Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Transkript

1 Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg 28. november 2013 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) 1

2 Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...4 Innpassing av tidligere utdanning...4 Læringsutbytte...4 Innhold og oppbygging...6 Arbeids- og undervisningsformer...7 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier...7 Internasjonalisering...7 Progresjonskrav...8 Skikkethetsvurdering...8 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...9 Avsluttende vurdering...9 2

3 Innledning Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne lærere til den flerkulturelle skolen. Kandidater som uteksamineres fra Lærerutdanning for tospråklige lærere oppnår undervisningskompetanse som faglærere i grunnskolen. Fullført lærerutdanning for tospråklige lærere gir grunnlag for opptak til grunnskolerettede masterutdanninger. Lærerutdanning for tospråklige lærere ved Høgskolen i Oslo og Akershus er en lokal tilpasning av rammene som Høgskolen i Norge fastsatte for utdanningen i Utdanningen består delvis av fag som også inngår i grunnskolelærerutdanningene. Disse reguleres av forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisning og læring i fagene. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solide kunnskaper i fag, fagdidaktikk, pedagogikk og undervisningsferdigheter. Utdanningen har en flerkulturell profil hvor mangfold og språkdidaktikk står sentralt. Studiet er et fireårig deltidsstudium (180 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens trinn. Krav til undervisningskompetanse for ulike trinn i grunnskolen framgår av nasjonale forskrifter for grunnskolelærerutdanningene. Studentene kvalifiseres for arbeid som faglærere i grunnskolen for alle elever. Alle kandidater som fullfører studiet, kvalifiseres som tospråklige faglærere, jf. opplæringslovens 2-8. Studiemodellen som er valgt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gir muligheter for både dybde- og breddespesialisering. I både obligatoriske og valgte fag vil en flerfaglig og flerkulturell dimensjon være gjennomgående. Det blir lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse i alle fag. I tillegg vil praktisk-estetiske uttrykksmåter og musiske metoder ha en naturlig plass i bachelorstudiet. Målgruppe Studiet retter seg primært mot søkere med minoritetsspråklig bakgrunn som har høyere utdanning fra utlandet og som er yrkesaktive lærere i grunnskolen uten godkjent kvalifikasjon. Målgruppen omfatter ufaglærte morsmålslærere og assistenter. Studiet er også tilgjengelig for øvrige søkere med tospråklig bakgrunn. 3

4 Opptakskrav Opptakskrav til utdanningen er generell studiekompetanse/realkompetanse. I tillegg må følgende spesielle opptakskrav oppfylles: Godkjent egenerklæring der søkerne bekrefter at de har tospråklig kompetanse og har et annet morsmål/førstespråk enn norsk, svensk eller dansk. Innpassing av tidligere utdanning Da innpassing av tidligere utdanning i lærerutdanning for tospråklige lærere omfatter utdanning fra utdannings- og skolekulturer som er svært ulike den norske, er det behov for særskilte bestemmelser for innpassing med tanke på didaktikk og veiledet praksis. Studenter som har gjennomført studier som gir undervisningskompetanse i grunnskolen vil kunne få innpasset inntil 60 studiepoeng som ikke har et særskilt tospråklig fokus. All innpassing utover 60 studiepoeng må altså ha et særskilt tospråklig fokus. I tilfeller der en kandidat har gjennomført studier i skolefag uten didaktikk, vil innpassing av et omfang på 30 studiepoeng være mulig mot at 30 supplerende studiepoeng i tilsvarende fag (med didaktikk) gjennomføres. Ordningen forutsetter at det aktuelle faget tilbys som del av utdanningen og at overlappingshensyn ivaretas. Det vil kun være mulig å innpasse 30 studiepoeng i skolerelevante fag. Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten oppnådd følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i det flerkulturelle samfunnet har kunnskap om lovgrunnlaget for skolen, elevers ulike rettigheter, læreplanarbeid og skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever og mellom skole og hjem 4

5 har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i de fagene kandidaten har valgt i utdanningen har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag Ferdigheter Kandidaten kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan anvende flerspråklighet som en ressurs i opplæringen kan selvstendig og i samarbeid med andre tilpasse, vurdere og dokumentere opplæringen i forhold til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvikling og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer Generell kompetanse Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform kan bidra til et godt flerspråklig og flerkulturelt lærings- og arbeidsmiljø kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole. kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til økt forståelse for minoritetsspråklige elevers læring gjennom egen flerspråklig erfaring og kompetanse 5

6 Innhold og oppbygging Studieår 15 studiepoeng 30 studiepoeng Praksisopplæring 4. studieår 45 studiepoeng Profesjonsfag IV: Bacheloroppgaven, vitenskapsteori og forskningsmetode Valgt fag (30 studiepoeng) 20 dager veiledet praksis Barne- eller ungdomstrinn (15 studiepoeng) 3. studieår 45 studiepoeng Profesjonsfag III: Elevens læring og utvikling (15 studiepoeng) Valgt fag (30 studiepoeng) 20 dager veiledet praksis Barne- eller ungdomstrinn 2. studieår Profesjonsfag II: Valgt fag (30 studiepoeng) 2 observasjons- 45 studiepoeng Språk og dager språkdidaktikk (15 20 dager veiledet studiepoeng) praksis Fortrinnsvis mellomtrinnet 1. studieår Profesjonsfag I: Valgt fag (30 studiepoeng) 8 observasjons- 45 studiepoeng Lærerens arbeid (15 dager studiepoeng) Fortrinnsvis mellomtrinnet Studenten må ha minimum 90 studiepoeng skolefag og kan ha maksimum 30 studiepoeng i skolerelevante fag. Det vil hvert studieår tilbys et begrenset antall fag studenten kan velge mellom. I de første to studieårene blir det tilbudt fag med særskilt tospråklig fokus, som for eksempel Samfunnsfag, Naturfag og Digital kompetanse. I de siste to studieårene vil studenten også tilbys fag fra grunnskolelærerutdanningen. Utdanningen vil slik omfatte to, tre eller fire undervisningsfag. Ett av fagene kan være et skolerelevant fag som for eksempel Digital kompetanse. Det vil skje særskilte opptak for de valgfrie delene av studiet. Hvilke fag som tilbys vil variere. Søknader til de valgfrie delene av studiet vil rangeres etter følgende kriterier: Grad av normert studiepoengoppnåelse Ved lik studiepoengoppnåelse prioriteres høyeste karaktersnitt 6

7 Arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele studieløpet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder tilpasset de ulike tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både i fellesskap og individuelt. De ulike arbeidsformene skal styrke studentenes kompetanse for selv å tilby praktisk og variert undervisning for elever i grunnskolen. Arbeidsformene skal også styrke studentens utvikling av norsk fagspråk. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Praksisopplæringen skal være tilrettelagt slik at studentene etter fullført utdanning er godt rustet til å møte de ulike oppgaver og funksjoner som læreryrket fordrer i den flerkulturelle skolen. All praksisopplæring i utdanningen skal gjennomføres i et flerkulturelt læringsmiljø, og vil normalt være nært knyttet til undervisningen i fagene på høgskolen. Det forutsettes tett og forpliktende samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Organiseringen av praksisopplæringen sikrer at studentene får et tidlig møte med praksisfeltet gjennom observasjon i første studieår, og gjennom veiledet praksis i de tre påfølgende studieår. Det er 70 dager obligatorisk praksisopplæring i studiet. Av disse er 60 dager veiledet og 10 dager er observasjonspraksis. For fordeling av praksisdagene, se tabellen under punktet «Innhold og oppbygging. Se egen praksisplan for mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen. Internasjonalisering Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Det legges ikke til rette for internasjonal utveksling eller utenlandsopphold som del av studiet, fordi studentene på studiet allerede har internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme. 7

8 Progresjonskrav Progresjon For progresjon til 2. studieår For progresjon til 3. studieår For progresjon til 4. studieår Krav* 1. Observasjonspraksis gjennomført studiepoeng oppnådd 1. Alle eksamener fra 1. studieår bestått 2. All praksis gjennomført og bestått studiepoeng oppnådd 1. Alle eksamener fra 1. og 2. studieår bestått 2. All praksis gjennomført og bestått studiepoeng oppnådd * Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret. For bestemmelser om progresjon og praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ( 8): Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått med hjemmel i 8-2, første ledd. I løpet av slikt studieopphold vil studenten ha mulighet til å gjennomføre nye/utsatte eksamener. Ett års opphold i studiet må påregnes dersom ikke progresjonskravene tilfredsstilles. Dersom studenten ikke innfrir progresjonskravene for annen gang i løpet av studiet vil studieretten bli inndratt. Dette innebærer at studenten må slutte på studiet. Dersom veiledet praksis ikke kan gjennomføres og vurderes på grunnlag av dokumentert sykdom, vil progresjonsbestemmelsene kunne fravikes. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet vil vurderes som uskikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. Slike studenter kan få tilbud om råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Vedtak om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethetsvurdering, se høgskolens nettsider. 8

9 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Bachelorstudiet har en målsetning om profesjonsinnretning og utvikling av handlingsrettet kompetanse for å utøve undervisning. Utvikling av norsk fagspråk og tospråklig kommunikativ kompetanse, både muntlig og skriftlig, står sentralt i studiet. Slik kompetanseutvikling krever deltakelse i undervisningen. Det er derfor krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen i det enkelte fag som inngår i utdanningen. Informasjon om arbeidskrav, faglige aktiviteter med krav om deltakelse og krav om omfang av undervisningsdeltakelse framgår av den enkelte fag- og emneplan. Avsluttende vurdering Se den enkelte fag- og emneplan for beskrivelse av avsluttende vurdering. Rettigheter og plikter ved eksamen Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. 9