Retningslinjene utfyller emneplanene for praksis og er førende for praksisstudiet.

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR PRAKSISOPPLÆRING GLU1-7 Innhold Innledning... 1 Samarbeid mellom praksisskoler og høgskolen... 1 Formelle krav... 5 Omfang og organisering... 6 Rutiner ved fravær... 7 Planlegging... 7 Veiledning... 8 Vurdering... 8 Vurdering av skikkethet... 9 Evaluering av praksisperioden... 9 Klagerett Innledning Retningslinjene bygger på Universitets- og høyskoleloven, forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og emneplaner i studiet. Retningslinjene skal leses i sammenheng med studieplanen og programplan for grunnskolelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). I tillegg gjelder forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet. Retningslinjene utfyller emneplanene for praksis og er førende for praksisstudiet. Samarbeid mellom praksisskoler og høgskolen Helhet og sammenheng i grunnskolelærerutdanningen forutsetter et nært samarbeid mellom teori og praksis. Praksisskolen er en læringsarena på lik linje med høgskolen. I praksisstudiet samarbeider de to aktørene for å utvikle studentens profesjonskompetanse. For å utvikle god kvalitet på praksisstudiet er det flere samarbeidsarenaer. Noen av disse er formalisert i disse retningslinjene. Informasjonsmøte I forkant av praksis deltar praksislærerne på informasjonsmøte om praksis på høgskolen. På dette møtet informerer praksiskontoret om rammer og retningslinjer for praksis. Dette møtet avholdes vanligvis to uker før praksisstart i høstsemesteret. Tidspunkt for møtet vil stå i årsplanen og på møteplanen. Praksislærerne får tilsendt en påminning senest en uke før møte holdes. Møtet er obligatorisk for hovedveileder. 1

2 Praksisteammøte På praksisteammøter deltar faglærere, praksislærere og studentrepresentanter i én HVLklasse. Det skal være en studentrepresentant for hver praksisskole. Disse møtene brukes til planlegging og oppsummering av praksisperiodene, faglig erfaringsutveksling og diskusjon av ulike problemstillinger. I forlengelsen av teammøter kan det holdes praksisseminar med primært faglig fokus studieår er det to teammøter i løpet av studieåret. 4. studieår er det et teammøte i forkant av praksis. Møtene ledes av profesjonsveileder i 1.og 2. studieår og klassekoordinator i 3. og 4.studieår. Praksiskontoret kaller inn til det første teammøtet og fastsetter dato for de neste møtene. Møtene kan legges på en av praksisskolene eller på høgskolen. Profesjonsveileder/klassekoordinator leder teammøtene og har ansvar for å sende innkalling med saksliste til møtene. Profesjonsveileder/klassekoordinator sender referat fra møtene til deltakerne, rektor på praksisskolen, programansvarlig og praksisadministrasjonen. Møtene er obligatorisk. Planleggingsmøte Studenter og praksislærer møtes i forkant av praksis i høstsemestret og vårsemestret for å planlegge praksisperiodene. Dette møtet er en del av planlegging av praksis og derfor obligatorisk. På møtet lager praksislærer og studentene en oversikt over innhold i praksisperioden. Oversikten skal inneholde fordeling av undervisning, observasjon, retting av elevarbeid, veiledning, deltakelse i teamarbeid, deltakelse i møter og deltakelse i skole-hjemsamarbeid. Praksislærer kan gjerne ta med seg lærebøker, ukeplan, årsplan, timeplan og informasjonshefte om skolen på møtet i høstsemestret. Tidspunkt for planleggingsmøtet i høstsemestret vil stå i årsplanen for praksis. Dersom dette møtet ikke finner sted, må studentene ta kontakt med praksislærer snarest mulig, med mindre annen beskjed blir gitt. Studentene har ansvar for at det arrangeres planleggingsmøte før praksis i vårsemestret. Fagdag I vårsemesteret arrangerer høgskole en obligatorisk fagdag for praksislærerne. Tema for dagen vil variere. Denne dagen overtar studentene ansvaret for undervisningen slik at praksislærerne frigjøres. Det må oppnevnes en person på praksisskolen som studentene kan henvende seg til hvis det skulle være nødvendig. Det er viktig at studenten får grundig før- og etterveiledning for å sikre kvaliteten på undervisningen. Tidspunkt for fagdagene vil stå i møteplanene for praksis. Aktørenes ansvarsområder Alle som er involvert i praksisopplæringen har ansvar for å bidra slik at målsettingene for praksis kan oppfylles. Aktørene skal sette seg inn i retningslinjer for praksis og aktuelle emneplaner til de enkelte praksisperiodene. Studenten Studenten skal ta aktivt tak i egen læring og bygge lærerkompetanse i positivt samarbeid med andre aktører. Ansvarsområder: 2

3 Studenten skal følge arbeidsdagen og arbeidsoppgavene til praksislærer, inkludert deltakelse i teamarbeid, møter og skole-hjem-samarbeid Gjennomføre ulike typer læreroppgaver under veiledning Delta i forberedelse og etterarbeid på høgskolen, inkludert praksismøter og seminarvirksomhet Dersom studenten har fått innvilget gyldig fravær for planleggingsmøtet har studenten ansvar for å avtale planleggingsmøte med praksislærer i forkant av praksis. Studenten må også ta kontakt med medstudentene i praksisgruppen. Hvis studenten uten gyldig grunn uteblir fra planleggingsmøtet kan praksisperioden registreres som avbrutt. Bidra i veiledning, arbeid i studentgruppen og teamsamarbeid. Innfri arbeidskravene Praksisskolen På en praksisskole er hele skolen opplæringsarena for studentene. Det innebærer at alle lærere ved skolen kjenner ansvar for og kan bli involvert i praksisopplæringen. Lærere på en praksisskole kan etter avtale ta imot studenter i egen elevgruppe, ha orienteringssamtaler eller holde forelesninger for studentene innenfor felt hvor de har spesiell kompetanse. Studentene bør få adgang til skolen utenom ordinære praksisperioder for å gjennomføre observasjoner, samle stoff til oppgaver m.m. Det stilles da ikke krav til veiledning. Hovedveileder Hovedveileder er en praksislærer med hovedansvar for en praksisgruppe, vanligvis fire studenter. Ansvarsområder: Koordinere studentgruppens deltakelse i praksis Hovedansvar for veiledning og vurdering av studentgruppen Sørge for at studentene får samtaler og veiledning tilknyttet temaene det enkelte studieår Sette karakter og gi muntlig og skriftlig begrunnelse for karakteren Lede planleggingsmøtene, delta på informasjonsmøtet, praksisteammøter og fagdager Se i tillegg ansvarsområder under praksislærer Praksislærer Praksislærer er ekspert på profesjonsutøving i kontekst; dvs. skolens kultur og struktur, klassen, elevene og deres bakgrunn, elevenes faglige og sosiale kompetanse og fagets konkrete realisering på skolen. Ansvarsområder: Veilede og vurdere studenter innenfor egne fagområder Diskutere vurdering av studentene med hovedveileder, eventuelt levere skriftlig innspill til vurdering Skoleledelsen Rektor har det overordnete ansvaret for at praksisopplæringen ved skolen holder god kvalitet og fungerer i tråd med regelverk og avtaler. Rektor kan delegere arbeidsoppgavene til en praksiskoordinator. Ansvarsområder: Sørge for at studentene får praksis i studiefagene sine Ta imot studentene ved deres første møte på praksisskolen og presentere skolen for dem. 3

4 Legge til rette for at studentene får innsikt i skoleledelse, skolen som organisasjon, skolens samarbeidspartnere, satsingsområder og pedagogiske valg, prosjekter, skole-hjemsamarbeid, tilrettelegging for tilpasset opplæring, spesialpedagogisk undervisning, samarbeid med oppfølgingstjeneste o.l. Sørge for at studentens læringssituasjon blir ivaretatt dersom praksislærer uteblir i en kortere periode på grunn av jobbrelatert fravær eller sykdom Sørge for kvalifisert vikar for praksislærer ved lengre fravær Legge til rette for at praksislærerne har eller kan skaffe seg foreskrevet kompetanse Delta ved behov i vurdering av studentene sammen med praksislærer, faglærer HVL og profesjonsveileder Delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole Bidra til at praksisopplæringen blir evaluert Skoleeier Inngå overordnet avtale med utdanningsinstitusjonen om praksisopplæring i praksisskolene. Være aktiv samarbeidspart for høgskolen i forbindelse med utlysning og utvelgelse av praksisskoler. Legge til rette for og søke samarbeid med høgskolen om kompetansetiltak, forskningsog utviklingsarbeid når dette er aktuelt. Høgskolen Høgskolen har ansvar for å gi studentene solid faglig og didaktisk bakgrunn og sørge for nært samspill med profesjonsfeltet. Profesjonsveileder, 1. og 2.studieår Profesjonsveileder er en faglærer ved høgskolen som har et spesielt ansvar for at studentene skal erfare fagopplæring og praksisopplæring som en helhet innrettet mot læreryrket. Ansvarsområder: Samarbeide tett med hovedveileder på partnerskolene om veiledning og vurdering av studentene. Holde kontakt med praksisskolene for å utvikle samarbeid og god kommunikasjon om praksisopplæringen. Lede teammøtene og sende innkalling med saksliste til teammøtene. Sende referat fra møtene til deltakerne, rektor på praksisskolen, programansvarlig og praksisadministrasjonen. Være kontaktlærer og følge opp studentene, særlig i forbindelse med praksis. Delta i planlegging av praksisperioden. Koordinere faglærernes praksisoppfølging av studentene. Klassekoordinator, 3. og 4. studieår Klassekoordinator er en faglærer ved høgskolen som er kontaktlærer for studentene. Ansvarsområder: Følge opp studentene, særlig i praksis, med observasjon og veiledning 4

5 Lede teammøtene og sende innkalling med saksliste til teammøtene. Sende referat fra møtene til deltakerne, rektor på praksisskolen, programansvarlig og praksisadministrasjonen. Delta i planlegging av praksisperioden. Koordinere faglærernes praksisoppfølging av studentene. Faglærer Faglærer er ekspert på studiefaget, dets problemstillinger og didaktikk. Ansvarsområder: Legge til rette for at fagundervisning er yrkes- og praksisrelevant Delta i deler av praksisopplæringen og relevante samarbeidsfora med praksis Delta i veiledning og vurdering av studenter i praksis Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen og har et særlig ansvar for å sikre helhet og progresjon i utdanningen Programansvarlige Programansvarlig har faglig og administrativt ansvar for utdanningen og skal se til at regelverk og avtaler blir fulgt. Ansvarsområder: Legge til rette for best mulig samarbeid mellom fagopplæringen og praksisopplæringen Holde kontakt med profesjonsveiledere og fagansvarlige og koordinere deres arbeid Se til at praksisteamene fungerer etter forutsetningene Praksiskoordinator Praksiskoordinator organiserer og tilrettelegger praksis. Ansvarsområder: Administrerer praksisopplæringen Informere om praksisopplæringen i samarbeid med profesjonsveileder og fagansvarlige Skaffe og fordele praksisplasser Organisere utsatt praksis ved gyldig fravær og ny praksis i forbindelse med ikke bestått praksis Formelle krav Politiattest Studentene må levere politiattest for å kunne delta i praksis. Følg lenken for mer informasjon om politiattest. Oppmelding til praksis Studenten blir oppmeldt til praksis ved å godkjenne utdanningsplanen sin på StudentWeb. Dersom en student ønsker å trekke seg fra praksis må dette skje minimum to uker før første praksismøte. Studenten melder trekk fra praksis ved å sende melding til praksisadministrasjonen ved HVL, studiested Bergen. En student som trekker seg fra praksis kan tidligst gjennomføre praksisperioden neste gang denne blir arrangert ordinært, og vil derfor få en forsinkelse i studieløpet. 5

6 Taushetsplikt Ved å godkjenne utdanningsplanen signerer studenten samtidig på taushetserklæring. Det presiseres at studenten ikke skal legge ut informasjon eller bilder på private eller offentlige sosiale medier eller via annen kommunikasjon, som kan føre til brudd på taushetsplikten. Følg lenken for mer informasjon om taushetsplikt. Tuberkulintest Studenten er selv ansvarlig for å finne ut om det er behov for å ta tuberkulintest før praksis. Følg lenken for mer informasjon om turberkulintest. Omfang og organisering Omfanget av veiledet praksisopplæring i grunnskolen er minimum 100 dager. Praksisfordeling i studiet: Studieår Emnekode Emnebeskrivelse Omfang høst Omfang vår 1. studieår GLU1-7P1 Lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 2 studieår GLU1-7P2 Eleven i trinn, elevmangfoldet og elevens møte med skole og fag 3.studieår GLU1-7P3 Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. 4.studieår GLU1-7P4 Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen Studentene blir organisert i praksisgrupper på 2 til 5 studenter og har vanligvis praksis på samme praksisskole høst og vår. Studentene bytter praksisskole mellom studieårene. I en ordinær grunnskolepraksis skal hver student delta i undervisning gjennomsnittlig 3 klokketimer per dag som et minimum. Det totale antall undervisningsøkter skal fordeles jevnt på studentene i praksispartiet. Veiledning, møter og annet arbeid kommer i tillegg. Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatoriske arbeidskrav. Studenten følger arbeidsdagen og arbeidsoppgaver til praksislærer så langt det er mulig, inkludert teamarbeid, møter og skole-hjem-samarbeid. I tillegg skal studenten observere når praksislærer og medstudenter underviser og vil bli trukket inn som 6

7 medlærere når andre har undervisningsansvaret, f.eks. ved gruppedeling eller i elevveiledning. Totalt skal studentene være til stede 7,5 timer per dag. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det naturlig at studentene går fra å undervise med påhør av medstudenter og praksislærer til å være alene i undervisningen. Allerede fra første studieår bør studenter oppfordres til å være alene med elevene i klasserommet. Når en student skal være alene i undervisning krever det grundig før- og etterveiledning. Studenter kan ikke ha praksis på en skole hvor de har nære relasjoner til noen i personalet eller hvor egne barn er elev. De kan heller ikke ha praksis på en skole hvor de arbeider eller har arbeidet over lengre periode. Rutiner ved fravær Deltakelse i praksis er obligatorisk og alt fravær må tas igjen slik at kravet om 100 dager praksis ivaretas. Fravær skal meldes så tidlig som mulig til praksisskolen. Ved sykdom inntil tre sammenhengende dager leverer studenten egenmelding til praksislærer. Egenmelding kan kun benyttes én gang i høstsemestret og én gang i vårsemestret. Ved mer enn tre dagers sykefravær skal studenten sende sykemelding til høgskolen innen tre virkedager. Praksislærer kan godkjenne fravær for enkelttimer. Ved behov for fravær ut over enkelttimer må studenten sende søknad til praksisadministrasjonen. Søknaden skal sendes senest 3 uker før praksisperioden starter. Ved akutte situasjoner kan fravær innvilges på kortere varsel. Student og praksislærer finner sammen tidspunkt for gjennomføring av utsatt praksis. Studenten har ansvar for at dette blir gjort. Sluttvurdering og siste veiledningssamtale gjennomføres i forbindelse med utsatt praksis. Dersom fravær skyldes planleggingsdag på praksisskolen som studenten ikke får delta på, bruker studenten planleggingsdagen til praksisrelatert arbeid. Høgskolen legger ikke til rette for utsatt praksis ved ugyldig fravær. Ugyldig fravær fører til at praksisperioden registreres som avbrutt. Avbrutt praksis får samme konsekvens som ikke bestått praksis. Ferie er ikke godkjent fraværsgrunn. Planlegging Studenter og praksislærer treffes første gang i forbindelse med praksismøte som arrangeres på høgskolen to uker før praksis starter. Møtet er en del av planleggingen av praksis og er derfor obligatorisk. På møtet lager praksislærer og studentene en oversikt over innhold i praksisperioden. Oversikten skal inneholde fordeling av undervisning, observasjon, retting av elevarbeid, veiledning, deltakelse i teamarbeid, deltakelse i møter og deltakelse i skole-hjem- 7

8 samarbeid. Praksislærer kan gjerne ta med seg lærebøker, ukeplan, årsplan, timeplan og informasjonshefte om skolen. Dersom dette møtet ikke finner sted, må studentene ta kontakt med praksislærer snarest mulig, med mindre annen beskjed blir gitt. For planlegging av praksis i vårsemesteret må studentene kontakte praksisveileder i god tid før praksis for å gjøre nødvendige avtaler. Veiledning Studenten skal ha veiledning før og etter all undervisning. Veiledningen skal ha fokus på studentens refleksjon, være knyttet til målene for praksisperioden og sikre progresjon for hver enkelt student. Praksislærer har ansvar for at dette skjer. Studentene skal stille forberedt til alle veiledningsøktene. Studenten skal ha minimum én klokketime veiledning per praksisdag. En gang i uken skal hovedveileder ha en-til-en samtale med hver student. Tidspunkt for veiledning skal avtales og timeplanfestes i forkant av praksisperioden. Praksislærer har ansvar for at dette følges opp. Planleggingsdokument må leveres i god tid før veiledningssamtalen slik at praksislærer kan gå gjennom dokumentet i forkant av veiledningssamtalen. Veiledningen kan organiseres i gruppe, parvis eller individuelt, med hovedveileder eller andre praksislærere. Denne veiledningen organiseres på best mulig måte tilpasset studentgruppen, ut fra blant annet studentenes fagvalg og gruppens sammensetning. Faglærer HVL skal også så langt det er mulig veilede studenter i praksis alene og sammen med praksislærer / hovedveileder. Vurdering Praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningen reguleres av høgskolens forskrift om studium og eksamen. Etter gjennomført praksis vurderes studenten etter karakterskalaen bestått / ikke bestått. Det er hovedveileder som fastsetter karakteren. Hovedveileder sørger for å hente inn vurderingsgrunnlag fra andre praksislærere på praksisskolen. Faglærere ved høgskolen er dialogpartnere i vurderingsprosessen. Hovedveileder kan også ta kontakt med praksisadministrasjonen for veiledning. Tidligere praksislærere skal ikke kontaktes. Underveisvurdering Praksislærer gir studenten jevnlig tilbakemelding i løpet av perioden. For praksisperioder som strekker seg over høst- og vårsemesteret leverer hovedveileder en skriftlig underveisvurdering til studenten ved slutten av høstperioden. Dersom studenten ikke gjennomfører praksis i vårsemesteret på grunn av sykdom eller permisjon sender praksislærer underveisvurderingen til høgskolen. De gjennomførte praksisdagene kan telle med ved gjenopptakelse av studiet. 8

9 Sluttvurdering Etter avsluttet praksisperiode gir hovedveileder studenten en skriftlig sluttvurdering. Hovedveileder informerer studenten om karakteren i en individuell vurderingssamtale nest siste dag i praksis. Vurderingsskjemaene signeres av praksislærer og student. Studenten skal ha kopi av vurderingen. Praksislærer sender skjemaene til Høgskolen på Vestlandet så snart praksisperiode er avsluttet. Studenten skal levere kopi av vurderingen til neste praksislærer. Vurderingsskjemaet er kun til intern bruk i studiet og kan ikke brukes som attest ved jobbsøknad. Praksislærer kan ikke brukes som referanse. Ikke møtt / avbrutt Dersom studenter ikke møter i praksis eller avbryter før praksisperioden er ferdig sender praksislærer inn side 1 til høgskolen så snart som mulig. Fare for ikke bestått praksis Dersom en student står i fare for å få karakteren ikke bestått, må høgskolen kontaktes. Det er viktig at både praksiskoordinator og profesjonsveileder/klassekoordinator informeres. Det er viktig at rutinene beskrevet i forskrift om studium og eksamen blir fulgt i slike tilfeller. Slik melding kan gis gjennom hele praksisperioden. Høgskolens eget skjema brukes i slike tilfeller. Ikke bestått praksis Dersom en student får karakteren ikke bestått i praksis skal studenten få skriftlig begrunnelse for karakteren. Studenten kan gjennomføre ny praksis påfølgende studieår. Ny praksis gjennomføres med ny praksislærer på en annen praksisskole. Ikke bestått praksis får konsekvenser for videre studieløp. Dette gjelder også ved forenklet vurdering. Vurdering av skikkethet Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Dette er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetning for å kunne fungerer i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. (jf. forskrift om skikkethetsvurdering 2) De som kan levere tvilsmelding, er lærere ved høyskolen, praksislærere, administrativt personale og studenter. Tvil om skikkethet meldes til skikkethetsansvarlig ved HVL på eget skjema. For mer informasjon se høgskolens nettside om skikkethet. Evaluering av praksisperioden Studentene evaluerer praksisskolen og praksislærere ved slutten av praksisperioden, det vil si ved slutten av vårperioden. Eget evalueringsskjema leveres til praksislærer etter at studenten har fått sin praksisvurdering. Praksislærer leverer kopi til skoleledelsen. Skjemaet danner grunnlag for evalueringssamtale mellom praksislærer og student og for videre oppfølging ved skolen. Høyskolens eget evalueringsskjema brukes. Studentene besvarer også evalueringsundersøkelser direkte til høgskolen gjennom Itslearning. 9

10 Klagerett I Lov om universitet og høyskoler heter det i 5.3-5: «bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudiet eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages». Studenten kan derfor ikke klage på selve vurderingen/karakterfastsettingen i praksisstudiet. Dersom studenten mener det er begått formelle feil i forbindelse med praksis kan han/hun framsette en klage jf. lov om universitet og høyskoler 5.2. Klagen må framsettes skriftlig innen tre (3) uker etter at studenten er eller burde vært kjent med forholdene som begrunner klagen. 10