirkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapande uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentane si allmenne danning og faglege vekst og gi dei opplæring i å kunne ta aktivt del i kultur-, skule- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskingsbasert kunnskap og erfaring knytt til dei aktivitets- og erkjenningsformene vi finn i musikkfaget i gjeldande læreplanar for grunnskulen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfagleg samarbeid med andre fagområde og instansar utanom skulen. Utvikling av dei utøvande, personlege og kunstnarlege sidene ved musikkfaget krev øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå. 93

94 Faget skal gjere studentane fortrulege med progresjon i musikkfagleg læring, musikalsk ungdomskultur, media og teknologi, og med vidareutvikling av grunnleggande ferdigheiter og kompetansar, slik desse er utforma i gjeldande læreplan for musikk i grunnskulen. Faget skal utvikle studenten si evne til kommunikasjon og personlege uttrykk. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om musikkfaget si historie og rolle i samfunnet, læreplanar i faget og faget si læreplanhistorie har forskningsbasert kunnskap om læring, estetiske og kreative læringsprosessar og ulike tilnærmingar til progresjon i musikkundervisning har kunnskap om musikalsk ungdomskultur, media og teknologi har kunnskapar om musikklæraren som leiar og tilretteleggar for musikkopplæring har kunnskap om analoge og digitale læringsressursar og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere desse kritisk har kunnskap om et breitt utval musikk frå ulike kulturar, sjangrar og historiske epokar og om korleis musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekstar og medier har kunnskap om ulike omgrep og ulik fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk FERDIGHEITER kan synge og bruke stemma på varierte måtar, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrument kan danse til og med musikk og meistrar eit utval av tradisjonelle og moderne dansar frå ulike kulturar til bruk i musikkundervisning kan lytte aktivt til eit breitt utval av musikk frå ulike sjangrar, historiske periodar og ulike kulturar og vise kunnskap om denne musikken gjennom munnlege, skriftlege og andre uttrykksformer kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrument og musikkteknologiske verktøy meistrar ulike innfallsvinklar til progresjon i musikkfaget og til vidareutvikling av grunnleggande ferdigheiter og kompetansar i skulefaget musikk kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer og metodar for skulefaget musikk kan leie prosessar i musisering, komponering og lytting for elevar 94

95 kan planlegge og gjennomføre tilpassa musikkopplæring for elevar med ulik bakgrunn, ulike føresetnader og interesser GENERELL KOMPETANSE kan gjennomføre heilskaplege undervisningsforløp og reflektere over samanhengar mellom mål, innhald og vurderingsformer i musikkfaget kan initiere fagleg samarbeid og legge til rette for musikkfagleg læring i fleirfaglege prosjektarbeid har innsikt i musikkens rolle som identitetsskapar, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skulekvardagen og i eit samfunn prega av mangfald kan stimulere elevane si evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere Innhold Valfaget Musikk 1 gir studenten grunnleggande erfaringsbasert opplæring i utøvande, lyttande og skapande verksemd og grunnleggande pedagogisk forståing knytt til bruk av musikk og musikkrelaterte aktivitetar i skulen på trinna Undervisninga er organisert i hovudområda musisering, komponering, lytting og didaktikk. Musisering: Her legger vi vekt på at studenten skal få utvikle ferdigheiter innanfor song, spill, leik og rørsle. skal innanfor desse områda også tileigne seg eit repertoar som kan brukast i skulen på trinn Hovudområdet involverer øving på eige instrument og på akkompagnementsinstrument (gitar eller piano) og samspel på ulike instrument, som til dømes bandinstrument, stavspel og rytmeinstrument. Komponering: skal her få erfaring med å ta i bruk eigne skapande evner gjennom improvisering og komponering. Det vil bli lagt til rette for at studenten skal tileigne seg grunnleggande ferdigheiter i improvisasjon og komponering blant anna gjennom leik med og utforsking av musikalske grunnelement, få innsikt i grunnleggande musikkteori og musikalsk analyse, og få erfaring med å lage ulike typar komposisjonar og arrangement. I hovudområdet inngår bruk av IKT i form av opptaksutstyr og musikkprogram. Lytting: Innanfor lytting som hovudområde skal studenten få moglegheit til å beherske grunnleggande musikkteori og høyrelære og skal kjenne til sentrale trekk i norsk folkemusikk og i Vestens musikkhistorie. Gjennom aktiv lytting og refleksjon skal studenten få kunnskap om musikk både som estetisk og kulturelt objekt. IKT vil bli brukt i form av høyrelæreprogram. Didaktikk: Hovudområdet inneheld både teoretiske og metodiske komponentar. skal her få moglegheit til å tileigne seg kunnskap om musikk som fag i skulen og bli kjent med ulike metodiske innfallsvinklar til undervisning i musikk på trinn Nokre av dei emna som blir tatt fram er: Musikalsk ungdomskultur, 95

96 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang 900 timar. Eksamens- og vurderingsformer media og teknologi, ulike former for kunnskap i musikk, tilpassa opplæring, grunnleggande ferdigheiter i musikk og læreplan i musikk. I dette hovudområdet vil det også bli arbeidd med fagdidaktisk teori og metode innan hovudområda musisering, komponering og lytting. Det arbeidast mot at studenten skal utrustast til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk på 5-10 og utvikle evne til didaktisk refleksjon. Musikkfaget krev ein stor bredde i arbeidsformer. Undervisninga vil skje i førelesningar, seminar, mindre grupper og individuelt. Arbeidskrav Følgande arbeidskrav inngår i studiet: Didaktikk: eit gitt tal oppgåver, i dette skriftleg didaktisk oppgåve og praksisrapport Lytting: Forprøve i grunnleggande musikkteori og høyrelære, eit gitt tal teori- og lytteoppgåver og deltaking på ekstern konsert (med refleksjon) Komponering: Eit gitt tal oppgåver Musisering: Aktiv deltaking på førebuing og gjennomføring av ulike ensemble (konsertar, prøve-eksamen o.l.) Deltaking på kurs i tradisjonsmusikk Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte). Alle arbeidskrav er obligatoriske. Nærmare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen. Arbeidskrav vurderast som godkjent eller ikkje godkjent tel ikkje ved fastsetting av endeleg karakter for studiet. Alle arbeidskrav må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Godkjent/Ikkje godkjent 6 timars individuell, skriftleg skuleeksamen med spørsmål frå hovudområda lytting og didaktikk. Denne eksamen tel 49 % av endeleg karakter i Musikk 1 I tillegg skal studentane ha ein praktisk/munnleg eksamen med desse elementa: o o Gruppeoppgåve i musisering og komponering, med tilhøyrande samtale Akkompagnementsinstrument og song Førebuingstid er tre dagar. Det gis ein samla karakter på praktisk/munnleg eksamen. For å få ståkarakter på praktisk/munnleg eksamen, må studenten stå på begge delane. Denne eksamenen tel 51 % av endeleg karakter på Musikk 1. 96

97 Ved eventuell gjentatt eksamen må begge delane tas opp att. Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Skriftleg eksamen: LK-06 Praktisk/munnleg eksamen: Alle Skriftleg eksamen: Vurderast individuelt med gradert karakter A-F. M Praktisk/munnleg eksamen: Vurderast individuelt med gradert karakter A-F. Norsk. Andre språk kan godkjennast etter søknad. Sjå praksisplan Det vil bli emneevaluering etter kvalitetssystemet for NLA Høgskulen. Ophus, Tone (2011). Nyt notene. Oslo: Norsk Musikkforlag A/S Hanken, Ingrid M. og Johansen, Geir (2013). Musikkundervisningens didaktikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (red.) (2010). Allmenn musikkundervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Tronshaug, Hans Jacob Høyem og Svein Tørnquist (2010). Musikk i perspektiv1. Fagbokforlaget (Bøkene finnes både på bokmål og nynorsk). Tronshaug, Hans Jacob Høyem og Svein Tørnquist (2011). Musikk i perspektiv2. Fagbokforlaget (Bøkene finnes både på bokmål og nynorsk). Kompendium Lyttepensum i musikkhistorie 97

98 Musikk 2 GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Musikk Music Studieprogram Grunnskulelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskulen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5MU201 Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Sjå programplan. Anbefalte forkunnskaper Startsemester Varighet Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Musikk 1 eller tilsvarande Vår Eitt semester Valfritt relevant emne i grunnskulelærarutdanning 5-10 Bergen Norsk Musikkfaget i grunnskulen har som mål å gi alle elevar musikkopplæring slik at dei kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærarutdanningane for grunnskulen er det derfor lagt vekt på å skape ein god samanheng mellom lærarstudenten si eiga musikalske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning. Faget skal gi grunnleggande innsikt i musikk som eit utøvande, skapande og lyttande fag, estetiske læringsprosessar og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som fleirkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapande uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentane si allmenne danning og faglege vekst og gi dei opplæring i å kunne ta aktivt del i kultur-, skule- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskingsbasert kunnskap og erfaring knytt til dei aktivitets- og erkjenningsformene vi finn i musikkfaget i gjeldande læreplanar for grunnskulen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfagleg samarbeid med andre fagområde og instansar utanom skulen. Utvikling av dei utøvande, personlege og kunstnarlege sidene ved musikkfaget krev øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå. 98

99 Faget skal gjere studentane fortrulege med progresjon i musikkfagleg læring, musikalsk ungdomskultur, media og teknologi, og med vidareutvikling av grunnleggande ferdigheiter og kompetansar, slik desse er utforma i gjeldande læreplan for musikk i grunnskulen. Faget skal utvikle studenten si evne til kommunikasjon og personlege uttrykk. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte: KUNNSKAP Kandidaten har kunnskap om grunnlagslitteratur og aktuelle debattar om skulefaget musikk og musikk som vitskaps- og kunstfag har inngåande kunnskap om musikalsk ungdomskultur, media og teknologi og om forholdet mellom formell og uformell læring i musikk har kunnskap om kjenneteikn på eit mangfaldig og inkluderande læringsmiljø og om fellesskap for musikalsk læring har kunnskap om ulike sjanger- og stilideal innanfor områda improvisasjon, komposisjon og arrangering har kunnskap om forholdet mellom musikk og emosjonelle og sosiale kompetansar og mellom musikk og vidareutvikling av grunnleggande ferdigheiter har forskingsbasert kunnskap om musikkopplæring og kunnskap om metodar for forskings- og utviklingsarbeid i musikk FERDIGHEITER Kandidaten kan planlegge, leie, gjennomføre og vurdere ulike læringsløp i musikk kan reflektere over og drøfte musikkens rolle i eit mangfaldig samfunn kan drøfte kva rolle uformelle opplæringsarenaer har for musikk- og danseopplæring for elevar og kva for verknad slike erfaringar kan ha for musikkopplæringa i skulen kan framføre et variert repertoar av musikk i skulen, aleine og i samspel med andre kan ta i bruk gehørbaserte ferdigheiter til å forstå, analysere, skape og utøve musikk kan skape sin eigen musikk ved hjelp av akustiske og digitale instrument og legge til rette musikalsk materiale for ulike framføringsføremål og for musikkundervisning og læringsprosessar kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i estetikk og kulturteori kan gjennomføre eit sjølvstendig fagdidaktisk forskings- og utviklingsarbeid som bygger på grunnleggande forskingsetiske prinsipp GENERELL KOMPETANSE Kandidaten 99

100 kan legge til rette for elevvurdering som bygger på faglege omsyn og forskingsbasert kunnskap om vurdering og kommunisere grunnlaget for vurderinga til andre kan planlegge, gjennomføre og vurdere ei heilskapleg musikkopplæring i tråd med gjeldande læreplan for grunnskulen og drøfte korleis samarbeid med ulike eksterne instansar kan styrke læringsløp i musikk kan bidra i faglege endringsprosessar gjennom å legge vekt på innovasjon, endring og fleksibilitet i eiga lærarrolle Innhold Valfaget Musikk 2 gir studenten moglegheit til å vidareutvikle eigne ferdigheiter og kunnskapar i musikk og få utvida pedagogisk forståing knytt til bruk av musikk og musikkrelaterte aktivitetar i skulen på trinna Undervisninga er organisert i hovudområda musisering, komponering, lytting og didaktikk. Musisering: skal få vidareutvikle sine ferdigheiter innanfor song, spel, leik og rørsle. Innanfor desse områda skal studenten også tileigne seg eit repertoar som kan brukast i skulen på trinna Hovudområdet involverer undervisning og øving på eige hovudinstrument og samspel på eige og andre instrument, som til dømes bandinstrument, stavspel og rytmeinstrument. Komponering: skal her få erfaring med å ta i bruk eigne skapande evner gjennom improvisering og komponering. Det vil bli lagt til rette for at studenten blant anna skal tileigne seg betre ferdigheiter innan improvisasjon og komponering, få større innsikt i sjanger-, komposisjons- og formlære, og få trening i arrangering og tilrettelegging av musikalsk materiale. I hovudområdet inngår bruk av IKT i form av opptaksutstyr og musikkprogram. Lytting: Innanfor lytting som hovudområde skal studenten få moglegheit til å vidareutvikle sitt musikalske gehør og utvide sine musikkteoretiske og musikkhistoriske kunnskapar. Det leggast vekt på utvida innsikt i ulike sjangrar innanfor kunst-, rytmisk- og ikkje-vestleg musikk. Gjennom aktiv lytting og refleksjon skal studenten vurdere og analysere musikk både som estetisk og kulturelt objekt. IKT vil bli brukt i form av høyrelæreprogram. Didaktikk: Hovudområdet inneheld både teoretiske og metodiske komponentar. skal her få djupare kunnskap om musikk som fag i skulen og få kunnskap om ulike metodiske innfallsvinklar til undervisning i musikk på trinna Nokre av de emna som blir trekt fram er: Musikk og kjensle, elevvurdering, musikalsk leiing, kultur og identitet, musikk og media og forskings- og utviklingsarbeid i musikk. I dette hovudområdet vil det også arbeidast vidare med fagdidaktisk teori og metode innan hovudområda musisering, komponering og lytting. Det jobbast mot at studentane skal utrustast til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk på 5-10 og styrke si evne til didaktisk refleksjon. 100

101 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer Musikkfaget krev ein stor bredde i arbeidsformer. Undervisninga vil skje i praktiske seminar, førelesningar, samt undervisning, vegleiing og eige arbeid i mindre grupper og individuelt. 900 timar Arbeidskrav Følgande arbeidskrav inngår i studiet: Musisering: Konsert for ein gruppe barn/unge, og praktisk oppgåve (leiing) med refleksjon Komponering: Eit gitt tal øvings-/mappeoppgåver Lytting: Eit gitt tal teori- og lytteoppgåver og deltaking på ekstern konsert (med refleksjon) Didaktikk: Eit gitt tal praktiske oppgåver og skriftleg musikkdidaktisk oppgåve Deltaking på kurs i rytmisk musikk Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Alle arbeidskrav er obligatoriske. Nærmare opplysningar om arbeidskravenes innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen. Arbeidskrav vurderast som godkjent eller ikkje godkjent tel ikkje ved fastsetting av endeleg karakter for studiet. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/Ikkje godkjent Individuell, skriftleg heimeeksamen i didaktikk. Tidsramme er éi veke. Denne delen tel 49% av endeleg karakter. I tillegg skal studentane ha en praktisk/munnleg eksamen med disse elementa: -hovudinstrument -mappeoppgåver i komponering -spørsmål knytt til musikkteori/høyrelære og musikkhistorie, samt eventuell oppfølgande samtale knytt til hovudinstrument og mappe i komponering. Denne delen tel 51% av endeleg karakter. Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Skriftleg eksamen: Alle hjelpemiddel er tillatt. Praktisk/munnleg eksamen: Ingen Skriftleg eksamen: Vurderast individuelt med gradert karakter A-F. Praktisk/munnleg eksamen: Vurderast individuelt med gradert karakter A-F. Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Norsk. Andre språk kan godkjennast etter søknad. Studentane skal gjennomføre eitt musikkfagleg undervisningsopplegg i praksis. I etterkant av praksis skal det leverast ein praksisrapport knytt til dette opplegget. 101

102 Sjå praksisplan Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Det vil bli emneevaluering etter kvalitetssystemet for NLA Høgskulen. Hanken,I. og Johansen, G. (2013). Musikkundervisningens didaktikk. Cappelen Damm Akademisk. (utdrag). Hjorthaug, S. (2002). Musikkhistorisk oversikt 2. utgave. Kristiansand S.: Høyskuleforlaget. s Sætre, J.H. & Salvesen, G. (red.) (2010). Allmenn musikkundervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag (utdrag). Kompendium Lyttepensum i musikkhistorie 102

103 Naturfag 1, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Naturfag 1, 5-10 Science 1, grade 5-10 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for Lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5NA101 Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse. Se programplan. Anbefalte forkunnskaper Startsemester Høst Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen Obligatorisk for studenter som skal ta mastergrad i naturfagdidaktikk i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Studiested Bergen Undervisnings- Norsk språk Innledning Læringsutbytte I naturfag 1 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 5 10 i grunnskolen. Naturfag 1 gir grunnleggende innføring i naturfagene og presenterer arbeidsmåter grunnskolelærerstudentene kan bruke til å styrke elevenes motivasjon for og læring av naturfaglige emner. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter har omfattende undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen til videregående skole har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen har kunnskap om arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur har grunnleggende kunnskap om evolusjonsteorien og arters tilpasning til deres miljø 103

104 har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse har kunnskap om naturtyper og økosystemer som er aktuelle i feltarbeid på mellom- og ungdomstrinnet har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen har kunnskap om atomers oppbygning, grunnstoffer, og hvordan oppbygningen bestemmer et stoffs egenskaper har kunnskap om begrepet krefter i relasjon til bevegelse med konstant akselerasjon, inkludert kjennskap til gravitasjon, friksjon, og kunne utføre beregninger knyttet til dette har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og bergarters kretsløp, inkludert kjennskap til mineraler og bergarter har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak kan forstå kjemiske reaksjonsligninger og bruke dem for å beskrive kjemiske reaksjoner kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring kan gjennomføre tverrfaglig teknologi- og designundervisning med fokus på designprosessen fra idé til produkt og knytte teknologi til relevante tema i naturfag Generell kompetanse kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet Innhold Emnet gir en grunnleggende innføring i naturfagene, herunder fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geo-fag, og i naturfagdidaktikk. Emnene vektlegges slik det 104

105 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer er relevant for trinn, med særlig vekt på økologi inkludert artskunnskap, og på cellebiologi og fysikk. I naturfagdidaktikk fokuseres det på drøfting og begrunnelser for feltarbeid, kjemididaktikk, naturvitenskapelige arbeidsmetoder, læringsteori og naturfaget sin plass i skolen. Ulike problemstillinger rundt gutter og jenter sitt forhold til naturfag belyses. e skal arbeide med naturfagdidaktisk litteratur, for å øke sin forståelse for naturfagdidaktiske problemstillinger. e vil også få en første innføring i naturfagdidaktisk metode. Kurset har også fokus på emnene begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering. Planen tar utgangspunkt i sentralt gitte retningslinjer for Naturfag 1, med noen justeringer. Evolusjonsteorien er grunnleggende for den vitenskapelige forståelsen av fenomener og mønstre innen biologi, den er derfor plassert som et emne på det grunnleggende kurset. Værfenomener er et svært aktuelt emne på barne- og mellomtrinnet i skolen og det er derfor plassert på Naturfag 1. Forelesninger Seminarer Ekskursjoner til ulike naturtyper med fokus på botanikk, zoologi, geologi og økologi. Praktiske øvinger i fysikk og kjemi Praktisk prosjekt i teknologi og design 900 timer (praksis kommer utenom). Arbeidskrav Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres: Ekskursjon til skog- og fjellområder fire dager, med innlevert skriftlig rapport Artsprøve om norske dyr og planter Ekskursjon til fjære halv dag, inngår i rapporten fra ekskursjonen Praktiske øvinger i fysikk inntil to dager, med innlevert skriftlig rapport Praktiske øvinger i kjemi inntil to dager, med innlevert skriftlig rapport Prosjekt i teknologi og design én dag, med godkjent deltagelse Prosjekt knyttet til praksis knyttet til minimum to timers læringsaktiviteter i praksis, med etterfølgende muntlig framføring i grupper Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse). Generelle og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer. Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Godkjent/Ikke godkjent Individuell, skriftlig eksamen, 6 timer. Gjeldende læreplan for grunnskolen Periodesystem (kan gis som vedlegg til eksamensoppgaven) Lommekalkulator Formelsamling i fysikk 105

106 Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Det gis gradert karakter A-F Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad. I tilknytning til praksis gjennomføres det en praksisoppgave. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen Studenter betaler for utgifter til ekskursjon og forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å delta på naturfagekskursjonen. Angell, Carl, Grude Flekkøy, Eirik og Riiser Kristiansen, Jostein Fysikk for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s og s (37 sider). Bakke, Hjørdis H.K Natur1. Barn opplever naturen. Cappelen Damm, Oslo. s , s , s og s (123 sider). Bjerkely, H. J Norske økosystemer økologi og mangfold. Oslo: Universitetsforlaget. s og s (262 sider). Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 s. 60 og s. 111 s. 172 (100 sider). Freedman, Roger A., Robert M. Geller og William J. Kaufmann. III Universe. Ninth Edition. W.H. Freeman & Company. s sider). Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Cappelen Damm, Oslo. s , s , s , s , s , s og s (101 sider). Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk. s , (198 sider). Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi Kjemien stemmer utg. Cappelen, Oslo. s. 93 s. 127 (34 sider). Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi Kjemien stemmer utg. Cappelen, Oslo. s. 165 s. 176 (12 sider). Hannisdal, M. og Ringnes, V Kjemi for lærere. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. s , s , s. 135, s (135 sider). Johansson, S Rundt i naturen sammen med barna 2. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s (8 sider). Keast, Stephen og Marangio, Karen Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia Social and Behavioral Sciences 167: (6 sider). ( ) 106

107 Klepaker, Tom. Almendingen, Siv Flæsen og Tveita, Johannes Young Norwegian students preferences for learning activities and the influence of these activities on the students attitudes to and performance in science. NorDiNa 1: (12 sider). Knain, Erik og Kolstø, Stein Dankert (red.) Elever som forskere i naturfag. Universitetsforlaget, Oslo. Side (196 sider). Kolstø, Stein Dankert Elevforsk Utforskende arbeidsmåter. Naturfag 2: (4 sider). ( ). Kvammen, P.I., Lie, S., Nyhus, G.C., Vedum, T.V. og Ødegård, T Planter og dyr om vinteren. I: Oppdag naturen. Biologi for Grunnskolelærerutdanningen. Fagbokforlaget. s.39-45, (19 sider). Løken, M. (Red.) Nysgjerrigpermetoden. Vitenskapelig arbeidsmetode i barneskolen. Veiledning for lærere. Oslo: Norges Forskningsråd. Ca. 20 s. ( ). Mossberg, B. og Stenberg, L Gyldendals store nordiske flora. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. (brukes i kurset, ikke eksamenspensum) Myhre, Arne Klima, energi og miljø. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. s , (244 sider). Naturen 2 /2009 Temahefte om kystlynghei. 60 sider. Kan leses gratis på nett av NLA-studenter. Remmen, Kari Beate og Frøyland, Merethe Supporting student learning processes during preparation, fieldwork and follow-up work: Examples from upper secondary school in Norway. NorDiNa 11(1) (16 sider). Sjøberg, Svein Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk. (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. s , s og s (305 sider). Skovholt, Karianne (red.) Innføring i grunnleggende ferdigheter. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s (34 sider). Svensson, L. og Pedersen, J Fuglesang. 150 norske fuglearter beskrivelse og lyder. Cappelen Damm (finst både i stort format og kompaktutgave, brukes i kurset, ikke eksamenspensum) van Marion, P. og Strømme, A Biologididaktikk. (2. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. s , (46 sider). Østrem, Sissel Pedagogikk og elevkunnskap. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo. s (51 sider). 107

108 Totalt 2011 sider (Mossberg & Stenberg og Svensson & Pedersen ikke regnet med). Naturfag 2, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Naturfag 2, 5-10 (campusstudium) Science 2, 5-10 (campus study) Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for Lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5NA201 Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Opptakskravet til søkere på Naturfag 2 er generell studiekompetanse samt Naturfag 1 eller tilsvarende utdanning innen Naturfag med et omfang på mist 30 studiepoeng. For de som søker opptak til en årsenhet i Naturfag (Naturfag 1 og Naturfag 2) er opptakskravet generell studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper Startsemester Varighet Studenter som ønsker å ta emnet som videreutdannelse må ha fullført lærerutdannelse eller tilsvarende. Se ellers programplan Høst To semestre Emnet har oppstart i høstsemesteret. Der blir det gjennomført ekskursjon og oppstart av et arbeidskrav som går over fire årstider. Det aller meste av undervisningen og arbeidskravene blir lagt til vårsemesteret. Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Emnet tilbys som heltidsstudium og inngår i grunnskolelærerutdanningen Eksterne studenter kan følge studiet. Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen Emnet kan tas som enkeltemne. Bergen Norsk Norsk med innslag av engelsk I naturfag 2 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 5 10 i grunnskolen. Naturfag 2 gir dypere innføring i naturfagene og presenterer måter å arbeide på som hjelper elevene til å utvikle forståelse og motivasjon for naturfaglige emner. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap 108

109 Har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon Har bred kunnskap om utforskende arbeidsmåter og videreutvikling av egen og elevenes kompetanse i å arbeide utforskende Har omfattende kunnskap om plante- og dyrearter i norsk natur, og om hvordan et økosystem forandrer seg gjennom året Har kunnskap om naturlige og menneskeskapte suksesjoner og forståelse for hvordan dette virker inn på det biologiske mangfoldet Har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak evolusjon og evolusjon som grunnlag for moderne biologi Har utdypende kunnskap om ulike celletypers struktur og funksjon og grunnleggende genetikk og bioteknologi Har kunnskap om struktur og funksjon til nervesystemet, hormonsystemet og immunforsvaret i menneskekroppen Har kunnskap om menneskets utvikling fra unnfangelse til fødsel, og om puberteten Har kunnskap om planters struktur og fysiologi (bl.a. fotosyntesen) Har kunnskap om organiske stoffklasser og næringsstoff, og utdypende kunnskap om hovedtyper av kjemiske reaksjoner Har kunnskap om betydningen av organisk og uorganisk kjemi i naturfaglige prosesser og i miljøsammenhenger Har kunnskap om Newtons lover i relasjon til legemets stabilitet og bevegelse med konstant akselerasjon i én og to dimensjoner Har utdypende kunnskap om elektrisitet og magnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger Har kunnskap om fenomen utenfor solsystemet og om hvordan universet har oppstått og utviklet seg, inkludert stjernenes livsløp Har kunnskap om fornybare og ikke-fornybare energikilder inkludert atom- og kjernefysikk, samt samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger knyttet til disse Har helhetlig kunnskap om bærekraftig utvikling og hvordan mennesker gjennom naturvitenskap og teknologi (inkludert bioteknologi) påvirker samfunn og miljø Har kunnskap om teknologi og design med vekt på produkt, prosess og samfunnsmessig kontekst Ferdigheter Kan tilrettelegge praktisk og teoretisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn og ved ulike elevforutsetninger Kan veilede elevene i å utføre målinger og beregninger, anvende relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak Kan utøve en helhetlig vurderingspraksis i naturfag og tilrettelegge undervisning med vekt på grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring Kan finne, vurdere og henvise til naturvitenskapelig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff som er skrevet på både norsk og engelsk, og anvende dette i undervisning og i samtale med kolleger 109

110 Innhold Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Kan gjennomføre en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i aktuelle tverr-/flerfaglige sammenhenger, inkludert teknologi og design, pubertet og seksualitet og bærekraftig utvikling Generell kompetanse Kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer Kan drøfte relevante fagetiske problemstillinger Emnet gir en fordypning i naturfagene, herunder fysikk, kjemi, biologi, astronomi, og i naturfagdidaktikk. Bærekraftig utvikling og teknologi og design inngår som tverrfaglige tema. I naturfagdidaktikk fokuseres det på refleksjon rundt elevaktiv læring av teoretisk og praktisk naturfag, læringsteori og bruk av modeller. Motivasjon, holdninger, etikk og verdispørsmål er også sentralt. e skal gjennomføre et naturfagdidaktisk prosjekt som gir videre opplæring i naturvitenskapelig metode. Arbeid med pensumartikler gir også metodekunnskap. Emnene vektlegges slik det er relevant for undervisning og læring på trinn, og grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering er i fokus. Arbeidsformene er praktisk arbeid i laboratorium og felt, ekskursjon, prosjektarbeid, forelesninger og nettleksjoner, selvstudium, utarbeidelse av rapporter og bruk av digitale læremidler og ressurser. Arbeidsmengde for student: ca. 900 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Følgende obligatoriske arbeidskrav må gjennomføres: - Ekskursjon til skog- og fjellområder: tre dager, med skriftlig rapport - Årstidsregistrering: Feltobservasjoner gjennom fire årstider, med skriftlig rapport - Praktiske øvinger i Kropp og helse: halv dag, med skriftlig rapport - Praktisk arbeid i Teknologi og design: halv dag, med produktrapport - Praktiske øvinger i Kjemi: én dag, med skriftlig rapport - Praktiske øvinger i Fysikk: én dag, med skriftlig rapport - Skriftlig oppgave om bærekraftig utvikling - Presentasjon av fagdidaktisk litteratur: Skriftlig sammendrag og muntlig framføring - Praksisprosjekt: Skriftlig rapport (og muntlig framføring). Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Godkjent/Ikke godkjent Muntlig eksamen. Varighet: 30 minutter. Eksamen er individuell med forberedelsestid. Tillatte Periodesystemet, enkel kalkulator, formelsamling i fysikk, LK06 hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F 110

111 Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad. Naturfaglig praksis. Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen Studenter betaler for utgifter til ekskursjon og forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å delta på naturfagekskursjonen. Bjerkely, Hans Jan (2008) Norske økosystemer økologi og mangfold. Universitetsforlaget. 392 sider. Sider: (35s) Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s (49 sider). Deslauriers, Louis. Schelew, Ellen. Wieman, Carl Improved learning in a large-enrollment Physics Class. Science (332): (3 sider). *Freedman, Roger A., Robert M. Geller og William J. Kaufmann III (2011) Universe. Ninth Edition. W.H. Freeman & Company. Sider: , , (100s) Grimenes, Arne Auen, Per Jerstad og Bjørn Sletbak (2011) Grunnleggende fysikk for universitet og høgskole. Cappelen Damm. 760 sider. Sider: 13-96, , , (275s) Grindeland, John Magne, Ragnhild Lyngved og Cato Tandberg (2012) Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk. 461 sider. Sider: 27-50, , (278s) Hannisdal, Merete og Vivi Ringnes (2013) Kjemi for lærere. Gyldendal Akademisk. 324 sider. Sider: 39-59, (229s) Ladstein, Sigve (2006) Nettleksjon: Økologi og evolusjon del 1 27 sider (NLA Høgskolen) Ladstein, Sigve (2006) Nettleksjon: Økologi og evolusjon del 2 med fokus på virus og bakterier 10 sider (NLA Høgskolen) Ladstein, Sigve (2006) Nettleksjon: Genetikk og genteknologi 19 sider (NLA Høgskolen) Larsson, John Y. og Svein M. Søgnen (2003) Vegetasjon i norsk skog vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget. 256 sider. Sider: (Resten av boka som ressurs ved vegetasjonsklassifisering) (40s) Folkvord, Kari og Mahan, Grethe (2015) Engasjerende Naturfag. Elevaktive og lærerstyrte arbeidsmåter i naturfag i videregående skole. Cappelen Damm. (178 sider.) Heskestad, Per Audun (2007) Nettleksjon: Vurdering i naturfaget. 17 sider (NLA Høgskolen) Myhre, Arne (2015) Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. 358 sider. Sider: , (146s) Nordvoll, Torbjørn (2006) Nettleksjon: Barne- og ungdomsseksualitet. 15 sider (NLA Høgskolen) 111

112 Saure, Heidi Iren (2008) Nettleksjon: Universet. 16 sider (NLA Høgskolen) Shumow, Lee og Schmidt, Jennifer A Enhancing Adolescents Motivation for Science. CORWIN. A Joint Publication (146 sider) Sinnes, Astrid T. (2015) Utdanning for bærekraftig utvikling. Hva, hvorfor og hvordan? Universitetsforlaget. s (146s). Sjøberg, Svein (2009) Naturfag som allmenndannelse en kritisk fagdidaktikk. Gyldendal Akademisk. 440 sider. Sider: (117s) Thorsheim, Frede. Kolstø, Stein Dankert og Andersen, Mari Ugland Erfaringsbasert læring. Sider: og s (92 sider). Van Marion, Peter og Alex Strømme (2015) Biologididaktikk. Høyskoleforlaget. 259 sider. Sider: 31-38, , (151s) Ødegaard, Marianne og Arnesen, Nina E Hva skjer i naturfagklasserommet?-resultater fra en videobasert klasseromsstudie; PISA+.NorDiNa 6(1): (17 sider). Totalt 2092 sider 112

113 Norsk 1- Litteratur og litteraturdidaktikk 1, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Norsk 1 - Litteratur og litteraturdidaktikk 1 Norwegian 1 Emneansvarlig Fagsortering Norsk 1 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5NO101 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Sjå programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Eit semester Relevans i studieprogrammet Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk med eventuelle innslag av skandinaviske språk og engelsk Innledning Emnet Litteratur og litteraturdidaktikk 1 vil særleg ha fokus på grunnleggjande litterær analyse, litteraturteori og litteraturdidaktikk, og utgjer ein del av Norsk 1. I Litteratur og litteraturdidaktikk 1 vil vi ha særleg fokus på mellomtrinnet. Læringsutbytte Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på trinn i litterære emne Ferdigheiter kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål 113

114 kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøvelitterær kompetanse kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis Generell kompetanse kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid Innhold Arbeids- og undervisningsformer Emnet Litteratur og litteraturdidaktikk 1 vil ha særleg fokus på grunnleggjande litterær analyse, litteraturteori og litteraturdidaktikk med hovudvekt på å kvalifisere studentane for arbeid på mellomtrinnet. Studentane skal arbeide med eit breitt utval litterære tekstar og utvide eigen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis og andre fag. Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg. Førelesing Seminar med aktiv studentdeltaking Gruppeseminar Grunnskulepraksis Sjølvstudium Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: ca. 300 timar (dette omfattar også sjølvstudium). Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav: fagtekst med rettleiing eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering deltaking i styrt gruppediskusjon levere liste over sjølvvalt pensum 114

115 praksisoppgåve deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte) Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Godkjent/Ikkje godkjent Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle. leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart. Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Alle Det vert gjeve gradert karakter frå A F Eksamensspråk Norsk Progresjonskrav Emnet må vere bestått for å kunne fortsetje på Litteratur og litteraturdidaktikk 2 og Praktisk språk- og tekstarbeid 2. Praksis Evaluering av emnet Sjå eigen praksisplan. Emnet vert evaluert etter kriterium i NLA Høgskolens kvalitetssystem. I tillegg kan emneansvarleg gjennomføre mindre evalueringar. Studentane kan gje tilbakemeldingar på emnet i samband med undervisning og til emneansvarleg. Andre bestemmelser Pensum - Birkeland, T. og Mjør, I. (2012). «Bildebøker» og «Barnelitterær kritikk, vurdering og debatt» i Barnelitteratur sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen/LNU (s.69-90, ) ( s.= 34) - Brink, Lars «Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet.» I: Louise Bjar (red.) Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU s (27s) - Danielsen, Ruth «Barn og kulturbærende fortellinger.» I: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen s (23s) - Drangeid, Magne «Lesing som fremmederfaring», «Om undervisning» og «Det usynlige barnet følelser i perspektiv» I: Litterær analyse og undervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk s , og ( s = 58 s) - Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 7. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s ) (25 s) - Helland, F. og Wærp, L. P. (2011). Å lese drama Oslo: Universitetsforlaget (s. 9-53) (42 s) - Landgren, B. (2002). Vad är en litterär text? I Bergsten, S. (red.), Litteraturvetenskap en inledning. Lund: Studentlitteratur (s ) (13 s) - Larsen, L. J. (2005). Identitet, dannelse og kommunikasjon. I B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.). Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s ) (17 s) 115

116 - Liestøl, G. og Rasmussen, T. (2007). Digitale dokumentformer og sjangre. I: Digitale medier. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (12 s.) - Nielsen, E. A. og Skriver, S. (2005). «Det lyriske» i Dansk Litterær Analyse, København: DR (s ) (53 s.) - Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug s (16s) - Rustad, H. K. (2012). Digital litteratur. En innføring. Oslo: Cappelen Damm (s , 71-86, ) (62 s.) - Sejersted, J. og Vassenden, E. (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo: Spartacus (s , , og ) (8 s.) - Skardhammar, A. K. (2011). Litteraturundervisning. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget (160 s.) - Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur. Kapittel 1-6 og 10. Oslo: Gyldendal (51 s.) - Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Kapittel 1og 2. Oslo: Cappelen (40 s.) - Tønneson, J. L. (2008). Hva er sakprosa? Kapittel 1, 3 og 4. Oslo: Universitetsforlaget (77 s.) Referanselitteratur: Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget Primærtekstar: Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert rekna til 25 liner) 1 drama 5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar) 5 kortprosatekstar 5 sakprosatekstar 3 biletbøker 2 digitale tekstar 116

117 Norsk 1- Språk og språkdidaktikk 1, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Norsk 1 - Språk og språkdidaktikk 1 Norwegian 1 Emneansvarlig Studieprogram Grunnskolelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5NO102 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Sjå programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Eit semester Relevans i studieprogrammet Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk med innslag av skandinaviske språk og engelsk Innledning Emnet Språk og språkdidaktikk 1 vil særleg fokusere på språket som system, fleirspråklegheit og grunnleggjande språkdidaktikk. I Språk og språkdidaktikk 1 vil vi ha eit særleg fokus på mellomtrinnet. Læringsutbytte Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Språk og språkdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om språket som system og språket i bruk har kunnskap om andrespråk og andrespråkslæring, fleirspråklegheit, samisk, nasjonale minoritetsspråk og nordiske nabospråk har kunnskap om språklege endringsprosessar, geografisk og sosial variasjon og gjeldande normering av nynorsk og bokmål har kunnskap om samanhengen mellom språk og identitet kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på trinn i språklege emne Ferdigheiter kan analysere språk og språkbruk 117

118 kan gjere greie for faglege val som skal fremme munnleg og skriftleg språkutvikling hos elevar med norsk som første- og andrespråk på mellom- og ungdomstrinnet kan bruke kunnskap om grammatikk, språk og tekst i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskulelærarpraksis Generell kompetanse kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfaglig forskings- og utviklingsarbeid Innhold Arbeids- og undervisningsformer Emnet Språk og språkdidaktikk 1 vil ha særleg fokus på språket som system og på fleirspråklegheit. Studentane skal utvikle både sin eigen språkbruk og kunnskapen sin om språk og tekst. Dei skal bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med andre fag og i praksisfeltet, særleg knytt til mellomtrinnet. Førelesingar Seminar med aktiv studentdeltaking Gruppeseminar Grunnskulepraksis Sjølvstudium Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: ca. 300 timar (dette omfattar også sjølvstudium). Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav: breiddetest deltaking i gruppediskusjon eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering praksisoppgåve 118

119 deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte) Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Godkjent/Ikkje godkjent Skuleeksamen, individuell, 5 timar. Skuleeksamenen skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart. Læreplan for Kunnskapsløftet og bokmåls- eller nynorskordliste (avhengig av eksamensmålform) Det vert gjeve gradert karakter frå A F Norsk Sjå relevante læringsutbytteformuleringar og elles eigen praksisplan. Emnet vert evaluert etter kriterium i NLA Høgskolens kvalitetssystem. I tillegg kan emneansvarleg gjennomføre mindre evalueringar. Studentane kan gje tilbakemeldingar på emnet i samband med undervisning og til emneansvarleg. -Bergreen, H, Sørland, K. og Alver, V. (2012). God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen Damm (15-195) (180 s.) -Budal, I. (red.). (2015). Språk i skolen. Kapittel 1-5. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s ) (200 s) -Ellesnes, E. og Hovde, J. Ø. (2013). Korleis. Strake vegen til god nynorsk. Oslo: Hovde og Brekke forlag (55 s.) -Engen, T. O. og Kulbrandstad, L. A. (2006). Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal (s ) (36 s.) -Haug, D. (2013). Fremragende? I: Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 4 (s ) (11 s.) -Helland, T. (2012). Språk og dysleksi. Bergen: Fagbokforlaget (s ) (40 s.) -Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge, (s ). Bergen: LNU/Fagbokforlaget (37 s.) -Akselberg, G., Mæhlum, B., Røyneland, U. & Sandøy, H. (2012). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (kapittel 8, s ). Oslo: Cappelen Akademisk (17 s) -Nymark, J. og Theil, R. Dei ukuelege språka. Språkpolitikk og språksituasjonar. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s ) («Den samiske språkfamilien» og (34 s.) -Omdal, H. og Vikør, L. (2011). Språknormer i Norge. Normeringsproblematikk i bokmål og nynorsk, kapittel 1. Oslo: Cappelen Akademisk (9-57 s.) (48 s.) -Hårstad, S. (2015). Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm (s. 9-74) (65 s.) 119

120 Norsk 1 - Praktisk språk- og tekstarbeid 1, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Norsk 1 - Praktisk språk- og tekstarbeid 1 Norwegian 1 Emneansvarlig Studieprogram Grunnskolelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5NO103 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Sjå programplan. Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Eit semester Relevans i studieprogrammet Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk med eventuelle innslag av skandinaviske språk og engelsk Innledning Emnet Praktisk språk- og tekstarbeid 1 vil særleg fokusere på språket som system og på fleirspråklegheit. Ein jobbe særleg inn mot mellomtrinnet, men også sjå på utviklinga fram mot ungdomstrinnet. Læringsutbytte Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne Praktisk språk- og tekstarbeid 1» har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale tekstar i ulike sjangrar og medium har kunnskap om lesing, skriving og munnleg kommunikasjon, med vekt på vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter på mellom- og ungdomstrinnet kjenner til forsking- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på trinn Ferdigheiter kan analysere språk og språkbruk kan gjere greie for faglege val som skal fremme munnleg og skriftleg språkutvikling hos elevar på mellom- og ungdomstrinnet 120

121 kan bruke kunnskap om grammatikk, språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons kan bruke og vurdere relevante metodar i lese- og skriveopplæringa kan leggje til rette for at elevar på mellom- og ungdomstrinnet får lese og skrive sakprega og skjønnlitterære tekstar for ulike formål og i ulike sjangrar og medium kan oppdage lese- og skrivevanskar kan leggje til rette for tilpassa opplæring for ei samansett elevgruppe kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskulelærarpraksis Generell kompetanse kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid Innhold Arbeids- og undervisningsformer Emnet Praktisk språk- og tekstarbeid 1 vil særleg fokusere på språket som system og på fleirspråklegheit og korleis ein konkret arbeider i skulen for å utvikle språkog tekstferdigheitene til elevane. Ein vil jobbe særleg inn mot mellomtrinnet, men vil også sjå på utviklinga på ungdomstrinnet. Førelesingar Seminar med aktiv studentdeltaking Gruppeseminar Grunnskulepraksis Sjølvstudium Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: ca. 300 timar (dette omfattar også sjølvstudium). Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav: to skriftlege gruppearbeid med rettleiing eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering deltaking i styrt gruppediskusjon 121

122 praksisoppgåve deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte) Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Godkjent/Ikkje godkjent Individuell munnleg eksamen med førebuingstid. Munnleg eksamen er todelt. Den eine delen tek utgangspunkt i ei av dei to gruppeoppgåvene som er obligatoriske arbeidskrav. Den andre delen er utspørring i emnet Praktisk språk- og tekstarbeid. Læreplan for Kunnskapsløftet Individuell, munnleg eksamen vert gjeve gradert karakter frå A F Norsk Progresjonskrav Emnet må vere bestått for å kunne halde fram på Språk og språkdidaktikk 2, Litteratur og litteraturdidaktikk 2 og Praktisk språk- og tekstarbeid 2. Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Sjå relevante læringsutbytteformuleringar og elles eigen praksisplan. Emnet vert evaluert etter kriterium i NLA Høgskolens kvalitetssystem. I tillegg kan emneansvarleg gjennomføre mindre evalueringar. Studentane kan gje tilbakemeldingar på emnet i samband med undervisning og til emneansvarleg. -Aksnes, L. M. (2007). Tid for tale. Oslo: Cappelen (s. 9-56) (47 s.) -Andreassen, R. (2007). Eksplisitt opplæring i leseforståelse. I I. Bråten (red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen ( ) (31 s) -Askeland, N. (2015). Metaforer i fagtekster og lærebøker. I E. Maagerø og E. S. Tønnesen (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (88-108) (19 s.) -Bråten, I. (2007). Leseforståelse komponenter, vansker og tiltak. I I. Bråten (red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen (s ) (34 s) -Budal, I. (red.). (2015). Språk i skolen. Kapittel 6-8. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s ) (91 s) -Evensen, L. S. (2010). En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I: smidt, J., Folkvord, I. og Aasen, A. J., Rammer for skriving. Om skriveutikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir (s ) (17 s.) -Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 1 og 11. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s og ) ( s.) -Hagtvedt, B. E., Frost, J. og Refsahl, V. (2014). Den intensive leseopplæringen. Dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm (s ) (50 s.) 122

123 -Kaldestad, P. O. og Knudsen, H. (2006). Diktboka. Om arbeid med poetiske tekstar i skolen. Oslo: Cappelen/LNU (s (48 s.) -Kvithyld, T. og Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I: Smidt, J., Solheim, R. og Aasen, A. J., På sporet av god skriveopplæring. Tronheim: Tapir (s ) (9 s.) -Lillevangstu, M., Tønnesen, E. S. og Dahll-Larssøn, H. (red.). (2007). Inn i teksten ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: -- Fagbokforlaget/LNU (s , , , ) ( s.) -Longvik, E. (2015). Publikum på alle kantar. Ei stemmehandbok. Bergen: LNU/Fagbokforlaget (s ) (43 s.) -Lorentzen, R. T. og Smidt, J. (red.). (2009). Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (s. 7-90, ) ( , ) (86) -Maagerø, E. (2002). Utvikling av sjangerkompetanse. I A. M. Bjorvand og E. S. Tønnesen (red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (17 s.) -Nergård, M. E. og Tonne, I. (2008). Elevteksten et grammatisk utstillingsvindu. I: Nergård, M. E. og Tonne, I. Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (15 s) -Roe, A. (2014). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (50s.) -Skjelbred, D. (2015). Framstillingsformer og lesemåter i fagtekster. Maagerø, E. og Tønnesen, E. S. (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (24 s.) -Aamotsbakken, D. (2015). Samanheng i tekster avkall på «den røde tråden»? Maagerø, E. og Tønnesen, E. S. (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (17 s.) Eit mindre utval av primærtekstar som vert kunngjort ved semesterstart. 123

124 Norsk 2- Språk og språkdidaktikk 2, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Norsk 2 - Språk og språkdidaktikk 2 Norwegian 2 Emneansvarlig Studieprogram Grunnskolelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5NO201 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Norsk 1 GLU 5-10 Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Vår Varighet Eit semester Relevans i studieprogrammet Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Studiested Bergen Undervisningsspråk Innledning Norsk med eventuelle innslag av skandinaviske språk og engelsk Emnet Språk og språkdidaktikk 2 vil særleg fokusere på språklege endringsprosessar, på fleirspråklegheit og på språkdidaktikk. Ungdomstrinnet vil stå sterkt i fokus. Læringsutbytte Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Språk og språkdidaktikk 2» har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap har brei kunnskap om språket som system, språket i bruk har brei kunnskap om norsk som første- og andrespråk og om fleirspråkleg praksis har brei kunnskap om språkhistorie og språklege endringsprosessar i eldre og nyare tid har brei kunnskap om språkleg variasjon og gjeldande normering av begge målformer Ferdigheiter 124

125 kan vurdere relevant kunnskap om grammatikk og språk og tekstar i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og som grunnlag for tilpassa, læringsfremjande respons kan bruke kunnskap om fleirspråklegheit og fleirspråkleg praksis i tilrettelegging for ei samansett og fleirkulturell elevgruppe kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar Generell kompetanse har innsikt i grunnskolefagets historie og i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar kan planleggje, gjennomføre og vurdere fagleg utviklingsarbeid i møte med framtidas skule kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer kjenner til norskfagleg forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillingar kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val kan reflektere over val av metode og aktuell vitskapsteori i norskfaglig forsking- og utviklingsarbeid Innhold Modulen Språk og språkdidaktikk 2 vil særleg fokusere på språklege endringsprosessar og på fleirspråklegheit. Studentane skal utvikle både sin eigen språkbruk og kunnskapen sin om språk og tekst, og dei skal utvikle kompetanse knytt til ungdomstrinnet. Dei skal bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med andre fag og i praksisfeltet. Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg. Arbeids- og Førelesingar undervisningsformer Gruppeseminar Seminar med aktiv studentdeltaking Grunnskulepraksis Sjølvstudium Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: ca. 300 timar (dette omfattar også sjølvstudium). Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav: breiddetest eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering nettsamtale praksisoppgåve 125

126 Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen. Godkjent/Ikkje godkjent Skuleeksamen, individuell, 5 timar. Skuleeksamenen skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart. Læreplan for Kunnskapsløftet og bokmåls- eller nynorskordliste (avhengig av eksamensmålform) Det vert gjeve gradert karakter frå A F Norsk Sjå relevante læringsutbytteformuleringar og elles eigen praksisplan. Emnet vert evaluert etter kriterium i NLA Høgskolens kvalitetssystem. I tillegg kan emneansvarleg gjennomføre mindre evalueringar. Studentane kan gje tilbakemeldingar på emnet i samband med undervisning og til emneansvarleg. Andre bestemmelser Pensum - Akselberg, G., Mæhlum, B., Røyneland, U. og Sandøy, H. (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Kapittel 3-6 og Oslo: Cappelen (s , ) ( ) - Bjørhusdal, E. (2015). Nøytralitet eller nynorsk? Språkpolitiske hovudprinsipp i norsk opplæring. I Eiksund, H. og Fretland, J. O. Nye røyster i nynorskforskinga. Oslo: Samlaget (s ) (13 s.) - Hertzberg, F. (2008). Grammatikk? I: Nergård, M. E. og Tonne, I. Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (9 s) - Hårstad, S. (2016). «[ ] en enkel og saklig innføring norsk språkhistorie.» Språkhistorie som norskdidaktisk emne et faghistorisk utsyn. I: Acta Didactica Norge, vol. 10, nr. 3, art. 9 (17 s.) - Iversen, H. M., Otnes, H. og Solem, M. S. (2012). Grammatikken i bruk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 9-26) (17 s.) - Kibsgaard, S. og Husby, O. (2014). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (37 s.) («Metodiske forhold») - Kjøll, G. (2013). Språkfilosofi. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s ) 45 s.) - Mæhlum, B. og Røyneland, U. (2012). Det norske dialektlandskapet. Oslo: Cappelen (s ) (134 s.) - Maagerø, E. (2008). Om grammatikk og fagspråk. I: Nergård, M. E. og Tonne, I. Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (11 s.) - Neteland, R. (2013). Industristedtalemål og dialektendring. I: Norsk Lingvistisk Tidsskrift, vol. 31 (s ) (18 s.) - Thorvaldsen, B. Ø. og Budal, I. (2017). Norsk språkhistorie for lærere. Bergen: Fagbokforlaget (under utgjeving) (ca. 230 s.) - Wagner, Å. K. H., Strömqvist, S. og Uppstad, P. H. (2008). Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring. Bergen: Fagbokforlaget (s ) (30 s.) 126

127 Norsk 2 - Litteratur og litteraturdidaktikk 2, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Norsk 2 - Litteratur og litteraturdidaktikk 2 Norwegian 2 Emneansvarlig Studieprogram Grunnskolelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5NO202 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Norsk 1 GLU 5-10 Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Haust Studiested Varighet Relevans i studieprogrammet Undervisningsspråk Innledning Eit semester Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Bergen Norsk og eventuelle innslag av skandinaviske språk og engelsk Emnet Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på historiske perspektiv i litteraturstudiet og på litteraturdidaktikk. Litteraturundervisning og litteraturarbeid på ungdomstrinnet vil stå særleg i fokus. Læringsutbytte Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 2» har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap har brei kunnskap om kva som kjenneteiknar eit variert tekstutval: munnlege, skriftlege og multimodale tekstar; skjønnlitterære tekstar og sakprosa i ulike sjangrar og medium; tekstar frå fortid og notid har brei kunnskap om litteraturhistorie og litteratur frå ulike tider for barn, unge og vaksne har brei kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk Ferdigheiter kan vurdere relevant kunnskap om språk, tekstar og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og som grunnlag for tilpassa, læringsfremmande respons 127

128 kan lese og analysere litterære tekstar i frå ulike perspektiv og for ulike formål kan leggje til rette for at elevar vert kjende med eit breitt tekstutval frå ulike kulturar og ulike tider med hovudvekt på norsk litteratur (norsk og samisk i omsetjing) kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utøve og utvikle litterær kompetanse kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar Generell kompetanse har innsikt i grunnskolefagets historie og i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar kan planleggje, gjennomføre og vurdere fagleg utviklingsarbeid i møte med framtidas skule kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer kjenner til norskfagleg forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillingar kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val kan reflektere over val av metode og aktuell vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid Innhold Modulen Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på litterær utvikling gjennom historia. Studentane skal arbeide med eit breitt utval litterære tekstar og utvide eigen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis, særleg på ungdomstrinnet, og andre fag. Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg. Arbeids- og undervisningsformer Førelesingar Seminar med aktiv studentdeltaking Gruppeseminar Grunnskulepraksis Sjølvstudium Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: ca. 300 timar (dette omfattar også sjølvstudium). Eksamens- og vurderingsformer 128

129 Arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav: problemstilling og disposisjon til eksamensføredrag eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering levere liste over sjølvvalt pensum praksisoppgåve Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Godkjent/Ikkje godkjent Individuell munnleg eksamen. Munnleg eksamen, todelt. Den første delen held studenten førebudd føredrag (vekta 40%) med høve for oppfølgingsspørsmål og -samtale frå sensorane. Den andre delen er munnleg utspørring i heile emnet (vekta 60%). Læreplan for Kunnskapsløftet Individuell, munnleg eksamen vert gjeve gradert karakter frå A F Norsk Sjå relevante læringsutbytteformuleringar og elles eigen praksisplan. Emnet vert evaluert etter kriterium i NLA Høgskolens kvalitetssystem. I tillegg kan emneansvarleg gjennomføre mindre evalueringar. Studentane kan gje tilbakemeldingar på emnet i samband med undervisning og til emneansvarleg. Andre bestemmelser Pensum - Andreassen, T. (1998). Profesjonalisering av norske forfattere frå Welhaven til Fløgstad. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie II. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (9 s.) - Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K. B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. (s ). Oslo: Samlaget (53 s.) - Gregory, M. (2005). Ethical Criticism: What It Is and Why It Matters. I George, S. K. (red.). Ehtics, Literature & Theory. An Introductory Reader. Oxford: Rowman & Littlefield Publishers (s ) (24 s.) - Fjørtoft, H. (2013). Nærlesing på ungdomstrinnet. I Norsklæraren nr. 4 (5 s.) - Hagen, E. B. (2015). Hvordan lese Ibsen? Samtalen om hans dramatikk Oslo: Universitetsforlaget (s ) (24 s.) - Kaspersen. P. (2012). Litteratudidaktiske dilemmaer og løsninger: En undersøgelse af litteraturdidaktikkens aktuelle status i Norden. I Ongstad, S. (red.), Nordisk morsmålsdidaktikk. Forsking, felt og fag. Oslo: Novus (s ) (24 s.)madssen, K.-A. (1998). Skolen og skriftkulturen. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie II. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (7 s.) 129

130 - Meldal, P. (1998). Den tapte tradisjon. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie I. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (13 s) - Mjør, I. (2012). «Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk.» I: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics Vol 3, 2012 (12s) - Oxfeldt, E. (2008). Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå tallets læsebog til dagens læremidler. I Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red.). Norsk lærebokhistorie en kultur- og danningshistorie. Oslo: Novus (s ) (18 s.) - Ridderstrøm, H. (2008). Litteraturhistoriske tekstpraksiser. Kristiansand: Høyskoleforlaget (223 s.) - Ridderstrøm, H. (2015). Den litterære fortidskontrakten. Om å lese og formidle klassikere. I Ridderstrøm, H., og Vold, T., Litteratur- og kulturformidling. Nye analyser og perspektiver. Oslo: Pax (s ) (25 s.) - Risa, G. (1998). Barnelitteratur i fedrelandets teneste. I:. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie I. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (10 s.) - Sejersted, J. (1998). Retorikk og dikter om barokken. I Dvergsdal, A. (red.), Nye tilbakeblikk. Artikler om litteraturhistoriske hovedbegreper. Oslo: Cappelen/LNU (s ) (16 s) - Skaftun, A., Karlsen, O. og Syversen, E. M. (2015). Litteratur og læring om faglighet for framtiden. I Norsklæraren nr. 4 (s ) (6 s.) - Skjelbred, D. (2010). Sakprosa i lærebøkene et historisk perspektiv. I Kalleberg, K. og Kleiveland, A. E. (red.), Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s ) (9 s.) - Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Kapittel 5-8. Oslo: Cappelen (100 s) - Stybe, V. (1974). «Børnebogen i verdenslitteraturen.» I: Sven Møller Kristensen og Preben Ramløv (red.) Børne- og ungdomsbøger. Problemer og analyser. København: Gyldendal s (24s) - Aamotsbakken, B. og Knudsen, S. (2008). Sjangrer i gjenbruk. Oslo: Gyldendal Akademisk (s ) (32 s.) - Aarseth, A. (1993) Den nordiske romantikkens mediehistorie. I Lagerroth, U.- B. og Ramsay, M. Romantiken över gränser. Nyhamnsläge: Gyllenstiernska Krapperupsstiftelsen (s ) (14 s.) Studentane vel om lag 100 s. fordjuping i ein litteraturhistorisk periode Referanselitteratur: - Andersen, P. T. (2015). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget - Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget Primærtekstar: Eit utval av før-reformasjonslitteratur, inkludert norrøn litteratur (inntil 100 sider) Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert 2 drama 5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar) 9 kortprosatekstar (inkluderer eventyr) 6 sakprosatekstar 130

131 Norsk 2 - Praktisk språk- og tekstarbeid 2, GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Norsk 2- Praktisk språk- og tekstarbeid 2 Norwegian 2 Emneansvarlig Studieprogram Grunnskolelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode MGL5NO203 Nivå Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Norsk 1 GLU 5-10 Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Haust Varighet Eit semester Relevans i studieprogrammet Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5-10 Studiested Bergen Undervisningsspråk Innledning Norsk med eventuelle innslag av skandinaviske språk og engelsk Emnet Praktisk språk- og tekstarbeid 2 vil særleg fokusere på språket som system og på fleirspråklegheit. Ungdomstrinnet vil stå sterkt i fokus. Læringsutbytte Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Praktisk språk- og tekstarbeid 2» har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap har brei kunnskap om elevars arbeid med lesing, skriving og munnleg kommunikasjon, med vekt på vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter på mellom- og ungdomstrinnet kjenner til forsking- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på trinn Ferdigheiter kan vurdere relevant kunnskap om grammatikk og språk, tekstar og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og som grunnlag for tilpassa, læringsfremjande respons kan bruke relevante metodar og ny teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i den andre lese- og skriveopplæringa 131

132 kan kartleggje og vurdere grunnleggjande språkferdigheiter, sette i verk tiltak for tilpassa opplæring for ei samansett elevgruppe og oppdage lese- og skrivevanskar kan vurdere norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar Generell kompetanse har innsikt i norskfagets historie og i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar. kan planleggje, gjennomføre og vurdere fagleg utviklingsarbeid i møte med framtidas skule kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer kjenner til norskfagleg forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillingar kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid Innhold Arbeids- og undervisningsformer Førelesingar Seminar med aktiv studentdeltaking Gruppeseminar Sjølvstudium Praksis Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: ca. 300 timar (dette omfattar også sjølvstudium). Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav: fagtekst med rettleiing deltaking i styrt gruppediskusjon nettsamtale praksisoppgåve Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen. 132

133 Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Godkjent/Ikkje godkjent Skuleeksamen, individuell, 5 timar. Skuleeksamenen skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart. FoU-oppgåve for dei studentane som skal ta Master i norsk (sjå eigen emneplan for FoU-oppgåve i norsk). Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Læreplan for Kunnskapsløftet Individuell, skriftleg eksamen vert gjeve gradert karakter frå A F Eksamensspråk Norsk Skandinavisk kan godkjennast etter søknad Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Sjå relevante læringsutbytteformuleringar og elles eigen praksisplan. Emnet vert evaluert etter kriterium i NLA Høgskolens kvalitetssystem. I tillegg kan emneansvarleg gjennomføre mindre evalueringar. Studentane kan gje tilbakemeldingar på emnet i samband med undervisning og til emneansvarleg. Andre bestemmelser Pensum - Andersson-Bakken, E. (2015). Når åpne spørsmål ikke er åpne: Hva karakteriserer lærerspørsmål i en litterær samtale? I Nordic Studies in Education vol. 35, 3-4, s (15 s.) - Evensen, L. S., Haugaløkken, O., Hertzberg, F. og Otnes, H. (red.). (2015). Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget (s og ) ( s.) - Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 2-3, 6 og Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s , og ) ( ) - Fjørtoft, H. (2016). Kompetanse og kompleksitet. I Fjørtoft, H. Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s ) (18 s.) - Hertzberg, F. (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: fortelling er ikke nok. I Bjar, L. (red.). Det er språket som bestremmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget /LNU (s ) (16 s.) - Hoel, T., Håland, A. og Begnum, A. C. (2009). Kunsten å lage litteraturliste til gutter på ungdomstrinnet. I Kaldestad, P. O. og Vold, K. B. (red.), Årboka Litteratur for barn og unge. Oslo: Samlaget (s ) (9 s.) - Igland, M. A. (2007). Svinaktig vanskelig? Skriftlig argumentasjon på ungdomssteget. I Matre, S. og Løkensgård Hoel, T. (red.), Skrive for nåtid og framtid. Skriving i arbeidsliv og skole. Trondheim: Tapir (s ) (14 s.) - Iversen, H. M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Oslo: Universitetsforlaget (ca. 220 s.) 133

134 - Iversen, H. M. (2011). «La det svinge» - en analyse og vurdering av en tiendeklassetekst. I Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J. På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir (s ) (16 s.) - Knudsen, G. (2009). «Forpliktet på nasjonen, åpen for verden. Norskfaget i Kunnskapsløftet.» I Mikkelsen, R. & Fladmoe H. (Red.), Lektor adjunkt lærer. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (19 s.) - Moskvil, M. E. (2006). Når den minoritetsspråklige møter fagteksten. I E. Maagerø og E. S. Tønnesen (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (16 s.) - Nergård, M. E. og Penne, S. (2016). Fagene oppløses i framtidens skole. I Kirke og kultur nr. 2. (s ) (14 s.) - Nicolaysen, B. (2005). Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I Nicolaysen, L. og Aase, L. Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 9-31) (21 s.) - Penne, S. (2012). Elevorientering i et literacy-perspektiv. Morsmålsdidaktiske refleksjoner med utgangspunkt i den nordiske skolen. I Ongstad, S. (red.) Nordisk morsmålsdidaktikk. Forsking, felt og fag. Oslo: Novus (s ) (18 s.) - Røskeland, M. (2014). Litteratur i leseopplæringas teneste? Om litteraturen og litteraturfaget i skolen. I Gujord, H. og Michelsen, P. A. Norsk litterær årbok (s ) (13 s.) - Skaret, A. (2006). Flerkulturell barne- og ungdomslitteratur i Norge. I P.O. Kaldestad og K. B. Vold (red.), Årboka Litteratur for barn og unge. Oslo: Samlaget (s ) (9 s.) - Skarstein, D. (2005). Litteraturundervisning i det fleirkulturelle klasserommet om litteratur som ein reiskap for å strukturere liv og røyndom. I B. Nicolaysen og L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s ) (14 s.) - Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J. På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir (s. 9-41) (23 s.) - Aase, L. (2005). «Norskfaget skolens fremste danningsfag?». I Børhaug, K., Fenner, A. & Aase, L. (Red.), Fagenes begrunnelser (s ) Bergen: Fagbokforlaget (18 s.) - Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I Nicolaysen, L. og Aase, L. Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s ) (17 s.) Eit mindre utval primærtekstar som vert kunngjort ved semesterstart. 134

135 Samfunnsfag 1 GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Samfunnsfag 1 Social studies 1 Studieprogram Grunnskolelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Sjå programplan. Anbefalte forkunnskaper Startsemester Varighet Studiested Relevans i studieprogrammet Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Haust Eitt semester Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga. Emnet kan takast som einskildemne Bergen Norsk med innslag av engelsk Studiet skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag i grunnskulen. Dette krev både fagleg og fagdidaktisk innsikt. Studiet legg vekt på at studentane skal kunna orientera seg i fortid, notid og framtid, i tillegg til det lokale, nasjonale og globale perspektiv. Dei skal øva seg i å reflektera og argumentera, og på den måten fremja haldningar, verdiar og gjennomtenkte synsmåtar. Målet er å danna kritiske, initiativrike og ansvarlege lærarkandidatar, som kan gå inn som aktive deltakarar i skule og samfunn. Gjennom ulike læringsstrategiar skal studenten øva opp kompetanse i å utforska, skapa, samhandla og leia læringsprosessar som introduserer elevane for samfunnsvitskaplege tenkjemåtar, og fremjar elevane si interesse for faget. Tilnærmingsmåten er brei, og inkluderer både geografiske, historiske og samfunnsvitskaplege perspektiv; perspektiv som både utfyller og kompletterer kvarandre. Medan geografifaget er oppteke av den romlege dimensjonen, av korleis naturen blir brukt og misbrukt, har historiefaget blikket vend mot fortida mot ulike epokar og viktige hendingar i Noregs- og verdshistoria med vekt på kjeldearbeid, ulike forklaringstypar og historiebruk. Korleis menneske skaper og blir ein del av ulike samhandlingsmønster, ofte med ulik fordeling av makt og ressursar, er sentrale moment i den notidsorienterte samfunnskunnskapen. Den rører også ved vilkåra for demokrati, medborgarskap og tilhøyrsle. Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap 135

136 har kunnskap om samfunnsfaglig og didaktisk teori, metode og forsking har kunnskap om menneskerettar, medborgarskap, demokrati og demokratiseringsprosessar har djupnekunnskap om samane som urfolk, om dei nasjonale minoritetane og om kulturelt mangfald i Noreg har kunnskap om stad, den romlege dimensjon og geografisk identitet har kunnskap om samspelet mellom menneske og natur med vekt på ressursfordeling, klima, miljø, teknologi og berekraftig utvikling har kunnskap om samspelet mellom demografiske tilhøve og globalisering har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikskap i eit samfunnsfagleg perspektiv har kunnskap om kjeldekritiske og generelle samfunnsfaglege problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag har kunnskap om ideologiar, makt, politikk, politiske parti og styringsformer har kunnskap om konfliktar og samarbeid i geografisk og historisk perspektiv Ferdigheter kan leie læringsprosessar med særleg vekt på å vidareutvikle grunnleggande ferdigheiter og kompetansar og sikre progresjon i opplæringa kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane kan søkje, vurdere og tolke ulike typar kjelder for å legge til rette for gode læringsprosessar kan reflektere over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet og legge til rette for demokratisk praksis i skulen kan planlegge, leie og vurdere læringsarbeidet og gi læringsretta tilbakemeldingar til elevane, tilpassa deira ulike føresetnader og behov Generell kompetanse kan reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege spørsmål har overblikk over periodar og utviklingsmønster og kan gjere greie for korleis historie og kultur blir til Innhold Presentasjon av emnet For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i seks ulike emne: Introduksjon: Samfunnsfaglæraren (1) Vegen til det moderne samfunnet (2) Globale konfliktar og globalt samspel (3) Individ, kultur og samfunn (4) Norge eit land i verda (5) Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati (6) «Introduksjon: Samfunnsfaglæraren» (1) gjev ei innføring i samfunnsfaglege og samfunnsfagdidaktiske teoriar, metodar og grunnomgrep. «Vegen til det 136

137 moderne samfunnet» (2) skal gje overblikk over verdshistoriske epokar og samfunnsendringar fram mot moderne tid, og introdusera arbeid med historiske kjelder. «Globale konfliktar og globalt samspel» (3) skal gje kunnskap om konfliktar og samarbeid i eit geografisk og historisk perspektiv, og gje kunnskap om samspelet mellom menneske og natur, mellom befolkning, mobilitet og globalisering. «Individ, kultur og samfunn» (4) set fokus på sosialisering, identitetsdanning og ulikskap, og problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag. Dette emnet vil gje innsikt i samane si historie som urfolk, nasjonale minoritetar, og det fleirkulturelle Noreg. «Noreg eit land i verd» (5) gjev eit riss av samfunnsendringane frå vikingtida fram mot dagens velferdssamfunn, med introduksjon av lærebokanalyse og nasjonale forteljingar. «Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati» (6) skal gje kunnskap om ideologiar, makt, politiske system, demokrati og menneskerettar, og la studentane reflektera over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet i teori og praksis. I arbeids- og undervisningsformene vert det lagt vekt på grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Undervisninga vert organisert i seminar og førelesningar, gruppearbeid, førebudde studentinnlegg, praksis, ekskursjon, sjølvstudium og rettleiing på tekst. Antatt arbeidsmengde for studenten: ca. 900 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte) 2 Fagtekstar 4 Definisjonsoppgåver 2 Munnlege presentasjonar Forprøve Praksisoppgåve med fokus på trinn Nettsamtale Vurdering av medstudents tekst Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeven i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Praksis Godkjend/Ikkje godkjend Individuell vurdering Munnleg eksamen, tel 60% av karakteren 2 timar skriftleg skuleeksamen, tel 40% av karakteren Ingen Det vert gitt gradert karakter fra A F Norsk. Andre språk kan godkjennast etter søknad. Sjå eigen praksisplan for grunnskolelærarutdanninga 137

138 Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Det vil bli føreteke emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen. Introduksjon: Samfunnsfaglæraren Børhaug, K; Hunnes O.R. & Samnøy, Å. (red.) Innleiing. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s Bergen: Fagbokforlaget. (30 sider) Eide, H., Johansen, O-I., Øverjordet, A.H. (2013). Geografi, s (6. utg.). Oslo: Cappelen Damm. (40 sider) Hunnes, O. R Å undervise verdiar og haldningar. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider) Johannessen, A., Tufte, P.A. & Veiden, P. (2006). Å forstå samfunnsforskning. Oslo: Gyldendal. (116 sider) Knutsen, G.W. (2006). Lange linjer i historien. Oslo: Cappelen akademisk. (120 sider) Mathews, J.A. & Herbert, D.T. (2008). Geography: A Very Short Introduction, s Oxford: Oxford University Press. (20 sider) Mikkelsen, R. (2015a). Fagdidaktikk i geografi. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, s (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (25 sider) Mikkelsen, R. (2015b) Kart og atlas i undervisningen. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, s (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (23 sider) Nolet, R. (2015). Tren tankene med geografi. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, s (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (26 sider) Skavhaug, T. (2015). Geografi med digital vri. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, s (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (23 sider) Aarre, T., Børhaug, K. og Christophersen, J. (2014). Utforskaren: Samfunnsfaglege metodar. I Aarre et al, Introduksjon til samfunnskunnskap Fagstoff og didaktikk, s Oslo: Det norske samlaget. (31 sider) Vegen til det moderne samfunnet Arnesen, E. et.al. (2004). Ideportal. Utfyllande stoff, kjelder og oppgåver, Oslo: Det norske samlaget. (19 sider) 138

139 Benedictow, O. J. (1997/2002). Noen glimt fra verdenshistorien før I Benedictow, O.J. et al., Grunnleggende emner, energi (Bind 1 i serien: Natur, samfunn og miljø.), s Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider) Bilton, T. et.al. (2002). Studying society today og Living in Modernity. I Introductory Sociology, s (4.utg.). Macmillan. (42 sider) Marks, R.B. (2007). Den moderne verdens opprinnelse. En global og økologisk beretning fra det femtende til det tjueførste århundre. Oslo: Pax. (281 sider) Meyer, J. C. et al. (1998). Antikkens historie. Høvdingdømme, bystat, imperium, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (44 sider) Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). A History of the Modern World (9. utg.). (s. 9-46). New York: Knopf. (38 sider) Globale konfliktar og globalt samspel Andersen, H.P. (2015). En ulik verden sammenligninger i geografiundervisningen. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, (s ). (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (25 sider) Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie et globalt perspektiv, s og s Oslo: Cappelen. (191 sider) Døving, C. A. (2011). Formidling av annen verdskrig i et flerkulturelt klasserom. I Lenz C. & Nilssen T. R (red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie, s Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider) Eriksen, T. L. (2013). Hva er utviklingsstudier? I Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, s Oslo: Cappelen Damm. (25 sider) Feldberg, K.B. (2013). Hva betyr utdanning for utvikling? I Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, s Oslo: Cappelen Damm. (26 sider) Jakobsen, R. (2013). Mat, marked og rettigheter. I Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, s Oslo: Cappelen Damm. (25 sider) Knox, P.L. & Marston, S.A. (2013). Food and Agriculture. I Human Geography. Places and regions in Global Context, s utg. Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. (41 sider) Lothe, J. & Storeide, A. (red.) (2006). Innledning. I Tidsvitner. Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen, s Oslo: Gyldendal. (21 sider) 139

140 Nielsen, M. O. (2011). Mennesker i historie, historie i mennesker. I Lenz C. & Nilssen T. R (red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie, s Oslo: Universitetsforlaget. (27 sider) Svenbalrud, H.K. (2013). FN og kollektiv sikkerhet. I Waage, H.H. m.fl. (red.) Krig og fred i det lange 20. århundre, s Oslo: Cappelen Damm. (22 sider) UNDP (United Nations Development Programme) Sammendrag. Human Development Report 2010: En nasjons egentlige rikdom: Veier til menneskelig utvikling. norwegian-summary.pdf (13 sider) Vandsemb, B.H. (2013). Befolkning og utvikling. I Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, s Oslo: Cappelen Damm. (25 sider) Vik, H.H. (2013). Internasjonale menneskerettigheter. I Waage, H.H. m.fl. (red.) Krig og fred i det lange 20. århundre, s Oslo: Cappelen Damm. (24 sider) Individ, kultur og samfunn Bakken, Y De fattige er ofte brune barn som får gå rundt i undikken om barnlige fortolkninger av bistands- og solidaritetsarbeid. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s Bergen: Fagbokforlaget. (18 sider) Danielsen, H., Larsen, E. & Owesen, I.W. (2013). Norsk likestillingshistorie , s Bergen: Fagbokforlaget. (51 s). Eriksen, T.H. & Sajjad, T.A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge, s og s (6. utg.). Oslo: Gyldendal. (34 sider) Kjeldstadli, K. (2008). Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering, s Oslo: Pax. (27 sider) Samnøy, Å Bilete av «dei andre» i ei globalisert verd. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider) Schiefloe, P.M. (2011) Mennesker og samfunn, innføring i sosiologisk forståelse, s (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (54 sider) Wennevold, S. (2015). Geografi og identitet. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, s (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (28 sider) Wæhle, E. (1998). Urbefolkninger, modernisering og miljø. I Benjaminsen, T.A. & Svarstad, H. (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling, s Oslo: Tano Aschehoug. (23 sider) 140

141 Østerud, Ø. (2007). Nasjonalstat og nasjonalisme. I Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, s (4 utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider) Aarre, T. (2008). Samane urfolket i Noreg. I Børhaug, K., Christophersen, J. & Aarre, T. Introduksjon til samfunnskunnskap fagstoff og didaktikk, s (2. utg.) Oslo: Det norske samlaget. (17 sider) Noreg eit land i verda Fjær, O. (2015). Ekskursjoner i skolen en spennende læringsarena. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, s (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (38 sider) Fossen, A. B. (1991). Fra undersåtter til folk. I Mjeldheim, L. (red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992, s Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. (15 sider) Helle, K. (1991). Den store krisen. I Mjeldheim, L. (red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992, s Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. (12 sider) Helle, K. (2013a). Sterkere åpning mot Europa. I Helle, K. et al. Grunnbok i Norges historie: Fra vikingtid til våre dager, s Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider) Helle, K. (2013b). Rikssamling og kristendom. I Helle, K. et al. Grunnbok i Norges historie, s Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider) Kvande, L. & Naastad, N. (2013). Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis, s Oslo: Universitetsforlaget. (53 sider) Sigurđsson, J.V. (2004). Vennskap i det norrøne samfunnet ca I Arr Idéhistorisk tidsskrift 1: (9 sider) Supphellen, S. (1991). Under dansk styre. I Mjeldheim, L. (red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992, s Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. (14 sider) Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati Børhaug, K. (2008). Norsk politikk. I Børhaug, K., Christophersen, J. & Aarre, T. Introduksjon til samfunnskunnskap fagstoff og didaktikk, s (2. utg.). Det norske samlaget. (49 sider) Gloppen, S. (2004). Rettsstat og demokrati. I Midgaard, K. & Rasch, B. E. (red.) Demokrati vilkår og virkninger, s utg. Bergen: Fagbokforlaget. (29 sider) Hanssen, G.S. m. fl. (2011). Grunnbegrep i statsvitenskap og Mediekanalen. I Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, s og s Oslo: Gyldendal. (54 sider) 141

142 Knutsen, C.H. (2014). Hvor demokratisk er den norske grunnloven? I Baldersheim, H. & Østerud, Ø. (red.) Det norske demokratiet i det 21. århundre, s Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider) Knutsen, O. (2014). Konfliktlinjer i norsk politikk utvisking eller forandring? I Baldersheim, H. & Østerud, Ø. (red.) Det norske demokratiet i det 21. århundre, s Bergen: Fagbokforlaget. (25 sider) Rønning, R. (2006). Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet. I Rønning, R. Vårt politiske Norge. Innføring i stats- og kommunalkunnskap, s (3. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (22 sider) Tønnessen, R. T & Tønnessen, M. (2007). Demokratisk dannelse. Fagdidaktikk i samfunnskunnskap, s Oslo: Fagbokforlaget. (57 sider) Totalt antall sider:

143 Samfunnsfag 2 GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Samfunnsfag 2 Social studies 2 Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 30 Forkunnskapskrav Sjå programplan Studiested Anbefalte forkunnskaper Startsemester Varighet Relevans i studieprogrammet Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Vår Eitt semester Valgfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga. Emnet kan ikkje takast som einskildemne. Bergen Norsk med innslag av engelsk Samfunnsfag 2, mynta på 5. til 10.klasse i grunnskulen, skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag på desse trinna. Forutan breiddeperspektiv er det også tale om kunnskap som går meir i djupna. Faget består av fire delemne (1) Stad, økonomi og samfunn, (2) Migrasjon, (3) Den globale arena og (4) Fagdidaktisk teori og forsking. Studiet fokuserer på samfunnseiningar på ulike nivå, frå det lokale til det globale. Folk på vandring er ikkje noko nytt. Kven som flyttar og kvar rutene går seier noko om tidene før og no. For skuld migrasjon, ny teknologi, auka handel, reiser, studieopphald m.m. har verda på eit vis blitt «mindre». I sum gjev dette opphav til nye strukturar og prosessar. Den stigande kompleksiteten skjerpar også dei samfunnsdidaktiske utfordringane i faget. Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap har djupnekunnskap om utvalde samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt har djupnekunnskap om utvalde tema i fagdidaktisk teori og forsking om samfunnsfag i skulen har djupnekunnskap om sentrale føresetnadar for og problemstillingar knytte til statsdanning, menneskerettar, medborgarskap, demokrati og demokratiseringsprosessar har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin plass i samfunnet 143

144 har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom ressursfordeling, demografi, globalisering og berekraftig utvikling har kunnskap om økonomiske strukturar, verdiskaping, makt og marknad har djupnekunnskap om staden, den romlege dimensjon og geografisk identitet har djupnekunnskap om utvalde døme på konfliktar og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitskapleg perspektiv har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for trinn innanfor eige prosjektområde, og innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode knytt til dette har oversikt over og forståing av aktuell og relevant forskingslitteratur Ferdigheter kan arbeida med verdiar og haldningar i samfunnsfag for å fremja kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevane kan søkje, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid og rom kan legge til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgarskap, samarbeid og konfliktløysing i skulen kan nytta relevante metodar i eit forskings- og utviklingsarbeid og reflektera over vitskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjonar av eige prosjekt kan vurdera samanhengen mellom eige forskings- og utviklingsprosjekt og praksis kan drøfta resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstilla eige prosjekt for medstudentar og lærarar Generell kompetanse kan legge til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet kan legge til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger har profesjonsfagleg digital kompetanse kan planleggja og gjennomføra eit FoU-arbeid og drøfta relevante forskingsetiske problemstillingar kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knytt til samfunnsfag, og formidla eit praksisrelevant 144

145 faglig emne skriftleg og munnlegg og gjennom andre relevante uttrykksformer Dei kursiverte læringsutbyttebeskrivelsane gjeld studentar som skal skriva FoUoppgåva i samfunnsfag. Innhold Presentasjon av emnet Samfunnsfag 2 byggjer vidare på Samfunnsfag 1, og går meir i djupna innan utvalde emne. For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i fire ulike emne: Stad, økonomi og samfunn Migrasjon Den globale arena Fagdidaktisk teori og forsking Stad, økonomi og samfunn (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. I dette emnet vert også den geografiske identiteten og den romlege dimensjonen fletta inn. Migrasjon (2) skal gje evne til å sjå innvandring og utvandring i ein større geografisk og historisk samanheng, og kunna tilføra den politiske debatten nye perspektiv. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske utvandringa til Amerika. Den globale arena (3) fokuserer på både økonomiske og politiske sider ved globaliseringa. Både bistandspolitikk og fredsdiplomati vert studert som ein del av Nord-Sørrelasjonen. Emnet tek opp ulike demokratiseringsprosessar med fordjuping i dei særlege utfordringane for statsdanning og demokratisering i Afrika. Fagdidaktisk teori og forsking (4) skal styrka den samfunnsfaglege didaktiske kompetansen og fremja kritisk refleksjon, handlingskompetanse og evne til konfliktløysing i skulen. Skulen si demokratiopplæring får eit særleg fokus. Studiet legg også vekt på ei vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Undervisninga vert organisert i seminar og førelesningar, gruppearbeid, førebudde studentinnlegg, praksis, ekskursjon, sjølvstudium og rettleiing på tekst. Antatt arbeidsmengde for student: ca. 900 timar Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Skriftleg oppgåve: miniprosjekt knytt til «Stad, økonomi og samfunn» 2 munnlege presentasjonar Førebudd fagleg debatt Fagtekster Forprøve som gjev trening i eksamensliknande vilkår Praksisoppgåve med fokus på trinn Studentar som har samfunnsfag som masterfag skal skriva ei profesjonsretta FoU-oppgåve med fylgjande arbeidskrav: Delta i introduksjonskurs i vitskapsteori og metode 145

146 Innan fastsatt frist levera utkast til problemstilling og justera denne i samarbeid med rettleiar Obligatorisk førehandssgodkjenning av litteraturliste (ca. 300 sider) til FoU-oppgåva Delta i forskingsseminar knytt til samfunnsfag Obligatorisk rettleiing ved hovudrettleiar og eventuell birettleiar Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gjeven i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Godkjend/Ikkje godkjend Individuell skuleeksamen, 6 t. FoU-oppgåve for studentar som har samfunnsfag som masterfag Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter fra A F FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått Norsk. Andre språk kan godkjennast etter søknad. Sjå eigen praksisplan for grunnskolelærarutdanninga Det vil bli føreteke emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen. Stad, økonomi og samfunn Almås, Reidar. (2002). Frå bondesamfunn til bioindustri. Norsk Landbrukshistorie IV , s Oslo: Det Norske Samlaget. (29 sider) Aure, M., Berg, N.G., Cruickshank, J. og Dale, B. (red) (2015). Med sans for sted nyere teorier, s , , , , , , Bergen: Fagbokforlaget. (187 sider) Frieden, Jeffry A. (2012). The Modern Capitalist World Economy: A Historical Overview. I Mueller, Dennis (red.) The Oxford Handbook of Capitalism, s New York: Oxford University Press (21 sider) Grytten, Ola Honningdal og Arngrim Hunnes (2016). Lange linjer i norsk økonomisk utvikling. I Krakk og kriser i historisk perspektiv, s Oslo: CappelenDamm Akademisk. (15 sider) 146

147 Krokann, Inge «Det store hamskiftet i bondesamfunnet.» I Norsk kulturhistorie. Billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener, redigert av Anders Bugge og Sverre Steen, s Oslo: Cappelen forlag. (95 sider) Lambert, D. og Morgan, J. (2010) Teaching Geography, 11-18: A Conceptual Approach, s Maidenhead, England: McGraw-Hill Education. (94 sider) McNeil, J.R. & Engelke, P. (2014). Into the Antropocene. People and their Planet. I Iriye, A. (red.). Global Interdependence. The World after 1945, s Belknap Harvard. (168 sider) O Brien, P.K. (2013). Industrialization. I Bentley, J.H. (red.). The Oxford Handbook of World History, Oxford. (20 sider) Røe, P.G. (2010). Hvordan forstå et sted? Om en sosiokulturell stedsanalyse. I Album, D. et al., Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning, s (18 sider) St.meld.nr. 39 ( ). Mangfold av vinnere. Næringspolitikken mot 2020, s Oslo: Nærings- og handelsdepartementet. (36 sider) Susen, Simon (2014). The place of space in social and cultural theory. I Elliott, A. (red.) Routledge Handbook of Social and Cultural Theory, s London: Routledge (25 sider) Migrasjon Collier, P. (2014). Exodus. Immigration and Multiculturalism in the 21st Century, s London: Penguin. (266 sider) Brochmann, Grete (2006). Hva er innvandring? Oslo: Universitetsforlaget. (148 sider) Brochmann, Grete (2015). Immigration and the Nordic Welfare State: a tense companionship., In Pauli Kettunen; Sonya Michel & Klaus Petersen (ed.), Race, Ethnicity and Welfare States. An American Dilemma? s Edward Elgar Publishing. (24 sider) Brochmann, Grete & Djuve, Anne Britt (2013). Multiculturalism or Assimilation? The Norwegian Welfare State Approach, In Peter Kivisto & Östen Wahlbeck (ed.), Debating multiculturalism in the nordic welfare states, s Palgrave Macmillan. (27 s) Wærdahl, R. (2010). Den fremmede. I Album, D. et al., Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning, s (15 sider) Østrem, Nils Olav Norsk utvandringshistorie. 2. utg. Oslo: Det norske samlaget. (141 sider) Den globale arena 147

148 Balsvik, R.R. (2010). Demokratiseringens vind og Sovjetunionens fall. Det 20. århundrets historie et globalt perspektiv, s Oslo: Cappelen. (32 sider) Christie, L. (2007). Intensjoner og intervensjoner. Nytt norsk tidsskrift 24, 1: (5 sider) Engh, S. og Vik, H.H. (2013). Utviklingshjelp idealisme og stormaktspolitikk. I Waage, H.H. et al. Krig og fred i det lange 20. århundre, s Oslo: Cappelen Damm. (21 sider) Eriksen, T.L. og Smukkestad, O. (2013). Bistand og utvikling i et nytt landskap. I Eriksen, T.L. og Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, s Oslo: Cappelen Damm. (25 sider) Fangen, K. (2010). Multilokalt eller komparativt feltarbeid: Ulike nivåer for sammenligning i et europeisk prosjekt om unge innvandrere. I Album, D. et al., Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning, s (16 sider) Knox, P.L. og Marston, S.A Human Geography. Places and regions in Global Context, s utg. Pearson. (32 sider) Hsu, Eric L. (2014). Globalization. I Elliott, A. (red.) Routledge Handbook of Social and Cultural Theory, s London: Routledge (15 sider) Lundestad, G To teorier om utvikling og underutvikling + Globalisering og fragmentering. Øst Vest Nord Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, s Oslo: Universitetsforlaget. (36 sider) Muriaas, R. (2011). Afrikanske utfordringer. En innføring i afrikansk politikk. Kristiandsand: Høyskoleforlaget. (115 sider) Østerud, Øyvind (2006). Lite land som humanitær stormakt? Nytt norsk tidsskrift 23, 4: (14 sider) Østerud, Øyvind (2007). Fredsbygging gjennom intervensjon? Nytt norsk tidsskrift 24, 2: (3 sider) Fagdidaktisk teori og forsking Børhaug, K. (2015). Progresjon. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider) Jones, M. (2013). What is personalised learning in geography? I Lamber, D. og Jones, M. (red.) Debates in Geography Education, s Hoboken: Taylor and Francis (13 sider) Jøssang, L.G. (2015). Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider) 148

149 Kvande, L. & Naastad, N. (2013). Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis, s Oslo: Universitetsforlaget. (70 sider) Mikkelsen, Rolf (2015). Vurdering i geografi. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, s (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (22 sider) Rye, S.A. (2013). Learning about distant places through the Internet: Young students as global citizens? I Norsk Geografisk Tidsskrift, vol. 67, nr. 3: (8 sider) Solhaug, T. og Børhaug, K. (2012). Skolen i demokratiet demokratiet i skolen, s ; ; Oslo: Universitetsforlaget (89 sider) Sætre, P.J. (2015). Vurdering av lærebøker. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, s (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (19 sider) Telhaug, A.O. (2007) Kunnskapsløftet i et utdanningshistorisk perspektiv. I Hølleland, H. (red.), På vei mot kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer, s Oslo Cappelen Akademisk Forlag. (37 sider) Tveiten, A. (2007). Historisk perspektiv på grunnskulens føremålsparagraf. I Kaldestad, O.H. et al. (red.), Grunnverdier og pedagogikk, s Bergen: Fagbokforlaget (24 sider) Totalt antall sider: 1964 Litteratur knytt til FoU-oppgåva: Gran, T. (2012). Vitenskap i praksis. Metoder i forskning på harde og sosiale fakta. Oslo: Abstrakt forlag. 149

150 Demokrati og deltaking GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Demokrati og deltaking Democracy and participation Studieprogram Grunnskulelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Master Studiepoeng 15 Forkunnskapskrav Samfunnsfag 1 og 2 FoU oppgåve må vere bestått Anbefalte forkunnskaper Tilbys som Nei enkeltemne Startsemester Haust, fjerde året Lengd Eit halvt semester Relevans i studieprogrammet Studiestad Undervisningsspråk Innleiing Læringsutbytte Fulltid Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga. Emnet kan ikkje takast som einskildemne utan at ein har 60 sp i faget. Bergen Norsk med innslag av engelsk Faget i utdanninga Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15 sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte: Kunnskap har avansert kunnskap om sentrale teoriar og omgrep innan fagområdet demokrati og medborgarskap kjenner til sentrale forskingsresultat om skulen si demokratiopplæring og -praksis har kunnskap om sentral teori om sivilsamfunnet og korleis sivilsamfunnet kan fungera som korrektiv til politiske system har kunnskap om korleis den sosiale kategorien kjønn påverkar moglegheiter for deltaking i skule og samfunn Ferdigheter kan reflektera kritisk over demokratiet sine utfordringar i teori og praksis kan diskutera og problematisera korleis demokratiomgrepet vert brukt i skulen og kan kritisk drøfta skulen si demokratiopplæring 150

151 Innhald kan gjera greie for ulike demokratiteoriar og demokratisyn, drøfta desse kritisk opp mot kvarandre og nytta dei i analyse av ulik empiri kan drøfta og vurdera sivilsamfunnet potensialet som ligg i sivilsamfunnet kan planlegga og gjennomføra undervisning i samfunnsfag som fremjar eleven sine vitskapelege tenkemåtar kan på avansert nivå applisera prinsipp for den læringsorienterte vurderinga i samfunnsfag og slik bidra til at elevane lærer å reflektera over eiga læring og utvikling kan analysera og førehalda seg kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og nytta denne kunnskap i profesjonsutøvinga kan gjennomføra fagdidaktiske og praksistilknytte utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskingsetiske normer Generell kompetanse kan på systematisk vis planlegga, prøva ut i praksis, evaluera og revidera opplegg for læring ut frå ein samfunnsfagleg ståstad kan problematisera samanhengar mellom kunnskapar, teoriar og praksis innan feltet samfunnsfagdidaktikk kan på eit avansert nivå formidla og kommunisera om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga og kan bidra til utviklingsarbeid som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen Presentasjon av emnet Emnet har følgjande tema: Demokrati Medborgarskap Sivilsamfunnet som korrektiv Kjønn og deltaking Metode Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, det sivile samfunnet og kjønn kan forståast og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng. Kurset startar med å leggja eit fundament innan demokratisk teori der nokre av dei klassiske perspektiva vert kombinerte med nyare sentrale bidrag. Medborgarskap analyserer korleis demokratiet kan forståast i skulen og vektlegg opplæringa si rolle i å danna nye medborgarar. Sivilsamfunnet rommet mellom stat, marknad og individ kan studerast både som ei støtte og eit korrektiv til det politiske systemet. Her kan også minoritetsstandpunkt og verdiar få rom og potensielt utfylla og skjerpa demokratiet. Emnet sivilsamfunnet som korrektiv drøftar spenninga i samfunnet ved å studera ei rekkje ulike perspektiv på tilhøvet mellom sivilsamfunnet og demokratiet. Emneområdet kjønn og deltaking fungerer som ei eksemplifisering av korleis det å høyra til i ulike sosiale kategoriar formar menneska sitt handlingsrom og moglegheit for deltaking i samfunnet. Studentane får innblikk i sosiologiske teoriar knytt til kjønn og historiske og samtidige drøftingar av korleis 151

152 denne kategorien påverkar deltaking i det norske samfunnet generelt, og i skulen spesielt. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Undervisninga vert organisert som ein kombinasjon av førelesingar, sjølvstudium og diskusjon av tekstar og studentarbeid i seminar, og det vert sett krav til aktiv deltaking frå studenten i form av innlegg på seminara. får ansvar for å presentera delar av pensum, samt førebu didaktiske refleksjonsspørsmål som utgangspunkt for fagleg diskusjon. skal dessutan skriva eit essay over eit sjølvvalt tema innan emnet. Essayet skal presenterast munnleg og skriftleg som utgangspunkt for samfunnsfagleg diskusjon og refleksjon. Arbeidsmengde for student: ca. 450 timar Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må være godkjende for at eksamen kan gjennomførast. Førebudd studentinnlegg Skriftlig essay. Omfang: 3500 ord (+/-10%) Ei Fou-basert praksisoppgåve der studenten inntek eit forskarblikk for å vidareutvikla undervisningspraksisar. skal utarbeida oppgåva i samarbeid med emneansvarleg og praksislærar, og oppgåva må godkjennast av begge. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Godkjent/ikkje godkjent Ingen eit individuelt, skriftleg arbeid (essay) etter sjølvvald tema innan emnets område, på 3500 ord +/-10 %, tel 49 % av endeleg karakter Individuell, munnleg eksamen, tel 51 % av endeleg karakter Det gis gradert karakter fra A F Eksamensspråk Norsk. Andre språk kan godkjennast etter søknad. Progresjonskrav Praksis Pensum Sjå praksisplan Demokrati Achen, C.H. & Bartels, L.M. (2016). Democratic Ideals and Realities. In Democracy for Realists: Why Elections Do Not Produce Responsive Government, Princeton University Press. (81 sider) Bellamy, R. (2011). Citzenship. In Klosko, G. (ed.) The Oxford handbook of the History of Political Philosophy, Oxford: Oxford University Press. (13 sider) 152

153 Borgebund, H. (2015). Demokratisk danning: realistisk eller idealistisk demokratisyn. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s Bergen: Fagbokforlaget. (16 sider) Elster, J. (1986). The Market and the Forum: Three Varieties of Political Theory, In Elster, J. & Hylland, Aa. (ed.) Foundations of social choice theory, Cambridge: Cambridge University Press. (30 sider) Eriksen, E. O. (1995a) Introduksjon til en deliberativ politikkmodell. I Eriksen, E.O. (red.) Deliberativ politikk. Demokrati i teori og praksis, Oslo: Tano. (18 sider) Eriksen, E.O. and Fossum, J.E. (2002). Democracy through Strong Publics in the European Union. Journal of Common Market Studies 40(3): (24 sider) Gutmann, A. (1999). Democratic Education, Princeton University Press. (92 sider) Held, David I Deliberative Democracy and the Defence of the Public Realm og Democracy, the Nation State and the Global System Models of Democracy, ; Polity Press. (43 sider) Warren, M.E. (2011). Democracy. In Klosko, G. (ed.) The Oxford handbook of the History of Political Philosophy, Oxford: Oxford University Press. (13 sider) Medborgarskap Almond, G. & Verba, S. (1989) The civic culture. Political attitudes and democracy in five nations, London, Sage. (37 sider) Børhaug, K. (2014). Selective critical thinking: A textbook analysis of education for critical thinking in Norwegian social studies. Policy Futures in Education 12.(3) s (14 sider) Nielsen, M.-B.O. (2012). Demokratikompetanser for den digitale offentligheten og det discursive demokratiet? I Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O.S. og Haugaløkken, O. (red.), Skolen, nasjonen og medborgaren, Trondheim: Tapir akademisk forlag. (27 sider) Solhaug, T (2012). Nasjon, medborgerskap og skolen. I Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O.S. og Haugaløkken, O. (red.), Skolen, nasjonen og medborgaren, Trondheim: Tapir akademisk forlag. (18 sider) Strømsnes, K. (2003). Folkets makt: Medborgere, demokrati, deltakelse, ; Oslo: Gyldendal Akademisk. (110 sider) Sæle, C. (2012). Mellom vi og de andre: lærebokkritikk og historieundervisningens politiske dimensjon. I Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O.S. og Haugaløkken, O. (red.), Skolen, nasjonen og medborgaren. S Trondheim: Tapir akademisk forlag. (14 sider) 153

154 Ødegaard, J.A. (2015). Skolevalg og politisk motivasjon En kvalitativ studie av grunner skolevalget gir for hvorfor ungdom skal delta i valg. Tidsskrift for samfunnsforskning 2015 (3), (31 sider) Sivilsamfunnet som korrektiv Berggrav, E. (1945). Staten og mennesket, Oslo: Land og kirke. (26 sider) Austad, T. (1974). Kirkens grunn. Analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonstiden , , Oslo: Luther Forlag (22 sider) Chambers, S. & Kopstein, J. (2008). Civil Society and the State. In Dryzek, J.S., Honig, B. & Phillips, A.. The Oxford Handbook of Political Theory , Oxford (19 sider) Kjeldstadli, K. (2010). Kollektive bevegelser. I Helle, I., Kjeldstadli, K. og Særvoll, J. (red.) Historier om motstand. Kollektive bevegelser i det 20. århundret, Abstrakt forlag (19 sider) Kvam, V. (2013). Skolefronten under den tyske okkupasjonen. Skolefronten. Einar Høigård og norske læreres kamp mot nazismen , Scandinavian Academic Press. (77 sider) Lorentzen, H. (2010). Det sivile samfunn. I Frønes, I. og Kjølsberg. L. (red.). Det norske samfunn. 6 utg., , Gyldendal Akademisk. (18 sider) Putnam R. D. (1994). Making Democracy Work, Princeton University Press. (Resten av boka, ca. 100 sider, er kursorisk lesning.) Wollebæk, D. og Selles, P. (2002). Det nye organisasjonssamfunnet. Demokrati i omforming, Bergen: Fagbokforlaget (40 sider) Kjønn og deltaking Birkelund, G.E. (2010). Likestilling? En undersøkelse om kjønn og ledelse. I Album, D. et al. Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning, s (14 sider) Borchrevink, T. (2002). Likestilling. Det flerkulturelle demokratiets hodepine. I Brochmann, G., Borchrevink, T. & Rogstad, J. Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge, Oslo, Gyldendal Akademisk. (28 sider) Christensen, A.-D. (2006). Kønssociologi: Fra kønsroller til kønskonstruktioner. I Jacobsen, M.H. et al., Tradition og fornyelse en problemorientert teorihistorie for sociologien, 2. utg., s Aalborg: Aalborg universitetsforlag (17 sider) Danielsen, H., Larsen, E. & Owesen, I.W. (2013). Norsk likestillingshistorie , s , s Bergen: Fagbokforlaget. (50 sider) 154

155 Holst, C. (2011). Kjønn, feminisme og vitenskap. I Balsvik, E. og Solli, S.M. (red.), Introduksjon til samfunnsvitenskapene, Bind 2, s Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider) Høgsnes, G. et al. (2010). Betydning av ekteskap og barn for kvinners lønn. I Album, D. et al., Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning, s (18 sider) Nielsen, H.B. (red.) (2014). Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. S , s , s (93 sider) Østerud, Ø, Engelstad, F. og Selle, P Kjønnsmakt i likestillingslandet. I Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen, Oslo: Gyldendal. (17 sider) Metode Tiller, T. (2013). Å forske i skolens hverdag. I Brekke, M. og Tiller, T. (red.), Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skolen, s Oslo: Universitetsforlaget (18 sider) kapittel fra Brekke og Tiller (2013) tilpassa studenten si praksisoppgåve Totalt tal sider: 1153 sider (+ 100 sider kursorisk) Evaluering av emnet Andre bestemmelser Det vil bli føreteke emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen. 155

156 Fleirkulturelle samfunn GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Fleirkulturelle samfunn Multicultural societies Studieprogram Grunnskolelærarutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærarutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Master Studiepoeng 15 Forkunnskapskrav Sjå programplan. FoU oppgåve må vere bestått Anbefalte forkunnskaper Startsemester Haust, fjerde året Lengd Eit halvt semester Relevans i studieprogrammet Studiestad Undervisningsspråk Innleiing Fulltid Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga. Emnet kan ikkje takast som einskildemne utan at ein har 60 sp i faget. Bergen Norsk med innslag av engelsk Fleirkulturelle samfunn er ei fordjupingseining (15 sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet skal gje djupnekunnskap om og forståing for det fleirkulturelle samfunnet, til bruk i skule og samfunnsliv. Studiet har ei fleirfaglig tilnærming med basis i flere av samfunnsfaget sine underdisipliner, som sosial antropologi, sosiologi, kommunikasjonsteori, historie, geografi og samfunnskunnskap. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte: Kunnskap har kunnskap om kulturomgrepet, etnisitet og verdsbilete har kunnskap om ulike integrasjons- og inkluderingsstrategier har kunnskap om sentrale debattar knytta til stereotypisering, diskriminering og rasisme har innsikt i sentrale utfordringar og berikande samkvem i møtet mellom kulturar på ulike arenaer i fortid og samtid har avansert profesjonsretta kunnskap i samfunnsfag, herunder spesialisert innsikt i didaktiske utfordringar og problemstillingar knytt til det fleirkulturelle samfunnet har inngåande kunnskap og innsikt som grunnlag for drøfting av grunnlagsproblem i kulturteori med særlig fokus på religion, etikk og sosiale skilnader 156

157 har innsikt i faglege perspektiv på interkulturell kommunikasjon og kultursensitivitet har kunnskap om den vitskapelige diskusjonen om sentrale politiske og kulturelle utfordringar og menneskerettsbrot i ulike kulturelle kontekster har brei kunnskap om tilhøvet mellom kultur, religion og røyndomsforståing Ferdigheter kan drøfta korleis røyndomsforståing påverkar og vert påverka av kulturell og religiøs oppfatning kan drøfta og formidle kunnskapen om den kulturelle bakgrunnen for FN si menneskerettserklæring, og spørsmålet om erklæringa si universelle gyldigheit kan nytta metodar som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen kan ta eit særlig ansvar for å utvikla og leia inkluderande faglege læringsmiljø som fremjar nyskapande læringsprosesser (VaKe-metoden) kan anvende fagleg kunnskap i vurdering av kulturelle og sosiale ulikskapar (kjønn, klasse, etnisitet, religion etc) i eit inkluderande perspektiv kan anvende faglig kunnskap innen interkulturell kommunikasjon. kan beskriva og analysera ulike kulturar med fokus på det fleirkulturelle Norge og det globale sør Generell kompetanse kan bruka avansert fagleg kunnskap og skjøn til å styrka internasjonale og fleirkulturelle perspektiv og skulen sitt demokratiske danningsoppdrag kan analysera kulturelle og religiøse sider ved samfunnet på bakgrunn av ei tileigna forståing av korleis umedvitne eller sjølvsagte delar av våre veremåtar og oppfatningar kan verka styrande for kulturelle og religiøse utrykk og påverkar sosiale relasjonar kan syna fagleg forståing og respekt for kulturelt og religiøst mangfald har handlingskompetanse og handlingsberedskap i høve til menneskeverdet til den einskilde, og respekt for menneskerettane i Noreg og internasjonalt i ulike kulturelle kontekstar Innhold Presentasjon av emnet Emnet er inndelt i fylgjande undertema: Historiske kulturmøter Verdsbilete Menneskerettane i eit interkulturelt perspektiv Interkulturell forståing og kommunikasjon Med kritisk blikk på den fleirkulturelle skulen Studentane skal i løpet av emnet tileigna seg ei grundig forståing av kultur og «verdsbilete», for å kunna identifisera og reflektera over korleis grunnleggjande oppfatningar av verkelegheita formar samfunna vi lever i. Den sosiale og kulturelle bakgrunnen for FNs internasjonale menneskerettserklæring vert 157

158 diskutert opp mot spørsmålet om menneskerettane si universelle gyldigheit, samt kva for menneskerettsbrot og særlege rettigheitsutfordringar som pregar ulike regionar. Emnet legg vekt på den fleirkulturelle skulen, med rasismeproblematikk, antirasistiske strategiar og tilpassa opplæring som sentrale aspekt. Emnet dreg også ei historisk linje, med fokus på møtet og sameksistensen av ulike kulturar og religionar på den iberiske halvøya i mellomelalderen. Studentane får også innføring i VaKE-metoden (Values and Knowledge Education), som handlar om bevisstgjering og bruk av kunnskap i møte med moralske dilemma og verdikonfliktar i det fleirkulturelle samfunnet. Arbeids- og Førelesningar og seminar undervisningsformer Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: ca. 450 timar Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for at eksamen kan gjennomførast. Førebu og gjennomføra kvalitative intervju med eit lite utval minoritetselever om ei sjølvvalt skulerelatert problemstilling, og skrive eit refleksjonsnotat som diskuterer deira erfaringar i lys av relevant faglitteratur. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Pensum Godkjent/ikkje godkjent Individuell heimeeksamen i 8 dager, ca.4000 ord. Ingen Det gis gradert karakter fra A F Norsk. Andre språk kan godkjennast etter søknad. Sjå praksisplan Abu-Lughod, L. (2002): Do Muslim women really need saving? Anthropological reflections on cultural relativism and its others. Anthropologist Vol. 104 Issue 3; 783. (8 sider) Bangstad, S. og Døving, C.A. (2015). Hva er rasisme? Oslo: Universitetsforlaget. (149 sider). Blommaert, J.M.E. (2009). Language, asylum and the national order. Current Anthropology, 50 (4), (26 sider) Burns, R. I. (2002). Jews and Moors in the Siete Partidas of Alfonso X the Learned: A Background Perspective. I Collins, R. og Goodman, A., Medieval Spain: Culture, Conflict and Coexistence, s Houndsmills: Palgrave (16 sider) Børhaug, B.F og Helleve, I. (red.) (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen Fagbokforlaget. (183 sider) 158

159 Børhaug, B. F. (2012). How to better combine equality and difference in French and Norwegian anti-racist education? Some reflections from a capability point of view. Journal of Human Development and capabilities. Routledge. (15s) Cantin, K. M. (2014). Process and practice: groupness, ethnicity, and habitus in Carpathian Rus. I: Nationalities Papers, Vol.42 (5), s (18 s.) Chen, Y.-W. (2014): 'Are You an Immigrant?' Identity-Based Critical Reflections of Teaching Intercultural Communication. New Directions for Teaching & Learning. Vol. 2014, Issue 138: (12 sider). Chinga-Ramirez, C. og Solhaug, T. (2014). Jeg er annerledes! en diskusjon av erfaringer med å være annerledes i den norske skolen. I Westrheim, K. og Tolo, A. (red.) Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget, s (22 sider) Comaroff, J. & Comaroff, J. (2003). Reflections on Liberalism, Policulturalism, and ID-ology: Citizenship and Difference in South Africa. Social Identities Vol. 9 (4): (29 sider) Dervin, F. (2015). Towards post-intercultural teacher education: analysing extreme intercultural dialogue to reconstruct interculturality. European Journal of Teacher Education, Vol. 38 (1): (16 sider) Durant, A. og Shepard, I. (2009). Culture and Communication. Intercultural communication. European Journal of English Studies Vol. 13 (2): (14 sider) Eidheim, H. (1969). When ethnicity becomes a social stigma. I F. Barth (red), Ethnic groups and boundaries, s Oslo: Universitetsforlaget (19 sider.) Endestad, I. (2012). Etnistitet som forskjellsmarkør: Tenåringer i et flerkulturelt skolemiljø. I Alghasi S. et al., Den globale drabantbyen, Groruddalen og det nye Norge, s Oslo: Cappelen Damm Akademisk (13 sider) Freeman, M. (2011). Human rights. 2nd edition. Cambridge: Polity press. (211 sider) Gampel, B. R. (1992). Jews, Christians and Muslims in Medieval Iberia: Convivencia through the Eyes of Sephardic Jews. I Mann, V.B. et al., Convivencia: Jews, Muslims, and Christians in Medieval Spain, s New York: George Braziller (26 sider) Guo, Y., Arthur, N. & Lund, D. (2009). Intercultural inquiry with pre service teachers. Intercultural Education, 20:6: (12 sider) Habermas, J. (2012). The Concept of Human Dignity and the Realistic Utopia of Human Rights. I Corradetti, C. (red.), Philosophical Dimensions of Human Rights - Some Contemporary Views, s London: Springer. (16 sider) 159

160 Hall E.T. (1997). Context and meaning. I Samovar, L. og R. Porter (red.), Intercultural Communication, s Belmont CA, USA: Wadsworth Publishing Company (9 sider.) Hamelink, C. (2008). On being critical. Communication, Culture and Critique vol 1: 3-7. (5 sider) Harnes, H.B. (2016). Å sjå det usynlege: å utfordre majoritetsprivilegium i læreplanen i geografi. I Solbue, V. og Bakken, Y. Mangfold i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (18 sider). Holma, K. (2011). The epistemological conditions of moral education: The notions of rationality and objectivity revisited. Educational theory vol. 61 (5): (15 sider) Jensen, I. (2006). The aspect of power in intercultural communication practice. I Ø. Dahl (red.), Bridges of understanding: Perspectives on intercultural communication, s Oslo: Unipub/Oslo Academic Press. (15 sider) Jørgensen, H. og Weele, J. van der (2009). Vold i storfamiliekontekst,- erfaringer fra alternativ til vold. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s (20 s.) Lindholm, T. (1995). Menneskerettigheter i Islam og Kristendommen. I Østnor L. (red.) Mange religioner - én etikk, s Oslo: Universitetsforlaget (14 sider) Longva, A.N. (2003). Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede. Norsk antropologisk tidsskrift, vol 1: (10 sider.) Mazzei, L.A. (2008). Silence speaks: Whiteness revealed in the absence of voice. Teaching and Teacher Education. vol 24: (11 sider) Mitchell, D. (2013). How do we deal with controversial issues in a relevant school geography? I Lambert, D. og Jones, M. (red.) Debates in Geography Education. Routledge, s (11 sider) Morken, I. (2012). Valg av ungdomsskole i Groruddalen. I Algahasi, S. et al., Den globale drabantbyen, Groruddalen og det nye Norge, s Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 sider.) Murchison, J. M. (2010). Ethnography essentials. Designing, conducting and presenting your research, s. 3-36, 83-98, San Fransisco: Jossey Bass. (66 sider) Nilsen, A. B. (2012). Retorikk, språk og kultur - Når snakker vi egentlig samme språk? I Båtnes, P. I og Sissel Egden (red.) Flerkulturell forståelse i praksis, s Oslo: Gyldendal Akademisk. (7 sider) 160

161 Patry, J.-L., Weinberger, A., Weyringer, S. og Nussbaumer, M. (2013). Combining Values and Knowledge Education. I Irby, B.J., Brown, G., Lara-Alecio, R og Jackson, S. The Handbook of Education Theories. Information Age Publishing, s (14 sider) Piller, I. (2011). Intercultural communication. A critical introduction. Edinburg: Edinburgh University Press (179 sider) Rogstad, J. og Midtbøen, A. H. (2010). Den utdannede, den etterlatte, og den drepte. Mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering. Sosiologisk tidsskrift, vol 18, (1): (20 sider.) Røthing, Å. (2014). «Er de sinte eller vil de høre på det jeg har å si?» Utsatthet, majoritetsprivilegier og etiske utfordringer i klasserommet. I Afdal, G., Røthing, Å., Schjetne, E. (red.) Empirisk etikk i pedagogiske praksiser. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s (17 sider) Sofier, M. (2009). Beyond convivencia: critical reflections on the historiography of interfaith relations in Christian Spain. Journal of Medieval Iberian Studies, Vol.1 No.1: (16 sider) Strand, S. E. (2014). Transcendence Descended: Limiting God to the Immanent Sphere. Mission Studies: Journal of the International Association for Mission Studies. Vol. 31 (1): (16 sider.) Thornberg, R. (2015). School bullying as a collective action: Stigma processes and identity struggling. Children & society, vol 29 (4): (10 sider.) Ulin, R. C. (2007). Revisiting cultural relativism: Old prospects for a new cultural critique. Anthropological Quarterly 80 (3): (17 sider) Vranješević, J. og Frost, D. (2016). Stories From Intercultural Education in Serbia: Teacher Leadership and Parent Participation. European Education, vol. 48 (1): (16 sider). Westrheim, K. (2014). Det flerkulturelle i et kritisk perspektiv. I Westrheim, K. og Tolo, A. (red.) Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget, s (23 sider) Wærdahl, R. (2016). The Invisible Immigrant Child in the Norwegian Classroom: Losing Sight of Polish Children s Immigrant Status Through Unarticulated Differences and Behind Good Intentions. Central and Eastern European Migration Review, Vol 5 (1): (16 sider) Totalt antall sider: 1332 Evaluering av emnet Det vil bli føreteke emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen. 161

162 Masteroppgave i samfunnsfag GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Masteroppgave Masteroppgåve Master s thesis Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Master Studiepoeng 45 Forkunnskapskrav Se opptakskrav og progresjonskrav i programplan. Anbefalte forkunnskaper Tilbys som enkeltemne Startsemester Lengde Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningsspråk Innledning Nei Høst, femte studieåret To semester Fulltid Obligatorisk for studenter som skal ta master i grunnskolelærerutdanning 5-10 i samfunnsfag Bergen Norsk med innslag av skandinavisk og engelsk Masteroppgaven er et selvstendig, vitenskapelig arbeid som bygger videre på kunnskaper, ferdigheter og kompetanser fra de fire første årene i grunnskolelærerutdanningen. Masteroppgaven skal vise den faglige og forskningsbaserte fordypningen som studenten har oppnådd i utdanningen, ved at studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning. Den skal også styrke studentens faglige grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse, ved at studenten anvender den forskningsbaserte kunnskapen i profesjonsutøvelsen. skal således både opparbeide seg generell forskningskompetanse og inngående og avansert kunnskap om samfunnsfaget; fagets rolle og funksjon i skolen og fagets didaktikk. velger selv tema for masterarbeidet, men forskningsspørsmålet skal være relevant for grunnskolen. Arbeidet med masteroppgaven er lagt til begge semestre i 5.studieår, men PEL inngår med 15 sp om høsten (9.semester) og det er en (1) ukes obligatorisk praksis. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap 162

163 har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelig forskning, fagets metoder og forskningsetikk har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde har avansert kunnskap om samfunnsfagets rolle og funksjon i skolen Ferdigheter kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal samfunnsfaglig forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen kan analysere samfunnsfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid kan planlegge og gjennomføre undervisning i samfunnsfag på en måte som fremmer vitenskapelige tenkemåter hos elevene Generell kompetanse kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over samfunnsfaglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger kan formidle samfunnsfaglig forskings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer samfunnsfaglig nytenking i skolen Innhold Masteroppgaven er et individuelt arbeid som gjennomføres under veiledning. Valg av tema og problemstilling skal godkjennes av ansvarlig faglærer. blir tildelt veileder og ev biveileder på bakgrunn av valgt temaområde. Masteroppgaven gir studenten erfaring med og kompetanse til FoU-arbeid i skolen i vid forstand og det stilles høye vitenskapelige krav til ferdig oppgave. Gjennom arbeidet med masterprosjektet vil studenten få erfaring med problemformulering, informasjonsinnhenting, kritisk lesing, faglig argumentasjon og ferdigstilling av et større skriftlig arbeid. Arbeids- og Selvstendig arbeid med veiledning undervisningsformer Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: 1350 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres. a) Delta på minimum ett oppgaveseminar b) Gjennomført og godkjent obligatorisk veiledning. Omfang 40 timer Godkjent/ikke godkjent Masteroppgave levert til fastsatt frist og justerende muntlig eksamen. Oppgavens omfang: ord +/-20 % inkludert noter og litteratur. Sammendrag på bokmål, nynorsk og engelsk på om lag én side hver. Veileder kan i særlige tilfeller gi tillatelse til å fravike grensebestemmelsene. 163

164 Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Pensum Det settes en foreløpig karakter på den skriftlige oppgaven som kan justeres opp eller ned med én bokstavkarakter ved muntlig eksamen. For å avlegge muntlig eksamen, forutsettes det at den skriftlige oppgaven er vurdert med bestått karakter. Avsluttende justerende muntlig eksamen er en presentasjon med påfølgende faglig samtale knyttet til masteroppgaven og dens tema. Alle Det gis gradert karakter fra A F Norsk Andre språk kan godkjennes etter søknad. Dersom masterfaget er norsk må eksamensspråket være norsk FoU-oppgaven tredje studieår og emnet vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk, 15 sp må være bestått for å få levere masteroppgaven til vurdering. Se egen praksisplan. En ukes praksis femte studieår. Det er ikke pensumkrav knyttet til masteroppgaven. Evaluering av emnet Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. 164

165 Profesjonsrettet pedagogikk - Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 15 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Startsemester Høst Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet masterfag Profesjonsrettet pedagogikk (ProP) Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning for studenter som velger Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for emnet Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål er å bidra til at studentene får brei innsikt i profesjonsrettet pedagogikk. Emnet har et omfang på 15 sp og utgjør sammen med emnet Veiledning og ulike veiledningstradisjoner (15 sp) det obligatorisk 30 sp faget Profesjonsrettet pedagogikk for studenter som velger master i ProP. Læringsutbytte Forventet læringsutbytte» sikrer at studenten ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studenten et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønster vi er en del av og har innsikt i spørsmål og dilemma knyttet til den pedagogiske relasjonen (relasjonen mellom voksen og barn). har kunnskap om og forståelse av grunntrekk i pedagogikkens historie og kan aktualisere utfordringer fra historisk praksis og teori i dagens situasjon. har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen. 165

166 kjenner grunnleggende problemstillinger, begrep og fenomen som kan karakterisere oppdragelse, undervisning og danning og har kunnskap om ulike syn på pedagogikk og pedagogisk forskning og praksis. FERDIGHETER kan drøfte og ta stilling til allmennpedagogiske spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning kan skjelne mellom ulike pedagogiske grunnlagsforståelser som kommer til uttrykk i pedagogisk praksis. GENERELL KOMPETANSE kan reflektere over sin egen danning som menneske og som lærer, og ser sin egen danning i sammenheng med det fellesskapet og den kulturen som studenten er en del av viser en åpen og kritisk forståelse av spørsmålene som blir diskutert i pensumlitteratur og forskningsartikler har tilegnet seg en nyansert pedagogisk forståelse av barn, barnets livsverden og verden omkring, og av de voksnes ansvar for å se og vurdere realiteter og muligheter Innhold Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål skal legge til rette for at studenten utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentens selvforståelse og styrke egen evne til refleksjon. Sentralt i emnet er å danne studenten til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Emnets kjerne omfatter drøfting av grunnleggende begreper, fenomener, interesser og forståelser knyttet til pedagogiske spørsmål innen allmenn pedagogikk i en idehistorisk og kulturhistorisk sammenheng. Oppdragelse sees som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform. Her trekkes inn barn og unges egenart og danningsberedskap; hvordan voksne kan hjelpe eller hemme selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang 450 timer Eksamens- og vurderingsformer får arbeid med fagtekster og film som har allmennpedagogisk relevans, og grunnleggende pedagogiske spørsmål blir drøftet bl.a med utgangspunkt i Comenius, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Mollenhauer og van Manen Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, grupper, fagveiledning, selvstudium, skriftlige innleveringer og muntlige fremføringer Arbeidskrav Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse) Gruppearbeid med muntlig framlegg 166

167 Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/ikke godkjent Avsluttende Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen vurdering teller 100 % av karakteren. Tillatte Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Pensum Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad. Må tas for å fortsette med masterfag Profesjonsrettet pedagogikk Se plan for praksis Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Brunstad, P. O., Reindal, S. M., og Sæverot, H. (red.) (2015). Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg: Innledning, kap. 1, 3, 4, 7, 9, 11 ( =110 sider) Kvamme, O. A., Kvernbekk, T., og Strand, T. (2016). Pedagogiske fenomener: En innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Utvalg: s , , Mollenhauer, K. (1996). Glemte sammenhenger. Om kultur og oppdragelse. Oslo: Gyldendal. (S. Wivestad, overs.). Hentet fra (167 sider) van Manen, M. (2015). Pedagogical tact: Knowing what to do when you don't know what to do. Walnut Creek, California: Left Coast Press, Inc. Biesta, G. J.J. (2012). Giving teaching back to education: Responding to the disappearance of the teacher. Phenomenology & Practice, 6(2), (14 sider). Hentet fra /15386 (bruk nettleseren Firefox) Biesta, G. (2013). Å snakke pedagogikk til education : Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk. Norsk Pedagogisk Tidsskift 3(13), s (11 sider). Søk: idunn Bollnow, O.F. (1989). The pedagogical atmosphere. Phenomenology + Pedagogy, 7, (71 sider). Bollnow, O. F. (1969). Eksistensfilosofi og pedagogikk. Oslo: Fabritius. Utvalg: Innledning, s ; Vågespill og nederlag i oppdragelsen, s (38 sider). Hentet fra

168 Cantet, L. (regissør). (2008). Entre les murs / Klassen [DVD fransk tale, norske tekster 124 min.]. [S.l.]: Star Media Entertainment. Dardenne, J.-P., og Dardenne, L. (regissører). (2011). Le gamin au velo / Gutten med sykkelen [DVD fransk tale, norske tekster 84 min.]. Oslo: Star Media Entertainment AS. Lån på UBB eller Bergen off. bibl. Kvam, V. (2008). Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning. En refleksjon over vitenskapelig aktivitet i historisk pedagogikk. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 92, Kvam, V (2014). Pedagogen, pedagogikken og vitenskapen et historisk perspektiv. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk en grunnbok (s ). Cappelen Damm Akademisk. Sævi, T. (2007). Den pedagogiske relasjonen en relasjon annerledes enn andre relasjoner. I: O.H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (24 sider). Tveiten, A. (2000). Friskolen Enhetsskolens gjøkunge? Oslo: Lunde forlag. Utvalg: S , (52 sider) Wivestad, S. M. (1997). Klaus Mollenhauers skisse til en moderne allmenn pedagogikk. Hentet fra (9 sider). Wivestad, S. M. (2013a). On becoming better human beings: Six stories to live by. Studies in Philosophy and Education, 32(1), (17 sider). Hentet fra (Open access)

169 Profesjonsrettet pedagogikk - Veiledning og ulike veiledningstradisjoner GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Veiledning og ulike veiledningstradisjoner, studieår Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Bachelor Studiepoeng 15 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Startsemester Høst Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet master i Profesjonsrettet pedagogikk Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning for studenter som velger Studiested Bergen Undervisningsspråk Norsk Innledning Hovedtema for emnet Veiledning og ulike veiledningstradisjoner er å gi studentene anledning til å gå i dybden på et avgrenset pedagogisk område. Emnet har et omfang på 15 sp og utgjør sammen med emnet Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål (15 sp) det obligatorisk 30 sp faget ProP for studenter som velger master i Profesjonsrettet pedagogikk. Læringsutbytte Studiet i pedagogisk veiledning tar sikte på å kvalifisere til oppgaver som veileder i ulike pedagogiske sammenhenger. Utdanningen legger vekt på å utdanne veiledere som kan gi systematisk og kvalifisert veiledning som bidrar til den veilededes egen profesjonsutvikling og utvikling av læreryrket. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om veisøkerrollen og om veilederrollen har kunnskap om ulike veiledningstradisjoner og om ulike kontekster veiledning foregår innenfor har kunnskap om etiske perspektiv i veiledningsarbeidet har kunnskap om kommunikasjon og samspillsprosesser har kunnskap om profesjonell utvikling i og av yrket FERDIGHETER kan planlegge, begrunne og gjennomføre veiledning kan analysere og reflektere over veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser, individuelle og organisatoriske GENERELL KOMPETANSE 169

170 har gode kommunikasjonsferdigheter i veiledning viser etisk refleksjon og evne til vurdering i veiledningssamtalen kan legge til rette god veiledning i ulike kontekster har innsikt i hvordan veiledning kan bidra til profesjonell utvikling Innhold Emnet skal legge til rette for at studenten utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentens selvforståelse, styrke evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre studenten i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsomfang Eksamens- og vurderingsformer Det er grunnleggende viktig å skape helhet og sammenheng i studiet ved å knytte sammen teori og praksis. skal både ha kjennskap til ulike teorier knyttet til veiledning, og øves opp i å se sammenhenger mellom teoretisk kunnskap og egne praksiserfaringer som veileder. Gjennom teoriervervelse og praktiske øvelser skal studenten i få bevissthet om hva veiledning er, og hvordan veiledning tar form i møte med mennesker i ulike situasjoner. Emnet vil gi en innføring i ulike veiledningstradisjoner med vekt på individuell veiledning, og rollene som veileder og veisøker. Studiet vektlegger å utvikle en analytisk og kritisk holdning til eget arbeid som veileder. Det er et mål at studenten får grunnleggende bevissthet om veileders oppgaver, samt utvikle bevissthet om etiske perspektiver i veiledningen. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, grupper, fagveiledning, selvstudium, skriftlige innleveringer og muntlige fremføringer. Det vektlegges studentaktive læringsformer og erfaringsutveksling. e vil bli delt inn i faste grupper (basisgrupper). Faglærer veileder arbeidet i basisgruppene. 450 timer Arbeidskrav Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse) Gruppeframføring av selvvalgt fordypningstema Individuell skriftlig oppgave. En reflekterende tekst om grunnleggende elementer, holdninger og verdier i veiledning. Omfang 2000 ord. Oversikt over selvvalgt pensum skal legges ved besvarelsen som separat vedlegg Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjent/ikke godkjent Studiet avsluttes med en muntlig eksamen. får utlevert et veiledningsgrunnlag og får 20 minutters forberedelsestid. Etterpå skal studenten gjøre rede for sin tolkning av veiledningsgrunnlaget og skissere hvordan et veiledningsforløp kan legges til rette for med utgangspunkt i utlevert veiledningsgrunnlag. Fagsamtalen skal vise til bred teoriforankring i studiet. Eksamen teller 100 % av karakteren. 170

171 Tillatte Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten». hjelpemidler Vurderingsuttrykk Det gis gradert karakter fra A F. Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad. Se studieplan for praksis Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Pensum omfatter ca sider hvor ca 700 sider er obligatorisk og ca 300 sider er selvvalgt ut fra ønsket fordypningsområde. Obligatorisk: Handal, G., P. Lauvås (1999). På egne vilkår: en strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen Jensen, P., I. Ulleberg (2011). Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 2 Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Kap 1-3, 5-6 og 8. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Tveiten, S. (2013). Veiledning mer enn ord. 4. utg. Del 1. Bergen: Fagbokforlaget. Østrem, S. (2015). Veiledning som redskap i profesjonell utvikling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Forslag til valgfritt: Lauvås, P., Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. 3. utg. Oslo: Cappelen. Nilssen, V. (2010). Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget Smith, K., Ulvik, M. (red.) (2010). Veiledning av nye lærere. Nasjonale og internasjonale perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. Tveiten, S. (2013). Veiledning mer enn ord. 4. utg. Del 2. Bergen: Fagbokforlaget. 171

172 Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk GLU 5-10 Disposisjon Emnenavn Utfyllende opplysninger og kommentarer Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk Vitskapelege tenkemåtar, forskingsmetodar og forskingsetikk Theory of science and scientific method Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Master Studiepoeng 15 sp Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Startsemester Vårsemester 4. studieår Varighet Ett semester Relevans i studieprogrammet Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 Studiested Bergen Undervisningsspråk Skandinavisk Norsk Norsk med innslag av engelsk Innledning skal i dette emnet velge tema for masterarbeidet, orientere seg i relevant forskningslitteratur og i løpet av emnet utarbeide egen prosjektplan. Emnet skal videreutvikle FoU-kompetansen innenfor vitenskapsteori og metode som studenten har opparbeidet de tre første studieårene. Emnet skal forberede studenten til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelse av læreryrket, utvikle kritisk refleksjon og evne til å ta i bruk ny kunnskap. Emnet skal styrke studentens forskningsinformerte, fagdidaktiske kunnskap om masterfaget og forberede for masterprosjektet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskaper har inngående kunnskap om vitenskapelige tenkemåter og forskningsmetoder har spesialisert kunnskap om vitenskapelige grunnlagsspørsmål som er relevant for eget forskningsområde og prosjekt har inngående kunnskap om sentrale kvaliteter ved forskningsprosessen har innsikt som er nødvendig for å lese forskningslitteratur med forståelse og kritisk vurderende holdning har oversikt over forskning som er aktuell og relevant for masterarbeidet Ferdigheter 172

173 kan presentere og drøfte et forskningsspørsmål og sammenheng mellom forskningsspørsmål, valg av metode og etisk ansvar. kan bidra aktivt og konstruktivt i en faglig samtale om eget prosjekt og medstudenters prosjekter kan presentere og vurdere aktuelle pedagogiske og/eller fagdidaktiske problemstillinger og dilemmaer knyttet til fagområdet kan ta i bruk forskningsbaserte læreprosesser for å videreutvikle egen profesjonspraksis Generell kompetanse har forståelse for og innsikt i vitenskapelige arbeidsformer og forskningsetiske normer kan utarbeide en prosjektplan der forskningsspørsmål, metodisk tilnærming og fremdriftsplan har god forskningsmessig kvalitet og er realiserbart innenfor definerte rammer kan utøve avansert kildekritikk kan bidra til FoU-arbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen Innhold innføring i ulike kunnskapsteoretiske retninger innenfor profesjonsrettet FoU vitenskapsteoretiske tradisjoner og grunnbegreper vitenskapshistorie vitenskapelige arbeidsprosesser generell innføring i ulike typer forskningsmetode herunder både kvantitativ og kvalitativ metode spesialisering i forskningsmetoder som er aktuelle for masterarbeidet forskningsplanlegging og forskningsformidling forskningsetikk Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, studentframlegg med respons fra medstudenter og veiledere, veiledning og selvstudium Det anbefales at arbeidet med prosjektplanen begynner ved oppstart av 4.studieår, gjerne som en videreføring av arbeidet med FOU oppgaven i 3. studieår. Utkast til prosjektplanen skal leveres inn i to omganger. Veileder gir respons på innleverte utkast. Begge innleveringene må være vurdert til godkjent. Prosjektplanen utarbeides i henhold til NLAs retningslinjer for prosjektbeskrivelse. Siden masterprosjektet skal være et individuelt arbeid, skal også prosjektplanen skrives individuelt. Det kan likevel etableres grupper på 2-3 studenter som samarbeider om et prosjekt, men med hver sin individuelle problemstilling Arbeidsomfang 450t Eksamens- og vurderingsformer 173

174 Arbeidskrav Arbeidskrav Seminarinnlegg med respons fra medstudenter Obligatorisk innlevering av prosjektplan 1.utkast innen fastsatt frist Bearbeidet utkast innlevert innen fastsatt frist Selvvalgt pensum som skal godkjennes av veileder innen fastsatt frist. Sidetall: ca. 600 Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Andre bestemmelser Pensum Godkjent/Ikke godkjent Todelt eksamen. 1. Prosjektplan for masteroppgaven med tentativ problemstilling og begrunnelse av den. Planen skal videre ha en drøfting av metode- og teorivalg skrevet på motsatt målform av masteroppgaven. Prosjektplanen skal også inneholde forslag til litteratur 2. Faglig samtale. Denne blir gjennomført etter at prosjektplanen har vært vurdert til bestått. Samtalen drøfter prosjektplanen og vil være rådgivende for videre arbeid med masteravhandling. Medstudenter deltar. Begge eksamensdeler må være godkjent for at emnet skal kunne vurderes til bestått. Bestått/ikke bestått Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad Emnet må være vurdert til Bestått for å kunne fortsette på masteroppgaven Se plan for praksisopplæring Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Selvvalgt pensum: 400 sider Denne delen av pensum velges i samsvar med veileder og skal bestå av aktuell litteratur knyttet til tema for masteroppgaven. Mens felleslitteraturen vektlegger vitenskapelige tenkemåter og vitenskapsfilosofi i historisk perspektiv, skal den selvvalgte litteraturen ha fokus på det valgte masterfagets metode i relasjon til tema og forskningsdesign. 174

175 Felleslitteratur: 600 sider Alvesson, M. og Sköldberg, K. (2010): Feminism, i Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur AB, s Alvesson, M. og Sköldberg, K. (2010): Hovudpersoner: Derrida och Lyotard, i Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur AB, s Cresswell, J.W. (2014) Research Design. Qualitative, quantitative and mixed method approaches. (4th Edition). Sage: Los Angeles (240 sider). Fjelland, Ragnar (2004): «Universet er ikke slik det synes å være» - Filosofi og naturvitenskap i historisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget, s , Føllestad, Dagfinn og Walløe, Lars (2000): Logikk, i: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget, s Hellesnes, Jon (1997): Ein utdana mann og eit dana menneske framlegg til eit utvida danningsomgrep, i Dale, Erling (red.): Pedagogisk filosofi. Oslo: Gyldendal, s Gadamer, Hans-Georg (2001): Språk og forståelse, i: Lægreid, Sissel og Skorgen, Torgeir (red.): Hermeneutisk lesebok. Oslo: Spartacus, s Gilje, Nils og Grimen, Harald (1995): Hva er vitenskapsfilosofi? i: Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget, s Gustavsson, Bernt (2009): Kunskap som diskurs och makt, i Kunnskapsfilosofi tre kunnskapsformer i historisk belysning. Stockholm: Wahlström & Widstrand, s Gustavsson, Bernt (2009): Vetenskapernas hierarki, i Kunnskapsfilosofi tre kunnskapsformer i historisk belysning. Stockholm: Wahlström & Widstrand, s Ingierd, Helene (2015): Godt skjønn i formidling av vitenskapelig usikkerhet, i: Fossheim, Halvard J. og Ingierd, Helene (red.): Etisk skjønn i forskning. Bergen: Fagbokforlaget, s Kjeldstadli, Kjell (1992): Hva gjør vi når vi forsker?, i Fortida er inne det den engang var: en innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget, s Kjeldstadli, Kjell (1992): Trenger vi teorier?, i Fortida er inne det den engang var: en innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget, s Kolstad, Hans (1991): Problem og mysterium hos Gabriel Marcel, I Gabriel Marcel: Mysteriets tenker. Oslo: Aventura, s

176 Krogh, Thomas m.fl. (2007): Debatten om de ulike typer vitenskaper, i Historie, forståelse og fortolkning. Oslo: Gyldendal akademisk, s Krogh, Thomas (2009): Hermeneutikk om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal akademisk, s Morgan. D. L. (2007): Paradigms Lost and Pragmatism Regained: Methodological Implications of Combining Qualitative and Quantitative Methods. Journal of Mixed Methods Research, 1, pp NESH publikasjon (2016) Forskningsetiske retningslinjer for samfunnskunnskap, jus og humaniora. (38 sider) [Hentes fra: « NESH retningslinjer»] Saunsdal, Einar og Øksnes, Maria (2015): Ubehaget i den dialogiske kulturen: Om misforståelser og bommerter i forskningsprosessen, i Otterstad, Ann Merete og Reinertsen, Anne B.: Metodefestival og øyeblikksrealisme: eksperimenterende kvalitative forskningspassasjer. Bergen: Fagbokforlaget, s Skjervheim, Hans (2001): Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi, i Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug, s Skjervheim, Hans (2001): Det instrumentalistiske mistaket, i Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug, s Staunæs, Dorthe og Kofoed, Jette (2015): Visuel metode som affektivt wunderkammer, i Otterstad, Ann Merete og Reinertsen, Anne B.: Metodefestival og øyeblikksrealisme: eksperimenterende kvalitative forskningspassasjer. Bergen: Fagbokforlaget, s Sørbø, Jan Inge (2002): Hans Skjervheim Ein intellektuell biografi. Oslo: Samlaget, s Taylor, Charles (2011): Understanding the Other: A Gadamerian View on Conceptual Schemes, i: Dilemmas and Connections: Selected Essays. Cambridge, Mass: The Belknap Press of Harvard University Press, s Wivestad, Stein M. (2008): The Educational Challenges of Agape and Phronesis, i Journal of Philosophy of Education, Vol. 42, No. 2, s

177 Masteroppgave GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Masteroppgave Masteroppgåve Master s thesis Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 5-10 Organisasjonstilhørighet NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode Nivå Master Studiepoeng 45 Forkunnskapskrav Se opptakskrav og progresjonskrav i programplan. Anbefalte forkunnskaper Tilbys som enkeltemne Startsemester Lengde Relevans i studieprogrammet Studiested Undervisningssprå k Innledning Læringsutbytte Nei Høst, femte studieåret To semester Fulltid Obligatorisk for studenter som skal ta master i grunnskolelærerutdanning 5.10 i norsk, matematikk, KRLE, samfunnsfag, naturfag eller profesjonsrettet pedagogikk Bergen Norsk med innslag av skandinavisk og engelsk Masteroppgaven er en sentral komponent i grunnskolelærerutdanningen og er et selvstendig, vitenskapelig arbeid som bygger videre på kunnskap, ferdigheter og kompetanse fra de fire første årene i lærerstudiet. Arbeidet med masterprosjektet skal styrke studentens faglige grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse og gi opplæring i forsking. Masteroppgaven skal vise den faglige og forskningsbaserte fordypningen som studenten har oppnådd i utdanningen. velger selv tema for masterarbeidet innenfor masterfaget, men forskningsspørsmålet skal være relevant for grunnskolen. Arbeidet med masteroppgaven er lagt til begge semestre i 5.studieår, men PEL inngår med 15 sp om høsten (9.semester) og det er en (1) ukes obligatorisk praksis. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap har gjennom arbeidet med masteroppgaven og eget forskingsarbeid skaffet seg inngående og avansert kunnskap om sentrale deler av faget og fagets didaktikk har avansert kunnskap om litteratur og forskning knyttet til temaområdet for masteroppgaven. 177

178 Ferdigheter kan kritisk anvende forskningsbasert, profesjonsrettet kunnskap i faget til utforsking av nye problemområder kan gjennomføre et profesjonsrettet og praksisorientert masterprosjekt under veiledning i tråd med forskningsetiske normer har et avansert akademisk nivå i forhold til systematikk i skriving og referanser til litteratur Generell kompetanse kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av interesse og relevans for masterfaget mestrer vitenskapelige uttrykksformer og kan formidle faglig avansert forskings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenking i skolen Innhold Masteroppgaven er et individuelt arbeid som gjennomføres under veiledning. Valg av tema og problemstilling skal godkjennes av ansvarlig faglærer. blir tildelt veileder og ev biveileder på bakgrunn av valgt temaområde. Masteroppgaven gir studenten erfaring med og kompetanse til FoU-arbeid i skolen i vid forstand og det stilles høye vitenskapelige krav til ferdig oppgave. Gjennom arbeidet med masterprosjektet vil studenten få erfaring med problemformulering, informasjonsinnhenting, kritisk lesing, faglig argumentasjon og ferdigstilling av et større skriftlig arbeid. Arbeids- og Selvstendig arbeid med veiledning undervisningsformer Arbeidsomfang Arbeidsmengde for student: 1350 timer Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres. c) Delta på minimum ett oppgaveseminar d) Gjennomført og godkjent obligatorisk veiledning. Omfang 40 timer Godkjent/ikke godkjent Masteroppgave levert til fastsatt frist og justerende muntlig eksamen. Oppgavens omfang: ord +/-20 % inkludert noter og litteratur. Sammendrag på bokmål, nynorsk og engelsk på om lag én side hver. Veileder kan i særlige tilfeller gi tillatelse til å fravike grensebestemmelsene. Det settes en foreløpig karakter på den skriftlige oppgaven som kan justeres opp eller ned med én bokstavkarakter ved muntlig eksamen. For å avlegge muntlig 178

179 eksamen, forutsettes det at den skriftlige oppgaven er vurdert med bestått karakter. Avsluttende justerende muntlig eksamen er en presentasjon med påfølgende faglig samtale knyttet til masteroppgaven og dens tema. Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Eksamensspråk Progresjonskrav Praksis Pensum Alle Det gis gradert karakter fra A F Norsk Andre språk kan godkjennes etter søknad. Dersom masterfaget er norsk må eksamensspråket være norsk FoU-oppgaven tredje studieår og emnet vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk, 15 sp må være bestått for å få levere masteroppgaven til vurdering. Se egen praksisplan. En ukes praksis femte studieår. Det er ikke pensumkrav knyttet til masteroppgaven- Evaluering av emnet Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. 179

180 Plan for FOU-oppgave GLU 5-10 e skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven (rammeplan for GLU 3.5) Innledning: FoU-oppgaven skal være profesjonsrettet og introduseres som en oppstart av mastertema eller som forberedelse til masterarbeidet. e forplikter seg ikke på temaet, men studentene anbefales å bruke FoU-oppgaven som utforsking av kommende masterarbeid. Læringsutbytte: Etter fullført oppgave har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 1-7/5-10-trinn innenfor eget prosjektområde har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur Ferdigheter kan bruke relevante metoder i eit forskings- og utviklingsarbeid kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjoner av eget prosjekt kan vurdere sammehengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis kan følge forskingsetiske normer kan drøfte resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftleg og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer 180

181 Innhold: skal skrive ei FoU-oppgåve om eit sjølvvald emne som har praksisrelevans Arbeidskrav: Delta i introduksjonskurs i vitenskapsteori og metode Innen fastsatt frist levere utkast til problemstilling og justere denne i samarbeid med veileder Obligatorisk forhåndsgodkjenning av litteraturliste (ca 300 sider) til FoU-oppgaven Delta i forskningsseminar knyttet til masterfaget Obligatorisk veiledning ved hovedveileder og ev biveileder Avsluttende vurdering: Individuell, skriftlig fagtekst. Omfang: 5000 ord, +/-10 % Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Progresjonskrav: Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven Litteratur: Felleslitteratur (fra PEL sine emneplaner): Postholm, M. B., og Jacobsen, D.I. (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (147 sider) Gjøsund, P. og Huseby, R. (2005). I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Oslo: N.W. Damm og Sønn. (Kap. 1 7) (ca 130 sider) 181

182 Plan for Drama i praksis GLU timer Innledning Ved NLA Høgskolen går faget Drama i praksis inn som en obligatorisk del av praksisplanen i grunnskolelærerutdanningene. e vil ved endt utdanning ha gjennomført et kurs i drama med et omfang på 51 timer fordelt på 18 timer på de to første studieårene, og 15 timer i tredje studieår. Hvert av årene godkjennes for seg, og bestått kurs føres på vitnemålet. Profil og innhold Å utdanne seg til lærer handler blant annet om å bli kjent med og utvikle seg selv og de ressurser en besitter. Gjennom faget Drama i praksis vil studentene utvikle kunnskap og ferdigheter innen formidling, kreativitet og bruk av estetiske undervisningsformer. De vil bli utfordret til å øve opp en bevissthet rundt eget og elevenes kroppsspråk og stemmebruk, evne til å skape, og kommunikasjon og samhandling med elevene. I undervisningen brukes dramapedagogiske arbeidsmåter særlig knyttet til lærerrollen, klasseledelse, variert undervisning og etiske problemstillinger. Faget vil gi studenten opplæring i å lede estetiske læreprosesser i undervisningen, og å variere undervisningsmetoder for å tilpasse opplæringen til ulike elevers forutsetninger og behov. Faget vektlegger en allsidig lærerkompetanse og forutsetter aktiv innsats og vilje til utprøving. I tillegg til teoretisk innføring vil en stor del av faget vil være av praktisk art, og studentene vil gjennom undervisning og arbeidskrav i praksis få trening i å ta i bruk undervisningens arbeidsmåter. Målet med faget er å at studenten skal bli en trygg formidler som har utviklet sin personlige uttrykksevne. skal kunne skape inkluderende og gode psykososiale læringsmiljø, bygge gode relasjoner med elevene gjennom bruk av kreative og estetiske læreprosesser. Faget vil gi studentene beredskap, slik at de kan bidra til at barn og unge gjennom hele grunnskolen får oppleve læringsaktiviteter som kan skape rom for utforsking og formidling av etiske og faglige problemstillinger og bidra til å utvikle selvtillit og identitet hos elevene. GLU1: Lærerrollen 18 timer Undervisningen blir samlet for 1-7 og 5-10 Klasseledelse (9 timer) Den gode formidleren (uttrykksevne, variasjon, undervisningens dramaturgi) Dramaøvelser (bli-kjent, oppvarming, fokus, energi, ledelse av dramaøvelser o.l.) Kroppsspråk i praksis (improvisasjon, statusspill, relasjon lærer-elev, tolking av kroppsspråk, bevissthet eget kroppsspråk) Grunnleggende stemmetrening (stemmeøvelser, stemmebruk i læringssituasjoner, stemmebruk for relasjonsbygging, uttrykk, styrke, klang, pust, å ta vare på stemmen) 182

183 Bevisst bruk av undervisningsrommet (teknikker, improvisasjon, plassering i rom, fiktive rom) Motiverende introduksjon (9 timer) Motivasjon, dramatiske virkemidler, estetiske læreprosesser, improvisasjon 3 t Lærer i rolle: eks politiker, historisk figur, en forsker, en oppfinner, et tidsvitne 3 t Arbeid med etiske spørsmål i det psykososiale klasserommet 3 t GLU 2: Dramaforløp 18 timer Denne modulen blir delt i 1-7 og Modulen vil ha en tverrfaglig profil. Erfare og analysere dramaforløp (9 timer) Aktuelle emner for dramaforløp kan være mobbing, klassemiljø, samisk kultur, immigrasjon, bærekraftig utvikling etc. Planlegge prosessdrama m/veiledning av grupper (9timer) Dramaforløp en forskningsbasert praksis 1t Teori: dramapedagogiske metoder 1 t Observere dramaforløp med barn (film) 1t Arbeid i praksisgruppene med egne forløp, presentasjon av ideer, veiledning 6 t Veiledning i gjennomføring av egne dramaforløp Hver praksisgruppe får 20 minutters gruppeveiledning GLU 3: Fortellerrollen 15 timer Læringsaktiviteter Å kunne uttrykke seg muntlig. Eleven som forteller. Praksisfortellinger 3 t Fortellingens oppbygging og grunnelementer 3 t Formidling av fagstoff gjennom fortelling 3 t Kulturbærende fortellinger, samiske fortellinger, narrativ identitet 3 t Veiledning, fremføringer og tilbakemeldinger av egne fortellinger 3t Faget vil ha obligatoriske seminar knyttet til hver modul der det legges vekt på studentaktive læringsformer. e vil bli delt inn i grupper som arbeider sammen i seminar og i praksisgrupper. Tilbud om teaterforestillinger vil gis minimum en gang pr. år. Vurdering Arbeidskrav: a. Hvert år har godkjenning av deltagelse som arbeidskrav. (80 %) i. tar igjen undervisning med neste årskull evt. kompenasjonsundervisning/oppgave ved for stort fravær b. Alle tre årene har arbeidskrav 183

184 c. Hvert år blir vurdert til godkjent/ikke godkjent ved slutten av studieåret Arbeidskrav 1/6 (GLU1) : Praksisoppgave 1.periode - Observasjon av kroppsspråk, stemmebruk og bruk av rommet, etterfulgt av samtale med medstudenter og praksislærer. Refleksjoner skal føres i praksisloggen. - Lede en dramaøvelse alene eller sammen med andre, og samtale om dette i veiledningen. Arbeidskrav 2/6 (GLU1): Gjennomføring av motiverende introduksjon i 2. praksisperiode Arbeidskrav 3/6 (GLU1): Tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisning Arbeidskrav 4/6 (GLU2): Praksisoppgave i 4.praksisperiode Planlegge, gjennomføre og evaluere et eget dramaforløp med 4-6 dramateknikker. Tema skal avklares med praksislærer. e leverer individuelt en fagtekst (ca 1200 ord) knyttet til planleggingen av dramaforløpet. Leveres til emneansvarlig. Arbeidskrav 5/6 (GLU2): Tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisning Arbeidskrav 6/6 (GLU3): Praksisoppgave i 5. eller 6.praksisperiode skal planlegge og gjennomføre en fortellerstund i praksisperioden. Tema velges av studenten, eller knyttes til undervisningstema ved praksisstedet. kan velge en selvlaget fortelling, en fortelling laget av en fagtekst, eller en annen fortelling (eventyr, sang, fabel e.l.). leverer et kort refleksjonsnotat til emneansvarlig, knyttet til gjennomføringen (1/2 til 1 side). Arbeidskrav 7/6 (GLU3): Tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisning Avsluttende vurdering: Pensum a. Etter tredje år blir faget Drama i praksis vurdert til bestått/ikke bestått b. Hvert år må være godkjent før studenten kan få bestått faget c. Bestått faget påføres vitnemålet ved endt utdanning d. Drama i praksis er ett av flere krav som må være vurdert til Bestått for at den samlede vurderingen av praksisopplæringen skal kunne vurderes til Bestått. 450 sider 150 sider pr. år, trykkes i kompendium. 184

185 PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 (av 1.september 2016), programplanen, emneplanene for det obligatoriske faget Pedagogikk og elevkunnskap og de ulike fagene i grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring. Gjennom studiet skal det legges til rette for at studenten tilegner og utvikler grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å kunne møte oppgaver, utfordringer og ansvar som læreryrket innebærer. Praksisstudiet skal være en integrert del av utdanningen, og utgjør en viktig læringsarena for utviklingen av en samlet lærerkompetanse. Kunnskap fra teori og praksis er likeverdig i lærerstudentens profesjonsutdanning. Praksis skal være virkelighetsnær. skal møte dagens skole, og i møtet med barn og unge, som klasseleder og kollega få erfare læreryrkets mangfoldighet og skolen som organisasjon og lærende fellesskap. Praksis skal, i samarbeid med resten av studiet, stimulere studenten til en kontinuerlig utvikling av egen praksis. skal settes i stand til alene og sammen med andre bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid til å utvikle skolens kollektive praksis. Praksisstudiet skal være en integrert og obligatorisk del av utdanningen og av alle fagstudiene. Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Den skal ha en tydelig progresjon, være tilpasset studentens fagvalg og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. skal få praksiserfaringer både på lavere og høyere trinn i løpet som utdanningen kvalifiserer for, samt undervisningserfaring i fag de har hatt opplæring i. I løpet av praksis vil studenten observere, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg. skal veilede og bli veiledet, samt være en del av et forpliktende profesjonelt fellesskap. I tillegg vil det i tilknytning til praksisperiodene legges opp til møter med praksislærer, arbeid i praksisgruppen, forelesninger, seminar og oppgaveskriving. Praksis skal være en arena for øvelse, refleksjon og systematisk læring. Opplæringen skal gi rom for en nysgjerrig og forskende student. skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innhold og organisering av veiledning i praksisperiodene skal sikre variasjon og progresjon gjennom studiet. Alle praksisperioder skal ha en veksling mellom individuell veiledning og veiledning i gruppe, samt veiledning i forkant og etterkant av undervisningsopplegg. Veiledningen skal ta opp aktuelle tema på det enkelte studieår, samt tema som har relevans for arbeidet ved praksisskolen. En sentral målsetting for veiledningen er at studenten skal gjøre oppdagelser på vegne av seg selv, samt utvikle veilederkompetanse. I et samarbeid mellom praksis og fag som er representert på det enkelte studieår, vil studenten få større og mindre arbeidskrav knyttet til praksis. Arbeidskravene må i størst mulig grad fungere som nyttige innslag i skolehverdagen, og bidra til å fremme elevenes læring og utvikling. Arbeidskravene skal tilpasses fagets egenart og læringsutbyttebeskrivelser. Oppgavene skal bidra til å knytte 185

186 undervisningen på høgskolen sammen med erfaringene i praksisfeltet. Arbeidskravene på syklus 2 vil inneholde en mer forsknings- og utviklingsorientert dimensjon og skal utvikles i et samarbeid mellom student, fag og praksisfelt. Rektor/skoleledelsen ved praksisskolen har det overordnede ansvaret for koordineringen av praksisstudiet ved praksisskolen, og har medansvar for vurdering av den enkelte student i henhold til gjeldende kriterier og for den løpende skikkethetsvurderingen. Praksislærer er en svært sentral og viktig aktør i praksisstudiet, og er den som er tettest på studentene når de er i praksisfeltet. Det blir således et viktig anliggende for rektor, i samarbeid med tillitsvalgte og høgskole, å velge ut lærere som skal inneha praksislærerfunksjonene på den enkelte praksisskole. Praksisskolen skal medvirke i utvikling av praksis i grunnskolelærerutdanningen og være åpen for å delta i profesjonsrettet forsknings- og utviklingsarbeid i samarbeid med NLA Høgskolen. Det blir særlig viktig at både faglærere (veiledere fra høgskolen) og praksislærere i syklus 2 innehar kompetanse og erfaring som trengs for å fremme forskningsbasert profesjonsretting og utvikle studentens endringskompetanse og forskerblikk. Høgskolen bidrar med årlig tilbud om videreutdanning i veiledning for praksislærere, kurs i vitenskapsteori og forskningsmetoder og vil tilskynde praksislærere, særlig på syklus 2, til å samarbeide med høgskolens lærere om mindre FoU-arbeid. DRAMA I PRAKSIS Å utdanne seg til lærer handler blant annet om å bli kjent med og utvikle seg selv og de ressurser en besitter. Gjennom faget Drama i praksis vil studenten utvikle kunnskap og ferdigheter innen formidling, kreativitet og bruk av estetiske undervisningsformer. vil bli utfordret til å øve opp en bevissthet rundt eget og elevenes kroppsspråk og stemmebruk, evne til å skape, og kommunikasjon og samhandling med elevene. I undervisningen brukes dramapedagogiske arbeidsmåter særlig knyttet til lærerrollen, klasseledelse, variert undervisning og etiske problemstillinger. Faget vil gi studenten opplæring i å lede estetiske læreprosesser i undervisningen, og å variere undervisningsmetoder for å tilpasse opplæringen til ulike elevers forutsetninger og behov. Faget vektlegger en allsidig lærerkompetanse og forutsetter aktiv innsats og vilje til utprøving. I tillegg til teoretisk innføring vil en stor del av faget være av praktisk art, og studenten vil gjennom undervisning og arbeidskrav i praksis få trening i å ta i bruk undervisningens arbeidsmåter. Målet med faget er at studenten skal bli en trygg formidler som har utviklet sin personlige uttrykksevne. skal kunne skape inkluderende og gode psykososiale læringsmiljø, bygge gode relasjoner med elevene gjennom bruk av kreative og estetiske læreprosesser. Faget vil gi studenten beredskap, slik at han kan bidra til at barn og unge gjennom hele grunnskolen får oppleve læringsaktiviteter som kan skape rom for utforsking og formidling av etiske og faglige problemstillinger og bidra til å utvikle selvtillit og identitet hos elevene. Vurdering Underveisvurdering I praksis det enkelte studieår ligger det arbeidskrav knyttet til fremmøte, praksisoppgaver, drama i praksis (DIP) og vurdering av den enkelte praksisperiode. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. 186

187 Deltakelse i praksisstudiet med forberedelser, gjennomføring og etterarbeid, er obligatorisk. Den enkelte praksisperiode vurderes av praksislærer etter gjeldende kriterier, og vurderingen skjer i et samarbeid mellom praksislærer, praksisrektor og veileder/faglærer/praksisadministrasjonen ved høgskolen. Vurderingen skal støtte opp om studentens læring og utvikling. Dersom en student står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke godkjent, følges egne rutiner. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger. Sluttvurdering Praksis vurderes hvert studieår etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. For å få praksis det enkelte studieår vurdert til bestått, må hvert delemne (praksis høst og/eller vår) være godkjent. Arbeidskravene knyttet til den enkelte praksisperiode må være vurdert til godkjent. Endelig praksiskarakter etter skalaen bestått/ikke bestått gis etter femte studieår. For å få karakteren bestått må studenten ha bestått praksis hvert studieår, samt gjennomført og fått godkjent Drama i praksis, 1.-3.studieår. Omfang av praksis Praksisstudiet ved NLA Høgskolen består av 115 dagers praksis i grunnskolen. I tillegg kommer praksisforberedelser og etterarbeid. Her møtes studenter, praksislærere og faglærere/veiledere til felles refleksjon rundt teori og praksis. skal få undervisningserfaring i sine undervisningsfag. Studieår Trinn og tema Grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Høst Vår 2 uker 3 uker (inkludert 5 dager observasjon) Syklus 1 1. Mellomtrinn Klasseledelse og grunnleggende ferdigheter Relasjonskompetanse 2. Ungdomstrinnet Tilpasset opplæring Overgang barnetrinn/ungdomstrinn Flerkulturelt læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser Skole/hjem-samarbeid Syklus Forskerblikk Utviklings- og endringsarbeid Skolens plass i samfunnet 5. Rektor/adm./forskerblikk Forskerblikk Utviklings- og endringsarbeid Skolens plass i samfunnet uker 3 uker 3 uker 3 uker 3 uker 2 uker 1 uke, punktpraksis

188 Syklus 1 (1.-3.studieår) inneholder 5 dager observasjon og 80 dager praksis i grunnskole, veiledet og vurdert. Det legges til rette for utenlandspraksis i en av praksisperiodene tredje studieår. kan etter innvilget søknad få ha praksis ved skoler NLA har samarbeid med. Syklus 2 (4.-5.studieår) inneholder 30 dager praksis i grunnskole, veiledet og vurdert. I syklus 2 skal praksisstudiet ha fokus på forsknings- og utviklingsorientert praksis og praksisoppgaver skal gi studenten erfaring med innovasjonsprosesser og forbedring av egen praksis. 4.studieår legges det til rette for klasse-/trinn-/skole-overtaking i 2 uker. 5.studieår har fokus på skolekunnskap, overganger og den forskende lærer i samarbeid med praksisskolens rektor og administrasjon/personale. Praksisdagene kan fordeles utover året. Læringsutbytte syklus 1 Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieåra er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom Klasseledelse Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser Læringsutbytte for praksis 1.studieår KUNNSKAP Kandidaten har kunnskap om lærerens oppgaver, roller og ansvar i skolen har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid har kunnskap om læringsprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og læringsrettet vurdering som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø har kunnskap om gjeldende lov- og planverk som utgangspunkt for planlegging av undervisning FERDIGHETER Kandidaten kan alene og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanser kan samhandle med elever, medstudenter, foresatte og kolleger kan bruke relevante digitale verktøy GENERELL KOMPETANSE Kandidaten 188

189 kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser viser evne til endrings- og utviklingskompetanse kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning, og håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder, medstudenter og faglærere Læringsutbytte for praksis 2.studieår KUNNSKAP Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra første studieår: ha kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole ha kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som grunnlag for tilpasset opplæring og tidlig innsats ha kunnskap om å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og kjennskap til feltet spesialundervisning FERDIGHETER Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra første studieår: vise god evne til klasseledelse, kommunikasjon, samhandling og relasjonsarbeid kunne analysere praksiserfaringer, og gjennom dette også kunne forstå og håndtere konflikter kunne lede gode læringsprosesser for alle elever kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer kunne vise og anvende faglige ferdigheter kunne reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev kunne samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører kunne gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse GENERELL KOMPETANSE Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra første studieår: ha innsikt i egen utvikling som lærer, og ha utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjonsog relasjonskompetanse. kunne vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov ha innsikt i hva det innebærer å være kontaktlærer Læringsutbytte for praksis 3.studieår KUNNSKAP Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår: ha kunnskap om skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser ha kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen 189

190 ha kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø ha kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold FERDIGHETER Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår: kunne lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø kunne analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, og gi elevene læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevenes forutsetninger og behov og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling kunne selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfelleskap kunne vise og anvende fag/fagdidaktisk kompetanse kunne drøfte undervisning, læring, profesjonsetiske dilemmaer og problemstillinger kunne identifisere mobbing og trakassering samt få erfaring med å sette i verk, evaluere og justere tiltak og slik bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår: ha endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen kunne med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis ha utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse ha forståelse for betydningen av samspillet mellom skole og hjem Læringsutbytte syklus 2 De to siste studieåra skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal i syklus 2 gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Gjennom erfaring med å innta forskerblikket skal studenten videreutvikle forsknings- og erfaringsbaserte undervisningspraksiser og utvikle egen endringskompetanse. Dette omhandler: Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen Utvikling av endringskompetanse Læringsutbytte for praksis 4. og 5.studieår KUNNSKAP Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår: ha inngående kunnskap om læreprosesser, didaktisk tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø 190

191 ha inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov ha inngående kunnskap om skolen og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet ha kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen FERDIGHETER Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår: kunne ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov kunne gjennomføre profesjonsrettede FoU-prosjekt i tråd med forskningsetiske normer GENERELL KOMPETANSE Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår: kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte kunne bidra til endringsprosesser og faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen kunne kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kunne styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører og ved å referere til og ta i bruk ekstern forskning 191