EMNEPLAN del 1 (Førsteårspraksis)

Transkript

1 EMNEPLAN del 1 (Førsteårspraksis) * Inngår i studieprogram: 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn * Emnenavn (bokmål): Førsteårspraksis GLU5-10 * Emnenavn (nynorsk): Førsteårspraksis GLU5-10 * Emnenavn (engelsk): Teaching Practice First Year GLU5-10 * Emnekode (FS): * Emnenivå: Bachelornivå (1.syklus) Faglig overlapping * Emnets omfang og organisering Antall studiepoeng: 0 Antall semester: 2 Undervisningsspråk: norsk Organisering av emnet: 5 dager observasjonspraksis høst inkludert i 30 dager veiledet og vurdert praksis i en praksisskole som HSN har samarbeidsavtale med. For- og etterarbeid er også en del av praksisemnet, og kan foregå på arenaer også utenfor praksisskolene. EMNEPLAN del 2 (Førsteårspraksis) * Faglig innhold i emnet Hovedtemaet i praksisstudiet år 1 er lærerrollen og lærerarbeidet, og studentene skal arbeide spesielt med læringsledelse. Studentene skal utvikle sin læreridentitet og relasjonskompetanse, samt planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samarbeid med praksislærer og medstudenter og under veiledning av praksislærer og faglærere. Praksisstudiet skal være en arena hvor studenten lærer å handle profesjonelt gjennom å knytte sammen teori og lærerarbeid. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, det skal være progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i

2 fagene. Grunnskolelærerutdanning 5 10 er en grunnutdanning de tre første studieårene, og ved vurdering av læringsutbyttet de forskjellige studieårene må dette tas i betraktning. Praksisstudiet er fordelt på de fire første årene i utdanningen. I løpet av de tre første årene skal studenten vise utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen, samt undervisningskunnskap i skolefagene. Disse årene legges det vekt på utvikling av bred kompetanse om lærerarbeidet, eleven og elevmangfoldet, og skolen som organisasjon. Fjerde studieår skal studenten i tillegg få erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen, og utvikle egen endringskompetanse. Praksis skal alle studieår omfatte undervisning som inkluderer profesjonsfaglig digital kompetanse. * Forkunnskapskrav Ingen forkunnskapskrav. * Læringsutbytte Etter fullført førsteårspraksis har studenten oppnådd følgende læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har god kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen god kunnskap om kommunikasjon og relasjonsarbeid i klasserommet kunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i valgte undervisningsfag kjennskap til elevers læreprosesser kjennskap til arbeidsmåter som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø Ferdigheter Kandidaten kan i samarbeid med praksislærer og andre studenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i valgte undervisningsfag i samarbeid med praksislærer og andre studenter lede læreprosesser samhandle med elever og kolleger i samarbeid med praksislærer og andre studenter gjennomføre opplæring ved bruk av digitale ressurser Kompetanse Kandidaten har grunnleggende kommunikasjons- og relasjonskompetanse kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre og vurdere begrensede lærerfaglige oppgaver kan med grunnlag i fagdidaktisk teori og forskning reflektere over og vise en forskende tilnærming til egen praksis Førsteårspraksis GLU Sandefjord 2

3 * Læringsaktiviteter Praksisstudiet første studieår bestårav 30 dager veiledet og vurdert praksisopplæring fordelt på høst og vår, inkludert 5 dager observasjonspraksis i første praksisperiode. I første studieår skal studentene gjennomføre følgende arbeidsoppgaver: "Skygge" lærerne og ha en oppfølgingssamtale om helheten i lærerarbeidet Observere hvordan lærerne starter og avslutter læringsøkter og dager. Utarbeide spørsmål i studentgruppen som grunnlag for for refleksjonssamtaler med praksislæreren. Observere lærerne i flere undervisningssituasjoner. Utarbeide spørsmål i studentgruppen med utgangspunkt i kategoriene: Læring, læreprosesser, arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer. Spørsmålene danner grunnlag for refleksjonssamtaler med praksislæreren og faglærer og/eller kontaktlærer på Høgskolen. Bli informert av skolens ledelse om hvordan skolen arbeider med overgang mellom trinn. Delta i minst to planleggingsmøter om undervisning med utgangspunkt i praksislærerens egen detaljplanlegging. Videre skal studentene observere praksislærerens undervisning, gjennomføre en refleksjonsøkt i studentgruppen og ha en avsluttende vurderingsøkt sammen med praksislæreren. Studentene skal med utgangspunkt i aktiviteter knytta til vurdering for læring, planlegge, gjennomføre og vurdere minst to undervisningsøkter. Praksislæreren vurderer og gir tilbakemelding på studentenes tredelte kompetanse (planlegging/gjennomføring/ vurdering). I første studieår skal studentene gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: Å være oppmerksom og lytte til elevene Å kunne observere og fortolke elevenes verbale og nonverbale signaler Å utvikle sin evne til å praktisere grunnleggende empati og å møte elevenes behov og ønsker på en god måte Å skape gode og likeverdige relasjoner i elevgruppen og mellom voksne og elever Å stimulere elevenes ressurser og muligheter (myndiggjøring) Å beherske flere perspektiver i samtalen Å kunne starte opp timer (timestartere) Å beherske aktivitetsskifter og skape myke overganger Å beherske avslutninger av timer og arbeidsøkter Å ha oversikt over og kunne organisere klassen hensiktsmessig Å bruke ulike metoder der elevene trekkes aktivt inn i undervisningen (elevmedvirkning) * Deltagelse/Obligatoriske arbeidskrav All praksis og tilhørende møter og seminarer er obligatoriske. Gyldig fravær er sykdom, barns sykdom eller innvilget velferdspermisjon. Alt annet fravær er ikke gyldig fravær. For å få bestått praksis må studenten ha gjennomført det antall dager som studieårets praksis omfatter og aktiviteter knyttet til profesjonstrappa. Kun gyldig fravær gir rett til å «ta igjen» tapte praksisdager. Fravær som ikke er gyldig (se over) medfører at praksisperioden må vurderes til ikke bestått. Førsteårspraksis GLU Sandefjord 3

4 * Vurderingsformer Hver praksisperiode vurderes til bestått/ikke bestått. En student som får ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden og kan ikke gå videre til neste årstrinn i studiet før den aktuelle perioden er bestått. * Hjelpemidler til eksamen Ikke relevant * Annet * Litteratur Litteratur relevant for praksisstudiet vil fremgå av de forskjellige fagenes litteraturlister. * Godkjent emneplan Endringsbeskrivelse Førsteårspraksis GLU Sandefjord 4

5 EMNEPLAN del 1 (Andreårspraksis) * * Inngår i studieprogram: 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn * Emnenavn (bokmål): Andreårspraksis GLU5-10 * Emnenavn (nynorsk): Andreårspraksis GLU5-10 * Emnenavn (engelsk): Teaching Practice Second Year GLU5-10 * Emnekode (FS): * Emnenivå: Bachelornivå (1.syklus) Faglig overlapping * Emnets omfang og organisering Antall studiepoeng: 0 Antall semester: 2 Undervisningsspråk: norsk Organisering av emnet: 35 dager veiledet og vurdert praksis på mellom- eller ungdomstrinn i en praksisskole som HSN har samarbeidsavtale med. For- og etterarbeid er en del av praksisemnet og kan foregå på arenaer også utenfor praksisskolene. EMNEPLAN del 2 (Andreårspraksis) * Faglig innhold i emnet Andre praksisår vektlegges klasseledelse, elevmangfoldet, tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering, samt lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserommet. Studenten skal dette året arbeide med kontaktlærerrollen og ta mer selvstendig ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Praksisstudiet skal være en arena hvor studenten lærer å handle profesjonelt gjennom å knytte sammen teori og lærerarbeid. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, Andreårspraksis GLU Sandefjord 5

6 praksislærere og skoleledelse. Praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, det skal være progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Grunnskolelærerutdanning 5 10 er en grunnutdanning en grunnutdanning de tre første studieårene, og ved vurdering av læringsutbyttet de forskjellige studieårene må dette tas i betraktning. Praksisstudiet er fordelt på de fire første årene i utdanningen. I løpet av de tre første årene skal studenten vise progresjon i ferdighetstilegnelseutvikling og sosialisering til lærerprofesjonen, samt undervisningskunnskap i skolefagene. Disse årene legges det vekt på utvikling av bred kompetanse om lærerarbeidet, eleven og elevmangfoldet, og skolen som organisasjon. Fjerde studieår skal studenten i tillegg få erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen, og utvikle egen endringskompetanse. Praksis skal alle studieår omfatte undervisning som inkluderer profesjonsfaglig digital kompetanse. * Forkunnskapskrav Bestått førsteårspraksis * Læringsutbytte Etter fullført andreårspraksis har studenten oppnådd følgende læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnskolen kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overganger (mellomtrinn- /ungdomstrinn, ungdomstrinn/videregående skole) Ferdigheter Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i valgte fag med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer med hensyn til elevmangfoldet lede inkluderende læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen legge tilrette for tilpasset opplæring i sine undervisningsfag gi tilbakemelding og vurdering som fremmer elevens læring, samt vurdere med karakter reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse Andreårspraksis GLU Sandefjord 6

7 Kompetanse Kandidaten kan anvende sine fag- og praksiskunnskaper til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser har begynt å utvikle egen læreridentitet og profesjonsuttrykk kan med grunnlag i teori og forskning reflektere over egen og andres praksis * Læringsaktiviteter Praksisstudiet består andre året av 35 dager veiledet praksis. Tema for praksis 2. studieår er elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. I andre studieår skal studentene gjennomføre følgende arbeidsoppgaver: Med utgangspunkt i didaktiske planleggingsvertøy, planlegge undervisning med fokus på elever med ulik erfaringsbakgrunn. På skoler med et tydelig flerkulturelt innslag, fokuseres dette. Undervisningsopplegg underlegges kritisk refleksjon (førveiledning). Etter gjennomføringen vurderes opplegget av praksislærer (etterveiledning). Denne sekvensen gjentas minst to ganger i løpet av skoleåret. Med utgangspunkt i didaktiske planleggingsverktøy, planlegge undervisning med spesiell vekt på tilpasset opplæring, inkluderende fellesskap og elevvariasjon. Undervisningsopplegget underlegges kritisk refleksjon (førveiledning). Etter gjennomføringen vurderes opplegget av praksislærer (etterveiledning). Studentene skal lese en individuell opplæringsplan (IOP), helst til en elev de kjenner fra undervisningen. De skal sammen med den som skrev dokumentet, bli orientert om hvilke krav som stilles til en IOP og hvilken funksjon et slikt dokument har. Etter hvert semester vurdere utviklingen av egen lærerkompetanse (egenvurderingsskjema). Egenvurderingen følges opp av samtale med praksislærer og kontaktlærer/faglærer fra høgskolen og vektlegges spesielt dette året. I andre studieår skal studentene gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: Å kunne sikre et godt læringsmiljø i klassen/gruppen (overblikk) Å beherske overlapping av ulike aktiviteter og håndtere flere hendelser samtidig Å praktisere klare regler og rutiner som formidler viktig informasjon og representerer forutsigbarhet for elevene Å gjennomføre systematisk læringsarbeid med utgangspunkt i å målsette arbeidsøkter for enkeltelever, grupper og hele klassen. Arbeidsøktene vurderes sammen med elevene (elevmedvirkning) Å gi gode tilbake- og framovermeldinger tilpasset elevenes ulike forutsetninger Å praktisere gode læringssamtaler - individuelt, i gruppe og i klasse (dialogiske spørsmål) Å kartlegge elevenes faglige ståsted (kartleggingsverktøy) Å vektlegge de grunnleggende ferdighetene i læringsarbeidet Å tydeliggjøre sammenhengen mellom grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap Andreårspraksis GLU Sandefjord 7

8 * Deltagelse/Obligatoriske arbeidskrav All praksis og tilhørende møter og seminarer er obligatoriske. Gyldig fravær er sykdom, barns sykdom eller innvilget velferdspermisjon. Alt annet fravær er ikke gyldig fravær. For å få bestått praksis må studenten ha gjennomført det antall dager som studieårets praksis omfatter og aktiviteter knyttet til profesjonstrappa. Kun gyldig fravær gir rett til å «ta igjen» tapte praksisdager. Fravær som ikke er gyldig (se over) medfører at praksisperioden må vurderes til ikke bestått. * Vurderingsformer Hver praksisperiode vurderes til bestått/ikke bestått. En student som får ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden og kan ikke gå videre til neste årstrinn i studiet før den aktuelle perioden er bestått. * Hjelpemidler til eksamen Ikke relevant * Annet * Litteratur Litteratur som er relevant for praksisstudiet vil fremgå av de forskjellige fagenes litteraturlister. * Godkjent emneplan Andreårspraksis GLU Sandefjord 8

9 EMNEPLAN del 1 (Tredjeårspraksis) * * Inngår i studieprogram: 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn * Emnenavn (bokmål): Tredjeårspraksis GLU5-10 * Emnenavn (nynorsk): Tredjeårspraksis GLU5-10 * Emnenavn (engelsk): Teaching Practice Third Year GLU5-10 * Emnekode (FS): * Emnenivå: Bachelornivå (1.syklus) Faglig overlapping * Emnets omfang og organisering Antall studiepoeng: 0 Antall semester: 2 Undervisningsspråk: norsk Organisering av emnet: Vårsemesteret tredje studieår: 15 dager veiledet og vurdert praksis i en praksisskole som HSN har samarbeidsavtale med. For- og etterarbeid er en del av praksisemnet, og kan foregå på arenaer utenfor praksisskolene. EMNEPLAN del 2 (Tredjeårspraksis) * Faglig innhold i emnet I tredje år av praksisstudiet skal studenten videreutvikle seg som lærer basert på læringsutbytte fra foregående år, og tilegne seg kunnskap om skolen som organisasjon og samarbeid med andre institusjoner. Praksisstudiet skal være en arena hvor studenten lærer å handle profesjonelt gjennom å knytte sammen teori og lærerarbeid. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, det skal være progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Grunnskolelærerutdanning 5 10 er en grunnutdanning en grunnutdanning de tre første Tredjeårspraksis GLU Sandefjord 9

10 studieårene, og ved vurdering av læringsutbyttet de forskjellige studieårene må dette tas i betraktning. Praksisstudiet er fordelt på de fire første årene i utdanningen. I løpet av de tre første årene skal studenten vise utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen, samt undervisningskunnskap i skolefagene. Disse årene legges det vekt på utvikling av bred kompetanse om lærerarbeidet, eleven og elevmangfoldet, og skolen som organisasjon. Fjerde studieår skal studenten i tillegg få erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen, og arbeide med utvikling av egen endringskompetanse. Praksis skal alle studieår omfatte undervisning som inkluderer profesjonsfaglig digital kompetanse. *Forkunnskapskrav Bestått andreårspraksis *Læringsutbytte Etter fullført tredjeårspraksis har studenten oppnådd følgende læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet kunnskap om praksisskolens arbeid for et godt psykososialt miljø med vekt på mobbing og trakassering, vold og overgrep inngående kunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering av tilpasset undervisning i alle sine undervisningsfag kjennskap til praksisskolens forsknings- og utviklingsarbeid og metoder disse bygger på Ferdigheter Kandidaten kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø tilrettelegge for elevenes progresjon i grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning, muntlig og digital kompetanse) i alle fag Kompetanse Kandidaten kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre bredden av lærerfaglige oppgaver for alle elever har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen kan med grunnlag i teori og forskning vurdere egen og andres praksis, og med utgangspunkt i dette videreutvikle egen praksis har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse Tredjeårspraksis GLU Sandefjord 10

11 * Læringsaktiviteter Praksisstudiet dette året består av 15 dager veiledet og vurdert praksis i vårsemesteret for de som benytter høstsemesteret til internasjonal utveksling. Studenter som tar et valgfag ved høgskolen i høstsemesteret, får i tillegg 10 dager praksis dette semesteret. Tema i tredje studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. I tredje studieår skal studentene i tillegg til å arbeide videre med tema fra første og andre studieår, ha et spesielt fokus på: Skole/hjem-samarbeid. Studentene skal drøfte med praksislærer hvordan skole/hjemsamarbeidet er organisert, og hvilke rådsorganer som finnes. Studentene skal delta på et foreldremøte og i en utviklingssamtale med foresatte (konferansetime). Det bør legges spesiell vekt på lærerens rolle i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike kommunikasjonsprosessene. Kvalitetssystemer. Rektor skal gi studentene innføring i de kvalitetssystemer som er tilgjengelige gjennom og de kvalitetssystemer skolen benytter lokalt. Videre skal rektor gjøre studentene kjent med hvordan kvalitetssystemene danner grunnlag for skolens plan for læring og utvikling. Læringsmiljø. Rektor skal orientere studentene om $9 i Opplæringsloven med spesiell fokus på mobbing og lokale tiltak i tilknytning til dette. Deretter samtaler studentene med praksislærer om skolens læringsmiljø. Lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal gjennomføre en samtale med rektor og plasstillitsvalgte lærer(e) om lærernes rettigheter og plikter. Etter å ha oppsummert og reflektert over samtalen i studentgruppa, skal studentene og praksislærer drøfte temaet. Skolens utviklingsplan. Studentene skal få en orientering om praksisskolens utviklingplan/satsningsområder. Skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. Studentene skal i samtale med praksisskolens ledelse få innsikt i hvordan skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon har funnet sin plass i samfunnet/lokalsamfunnet. Skolens lokale planer (aktivitetsplan) skal være utgangspunkt for samtale mellom studentgruppe og skolens rektor. I tredje studieår skal studentene i tillegg til å arbeide videre med ferdigheter fra første og andre studieår gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: Klasseromsferdigheter Å benytte metoder som sikrer at elever bruker hverandres ressurser eller underviser hverandre Å vektlegge og anvende metoder som oppfordrer elevene til metakognisjon Å beherske og anvende alternative tilnærminger og forklaringer knyttet til undervisningens innhold Å beherske og velge undervisningsmetoder som ivaretar ulike elevforutsetninger og elevinteresser Samhandlingsferdigheter (verbale og nonverbale): Å kunne kommunisere i samarbeidssituasjoner mellom studentene og innad i skolens voksenmiljø bla. ved deltakelse i teammøter, seksjonsmøter el. Å være oppmerksom, lytte og forstå Å vise grunnleggende empati Tredjeårspraksis GLU Sandefjord 11

12 Å bruke utforskninger og sammenfatninger aktivt Å kunne henvende seg til og være inkluderende overfor alle i gruppen Å holde seg innholdsmessig til saken for møtet Å bidra aktivt til at gruppen fungerer effektivt Å framsette egne synspunkter Å være tydelig (jeg-budskap) Å spørre om andres synspunkter Å dele av sine egne kunnskaper og erfaringer Å spørre etter andres kunnskaper og erfaringer * Deltagelse/Obligatoriske arbeidskrav All praksis og tilhørende møter og seminarer er obligatoriske. Gyldig fravær er sykdom, barns sykdom eller innvilget velferdspermisjon. Alt annet fravær er ikke gyldig fravær. For å få bestått praksis må studenten ha gjennomført det antall dager som studieårets praksis omfatter og aktiviteter knyttet til profesjonstrappa. Kun gyldig fravær gir rett til å «ta igjen» tapte praksisdager. Fravær som ikke er gyldig (se over) medfører at praksisperioden må vurderes til ikke bestått. * Vurderingsformer Hver praksisperiode vurderes til bestått/ikke bestått. En student som får ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden og kan ikke gå videre til neste årstrinn i studiet før den aktuelle perioden er bestått. * Hjelpemidler til eksamen Ikke relevant * Annet * Litteratur Litteratur som er relevant for praksisstudiet vil fremgå av de forskjellige fagenes litteraturlister. * Godkjent emneplan Endringsbeskrivelse Tredjeårspraksis GLU Sandefjord 12

13 EMNEPLAN del 1 (Fjerdeårspraksis) * * Inngår i studieprogram: 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn * Emnenavn (bokmål): Fjerdeårspraksis GLU5-10 * Emnenavn (nynorsk): Fjerdeårspraksis GLU5-10 * Emnenavn (engelsk): Teaching Practice Fourth Year GLU5-10 * Emnekode (FS): * Emnenivå: Bachelornivå (1.syklus) Faglig overlapping * Emnets omfang og organisering Antall studiepoeng: 0 Antall semester: 2 Undervisningsspråk: norsk Organisering av emnet: 30 dager veiledet og vurdert praksis i en praksisskole som HSN har samarbeidsavtale med. For- og etterarbeid er også en del av praksisemnet, og kan foregå på arenaer også utenfor praksisskolene. EMNEPLAN del 2 (Fjerdeårspraksis) * Faglig innhold i emnet Praksisstudiets fjerde år har vekt på videreutvikling av studentens lærerkompetanse gjennom fordypning i kunnskap om læreprosesser, barn og unges utvikling, lærerens tilrettelegging for læring av fag, samt forsknings- og utviklingsarbeid. Studenten skal utvikle dypere forståelse for læringsledelse og elevmangfold, få erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen og utvikle egen endringskompetanse. Praksisstudiet skal være en arena hvor studenten lære å handle profesjonelt gjennom å knytte sammen teori og lærerarbeid. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, det skal være progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i Fjerdeårspraksis GLU

14 fagene. Grunnskolelærerutdanning 5 10 er på masternivå i fjerde studieår, og ved vurdering av læringsutbyttet de forskjellige studieårene må dette tas i betraktning. Praksisstudiet er fordelt på de fire første årene i utdanningen. I løpet av de tre første årene skal studenten vise utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen, samt undervisningskunnskap i skolefagene. Disse årene legges det vekt på utvikling av bred kompetanse om lærerarbeidet, eleven og elevmangfoldet, og skolen som organisasjon. Praksis skal alle studieår omfatte undervisning med og i digitale ressurser. * Forkunnskapskrav Bestått tredjeårspraksis * Læringsutbytte Etter fullført fjerdeårspraksis har studenten fullført grunnskolelærerutdanningens praksisstudium og har oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om elevers medvirkning og demokratisk deltakelse i skolen avansert kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov kunnskap om konkrete forsknings- og utviklingsarbeider i praksisskolen Ferdigheter Kandidaten kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer legge til rette for demokratiske arbeidsmåter og prosesser i klasserommet Kompetanse Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning, og gjennom dette videreutvikle egen praksis og profesjonalitet styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid, stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling Fjerdeårspraksis GLU

15 * Læringsaktiviteter Praksisstudiet dette året består av 30 dager veiledet og vurdert praksis. Disse er fordelt på høst og vår. I tillegg kommer for- og etterarbeid på campus. * Deltagelse/Obligatoriske arbeidskrav All praksis og tilhørende møter og seminarer er obligatoriske. Gyldig fravær er sykdom, barns sykdom eller innvilget velferdspermisjon. Alt annet fravær er ikke gyldig fravær. For å få bestått praksis må studenten ha gjennomført det antall dager som studieårets praksis omfatter. Kun gyldig fravær gir rett til å «ta igjen» tapte praksisdager. Fravær som ikke er gyldig (se over) medfører at praksisperioden må vurderes til ikke bestått. * Vurderingsformer Hver praksisperiode vurderes til bestått/ikke bestått. En student som får ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden og kan ikke gå videre til neste årstrinn i studiet før den aktuelle perioden er bestått. * Hjelpemidler til eksamen Ikke relevant * Annet * Litteratur Litteratur som er relevant for praksisstudiet vil fremgå av de forskjellige fagenes litteraturlister. * Godkjent emneplan Endringsbeskrivelse Fjerdeårspraksis GLU