Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Transkript

1 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og på programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september Innledning Praksisopplæringen har som overordnet mål at grunnskolelærerstudenter skal utvikle profesjonell lærerkompetanse. Det kan bare skje gjennom et tett samarbeide mellom studiefagene, pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæring. Praksisopplæringen skal ha en progresjon hvor studenten for hvert studieår får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Følgende temaer fra programplanen skal gjenspeiles i praksisopplæringen: Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv: Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer like vilkår og muligheter for alle barn og unge uansett bakgrunn. Det flerkulturelle perspektivet står derfor sentralt i profesjonsutdanningen. Kjønns- og likestillingsperspektiv: Elevrolle og relasjon til læreren har sammenheng med kjønn, og undersøkelser viser at det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, blant annet i forhold til leseferdigheter. Det er også forskjeller i jenter og gutters oppvekstbetingelser. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon i forhold til kjønnsroller, likestilling og ulike familemønstre. Profesjonsetikk: I praksisopplæringen møter studentene ulike konkrete profesjonsetiske problemstillinger. e skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier. Organisering og arbeidsmåter Praksisopplæringen er normalt organisert på følgende måte: Første studieår Andre studieår Tredje studieår Fjerde studieår Sum Antall dager 30 dager 30 dager 30 dager 10 dager 100 Trinn Hovedtema for praksisopplæringen Lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring i skolefagene Eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser Skolen som lærende organisasjon, kontinuerlig fornying av lærerkompetansen 1

2 e skal gjennom alle studieårene få muligheten til å observere praksislærers sammensatte arbeidssituasjon. I det første studieåret skal undervisningsøkter planlegges og gjennomføres i tett samspill med denne praksislæreren. I løpet av dette året er det en målsetting at studentene skal få mer selvstendige undervisningsoppgaver og gradvis utvikle sin lærerkompetanse. Gjennom arbeidet med profesjonstemaene skal studenten bli i stand til å nå forventet læringsutbytte. Dette ligger til grunn for arbeidet i praksisperioden, der arbeidet med planlegging, gjennomføring og vurderingen av studentenes undervisningspraksis er hovedelementer. e skal sikres praksis i studiefagene de har på høgskolen og det skal gjennomføres veiledning både i gruppe og individuelt. I den daglige veiledningen på praksisskolen har praksislærer en særskilt rolle mens kontaktlærer har ansvaret for å følge opp den spesifikt faglige kompetansen til studenten. Veiledningen av studentene i praksisopplæringen er samtidig et felles ansvarsområde for praksislærer, kontaktlærerne fra lærerutdanningen (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap) og praksisskolens rektor. Praksisskolene skal legge til rette for at studentene kan oppsøke dem utenom den ordinære veiledete praksisperioden. Målet er bedre innsikt i, forståelse av og refleksjon over faglige, fagdidaktiske og pedagogiske problemstillinger. Refleksjonsdager Organiseringen av utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis slik at begge aspekter bidrar til en god faglig profesjonsrettet og metodisk progresjon for studenten. De to læringsarenaene skal utfylle hverandre slik at kunnskap og ferdigheter fra studiefagene kan anvendes i praksisopplæringen, og erfaringer og kunnskap fra praksisfeltet kan anvendes i studiefagene. For å ivareta sammenhengen mellom teori i studiefagene og praktiske yrkesoppgaver kan det organiseres refleksjonsdager der det faglige innholdet har nær sammenheng med studentens erfaringer fra praksisperiodene. Refleksjonsdagene finner sted på høgskolen og regnes som del av undervisningen. Det faglige innholdet er knyttet til arbeidskravene i fagene i utdanningen. Alle må delta på refleksjonsdagene. Faglærere ved høgskolen har ansvar for planlegging og gjennomføring, og praksislærerne er ønsket som bidragsytere og samarbeidspartnere. I løpet av studiet trekkes studentene i økende grad inn i planleggingen. Vurdering Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. I vurderingen vektlegges progresjon i henhold til de krav og forventninger som stilles i de ulike studieårene. e har rett til kontinuerlig veiledning slik at de hele tiden er orientert om hvordan de fungerer sett i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingsmøtet på HiO er en av møtearenaene for drøfting mellom praksislærer, faglærere og kontaktlærer. I hver praksisperiode skriver studenten en ukesbasert refleksjonslogg. Praksislærer setter innholdskrav for loggen, men den skal som minstekrav inneholde en egenvurdering. Egenvurderingen inngår som del av vurderingsgrunnlaget til praksislærer. Praksislærer skriver vurderingsrapporten om studenten etter avsluttet praksisperiode i vårsemesteret. Det skal være godt samsvar mellom den kontinuerlige veiledningen og sluttvurderingen. Kriteriene for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen i det enkelte studieår. Vurderingen av studentene foregår i samarbeid mellom praksislærer, kontaktlærere i lærerutdanningen og praksisskolenes rektor. Praksislærer har ansvar for å ta initiativ til at vurderingsarbeidet gjennomføres. 2

3 Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til ikke bestått i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se 4-5 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Obligatorisk deltakelse Veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av grunnskolelærerutdanningen. Deltakelse i praksisopplæringen er derfor obligatorisk (jf. retningslinjer for praksisopplæring). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn. Karakteruttrykk Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått og må være bestått i første studieår før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Praksisopplæring for første studieår: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Innhold Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksisopplæring omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring og refleksjon over undervisning, individuelt og i samarbeid med flere. Undervisning skal gjennomføres i større og mindre grupper. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i første studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap - har kunnskap om lærerens rolle - har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer - har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring - har kunnskap om observasjonsmetoder Ferdigheter - kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning - kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene - kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn 3

4 - kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen - kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering - kan observere og lede elevers læringsarbeid Generell kompetanse - kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver - kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning - kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger Profesjonstemaer For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i første studieår følgende profesjonstemaer: Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter - utviklingssamtale - samtale med foresatte Planlegging og gjennomføring av undervisning - års- og periodeplanlegging - undervisningsplanlegging - arbeidsmåter - læremidler/bruk av IKT Observasjon som pedagogisk redskap Klasseledelse - tilrettelegge og lede elevenes læringsarbeid Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - arbeid i aktuelle studiefag Vurdering - ulike vurderingsformer i aktuelle studiefag - faglig elevsamtale - bruk og vurdering av nasjonale og lokale kartleggingsverktøy Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen 1. år Språk og læring Språk og læring er et arbeidskrav i alle de tre fagene studentene har første studieår. Det er en flerfaglig oppgave knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg som har fokus på språk og læring. e får undervisning som støtter opp om temaet i forkant av andre del av praksis, og kommer til praksis med ferdig utarbeidet undervisningsopplegg i matematikk og norsk. Dette skal gjennomføres når kontaktlærer fra HiO er på praksisbesøk. Praksislærer og kontaktlærer skal sammen med studentene evaluere undervisningsoppleggene ved endt gjennomføring. Praksisopplæring for andre studieår: Den lærende eleven Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I andre studieår er det spesielt lagt vekt på elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling. 4

5 Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i andre studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap - har kunnskap om elevenes bakgrunn og utvikling som utgangspunkt for læring - har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring - har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet - har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser Ferdigheter - kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse - kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring - kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap - kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt Generell kompetanse - har innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap - har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse - har innsikt i egen utvikling som lærer - kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov Profesjonstemaer Veiledet praksis i andre studieår forbereder studentene ytterligere på å bli grunnskolelærere for trinn. e har dette året 15 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap, 15 studiepoeng matematikk og i tillegg 30 studiepoeng i et valgt fag (kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk). Praksisopplæringen vil derfor ha fokus på studentenes fag og hvordan det arbeides med disse fagene på barnetrinnet. For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i andre studieår følgende profesjonstemaer: Kulturelt og språklig mangfold - flerspråklighet i klasserommet - elevvariasjoner som ressurs Tilpasset opplæring og spesialundervisning - differensiering av innhold og arbeidsmåter - elevdeltagelse i læringsfellesskapet - individuell opplæringsplan og rutiner for spesialundervisning - samarbeid med andre instanser som for eksempel skolehelsetjenesten, PPT, barnevern og politi Elevforutsetninger - elever med spesielle behov - kartlegging av elevforutsetninger 5

6 Samarbeid og klasseledelse - relasjon lærer - elev - kartlegge samhandlingsmønstre i klasserommet - tilrettelegge og lede elevenes læringsarbeid i aktuelle studiefag - kunnskap om ulike læringsarenaer Profesjonsetikk - identifisere profesjonsetiske spørsmål - analysere profesjonsetiske spørsmål Planlegging og gjennomføring av undervisning - utvikle læringsmål for undervisningsøkter i aktuelle studiefag - vurdering av læringsmål Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen 2. år Det vil ofte være arbeidskrav knyttet opp mot praksis. Vurderingsrapporten viser hvilke arbeidskrav som til enhver tid gjelder. Det vil være arbeidskrav knyttet til studentenes valgte fag (30 studiepoeng). 6