Sammen om lærerutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammen om lærerutdanning"

Transkript

1 Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Nettbaserte studieprogram Grunnskolelærerutdanningen trinn og trinn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

2 Dokumentene er lagt ut på Innhold Innledning...side 3 1. Omfang og organisering av praksisopplæringen...side 4 Variert praksisopplæring... side 4 Praksisskoler...side 5 Praksis i utlandet eller ved private skoler?...side 5 2. Innhold i praksisopplæringen...side 5 Progresjon...side 5 Læringsressurser på nett...side 6 Fronter...side 6 3. Studentundervisning og studentveiledning i praksisperioden...side 6 Studentenes oppgaver i praksis...side 7 Forventningsnotat...side 7 Fagspesifikke oppgaver...side 8 Egenvurdering...side 9 4. Praksisoppfølging fra høgskolen...side Vurdering av studenten i praksis...side 10 Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått...side 11 Ved ikke-bestått...side 11 Skikkethetsvurdering...side Samarbeid om praksisopplæringen...side 13 Hovedtrekk ved ansvarsfordelingen i samarbeidet...side Andre bestemmelser...side 16 Taushetsplikt...side 16 Politiattest...side 16 Egenerklæring om tuberkulintest...side 16 Vikariat under praksisperioden...side 16 Praksis på eget arbeidssted...side 16 Regler for fravær/permisjon i praksisperioden...side 17 Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen...side 17 Aktuelle skjema og dokumenter...side 17 Vedlegg: Læringsutbyttebeskrivelser for hvert studieår...side 18 Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 2

3 Innledning Denne praksishåndboken beskriver rutiner og retningslinjer for praksisopplæringen knyttet til de nettbaserte studieprogrammene ved grunnskolelærerutdanningen og trinn ved Høgskolen i Telemark. Informasjonen retter seg til studenter, skoleledere, praksislærere og faglærere ved høgskolen. Praksishåndboken bygger på de retningslinjer som er beskrevet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn (mars 2010) og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (januar 2010) Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning som skal sikre studentene solid fagkunnskap og samtidig utvikle studentens identitet som lærer. En profesjonsutdanning kjennetegnes ved at det i tillegg til faglig kompetanse også stilles spesifikke krav til praktiske ferdigheter. Lærerutdanningen foregår derfor på to ulike læringsarenaer på høgskolen og i praksisskolene. Høgskolen i Telemark har siden 2009/10 tilbudt nettbasert lærerutdanning. Nettbasert undervisning innebærer at studentene følger forelesningen hjemmefra eller fra et studiesenter i sitt lokalmiljø. Mange kommuner strever med å rekruttere kvalifiserte medarbeidere i skolen. Ved å tilby nettbaserte studier bidrar Høgskolen i Telemark til økt lærerrekruttering i kommuner som ligger langt fra lærerutdanningsinstitusjonene. For at studentene skal få en fullverdig og kvalifisert lærerutdanning, er vi avhengige av godt samarbeid med skoler som kan ta i mot studentene i praksis. Mange praksisskoler peker på at det å være praksisskole bidrar til utvikling av egen kompetanse og innsikt i det som foregår i lærerutdanningen. Ikke minst gir det den enkelte skole et unikt rekrutteringsgrunnlag. Praksisopplæringen er en obligatorisk, integrert del av lærerutdanningen og all praksis må være bestått, før studenten får vitnemål. Aktuelle praksisdokumenter og skjemaer er tilgjengelige på høgskolens nettside og/eller på skolens læringsplattform Fronter. Vi ønsker lykke til med utdanningen og ser fram til et godt samarbeid om praksisopplæringen August 2014 Lisabeth Carson Studieleder Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 3

4 1. Omfang og organisering av praksisopplæringen Omfanget av praksisopplæringen skal minimum omfatte 100 dager veiledet praksis fordelt over fire år. Minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Praksisperiodene er fordelt på følgende måte: For studenter som starter på grunnskolelærerutdanningen høsten 2014: Høstsemester Vårsemester 1. studieår 10 dager 20 dager 2. studieår 10 dager 20 dager 3. studieår 10 dager 20 dager 4. studieår 10 dager For studenter som startet på utdanningen : Høstsemester Vårsemester 1. studieår 10 dager 20 dager 2. studieår 10 dager 20 dager 3. studieår 10 dager 10 dager 4. studieår 10 dager 10 dager Praksisopplæringen organiseres ved 2 sammenhengende uker i høstsemesteret og 4 eller 2 sammenhengende uker i vårsemesteret. Praksiskalender for gjeldene studieår blir lagt ut på Variert praksisopplæring Praksisopplæringen skal være variert, noe som innebærer at studentene skal ha praksis på de ulike trinnene og på ulike skoler i løpet av studietiden. I hovedsak er det tre vilkår som skal etterstrebes for å sikre studentene en god praksisopplæring: 1. Praksislærer bør ha veilederkompetanse. 2. Studentene skal ha praksis på de ulike trinnene som utdanningen kvalifiserer for. 3. Studentene skal i størst mulig grad undervise i de fagene de har hatt opplæring i. Dersom det ikke er mulig å gi studentene nok undervisningserfaring i sine fag, kan studentene undervise i andre fag når de har praksisopplæring i barneskolen. På ungdomsskolen skal studentene undervise i sine fag og de skal kun unntaksvis undervise i andre fag. Begrunnelsen må da være at det ikke er mulig for praksisskolen å legge til rette for at studenten får nok timer undervisning i sine fag. Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 4

5 Praksisskoler For studenter på desentralisert- og nettbaserte studier vil praksisadministrasjonen i samarbeid med studentene skaffe praksisplass på en skole i nærheten av studentens hjemsted. Høgskolen vil inngå egne avtaler med disse skolene. Høgskolen kan pålegge studenter en reisevei på inntil en time hver vei til praksisstedet. Grunnen til dette er todelt; vi prioriterer å benytte praksisskoler vi allerede har avtaler med og vi ønsker at det skal være flere studenter ved hver skole. Dette styrker studentenes mulighet for å reflektere over egen og andres praksis. Praksisskolene kan i ettertid gjøre interne endringer i praksisgruppene, for å sikre at studentene får nok undervisning i de fagene de har på høgskolen og for å sikre en mest mulig variert praksis. Nettstudenter kan ha praksis alene dersom det ikke er andre studenter på samme utdanning som bor i nærheten av hverandre. Praksis i utlandet eller ved private skoler? Mot slutten av studiet kan det åpnes for at deler av praksisopplæringen kan gjennomføres på skoler i utlandet eller på skoler med en særskilt pedagogisk plattform. Spørsmål om «alternativ praksis» kan rettes til praksisadministrasjonen. 2. Innhold i praksisopplæringen Hovedtemaene for praksisopplæringen er lik for begge studieretningene og trinn: 1. studieår: Lærerrollen, lærerarbeidet og det didaktiske møtet mellom elev, lærer og lærestoff på barnetrinnet. 2. studieår: Eleven og elevmangfoldet. 3. og 4. studieår: Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og sentrale instanser utenfor skolen. Læringsutbyttebeskrivelsene for de ulike studieretningene redegjør for forventet læringsutbytte etter 1., 2., 3. og 4.studieår. Disse utgjør kriteriene som studentene skal vurderes etter og er formulert med utgangspunkt i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. (Læringsutbyttebeskrivelsene for hvert studieår finner du som vedlegg til denne praksishåndboken). Progresjon Selv om de nasjonale retningslinjene skisserer et hovedtema for hvert studieår, vil studentene i praksis møte alle temaene gjennom hele utdanningsløpet. Hovedinnholdet i praksisopplæringen er å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningen i samarbeid med andre (praksislærer og eventuelt medstudenter) og etter hvert alene. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Dette innebærer at det er forskjell på de oppgaver studentene møter i første praksisperiode og det som kreves i tredje og fjerde praksisperiode. Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 5

6 Studentene starter med ulike observasjonsoppgaver i første semester for deretter gradvis å få mer ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Det er viktig å presisere at det vil være individuelle forskjeller med hensyn til studentenes kompetanse og erfaringer og det vil være ulike elevgrupper studentene møter i praksis. Det blir derfor opp til praksislærer å vurdere hvor stort ansvar studenten kan få, spesielt i de første praksisperiodene. I følge de nasjonale retningslinjene skal fagene i grunnskolelærerutdanningene være differensierte mot de trinnene utdanningen kvalifiserer for. I utdanningen for trinn 1-7 skal hovedvekten legges på begynneropplæringen og fag på barnetrinnet, mens utdanningen for trinn 5 10 skal legge hovedvekten på spesialisering og fordypning i fag. I praksisopplæringen skal det legges til rette for at studentene får undervise på alle trinn som utdanningen er innrettet mot, og i de fag som studentene har. Læringsressurser på nett: Høgskolen har utarbeidet læringsressurser i form av filmsnutter med informasjon og eksempler som praksislærere, faglærere og studenter kan gjøre seg nytte av i forberedelsene til praksis. Disse filmene er tilgjengelig på: under søkeordet praksis grunnskolelærer Fronter Alle praksisskoler gis tilgang til Fronter rom 05. Praksisfeltet. Aktuell informasjon om praksisgrupper, praksisdokumenter og skjemaer blir lagt ut i dette rommet. 3. Studentundervisning og studentveiledning i praksisperioden I praksisperioden skal studentenes arbeidsdag i hovedsak følge praksislærers arbeidsdag. I tillegg kommer tid til forberedelser, individuelt og i grupper. Studentene skal gjennomsnittlig delta i minimum 16 klokketimer undervisning i uken, og hver student skal ha hovedansvar for minimum 4 klokketimer undervisning (gjennomsnittlig) pr uke. Studentene skal observere når praksislærer og eventuelt medstudenter underviser. I tillegg skal de trekkes inn som medlærere når andre studenter/lærere har undervisningsansvar, for eksempel ved gruppearbeid eller i elevveiledning. Studenten skal motta regelmessig veiledning under praksisopplæringen. Ca 2 4 timer veiledning pr uke når det er 1 2 studenter og ca 6 timer veiledning hvis det er en praksisgruppe på 3-4 studenter. Av disse timene har studentene rett til individuelle veiledningssamtaler, midtveis og til slutt i perioden. Hovedtemaene for praksisopplæringen som står beskrevet i vurderingsskjemaet for hvert studieår bør danne utgangspunkt for veiledningen. Den øvrige veiledningen gjennomføres som løpende før- og etterveiledning, gruppevis eller individuelt. Praksisskolene skal legge til rette for at studentene får undervisningserfaring i de fagene de har hatt ved høgskolen. Praksisskolene må derfor kunne tilby veiledning i alle undervisningsfag i grunnskolen. Rektor skal legge til rette for at hele skolen blir tatt i bruk som læringsarena for studentene, slik at studenten også kan delta i andre enn praksislærers undervisning. Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 6

7 Studentenes oppgaver i praksis Studenten oppretter en personlig praksismappe på Fronter. Det er studentens ansvar å gi aktuelle faglærere og praksislærere tilgang til denne mappen. I mappen lagrer studenten aktuelle praksisdokumenter. Ved starten av hver praksisperiode skal studenten legge fram en kopi av siste praksisvurdering for ny praksislærer. All undervisning og møter angående praksisforberedelser er obligatoriske. Forventningsnotat Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene skal studenten beskrive sine forventninger til praksisperioden. Arbeidet med forventingsnotatet inngår i praksisforberedelsene på høgskolen. Notatet skal sendes praksislærer senest en uke før praksisstart og skal inneholde følgende: Studentens egne forventinger til utbytte av praksisperioden. Forventinger til praksislærer, praksisskole og eventuelt medstudenter. Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til praksis. o Hvordan vil du som student arbeide for å nå disse målene? o Hva vil du ha spesielt fokus på i denne praksisperioden? o Hvilke områder er det viktig å jobbe med/bli utfordret på? Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 7

8 Fagspesifikke oppgaver i praksisperioden I praksisperiodene vil studentene få oppgaver fra faglærerne ved høgskolen trinn: Nett- og studiesenter Høstsemester Vårsemester 1. studieår Observasjonsoppgave Maks ord Innlevering/fremføring 1 til 2 uker etter praksis Ansvarlig: PEL - lærer Tverrfaglig oppgave i norsk og PEL Maks ord Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring Ansvarlig: PEL -lærer 2. studieår Tverrfaglig oppgave i matematikk og PEL Maks ord. Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring. Ansvarlig: PEL-lærer 3. studieår BA-oppgaven Forberedelse, observasjon til BAoppgaven Ansvarlig: PEL-lærer BA-oppgaven Maks ord. Innlevering medio mai Ansvarlig: PEL-lærer Deltidsstudenter: Fag didaktisk oppgave, maks 1500 ord. Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring. Ansvarlig: Faglærer i valgfaget 4. studieår Eventuell fag didaktisk oppgave/refleksjonsoppgave Ansvarlig: Trinnleder Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 8

9 trinn: Nett og studiesenter Høstsemester Vårsemester 1. studieår Observasjonsoppgave Maks ord Innlevering/fremføring 1 til 2 uker etter praksis Ansvarlig: PEL - lærer Tverrfaglig oppgave i Norsk/Matematikk og PEL Maks ord Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring Ansvarlig: PEL -lærer 2. studieår Fagdidaktisk oppgave i Norsk/Matematikk Maks ord. Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring. Ansvarlig: Faglærer i valgfaget 3. studieår BA-oppgaven Forberedelse, observasjon til BAoppgaven Ansvarlig: PEL-lærer BA-oppgaven Maks ord. Innlevering medio mai Ansvarlig: PEL-lærer Deltidsstudenter: Fagdidaktisk oppgave i valgfaget, maks 1500 ord. Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring. Ansvarlig: Faglærer i valgfaget 4. studieår Eventuell fag didaktisk oppgave/refleksjonsoppgave Ansvarlig: Trinnleder Egenvurdering Studenten skal vurdere sitt eget lærerarbeid i praksisperioden gjennom å reflektere over egne erfaringer i praksis og målene for praksis. Den skal bestå av refleksjon rundt det studenten har vært med på og målene for praksisopplæringen og den skal fokusere på studentens utvikling i egen lærerrolle. Egenvurderingen leveres elektronisk til praksislærer mot slutten av vårpraksis. Praksislærer «limer» egenvurderingen inn i vurderingsskjemaet. Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 9

10 4. Praksisoppfølging fra høgskolen Høstsemesteret 1. studieår I løpet av praksisukene i høstsemesteret vil det kun være skoler som har studenter fra 1. trinn som får direkte oppfølging fra høgskolen. Hovedhensikten er å opprette dialog med spørsmål om skolen har mottatt tilstrekkelig informasjon fra HiT, hvordan det går med studenten(e) i praksis mm. Vårsemesteret I løpet av praksis i vårsemesteret skal alle studentene ha oppfølging fra høgskolen. Oppfølgingen skjer i form av en trepartsamtale. Faglærer fra høgskolen har ansvaret for å avtale tidspunkt for samtalen med praksislærer. (Varighet ca min.) Trepartsamtalen gjennomføres på nett og praksisskolene vil få tilsendt nærmere informasjon og»bruksanvisning» for oppkobling til nettmøtet. Høgskolen skal i forkant av praksis ha forberedt studentene og praksislærerne angående hensikt med og praktisk gjennomføring av trepartsamtalen. Skoleledelse, praksislærere og studenter oppfordres til å ta kontakt med høgskolen! Oppstår det problemer eller noe er uklart med hensyn til praksisoppgave eller gjennomføringen av praksis skal det være lav terskel for praksisskoler og/eller studenter å ta kontakt med praksisadministrasjonen eller kontaktlærer ved HiT. Der det er behov for praksisbesøk vil dette bli prioritert. 5. Vurdering av studenten i praksis Det er et grunnvilkår ved praksisopplæringen at den er veiledet og vurdert. Dette skal gjøres i samarbeid med høgskolen, men siden det er praksislærerne og praksisskolen som har den daglige oppfølgingen og observasjonen av studenten, er det praksisskolen som utformer den skriftlige vurderingen og vurder om praksis er bestått eller ikke-bestått. Dersom det oppstår tvil om praksis kan godkjennes, skal høgskolen kontaktes så tidlig som mulig i perioden. Det bør være en lav terskel for å ta kontakt med høgskolen. Praksislærer skal etter vårpraksis skrive en sluttvurdering av studenten basert på læringsutbytte for de ulike periodene. Alle praksisukene høst og vår vurderes samlet. Det er utarbeidet egne skjemaer for vurdering som er tilgjengelige på Fronter rom 05. Praksisfeltet. Praksisvurderingen skal gjennomgås med studenten og undertegnes av praksislærer, rektor og student før den sendes til høgskolen ved praksisadministrasjonen. Formålet med vurdering i praksis, er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studenten et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til målene for praksisopplæringen og de utviklingsmuligheter den enkelte student har. I tillegg skal praksislærer gi den enkelte student en muntlig underveisvurdering etter praksisukene på høsten. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens kompetanse relatert til læringsmålene for den enkelte praksisperiode, og brukes som et viktig veiledningsgrunnlag i påfølgende praksisperioder. Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 10

11 Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal få bestått praksis, må studenten og høgskolen informeres om dette så tidlig som mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til et møte med en representant for praksisskolen (normalt praksislærer) og en representant for høgskolen (faglærer/kontaktlærer eller praksisadministrasjon). Studenten skal etter at slik melding er gitt, ha spesiell oppfølging fra praksislærer på områder studenten skal forbedre. Årsaker til at studenter eventuelt ikke består praksis kan være manglende kunnskaper, ferdigheter og/eller manglende generell kompetanse sett i forhold til de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene. Andre årsaker kan være at studenten har fravær fra praksis uten gyldig grunn. I høgskolens eksamensreglement 10 står det: Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Studenten har krav på vurdering underveis. Dersom en student får vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering. Dersom det avdekkes vesentlige svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden. Det er utarbeidet et eget skjema som benyttes i tvilstilfeller. Det skriftlige varselet må inneholde en tydelig beskrivelse av hvilke forhold ved studentens innsats som må forbedres dersom studenten skal vurderes til bestått i den pågående praksisperioden. Skjemaet skal signeres av praksislærer, faglærer og student. Terskelen for å gi en slik advarsel skal ikke være høy. Studenten har mulighet til å ta praksisen om igjen, og det er viktig at praksislærers bekymring blir tatt på alvor så tidlig som mulig i studentens utdanningsløp. Ved ikke-bestått praksis Studenter som har fått vurderingen ikke-bestått eller melding om fare for ikke-bestått praksis, får tildelt praksisplass av studieleder eller praksisadministrasjonen i neste praksisperiode. Når dette gjelder studenter på nett- og desentralisert utdanning, vil de bli plasserte i faste partnerskoler i Telemark eller Buskerud, eventuelt i andre praksisskoler med spesielt kompetente praksislærere. Høgskolen kan på annet grunnlag henvise studenter til spesielt egnede praksisskoler, dersom det er behov for spesiell oppfølging. Studenten har i slike tilfeller rett til å søke om tilskudd til eventuelle merutgifter i forbindelse med praksis. Ved ikke-bestått sluttvurdering av praksisperioden får studenten vanligvis anledning til å ta perioden på nytt mot slutten av studieåret. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, må studiet avbrytes. Studenten kan søke nytt opptak til studiet, eventuelt ta studieåret på nytt, jf. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark. Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 11

12 Skikkethetsvurdering Alle studenter i lærerutdanningsløp skal skikkethetsvurderes, jfr. Lov 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høgskoler, 4-10 første ledd. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av KD , inneholder nærmere bestemmelser om skikkethetsvurderingen. Her heter det i 2: Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.( ) Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. (våre uthevinger). Videre heter det i departementets merknader til 8: Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil det være faglærere eller praksislærere som finner grunn til å levere tvilsmelding, 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene (Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning) a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Endret ved forskrift 8 juli 2013 nr Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og Skjema for tvil om skikkethet er tilgjengelig på våre nettsider Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 12

13 6. Samarbeid om praksisopplæringen Praksisopplæringen er en likeverdig del av lærerutdanningen og det er derfor viktig å ha et godt samarbeid mellom høgskolen og praksisskolene. Vi må samarbeide på andre måter med nettpraksisskolene enn vi gjør i forhold til partnerskolene der vi har møter på campus. Møtene med nettpraksisskolene vil hovedsakelig foregå på nett i OmniJoin. Informasjon om disse møtene vil bli sendt ut på e-post. Informasjon Skriftlig og videobasert informasjon om praksisperioden sendes ut på e-post og legges ut i Fronter. I tillegg finnes det en del ressurser på hjemmesiden til HiT. Vi oppfordrer praksislærere og rektorer til å ta kontakt med høgskolen dersom det er noe de lurer på. Informasjonsfilmer om fagene og andre dokumenter knyttet til praksisopplæringen samt eks på utfylling av vurderingsskjema vil være tilgjengelige på Fronter: «05. Praksisfeltet». Hovedtrekk ved ansvarsfordelingen i samarbeidet Studieleder ved høgskolen sitt ansvar: Studieleder samarbeider med praksisadministrasjonen og faglærerne når det gjelder organisering og innhold i praksisopplæringen. Praksisadministrasjonens ansvar: I samarbeid med studieleder og faglærere utarbeide planer for praksisopplæringen og samarbeidet mellom høgskolen og praksisskolene. Ivareta informasjon, kommunikasjon og samarbeid med praksisskolene, blant annet via høgskolens læringsplattform, nettside og ved samlinger/møter. Kartlegge praksisbehov og gi informasjon om praksisgrupper til studentene, faglærere og praksisskolene. Faglærerne i pedagogikk har et særlig ansvar for praksisforberedelse med studentene på høgskolen. Faglærere ved HiT: Forberede studentene på praksisopplæringen og knytte undervisningen på høgskolen opp mot praksisfeltet. Delta på aktuelle møter knyttet til praksisopplæringen. Være kontaktperson for student og praksislærer under praksisopplæringen. Formidle innhold og fokusområder for undervisningen de ulike årene til praksisskolene/praksislærer og studenten. Ansvar for oppfølging av studenten: o Kontakte praksisskolen i høstperioden (gjelder kun 1. års studenter) o Ta kontakt med studenten(e) og diskutere tema for trepartssamtale. o Avtale tidspunkt for trepartssamtale med student/praksislærer. o Gjennomføre trepartssamtale i vårperioden. o Gjennomgå praksislærers vurdering av studenten Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 13

14 Rektors ansvar: Rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Rektor skal være kontaktperson overfor høgskolen og ha det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen. Rektor skal i tillegg: Sikre at praksislærerne utfører arbeidet med praksisopplæringen i samsvar med gjeldende styringsdokumenter Sørge for intern vikarberedskap ved sykdom eller annet fravær for praksislærer i praksisperiodene, slik at studentene kan fortsette sin praksis på skolen. Sørge for at studentene får møte hele skolens virksomhet og får hele skolen som læringsarena. Presentere skolen, herunder skolen som organisasjon, evt. utviklingsprosjekter og tiltaksplaner. Sikre at studentene får de avtalte antall undervisningstimer og veiledningstimer som er oppsatt, samt tid til møter og andre praksisrelaterte aktiviteter. Legge til rette for at studenter som har hatt gyldig fravær, kan gis mulighet til å ta igjen nødvendig antall dager i praksis. Praksislærers ansvar: Forberede praksisperioden på praksisskolen og delta på nettmøter med høgskolen. Tilegne seg informasjonen om innholdet i fagene studenten(e) har og sette seg godt inn i den informasjonen høgskolen sender ut og gjør tilgjengelig på nett. Ivareta selve praksisopplæring, inkl. undervisningstimer, vurderingsarbeid, veiledning og trepartssamtale. Ta kontakt med høgskolen dersom det oppstår problemer i praksisperioden. Ta kontakt med høgskolen og i samarbeid med høgskolen informerer studenten (og evt. fylle ut gjeldende skjema) dersom det er tvil om studenten kan bestå praksisopplæringen. Vurdere studentenes skikkethet. Fylle ut høgskolens vurderingsskjema, føre inn studentens egenvurdering og sende dette til høgskolen innen 2 uker etter at praksisperioden er gjennomført. Vurderingen må være signert av student, praksislærer og rektor. Studentenes ansvar: Sette seg inn i de rutiner og retningslinjer som gjelder for praksisopplæringen. Gi faglærere og praksislærer/praksisskole tilgang til sin personlige praksismappe i fronter (se egen opplæringsfilm). Legge forventningsnotat, vurderingsskjema og evt. undervisningsplanleggingsskjema og andre dokumenter i sin personlige praksismappe i fronter. Delta på informasjonsmøter og praksisforberedelser på høgskolen. Ta kontakt med praksislærer i forkant av praksisperiodene for å avtale praksisforberedende møte. Møtet holdes uken før praksisperioden starter. Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 14

15 Teste oppkobling i OmniJoin på praksisskolen i god tid før trepartssamtalen og påse at nødvendig teknisk utstyr er tilgjengelig. Se veiledning for oppkobling i OmniJoin som ligger i fronter for mer info. Ta kontakt med support ved behov. (Alternativt kan en bruke Skype.) Utføre oppgaver i forbindelse med praksis; forventningsnotat, praksisoppgave, egenvurdering. Ta ansvar for undervisning/oppgaver i praksis i samarbeid med praksislærer. Delta i veiledning med praksislærer og medstudenter. Si i fra til praksisskolen om eventuelt fravær. Samarbeide med faglærer og praksislærer om observasjon og trepartsamtale som skal gjennomføres i vårsemesteret. Melde inn tema for trepartsamtalen til faglærer senest en uke før trepartsamtalen finner sted (dersom ikke annet er avtalt). Fylle ut egenvurderingsskjema og levere til praksislærer innen en uke etter at praksisperioden er gjennomført. Delta i sluttsamtale med praksislærer for gjennomgang og signering av vurderingsskjema. Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 15

16 7. Andre bestemmelser Taushetsplikt Ved studiestart undertegner alle studenter en taushetserklæring som høgskolen arkiverer og som gjelder for all praksis. Taushetsløftet omfatter det gjeldende: Lov om universitet og høgskoler til enhver tid bestemmer. Studenter som kommer til seinere i studieløpet har selv ansvar for å levere undertegnet taushetserklæring. Ledelsen ved praksisstedet er ansvarlig for å informere studenter om bestemmelser og rutiner omkring taushetsplikten ved sin skole/barnehage, og for å vurdere om studenter bør undertegne taushetsløftet på nytt. Rapporter, observasjoner og notater er interne arbeidsdokumenter som skal behandles slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Det skal ikke brukes navn på barn i logger og annen skriftlig dokumentasjon. Politiattest Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 måneder og leveres ved studiestart. Politiattesten er gyldig i så lenger studiet varer, minimum 3 år. Egenerklæring om tuberkulintest Alle studenter i lærerutdanningene må levere egenerklæring vedrørende tuberkulose. Studenter som ikke har levert skjema for taushetsplikt, egenerklæring om tuberkulintest og/eller politiattest før oppstart i praksis får ikke starte i praksisopplæringen. Vikariat under praksisperioden Under praksisperioden skal studentene ikke vikariere på praksisskolen. All praksisopplæring skal være veiledet. Dersom praksislærer blir syk, skal praksisskolen fortrinnsvis sette inn andre lærere som kan vikariere for praksislærer. Studenter kan unntaksvis undervise alene eller sammen med studentgruppen. Det skal eventuelt skje med støtte fra rektor eller en annen praksislærer ved praksisskolen. Ved tvilstilfeller skal høgskolens praksiskoordinator kontaktes. Praksis på eget arbeidssted Studenter bør ikke ha praksis på samme skole som man eventuelt er ansatt. Praksisopplæringen skal være veiledet og vurdert på en så objektiv måte som mulig. Spørsmål om praksis på eget arbeidssted kan rettes til praksisadministrasjonen. Regler for fravær/permisjon i praksisperioden All praksisopplæring er obligatorisk og studenter i grunnskolelærerutdanningene skal i løpet av utdanningen gjennomføre minst 100 dager veiledet praksis for å få sitt vitnemål. Planlagt fravær (for eksempel ferieturer) i praksisperiodene godtas ikke. Praksisskolen kan gi permisjon for enkelttimer der det oppstår behov for legebesøk etc. på kort varsel. Hele fraværsdager må tas igjen etter ordinær praksisperiode. Praksisskolen har ansvar for at studenten får gjennomført det antall praksisdager som ligger til studieåret. Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 16

17 Studenten leverer sykemelding til praksisskolen når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger tre dager. Avtale om tidspunkt for gjennomføring av tilleggsdager gjøres mellom student og praksislærer/rektor. Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes. Studenttillitsvalgte har rett til permisjon for å delta på møter i høgskolens interne organ. Studenter kan søke om fødselspermisjon eller permisjon på grunn av egen- eller barns sykdom. Ta kontakt med praksisadministrasjonen for nærmere informasjon. Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning av 1. mars Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen, januar Læringsutbyttebekrivelse for praksisopplæringen trinn og trinn. Avtale om arbeidsvilkår for praksislærere (Høgskolen i Telemark/Utdanningsforbundet). Aktuelle skjema og dokumenter: Forventningsnotat Mal for undervisningsplanlegging Vurderingsskjema praksis 1. studieår Vurderingsskjema praksis 2. studieår Vurderingsskjema praksis 3. og 4. studieår Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått og Melding om tvil om skikkethet Evaluering av praksisopplæringen: Etter endt praksisperiode foretas en evaluering av inneværende studieårs praksisperiode. Dette gjøres i form av en questbackundersøkelse, og resultatet sendes til praksisskolene. Det er viktig med kontinuerlig utvikling og fokus på forbedringer og god kvalitet i praksisopplæringen. Dokumentene er lagt ut i Fronter, rom 05. Praksisfeltet Praksis SKOLE Kontaktinfo til praksisadministrasjon: Gro B. Tveitan, tlf: , e-post: gro.b.tveitan@hit.no Praksishåndbok for nettbaserte studieprogram ved grunnskolelærerutdanningene HiT Side 17

18 Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbyttebeskrivelse trinn Praksisopplæring i 1. studieår I 1. studieår er hovedtemaene for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag på småtrinnet. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: utvikling av egen læreridentitet lærerarbeidet i møte med elever på trinn læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning læringsrettet vurdering aktuelle kartleggingsverktøy. Læringsutbytte etter 1 studieår: Studenten skal etter å ha fullført første praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: ha kunnskap om lærerrollen kunne redegjøre for læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer kunne redegjøre for grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring kunne redegjøre for ulike observasjonsmetoder. Ferdigheter: sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen kunne legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter vise kunnskap om bruk av ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset barnetrinnet med utgangspunkt i relevant teori kunne redegjøre for valg og bruk av aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen vise innsikt i bruk av vurdering som del av læringsarbeidet og vise evne til å legge til rette for elevenes egenvurdering kunne observere og lede elevens læringsarbeid. Generell kompetanse: kunne drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver vise evne til å vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning vise en reflektert holdning til å håndtere ulike typer tilbakemeldinger. Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

19 Praksisopplæring i 2. studieår: Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn inkluderende læringsfellesskap variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer. Læringsutbytte for 2. studieår Studenten skal etter å ha fullført andre praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kunne beskrive hvordan elevenes utvikling og bakgrunn er et utgangspunkt for læring kunne anvende kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring vise innsikt og ha kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet kunne anvende kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser. Ferdigheter: kunne utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse vise evne til å møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap vise evner som tydelig leder og kunne lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt. Generell kompetanse: vise innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap vise bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse vise innsikt i egen utvikling som lærer kunne vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov. Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

20 Praksisopplæring for 3. og 4. studieår Presentasjon av emnet I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap overganger mellom trinnene forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen lokalt læreplan- og utviklingsarbeid. Læringsutbytte for 3. og 4. studieår Studenten skal etter å ha fullført fjerde praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: kunne anvende kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling kunne anvende kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå kunne anvende kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen kunne analysere skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. Ferdigheter: selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse. selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring. kunne planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kunne planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kunne delta i lokalt læreplanarbeid vise evne til å samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø. Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

21 Generell kompetanse: kunne vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet vise innsikt og ha utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse ha utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kunne vise kritisk distanse til egen yrkesutøvelse ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører. Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

22 Læringsutbyttebeskrivelse trinn 1. studieår: Etter første praksisperiode er hovedtemaene for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag på ungdomstrinnet. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: utvikling av egen læreridentitet lærerarbeidet i møte med elever på mellomtrinnet, elevgrupper og klasser læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning læringsrettet vurdering aktuelle kartleggingsverktøy. Læringsutbytte for 1. studieår: Studenten skal etter å ha fullført første praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: ha kunnskap om lærerens rolle kunne redegjøre for læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer kunne redegjøre for grunnleggende ferdigheter som grunnlag læring kunne redegjøre for ulike observasjonsmetoder. Ferdigheter: sammen med andre kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kunne legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kunne bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn. kunne bruke vurdering som en del av læringsarbeidet og legge til rette for elevens egenvurdering kunne observere og lede elevers læringsarbeid. Generell kompetanse: kunne drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver ha evne til å vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kunne håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

23 Praksisopplæring i 2. studieår: Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn inkluderende læringsfellesskap variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer. Læringsutbytte for 2. studieår Studenten skal etter å ha fullført første praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kunne beskrive hvordan elevenes utvikling og bakgrunn er et utgangspunkt for læring kunne anvende kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring vise innsikt og ha kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet kunne anvende kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser. Ferdigheter: kunne utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse vise evne til å møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap vise evner som tydelig leder og kunne lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt. Generell kompetanse: vise innsikt i grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap vise bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse vise innsikt i egen utvikling som lærer kunne vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

24 Praksisopplæring for 3. og 4. studieår Presentasjon av emnet I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap overganger mellom trinnene forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen lokalt læreplan- og utviklingsarbeid. Læringsutbytte for 3. og 4. studieår Studenten skal etter å ha fullført første praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: kunne anvende kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling kunne anvende kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå kunne anvende kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen kunne analysere skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. Ferdigheter: selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene. kunne planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kunne planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kunne delta i lokalt læreplanarbeid vise evne til å samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

25 Generell kompetanse: skal kunne vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet skal vise innsikt og ha utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse skal ha utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver skal kunne vise kritisk distanse til egen yrkesutøvelse skal ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Sammen om lærerutdanning

Sammen om lærerutdanning Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. og 5.-10. trinn Campus Notodden og Porsgrunn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 2014-2015 Vedlegg til

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

«Sammen om lærerutdanning» PRAKSISHÅNDBOK. for studieår

«Sammen om lærerutdanning» PRAKSISHÅNDBOK. for studieår «Sammen om lærerutdanning» PRAKSISHÅNDBOK for 2.- 3.- 4. studieår Nett- og samlingsbaserte studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. og 5.-10. trinn 2017-2018 Innhold Innledning...side 3 1. Omfang

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn) Praksis 3. studieår - 20 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Praksishåndbok «Sammen om lærerutdanning»

Praksishåndbok «Sammen om lærerutdanning» Praksishåndbok 2018-2019 «Sammen om lærerutdanning» Nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning (4GLU) 1.-7. og 5.-10. trinn Kull 2015 og Kull 2016 Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

Detaljer

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010. Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn) Praksis 4. år - 10 dager høst (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P40_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn)

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn) Praksis 4. studieår - 10 dager høst (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P40_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret

Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS Grunnskolelærerutdanningene 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Levanger Studieåret 2019-20 Forord Praksis er en viktig arena for kvalifisering av kandidater

Detaljer

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Innhold Innledning... 2 Teamsamarbeid... 2 Innhold i praksisopplæringen...

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, etter Rammeplan av 2010

Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, etter Rammeplan av 2010 Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, etter Rammeplan av 2010 1. Innledning... 1 2.1. Innhold... 2 2.2. Progresjonen i praksisopplæringen:... 5 3. Organisering og arbeidsformer... 8 3.1. Organisering...

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning:

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning: U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3 Skjema for vurdering av praksisopplæring 2. studieår Skjema gjennomgås sammen med studenten og underskrives innen siste

Detaljer

Praksis 2. år - 15 dager vår ( trinn)

Praksis 2. år - 15 dager vår ( trinn) Praksis 2. år - 15 dager vår (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2P25_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager ( trinn)

Praksis 2. år - 30 dager ( trinn) Emne GLU2P21_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:49 Praksis 2. år - 30 dager (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning:

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning: U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3 Skjema for vurdering av praksisopplæring 1. studieår Skjema gjennomgås sammen med studenten og underskrives innen siste

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Praksishåndbok. for 1. studieår ved ny 5-årig grunnskolelærerutdanningen. MGLU og trinn. Høgskolen i Sørøst-Norge

Praksishåndbok. for 1. studieår ved ny 5-årig grunnskolelærerutdanningen. MGLU og trinn. Høgskolen i Sørøst-Norge Praksishåndbok for 1. studieår ved ny 5-årig grunnskolelærerutdanningen MGLU 1.-7. og 5.-10. trinn Høgskolen i Sørøst-Norge 2017-2018 Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 1 Alle overskrifter

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Gjelder for 2013-2016 1. Innledning Denne planen bygger på rammeplan og fagplan for faglærerutdanning

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2016-2017 i forbindelse med Pedagogikk 2 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskolen i Hedmark Studieåret 2014-2015 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen...

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Barnehagelærer -leken og ansvarsfull Praksis bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) og Lov om universiteter og høgskoler(2005).

Detaljer

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2014-2015 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2014-2015 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU

Vurderingsrapport 2. studieår GLU Vurderingsrapport 2. studieår GLU 5.-10. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert utdanning Plan for praksisopplæring Studieåret 2011-2012 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2011-2012

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert Plan for praksisopplæring Studieåret 2014-2015 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2014-2015 Side 2 Velkommen

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår 2015-2016 Velkommen til studieåret 2015-2016 I Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn campus Plan for praksisopplæring Studieåret 2015-2016 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Plan for praksisopplæring 2015-2016 Side 2 Velkommen til studieåret 2015-2016

Detaljer

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Rettledning, plan og avtaler for Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Kunst-og designhøgskolen i Bergen 1 Innhold: Organisering, mål og innhold... 3 Organisering av praksis... 3 Praksismodell

Detaljer

Praksislærers underskrift: Rektors underskrift: Studentens underskrift: Faglærer/trinnleder ved USN har lest vurderingen: dato og sign:

Praksislærers underskrift: Rektors underskrift: Studentens underskrift: Faglærer/trinnleder ved USN har lest vurderingen: dato og sign: U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3 Skjema for vurdering av praksisopplæring 3. studieår Skjema gjennomgås sammen med studenten og underskrives innen siste

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn Vurderingsrapport 3. studieår GLU 5. 10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn campus Plan for praksisopplæring Studieåret 2016-2017 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Plan for praksisopplæring 2016-2017 Side 2 Velkommen til studieåret 2016-2017

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn campus Plan for praksisopplæring Studieåret 2011-2012 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Plan for praksisopplæring 2011-2012 Side 2 Velkommen til studieåret 2011-2012

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2015-2016 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2015-2016 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert Plan for praksisopplæring Studieåret 2013-2014 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2013-2014 Side 2 Velkommen

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Retningslinjene utfyller emneplanene for praksis og er førende for praksisstudiet.

Retningslinjene utfyller emneplanene for praksis og er førende for praksisstudiet. RETNINGSLINJER FOR PRAKSISOPPLÆRING GLU1-7 Innhold Innledning... 1 Samarbeid mellom praksisskoler og høgskolen... 1 Formelle krav... 5 Omfang og organisering... 6 Rutiner ved fravær... 7 Planlegging...

Detaljer

Versjon 23.august 2018 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS

Versjon 23.august 2018 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS Versjon 23.august 2018 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS Grunnskolelærerutdanningene 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Studieåret 2018-2019 Forord Praksis er en viktig arena for kvalifisering av kandidater til yrket

Detaljer

Kort informasjon om overgangsmaster i GLU

Kort informasjon om overgangsmaster i GLU konfidensielt FAKULTET FOR HUMANIORA OG UTDANNINGSVITENSKAP GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGENE Kort informasjon om overgangsmaster i GLU GLU- overgangsmaster vil gi studentene lektorkompetanse i tråd med de nye

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning PLAN FOR PRAKSIS. HSN Campus Ringerike og Vestfold

Praktisk-pedagogisk utdanning PLAN FOR PRAKSIS. HSN Campus Ringerike og Vestfold svitenskap Side 1/5 PLAN FOR PRAKSIS HSN Campus Ringerike og Vestfold Plan for PPU-praksis bygger på Rammeplan for praktisk-pedagogisk, godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet 21.12.2015. Planen

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler

Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet Høsten 2010 - Informasjonshefte til studenter og praksisskoler Innhold 1 Tredje semesters praksis 2 1.1 Ferdighetsmål etter tredje semester praksis 2 1.2 Kunnskapsmål

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for «Praksis 2. studieår, 4. semester», s.

Detaljer

Informasjonshefte for studenter og veiledere

Informasjonshefte for studenter og veiledere Informasjonshefte for studenter og veiledere Fjerde semester praksis Våren 2011 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Informasjon til veiledere og studenter Dette informasjonssheftet

Detaljer

Praksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10

Praksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10 Praksismøte 25.august 2016 Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10 1 2 Organisering og ledelse av Grunnskolelærerutdanningene GLU1-7 og GLU5-10 Organisasjonskart avd LU: dekan studieleder

Detaljer

Rutiner for praksisopplæring. Bachelor Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Avdeling for folkehelsefag, Høgskolen i Hedmark

Rutiner for praksisopplæring. Bachelor Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Avdeling for folkehelsefag, Høgskolen i Hedmark Rutiner for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Avdeling for folkehelsefag, Høgskolen i Hedmark Studieåret 2016-2017 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen...

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieåret 2017-2018 2 Velkommen til studieåret 2017-2018 Gjennom heftet «Plan for praksisopplæring» ønsker Høgskolen i Innlandet å informere om

Detaljer

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Detaljer