Plan for veiledet praksis

Transkript

1 Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg 28. november 2013 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

2 Innhold Innledning...3 Organisering og arbeidsmåter...3 Vurdering og karakteruttrykk...4 Obligatorisk deltakelse...5 Skikkethetsvurdering...5 Praksisopplæring for første og andre studieår: «Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling i den flerkulturelle skolen»...6 Innhold...6 Læringsutbytte...6 Profesjonstemaer...7 Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen første og andre studieår...7 Praksisopplæring for tredje studieår: «Den lærende eleven i den flerkulturelle skolen»...8 Innhold...8 Læringsutbytte...8 Profesjonstemaer...9 Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen tredje studieår...9 Praksisopplæring for fjerde studieår: «Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet i den flerkulturelle skolen» Innhold Læringsutbytte Profesjonstemaer

3 Innledning Praksisopplæringen har som overordnet mål at de tospråklige lærerne skal utvikle profesjonell lærerkompetanse for alle elever i grunnskolen. Utdanningen gir i tillegg kompetanse til arbeid som tospråklige lærere, samt morsmålslærere, avhengig av studentens fagkrets. Det kan bare skje gjennom et tett samarbeid mellom studiefag, profesjonsfag og praksisopplæring. e får praksiserfaring i språklig sammensatte grupper. Praksisopplæringen har en progresjon hvor studentene for hvert studieår får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Følgende temaer fra programplanen gjenspeiles i praksisopplæringen: Mangfoldsperspektivet i den flerkulturelle skolen: Det flerkulturelle perspektivet og mangfold står sentralt i profesjonsutdanningen. Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer like vilkår og muligheter for alle barn og unge. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon omkring bakgrunn, kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre. Tospråklig perspektiv i den flerkulturelle skolen: Den tospråklige læreren har et særskilt ansvar for å utvikle og styrke flerspråkligheten blant alle elever og tilrettelegge for tospråklig undervisning der det er behov for det. Profesjonsetisk perspektiv i den flerkulturelle skolen: I praksisopplæringen møter studentene ulike profesjonsetiske problemstillinger. e skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier i forhold til skolens verdigrunnlag. Organisering og arbeidsmåter Det er 70 dager obligatorisk praksisopplæring i studiet. Av disse er 60 dager veiledet og 10 dager er observasjonspraksis. Praksisen er normalt organisert på følgende måte: 1. studieår: 8 dager observasjonspraksis. 2. studieår: 2 dager observasjonspraksis og 20 dager sammenhengende veiledet praksis. 3. studieår: 20 dager sammenhengende veiledet praksis. 4. studieår: 20 dager sammenhengende veiledet praksis. Praksisopplæringen kan legges til alle trinn i grunnskolen, og skal foregå i klasser/grupper som er ledet av lærere som er utdannet i Norge. Arbeidsoppgavene i praksis vil være observasjon, tolæreroppgaver, undervisning og veiledning i grupper og i hele klasser. Praksis kan ikke foregå på studentens eget arbeidssted. 3

4 Sammenhengen mellom pedagogisk teori, fagdidaktikk og praksis er viktig i studiet. es erfaringer fra praksisperioden, deres daglige praksis fra lærerarbeid og eventuell praksis fra annet land skal knyttes til fagstudiene. e skal gjennom alle studieårene få muligheten til å observere praksislærers sammensatte arbeidssituasjon. I det første studieåret skal undervisningsøkter og lærerens øvrige arbeid observeres, i andre studieår skal studentene involveres i planlegging og gjennomføring av undervisning og veiledning i tett samspill med praksislæreren. I løpet av andre og tredje studieår er det en målsetting at studentene skal få mer selvstendige undervisningsoppgaver og gradvis utvikle sin lærerkompetanse. Gjennom arbeidet med profesjonstemaene skal studenten bli i stand til å nå forventet læringsutbytte. I den daglige veiledningen på praksisskolen har praksislærer en særskilt rolle mens kontaktlærer har ansvaret for å følge opp den fagspesifikke kompetansen til studenten. Veiledningen av studentene i praksisopplæringen er samtidig et felles ansvarsområde for praksislærer, kontaktlærer fra lærerutdanningen og praksisskolens rektor. Praksislærer har det overordna og koordinerende ansvaret for praksisopplæringen, og er studentenes kontaktperson i praksisperioden. Arbeidskrav knyttet til praksis e skal levere skriftlige planer (veiledningsgrunnlag) med didaktiske og fagdidaktiske vurderinger for all undervisning de har ansvar for. Arbeidskrav knyttet til praksis framkommer i planen for profesjonsfaget. Vurdering og karakteruttrykk Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. I vurderingen vektlegges progresjon i henhold til de krav og forventninger som stilles i de ulike studieårene. e har rett til jevnlig veiledning slik at de hele tiden er orientert om hvordan de fungerer sett vurdert opp mot læringsutbyttene for den enkelte praksisperiode. Vurderingsmøtet på høgskolen er en av møtearenaene for drøfting mellom praksislærer, kontaktlærer og øvrige faglærere. I hver praksisperiode skriver studenten refleksjonslogger. Praksislærer setter innholdskrav for loggen, men den skal som minstekrav inneholde en egenvurdering. Egenvurderingen inngår som del av vurderingsgrunnlaget til praksislærer. Praksislærer skriver vurderingsrapporten etter avsluttet praksisperiode i henholdsvis 2., 3. og 4. studieår. Kriteriene for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen i det enkelte studieår. Vurderingen av studentene foregår i samarbeid mellom praksislærer, praksisskolenes rektor og kontaktlærer og praksiskoordinator fra høgskolen. Praksislærer har ansvar 4

5 for at vurderingsarbeidet blir gjennomført. Praksisopplæringen vurderes med karakteruttrykkene bestått / ikke bestått. Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode skal ha melding om dette senest midtveis i hver praksisperiode. Praksisutvalget må gi sin tilslutning ved en ikke bestått vurdering for at denne skal være gyldig. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt påfølgende studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Obligatorisk deltakelse Observasjonspraksis og veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av studiet. Deltakelse i praksisopplæringen er derfor obligatorisk (jf. retningslinjer for praksisopplæring). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se programplan for studiet. 5

6 Praksisopplæring for første og andre studieår: «Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling i den flerkulturelle skolen» Innhold Profesjonsfaget har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen framstår som en helhet for studentene. Praksisopplæring omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring og refleksjon over undervisning, individuelt og i samarbeid med flere. Undervisning skal gjennomføres i større og mindre grupper. I første studieår skal studentene observere sin praksislærer. I andre studieår skal de delta aktivt i både planlegging, gjennomføring og refleksjon av lærerarbeidet. De skal selv undervise og veilede i sine studiefag, samt observere praksislærers øvrige undervisning. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i første og andre studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om lærerens rolle i den flerkulturelle skolen har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om observasjonsmetoder har kunnskap om tospråklig fagopplæring i praksis Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samarbeid med andre kan legge til rette for elevenes læring i tospråklig kontekst kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid Generell kompetanse 6

7 kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i et flerspråklig og flerkulturelt perspektiv Profesjonstemaer For at studentene skal kunne oppnå det forventa læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i første og andre studieår følgende profesjonstemaer: Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter tar del i en utviklingssamtale tar del i en samtale med foresatte observasjon som pedagogisk redskap Planlegging og gjennomføring av undervisning kjennskap til års- og periodeplanlegging undervisningsplanlegging arbeidsmåter læremidler/bruk av IKT Klasseledelse tilrettelegge og lede elevenes læringsarbeid Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter arbeid i aktuelle studiefag Vurdering ulike vurderingsformer i aktuelle studiefag bruk og vurdering av nasjonale og lokale kartleggingsverktøy Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen første og andre studieår Arbeidskrav knyttet til praksis framkommer i planen for profesjonsfaget. 7

8 Praksisopplæring for tredje studieår: «Den lærende eleven i den flerkulturelle skolen» Innhold Profesjonsfaget har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis og skape helhet i utdanningen. I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling. e underviser innenfor sin fagkrets med vekt på studiefaget i tredje studieår, og mottar faglig veiledning. Observasjon av praksislærer inngår. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i tredje studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om elevenes bakgrunn og utvikling som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser Ferdigheter kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt Generell kompetanse har innsikt om grunnleggende ferdigheter i undervisning av fag har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse 8

9 Profesjonstemaer Veileda praksis i tredje studieår forbereder studentene ytterligere på å bli faglærere i valgte studiefag. Praksisopplæringen vil ha fokus på studentenes fag og hvordan det arbeides med disse fagene i grunnskolen. For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje studieår følgende profesjonstemaer: Kulturelt og språklig mangfold flerspråklighet i klasserommet elevvariasjoner som ressurs differensiering av innhold og arbeidsmåter Samarbeid og klasseledelse relasjon lærer - elev tilrettelegge og lede elevenes læringsarbeid i aktuelle studiefag kunnskap om ulike læringsarenaer Profesjonsetikk identifisere profesjonsetiske spørsmål analysere profesjonsetiske spørsmål Planlegging og gjennomføring av undervisning utvikle læringsmål for undervisningsøkter i aktuelle studiefag vurdering av læringsmål Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen tredje studieår Arbeidskrav knyttet til praksis framkommer i planen for profesjonsfaget. 9

10 Praksisopplæring for fjerde studieår: «Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet i den flerkulturelle skolen» Innhold I fjerde studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som lærende organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Profesjonsfaget har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen framstår som en helhet for studentene. e skal selv undervise og veilede i alle sine studiefag med vekt på studiefaget i fjerde studieår, samt observere praksislærers øvrige undervisning. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i fjerde studieår skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Ferdigheter kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan delta i planlegging, gjennomføring og vurdering foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Generell kompetanse har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse 10

11 har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Profesjonstemaer Veileda praksisopplæring i det fjerde studieåret forbereder studenten ytterligere på arbeidet som lærer for alle elever i grunnskolen. I første, andre og tredje studieår har studenten normalt gjennomført 45 studiepoeng i profesjonsfag, samt 90 studiepoeng i studiefag. Studiefagene er sentrale i praksisopplæringen i respektive studieår. e skal normalt ha praksisopplæring i sine valgte fag, men følger også praksislærerens/teamets øvrige timeplan. Den veiledede praksisen skal omfatte alle studentenes studiefag i siste studieår. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og på praksisskolen spesielt. For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i fjerde studieår følgende profesjonstemaer: Klasseledelse elevenes deltakelse Tilpasset opplæring, varierte arbeidsmåter og vurdering Samarbeid med elever for utvikling av læringsmiljø i klassen og på skolen Arbeid med forebygging av mobbing på klasse- og skolenivå med vekt på digital mobbing Konflikthåndtering Lokalt utviklingsarbeid Lokalt læreplanarbeid og undervisningsplanlegging Bruk av kartleggingsverktøy på kommunalt og nasjonalt nivå for læring og skoleutvikling Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer Profesjonsetiske utfordringer i undervisningssituasjoner håndtering og begrunnelser Kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn Skolen som inkluderende fellesskap Flerspråklighet som ressurs i skolen Demokratiopplæring i klasserommet 11