«Sammen om lærerutdanning» PRAKSISHÅNDBOK. for studieår

Transkript

1 «Sammen om lærerutdanning» PRAKSISHÅNDBOK for studieår Nett- og samlingsbaserte studieprogram Grunnskolelærerutdanningen og trinn

2 Innhold Innledning...side 3 1. Omfang og organisering av praksisopplæringen...side 4 Variert praksisopplæring...side 4 Praksisskoler...side 5 Praksis i utlandet eller ved private skoler?...side 5 2. Innhold i praksisopplæringen...side 5 Læringsutbyttebeskrivelser... side 6 Progresjon...side 6 Fagspesifikke praksisoppgaver utenom praksisperiodene... side 6 Praksisopplæringen 2. studieår...side 6 Praksisopplæringen 3.- og 4.studieår. side 7 3. Studentundervisning og studentveiledning i praksisperioden...side 7 4. Forberedelser til praksis besøksdag og planleggingsmøte side 8 Forventningsnotat... side 8 5. Fagspesifikke oppgaver i praksisperioden...side 9 6. Praksisoppfølging fra høgskolen... side Vurdering av studenten i praksis...side 10 Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått... side 11 Ved ikke-bestått praksis... side 11 Skikkethetsvurdering... side Samarbeid om praksisopplæringen... side 12 Hovedtrekk ved ansvarsfordelingen i samarbeidet...side 13 Informasjonskanaler.... side 13 Programkoordinators ansvar og oppgaver side 13 Praksisrådgivers ansvar og oppgaver side 14 Faglærere ved HSN ansvar og oppgaver side 14 Rektor ved praksisskolen ansvar og oppgaver side 14 Praksislærers ansvar og oppgaver side 14 Studentenes ansvar og oppgaver side Andre bestemmelser. side 15 Politiattest...side 15 Taushetsplikt...side 15 Egenerklæring om tuberkulintest...side 16 Vikariat under praksisperioden...side 16 Praksis på eget arbeidssted...side 16 Regler for fravær/permisjon i praksisperioden...side 16 Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen... side 17 Aktuelle skjema og dokumenter...side 17 Vedlegg: Læringsutbyttebeskrivelser for og 4. studieår Kort info om trepartsamtalen Vurderingsskjemaer side 2

3 Innledning Denne praksishåndboken beskriver rutiner og retningslinjer for praksisopplæringen knyttet til de nettog samlingsbaserte studieprogrammene ved grunnskolelærerutdanningen og trinn ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Informasjonen retter seg til studenter, skoleledere, praksislærere og faglærere ved høgskolen. Merk at de retningslinjer som beskrives i denne praksishåndboken gjelder studenter som går og 4. studieår Det innføres ny 5-årig grunnskolelærerutdanning høsten Den nye grunnskolelærerutdanningen på masternivå vil følge nye nasjonale og lokale retningslinjer som beskrives i egen praksishåndbok. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn (mars 2010) samt Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (januar 2010) ligger til grunn for utarbeidelsen av denne praksishåndboken. Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning som skal sikre studentene solid fagkunnskap og samtidig utvikle studentens identitet som lærer. En profesjonsutdanning kjennetegnes ved at det i tillegg til faglig kompetanse også stilles spesifikke krav til praktiske ferdigheter. Lærerutdanningen foregår derfor på to ulike læringsarenaer på høgskolen og i praksisskolene. Grunnskolelærerutdanningene ved HSN har som målsetting å organisere studiene slik at studentene opplever teori og praksis som to likeverdige og integrerte læringsarenaer. Høgskolen i Sørøst-Norge, (tidligere Høgskolen i Telemark) har siden tilbudt nett- og samlingsbasert lærerutdanning. Nettbasert undervisning innebærer at studentene følger forelesninger hjemmefra eller fra et lokalt studiesenter. I tillegg gjennomføres det obligatoriske samlinger ved campus Notodden i løpet av studieåret. Mange kommuner strever med å rekruttere kvalifiserte medarbeidere i skolen. Ved å tilby nettbaserte studier bidrar Høgskolen i Sørøst-Norge til økt lærerrekruttering i kommuner som ligger langt fra lærerutdanningsinstitusjonene. For at studentene skal få en fullverdig og kvalifisert lærerutdanning, er vi avhengige av godt samarbeid med skoler som kan ta imot studentene i praksis. Studieåret samarbeidet Høgskolen i Sørøst-Norge med 250 skoler i hele landet. Det innebærer at et stort antall skoleledere og praksislærere bidrar til kvalifisering av nye grunnskolelærere. Mange praksisskoler peker på at det å være praksisskole bidrar til utvikling av egen kompetanse og innsikt i det som foregår i lærerutdanningen. Ikke minst gir det den enkelte skole et unikt rekrutteringsgrunnlag. Praksisopplæringen er en obligatorisk, integrert del av lærerutdanningen og all praksis må være bestått, før studenten får vitnemål. Informasjon, retningslinjer og aktuelle skjemaer knyttet til praksisopplæringen vil fra høsten 2017 være tilgjengelig på våre nettsider Aktuelle praksisdokumenter og skjemaer kan også sendes til praksisskolene på e-post. Vi ønsker lykke til med utdanningen og ser fram til et godt samarbeid om praksisopplæringen. August 2017, Anne Lene Lindrum, Bente Selliseth (Programkoordinatorer) Gro Benedikte Tveitan (Praksisrådgiver) side 3

4 1 Omfang og organisering av praksisopplæringen Omfanget av praksisopplæringen skal minimum omfatte 100 dager veiledet og vurdert praksis fordelt over fire år. Minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og trinn) Praksisperiodene er fordelt på følgende måte: For studenter som startet på grunnskolelærerutdanningen høsten 2014, 2015 og 2016: Høstsemester Vårsemester 1. studieår 10 dager 20 dager 2. studieår 10 dager 20 dager 3. studieår 10 dager 20 dager 4. studieår 10 dager Praksisopplæringen organiseres ved 2 sammenhengende uker i høstsemesteret og 4 sammenhengende uker i vårsemesteret for studenter som går 2. og 3. studieår. 4. års studentene har 2 sammenhengende uker i vårsemesteret. (eventuelt punktpraksis) Praksiskalender studieåret : Praksisuker Høst 2017 Vår 2018 GLU GLU Studenter ved 2. og 3.studieår (Kull ) Uke Uke (Alternativ uke 14, der det er vinterferie uke 9) Mellomtrinn/ Småtrinn Ungdomstrinn/ Mellomtrinn Studenter ved 4. studieår (Kull 2014) Uke Evt alternative dager etter avtale F.eks. punktpraksis Valgfritt 1-7 Valgfritt 5-10 Variert praksisopplæring Praksisopplæringen skal være variert, noe som innebærer at studentene skal ha praksis på de ulike trinnene utdanningen kvalifiserer for og på ulike skoler i løpet av studietiden. I hovedsak er det tre vilkår som skal etterstrebes for å sikre studentene en god praksisopplæring: 1. Praksislærer bør ha veilederkompetanse. 2. Studentene skal ha praksis på de ulike trinnene som utdanningen kvalifiserer for. 3. Studentene skal i størst mulig grad undervise i de fagene de har hatt opplæring i. side 4

5 Dersom det ikke er mulig å gi studentene nok undervisningserfaring i sine fag, kan studentene undervise i andre fag når de har praksisopplæring i barneskolen. På ungdomsskolen skal studentene undervise i sine fag og de skal kun unntaksvis undervise i andre fag. Begrunnelsen må da være at det ikke er mulig for praksisskolen å legge til rette for at studenten får nok timer undervisning i sine fag. Praksisskoler For studenter på nett- og samlingsbaserte studier vil praksisadministrasjonen i samarbeid med studentene skaffe praksisplass på en skole i nærheten av studentens hjemsted. Høgskolen vil inngå egne avtaler med disse skolene. Det er ønskelig at studentene kan ha praksis på samme skole 1. og 2. studieår. Høgskolen kan etter nærmere avtale plassere studenter i våre partnerskoler (lærerutdanningsskoler) der det er aktuelt. Høgskolen kan pålegge studenter en reisevei på inntil en time hver vei til praksisstedet. Grunnen til dette er todelt; vi prioriterer å benytte praksisskoler vi allerede har avtaler med og vi ønsker at det skal være flere studenter ved hver skole. Dette styrker studentenes mulighet for å reflektere over egen og andres praksis. Nettstudenter kan ha praksis alene dersom det ikke er andre studenter på samme utdanning som bor i nærheten av hverandre. Informasjonsutveksling og dialog med praksisfeltet foregår hovedsakelig via e-post, nettmøter og ved telefonsamtaler. Representanter (programkoordinator, faglærer, praksisrådgiver) fra høgskolen prioriterer møter på praksisskolene ved behov, uansett avstand. Praksis i utlandet eller ved private skoler? Mot slutten av studiet kan det åpnes for at deler av praksisopplæringen kan gjennomføres på skoler i utlandet eller på skoler med en særskilt pedagogisk plattform. Studenter må sende begrunnet søknad til praksisadministrasjonen. Studenter kan innvilges alternativ praksis dersom de har fulgt normal studieprogresjon, har en snittkarakter på minimum C og tidligere praksisperioder er bestått. Spørsmål om «alternativ praksis» kan rettes til praksisrådgiver. 2 Innhold i praksisopplæringen Hovedtemaene for praksisopplæringen er lik for begge studieretningene og trinn: 1. studieår: Lærerrollen, lærerarbeidet og det didaktiske møtet mellom elev, lærer og lærestoff på barnetrinnet. 2. studieår: Eleven og elevmangfoldet. 3. og 4. studieår: Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og sentrale instanser utenfor skolen. side 5

6 Læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbyttebeskrivelsene for de ulike studieretningene redegjør for forventet læringsutbytte etter 1., 2., 3. og 4. studieår. Disse utgjør kriteriene som studentene skal vurderes etter og er formulert med utgangspunkt i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. Læringsutbytteformuleringene må sees i lys av progresjonen i praksisopplæringen. Læringsutbyttebeskrivelsene for hvert studieår finner du som vedlegg til denne praksishåndboken. Progresjon Selv om de nasjonale retningslinjene skisserer et hovedtema for hvert studieår, vil studentene i praksis møte alle temaene gjennom hele utdanningsløpet. Hovedinnholdet i praksisopplæringen er å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningen i samarbeid med andre (praksislærer og eventuelt medstudenter) og etter hvert alene. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Dette innebærer at det er forskjell på de oppgaver studentene møter i første praksisperiode og det som kreves i tredje og fjerde praksisperiode. Studentene starter med ulike observasjonsoppgaver i første semester 1. studieår for deretter gradvis å få mer selvstendig ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Det er viktig å presisere at det vil være individuelle forskjeller med hensyn til studentenes kompetanse og erfaringer og det vil være ulike elevgrupper studentene møter i praksis. Det blir derfor opp til praksislærer, eventuelt i samråd med høgskolen, å vurdere hvor stort ansvar studenten kan få, spesielt i de første praksisperiodene. I følge de nasjonale retningslinjene skal fagene i grunnskolelærerutdanningene være differensierte mot de trinnene utdanningen kvalifiserer for. I utdanningen for trinn skal hovedvekten legges på begynneropplæringen og fag på barnetrinnet, mens utdanningen for trinn skal legge hovedvekten på spesialisering og fordypning i fag. I praksisopplæringen skal det legges til rette for at studentene får undervise på alle trinn som utdanningen er innrettet mot, og i de fag som studentene har. Fagspesifikke praksisoppgaver utenom praksisukene Studentgrupper kan i løpet av studietiden bli spurt om å delta i ulike prosjekter knyttet til praksis som innebærer tettere samarbeid med praksisskolene og utvidet bruk av praksisskolene som læringsarena. I enkelte fag kan studentene også få oppgaver som gjennomføres i samarbeid med praksisskolen utenom de ordinære praksisukene. Studentene gjør i tilfelle egne avtaler med sin praksisskole. Praksisopplæringen 2. studieår Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i 1-7 eller 5-10.trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksis er lagt til fortrinnsvis mellomtrinnet for grunnskolelærerutdanningen (GLU) trinn. Matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske fag 2. studieår for GLU 1-7, i tillegg side 6

7 kan studentene velge enten kunst & håndverk, samfunnsfag eller religion, livssyn og etikk (RLE). Studentene skal ha deler av sin praksis i «sine» fag. Det er valgfritt for studenter ved GLU trinn om de har praksis på ungdomstrinnet eller mellomtrinnet. For begge utdanningene er det ønskelig med praksis på samme skole 1. og 2. studieår. De fleste studenter ved GLU trinn har praksis på ungdomstrinnet. Studentene har valgt enten norsk eller matematikk som obligatoriske fag 1. og 2. studieår. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap har studentene valgt enten kunst & håndverk eller samfunnsfag. Studentene skal ha hovedtyngden av sin praksisopplæring i «sine» fag. Praksisforberedelsene for studentene inngår i PEL-faget og det gjennomføres informasjonsmøter på nett for praksislærere i forkant av praksisukene i høstsemesteret og vårsemesteret. Praksisopplæringen 3.- og 4. studieår Hovedtema for praksisopplæringen 3.- og 4. studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Det er ønskelig at studentene deltar på foreldremøter, samarbeidsmøter med for eksempel praktiskpedagogisk tjeneste og/eller andre instanser utenfor skolen i løpet av studieåret. Bacheloroppgaven er lagt til 3. studieår for heltidsstudenter og 4. studieår for studenter som går deltid. Eventuelle undersøkelser i grunnskolen gjennomføres i løpet av praksisopplæringen i vårsemesteret. I 4. studieår er de faglige praksisforberedelser- og praksisoppgaver lagt til valgfagene. 3 Studentundervisning og studentveiledning i praksisperioden I praksisperioden skal studentenes arbeidsdag i hovedsak følge praksislærers arbeidsdag. I tillegg kommer tid til forberedelser og eventuelt deltakelse på foreldremøter på kveldstid. Praksisopplæringen skal tilsvare hele arbeidsdager og forventet arbeidstid utgjør 43 t pr uke. (bunden og ubunden tid) Studentene skal gjennomsnittlig delta i minimum 16 klokketimer undervisning i uken, og hver student skal i tillegg ha hovedansvar for minimum 4 klokketimer undervisning (gjennomsnittlig) pr uke. Studenten(e) skal motta regelmessig veiledning under praksisopplæringen. De har rett til individuelle veiledningssamtaler, midtveis og til slutt i perioden. Den øvrige veiledningen gjennomføres som løpende før- og etterveiledning, gruppevis eller individuelt. Hovedtemaene for praksisopplæringen samt læringsutbyttebeskrivelsene som står beskrevet i vurderingsskjemaet skal danne utgangspunkt for deler av veiledningen underveis i praksisperioden. Studentene skal observere praksislærers og eventuelt medstudenters undervisning. Studentene kan trekkes inn som medlærere når andre studenter/lærere har undervisningsansvar, for eksempel ved gruppearbeid eller i elevveiledning. Praksisskolene skal legge til rette for at studentene får undervisningserfaring i de fagene de har hatt ved høgskolen. Rektor bør legge til rette for at hele skolen blir tatt i bruk som læringsarena for side 7

8 studentene, slik at studenten også kan delta i andre enn praksislærers undervisning. To eller flere lærere kan gjerne dele på ansvaret for veiledningen og vurderingen av studenten. 4 Forberedelser til praksis besøksdag og planleggingsmøte Det er studentens ansvar å ta kontakt med sin praksisskole/praksislærer for å avtale planleggingsmøte i god tid i forkant av praksis. Planleggingsmøtet bør finne sted senest en uke før oppstart i praksis. Planleggingsmøtet kan gjerne kombineres med en besøksdag på praksisskolen fortrinnsvis ved ny praksisskole. Hensikten er at studentene skal få informasjon om skolen de skal ha praksis på, bli kjent med rutiner og satsingsområder og med praksislærere i god tid før praksisopplæringen starter i høstsemesteret. Studentene får informasjon om dette ved studiestart og tar selv kontakt med «sin» praksisskole for å avtale tidspunkt for eventuelt skolebesøk. Eks på innhold i skolebesøket: o Rektor informerer om skolen, antall elever, ansatte, organisering, satsingsområder mm o Hvordan kommer elevene til skolen, går, sykler, tar buss/drosje? o Trafikkopplæringsplan? o HMS o Foreldresamarbeid o Læringsverktøy o Taushetserklæring o Bruk av sosiale medier o Omvisning på skolen, klasserom, møterom, personalrom o Møte med praksislærere o Møte med elevene på trinnet der studentene skal være i praksis o Årsplaner, halvårsplaner og periodeplaner o Lærebøker som er aktuelle for studentene o Oppholdsrom/arbeidsrom for studentene i praksisperioden, samt adgang til pc Forventningsnotat Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene skal studenten beskrive sine forventninger til praksisperioden. Arbeidet med forventingsnotatet inngår i praksisforberedelsene i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) for 2. og 3. års studenter. Notatet skal leveres praksislærer senest en uke før praksisstart (i forbindelse med planleggingsmøte) og skal inneholde følgende: 1. Studentens egne forventninger til utbytte av praksisperioden. 2. Forventinger til praksislærer, praksisskole og eventuelt medstudenter. 3. Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til praksis. Hvordan vil du som student arbeide for å nå disse målene? Hva vil du ha spesielt fokus på i denne praksisperioden? Hvilke områder er det viktig å jobbe med/bli utfordret på? side 8

9 5 Fagspesifikke oppgaver i praksisperioden I praksisperiodene vil studentene få oppgaver fra faglærerne ved høgskolen trinn Nett- og studiesenter 2. studieår 3. studieår 4. studieår Høstsemester Bachelor-oppgaven Forberedelse, observasjon til BA-oppgaven Ansvarlig: PEL-lærer Vårsemester Profesjonsfaglig oppgave/webinar Hovedtema: «Dilemma» Ansvarlig: Faglærer i valgfaget eller PEL BA-oppgaven Maks ord. Innlevering medio ma.i Ansvarlig: PEL-lærer Deltidsstudenter: Fag didaktisk oppgave, maks 1500 ord. Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring. Ansvarlig: Faglærer i valgfaget Eventuell fag didaktisk oppgave/refleksjonsoppgave Ansvarlig: Faglærer i valgfaget trinn Nett og studiesenter Høstsemester Vårsemester 2. studieår Profesjonsfaglig oppgave/webinar Hovedtema:»Dilemma» Ansvarlig: Faglærer i valgfaget eller PEL 3. studieår Bachelor-oppgaven Forberedelse, observasjon til BA-oppgaven Ansvarlig: PEL-lærer BA-oppgaven Maks ord. Innlevering medio mai Ansvarlig: PEL-lærer Deltidsstudenter: Fagdidaktisk oppgave i valgfaget, maks 1500 ord. Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring. Ansvarlig: Faglærer i valgfaget 4. studieår Eventuell fag didaktisk oppgave/refleksjonsoppgave Ansvarlig: Faglærer i valgfaget side 9

10 6 Praksisoppfølging fra høgskolen Høstsemesteret Det er ikke lagt opp til praksisoppfølging i høstsemesteret. Praksislærer/skoleledelse og/eller studenter tar kontakt med praksisrådgiver eller faglærer ved behov. Vårsemesteret: Trepartsamtale eller webinar I løpet av praksis i vårsemesteret skal alle 2. og 3. års studentene ha oppfølging fra høgskolen. Oppfølgingen skjer fortrinnsvis i form av en trepartsamtale. Men, webinar innføres som et alternativ til den tradisjonelle trepartsamtalen som et prosjekt for 2. års studentene våren Webinar dvs at en gruppe studenter møtes på nett for å ha samtale med sin faglærer og praksislærer. Det settes maksgrense på antall deltakere. Studentene har forberedt seg basert på en på forhånd valgt problemstilling/tema. Studentens faglærer gir informasjon om organiseringen og forberedelsene til webinaret i god tid før oppstart i praksis. Praksislærer og student har sammen ansvar for å melde seg på et aktuelt webinar? Trepartsamtalen gjennomføres fortrinnsvis på nett og praksisskolene vil få tilsendt nærmere informasjon og «bruksanvisning» for oppkobling til nettmøtet. Høgskolen skal i forkant av praksis ha forberedt studentene og praksislærerne på hensikt med og praktisk gjennomføring av trepartsamtalen. Se for øvrig vedlegg med info om trepartsamtalen. 4. års studenter som har 10 dager praksis tar kontakt med sin faglærer ved behov. Den faglæreren som har ansvaret for praksisoppfølgingen gjennomfører vurderingssamtale fortrinnsvis pr telefon med praksislærer. Skoleledelse, praksislærere og studenter oppfordres til å ta kontakt med høgskolen! Oppstår det problemer eller noe er uklart med hensyn til praksisoppgave eller gjennomføringen av praksis skal det være lav terskel for praksisskoler og/eller studenter å ta kontakt med praksisadministrasjonen eller kontaktlærer/faglærer ved HSN. Der det er behov for «praksisbesøk» vil dette bli prioritert. 7 Vurdering av studenten i praksis Det er et grunnvilkår ved praksisopplæringen at den er veiledet og vurdert. Dette skal gjøres i samarbeid med høgskolen, men siden det er praksislærerne og praksisskolen som har den daglige oppfølgingen og observasjonen av studenten, er det praksisskolen som utformer den skriftlige vurderingen og vurder om praksis er bestått eller ikke-bestått. Dersom det oppstår tvil om praksis kan godkjennes, skal høgskolen kontaktes så tidlig som mulig i praksisperioden. Praksislærer skal etter vårpraksis skrive en sluttvurdering av studenten basert på læringsutbytte for de ulike periodene. Alle praksisukene høst og vår vurderes samlet. Det er utarbeidet egne skjemaer for vurdering. Temaene i vurderingsskjemaet skal behandles i veiledningen i løpet av side 10

11 praksisopplæringen. Studenten skal skrive egenvurdering etter at praksisukene er gjennomført, egenvurderingen sendes praksislærer som «limer» dette inn i vurderingsskjemaet. Det utarbeides eget vurderingsskjema for studenter ved 4. studieår som skal ha 10 dager praksis våren Vurderingsskjema sendes student og praksislærer på e-post. Praksisvurderingen skal gjennomgås med studenten og undertegnes av praksislærer, rektor og student før den sendes til høgskolen ved praksisadministrasjonen. Studentens faglærer ved høgskolen skal lese vurderingen før sensur registreres. Formålet med vurdering i praksis, er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studenten et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til målene for praksisopplæringen og de utviklingsmuligheter den enkelte student har. For 2.- og 3. års studenter skal praksislærer gi den enkelte student en muntlig underveisvurdering etter praksisukene i høstsemesteret. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens kompetanse relatert til læringsmålene for den enkelte praksisperiode, og brukes som et viktig veiledningsgrunnlag i påfølgende praksisperioder. Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal få bestått praksis, må studenten og høgskolen informeres om dette så tidlig som mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til et møte med en representant for praksisskolen (normalt praksislærer) og en representant for høgskolen (faglærer/programkoordinator eller praksisrådgiver). Studenten skal etter at slik melding er gitt, ha spesiell oppfølging fra praksislærer på områder studenten skal forbedre. Årsaker til at studenter eventuelt ikke består praksis kan være manglende kunnskaper, ferdigheter og/eller manglende generell kompetanse sett i forhold til de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene. Andre årsaker kan være at studenten har fravær fra praksis uten gyldig grunn. Viser for øvrig til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Det er utarbeidet et eget skjema som benyttes i tvilstilfeller. Det skriftlige varselet må inneholde en tydelig beskrivelse av hvilke forhold ved studentens innsats som må forbedres dersom studenten skal vurderes til bestått i den pågående praksisperioden. Skjemaet skal signeres av praksislærer, faglærer eller programkoordinator og student. Terskelen for å gi en slik advarsel skal ikke være høy. Studenten har mulighet til å ta praksisen om igjen, og det er viktig at praksislærers bekymring blir tatt på alvor så tidlig som mulig i studentens utdanningsløp. Ved ikke-bestått praksis Studenter som har fått vurderingen ikke-bestått eller melding om fare for ikke-bestått praksis, får tildelt praksisplass av praksisadministrasjonen i neste praksisperiode, fortrinnsvis ved en av partnerskolene (lærerutdanningsskolene) i Telemark, Buskerud eller Vestfold Ved ikke-bestått sluttvurdering av praksisperioden får studenten vanligvis anledning til å ta perioden side 11

12 på nytt mot slutten av studieåret, evt ved begynnelsen av neste semester. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, må studiet avbrytes. Ved gjennomføring av 2. forsøk i samme praksisemne skal studenten gjennomføre praksis på en ny skole med ny praksislærer og ny faglærer med ansvar for praksisoppfølgingen. Det presiseres også at studentens praksisvurdering i dette tilfellet ikke skal videreføres til ny praksislærer med mindre studenten selv ønsker det. Denne bestemmelsen følger av vilkårene i universitets- og høyskoleloven 3-9 Eksamen og sensur, første ledd; (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. (utdrag) Skikkethetsvurdering Alle studenter i lærerutdanningsløp skal skikkethetsvurderes, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 2. Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering «Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket». Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering. o Endret ved forskrift 28 juni 2016 nr. 830 (i kraft 1 juli 2016). Videre heter det i departementets merknader til 8: Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil det være faglærere eller praksislærere som finner grunn til å levere tvilsmelding Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, vurderingskriterier og skjema for tvil om skikkethet er tilgjengelig på våre nettsider 8 Samarbeid om praksisopplæringen Hovedtrekk ved ansvarsfordelingen Praksisopplæringen er en likeverdig del av lærerutdanningen og det er derfor viktig å ha et godt samarbeid mellom høgskolen og praksisskolene. Vi må samarbeide på andre måter med nettpraksisskolene enn vi gjør i forhold til partnerskolene der vi har møter på campus. Møtene med nettpraksisskolene vil hovedsakelig foregå på nett. Informasjon om disse møtene vil bli sendt ut på e-post. Informasjonskanaler Fronter vil ikke lenger være tilgjengelig etter Informasjon om praksis til skoler HSN samarbeider med blir lagt på våre nettsider og/eller sendes på e-post. side 12

13 Skriftlig og videobasert informasjon om praksisperioden sendes ut på e-post. Vi oppfordrer praksislærere og rektorer til å ta kontakt med høgskolen dersom det er noe de har spørsmål om, ønsker mer informasjon om el. Programkoordinator 1-7 og 5-10 ved HSN - ansvar og oppgaver: Programkoordinatorene har sammen med visedekan for grunnskolelærerutdanningene et overordnet ansvar og samarbeider med praksisadministrasjonen og faglærerne når det gjelder organisering og innhold i praksisopplæringen. Programkoordinator skal: Gjennomføre informasjons- og dialogmøter på nett for praksislærere og rektorer i forkant (og evt etterkant) av praksisukene i høstsemesteret og vårsemesteret. Praksisrådgiver ved HSN - ansvar og oppgaver: Legge til rette for, informere og følge opp studentene når det gjelder gjennomføring av praksisopplæringen. Følge opp praksisskolene mht. samarbeidsavtaler og informasjon om refusjon. Ivareta informasjon, kommunikasjon og samarbeid med praksisskolene ved skoleledelse og praksislærere. Oppdatere informasjon om praksis på HSNs nettsider Gjennomføre evalueringer (for praksislærere, faglærere og studenter) og foreslå tiltak knyttet til kvalitetsutvikling i samarbeid med programkoordinator og praksisfelt. Bistå med veiledning og praksisoppfølging ved behov. Faglærere ved HSN - ansvar og oppgaver: Faglærerne i pedagogikk har et særlig ansvar for praksisforberedelse med studentene på høgskolen. Alle faglærere uansett fag skal forberede studentene på praksisopplæringen og knytte undervisningen på høgskolen opp mot praksisfeltet. Faglærer skal: Delta på aktuelle møter knyttet til praksisopplæringen. Være kontaktperson for «sine» studenter og praksislærere under praksisopplæringen Formidle innhold og fokusområder for undervisningen til praksisskolene/praksislærer og studenten. (via filmsnutter og/eller tilgjengelige emneplaner på nett) Ansvar for oppfølging av studenten: o Ta kontakt med studenten(e) og diskutere tema for trepartsamtale. o Avtale tidspunkt for trepartsamtale med student/praksislærer. o Gjennomføre trepartsamtale i vårperioden, gjelder for studenter 2. og 3. studieår. o Gjennomgå praksislærers vurdering av studenten. Dokumentasjon på gjennomgått praksisvurdering må leveres praksisadministrasjon før sensur registreres. side 13

14 Rektor ved praksisskolen - ansvar og oppgaver: Rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen samt være kontaktperson overfor praksisadministrasjonen ved høgskolen. Rektor skal: Sikre at praksislærerne utfører arbeidet med praksisopplæringen i samsvar med gjeldende styringsdokumenter. Sørge for intern vikarberedskap ved sykdom eller annet fravær for praksislærer i praksisperiodene, slik at studentene kan fortsette sin praksis på skolen. Sørge for at studentene får møte hele skolens virksomhet og får hele skolen som læringsarena. Presentere skolen, herunder skolen som organisasjon, evt. utviklingsprosjekter og tiltaksplaner. Sikre at studentene får de avtalte antall undervisningstimer og veiledningstimer som er oppsatt, samt tid til møter og andre praksisrelaterte aktiviteter. Legge til rette for at studenter som har hatt gyldig fravær, kan gis mulighet til å ta igjen nødvendig antall dager i praksis. Sende krav om refusjon for praksisopplæringen iht. gjeldende rutiner for utbetaling av refusjon. Praksislærers ansvar og oppgaver: Forberede praksisperioden på praksisskolen og delta på nettmøter med høgskolen. Tilegne seg informasjonen om innholdet i fagene studenten(e) har og sette seg godt inn i den informasjonen høgskolen sender ut og gjør tilgjengelig på nett. Ivareta selve praksisopplæring, inkl. undervisningstimer, vurderingsarbeid, veiledning og trepartsamtale evt delta på webinar. Ta kontakt med høgskolen dersom det oppstår problemer i praksisperioden. Ta kontakt med høgskolen og i samarbeid med høgskolen informerer studenten (og evt. fylle ut gjeldende skjema) dersom det er tvil om studenten kan bestå praksisopplæringen Vurdere studentenes skikkethet. Fylle ut høgskolens vurderingsskjema, føre inn studentens egenvurdering og sende dette til høgskolen innen 2 uker etter at praksisperioden er gjennomført. Vurderingen må være signert av student, praksislærer og rektor. Studentenes ansvar og oppgaver: Sette seg inn i de rutiner og retningslinjer som gjelder for praksisopplæringen. I samråd med praksisadministrasjonen kontakte aktuelle skoler med forespørsel om praksisplass. I forkant av oppstart i praksis avtale tidspunkt for planleggingsmøte med praksislærer på praksisskolen. Møtet holdes senest en uke før praksisperioden starter. Ved starten av ny praksisperiode i høstsemesteret skal studenten legge fram en kopi av siste praksisvurdering for ny praksislærer. Samtidig gjennomgås læringsutbyttebeskrivelsene i nytt side 14

15 vurderingsskjema for kommende praksisperiode. Levere forventningsnotat til praksislærer Delta på informasjonsmøter og praksisforberedelser på høgskolen. Utføre praksisoppgaver (gitt i fagene) Ta ansvar for undervisning/oppgaver i praksis i samarbeid med praksislærer. Delta i veiledning med praksislærer og eventuelt medstudenter. Si i fra til praksisskolen om eventuelt fravær og levere egenmelding/sykmelding til praksisskolen. (se regler for fravær i praksis) Samarbeide med faglærer og praksislærer om trepartsamtalen som skal gjennomføres i vårsemesteret. (på nett) Melde inn tema for trepartsamtalen til faglærer og praksislærer senest en uke før trepartsamtalen finner sted (dersom ikke annet er avtalt). (Se vedlegg med info om trepartsamtalen) Teste oppkobling i OmniJoin på praksisskolen i god tid før trepartssamtalen og påse at nødvendig teknisk utstyr er tilgjengelig. Ta kontakt med support ved behov. (Alternativt kan en bruke Skype.) Delta i sluttsamtale med praksislærer for gjennomgang og signering av vurderingsskjema. Egenvurdering Studenten skal vurdere sitt eget lærerarbeid i praksisperioden gjennom å reflektere over egne erfaringer i praksis og målene for praksis. Den skal bestå av refleksjon rundt det studenten har vært med på og målene for praksisopplæringen og den skal fokusere på studentens utvikling i egen lærerrolle. Egenvurderingen leveres elektronisk til praksislærer mot slutten av vårpraksis. Praksislærer «limer» egenvurderingen inn i vurderingsskjemaet. 9 Andre bestemmelser Politiattest Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 måneder og leveres ved studiestart. Politiattesten er gyldig i så lenger studiet varer. «Overflyttingsstudenter» fra andre høyskoler må levere dokumentasjon på levert politiattest. Studenter som ikke har levert skjema for taushetsplikt, egenerklæring om tuberkulintest og/eller politiattest før oppstart i praksis får ikke starte i praksisopplæringen. Taushetsplikt Ved studiestart undertegner alle studenter en taushetserklæring som høgskolen arkiverer og som gjelder for all praksis. Taushetsløftet omfatter det gjeldende Lov om universitet og høyskoler til enhver tid bestemmer. Studenter som kommer til seinere i studieløpet har selv ansvar for å levere undertegnet taushetserklæring. Ledelsen ved praksisstedet er ansvarlig for å informere studenter om bestemmelser og rutiner omkring taushetsplikten ved sin skole, og for å vurdere om studenter bør undertegne taushetsløftet på nytt. Rapporter, observasjoner og notater er interne side 15

16 arbeidsdokumenter som skal behandles slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Det skal ikke brukes navn på barn i logger og annen skriftlig dokumentasjon. Egenerklæring om tuberkulintest Alle studenter i lærerutdanningene må levere egenerklæring vedrørende tuberkulose. Vikariat under praksisperioden Under praksisperioden skal ikke studentene vikariere på praksisskolen. All praksisopplæring skal være veiledet. Dersom praksislærer blir syk, skal praksisskolen fortrinnsvis sette inn andre lærere som kan vikariere for praksislærer. Studenter kan unntaksvis undervise alene eller sammen med studentgruppen. Det skal eventuelt skje med støtte fra rektor eller en annen praksislærer ved praksisskolen. Ved tvilstilfeller skal høgskolens praksisrådgiver kontaktes. Praksis på eget arbeidssted Studenter bør ikke ha praksis på samme skole som man eventuelt er ansatt. Praksisopplæringen skal være veiledet og vurdert på en så objektiv måte som mulig. Spørsmål om praksis på eget arbeidssted kan rettes til praksisrådgiver. Regler for fravær/permisjon i praksisperioden All praksisopplæring er obligatorisk og studenter i grunnskolelærerutdanningene skal i løpet av utdanningen gjennomføre minst 100 dager veiledet praksis for å få sitt vitnemål. Planlagt fravær (for eksempel ferieturer) i praksisperiodene godtas ikke. Praksisskolen kan gi permisjon for enkelttimer der det oppstår behov for legebesøk etc. på kort varsel. Hele fraværsdager må tas igjen etter ordinær praksisperiode. Praksisskolen har ansvar for at studenten får gjennomført det antall praksisdager som ligger til studieåret. Studenten leverer sykemelding til praksisskolen når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger tre dager. Studenten leverer egenmelding til praksisskolen ved fravær under 3 dager. Avtale om tidspunkt for gjennomføring av tilleggsdager gjøres mellom student og praksislærer/rektor. Praksislærer/rektor gir beskjed til praksisadministrasjonen om antall dager studenten står til «rest» med samt informasjon om når de resterende praksisdagene skal gjennomføres. Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes. Praksisvurderingen sendes inn når alle avtalte praksisdager er gjennomført. Studenttillitsvalgte har rett til permisjon for å delta på møter i høgskolens interne organ. Studenter kan søke om fødselspermisjon fra praksis eller permisjon på grunn av egen eller egne barns sykdom. Ta kontakt med praksisadministrasjonen for nærmere informasjon. side 16

17 Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen HSN sine program- og praksisplaner er utarbeidet på bakgrunn av det som angis i følgende dokumenter: Opplæringsloven og for øvrig til enhver tid gjeldende regelverk og styringsdokumenter for grunnskolen. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (2010) Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 (2010) Studieplaner for grunnskolelærerutdanningene trinn 1-7 og 5-10 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2016) Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge ( ) Rundskriv F Øvingslæreravtalen Aktuelle skjema og dokumenter (kan sendes på e-post) Forventningsnotat Mal for undervisningsplanlegging Vurderingsskjema praksis 2. studieår Vurderingsskjema praksis 3. studieår Vurderingsskjema praksis 4. studieår Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått og Melding om tvil om skikkethet Evaluering av praksisopplæringen Etter endt praksisperiode foretas en evaluering av inneværende studieårs praksisperiode. Dette gjøres i form av en questbackundersøkelse. Det er viktig med kontinuerlig utvikling og fokus på forbedringer og god kvalitet i praksisopplæringen. Kontaktinformasjon Praksisadministrasjon: Gro Benedikte Tveitan tlf: , e-post: gro.b.tveitan@usn.no Studieledelse/ Anne Lene Lindrum tfl: , e-post: anne.l.lindrum@usn.no Bente Selliseth tlf: , e-post: bente.selliseth@usn.no Studieveileder: Sissel Rønningsland tlf: , e-post: sissel.ronningsland@usn.no side 17

18 Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser GLU 1.-7.trinn Praksisopplæring i 1. studieår I 1. studieår er hovedtemaene for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag på småtrinnet. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: utvikling av egen læreridentitet lærerarbeidet i møte med elever på trinn læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning læringsrettet vurdering aktuelle kartleggingsverktøy. Læringsutbytte for 1 studieår: Kunnskap: ha kunnskap om lærerrollen kunne redegjøre for læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer kunne redegjøre for grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring kunne redegjøre for ulike observasjonsmetoder. Ferdigheter: sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen kunne legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter vise kunnskap om bruk av ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset barnetrinnet med utgangspunkt i relevant teori kunne redegjøre for valg og bruk av aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen vise innsikt i bruk av vurdering som del av læringsarbeidet og vise evne til å legge til rette for elevenes egenvurdering kunne observere og lede elevens læringsarbeid. Generell kompetanse: kunne drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver vise evne til å vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning vise en reflektert holdning til å håndtere ulike typer tilbakemeldinger.

19 Praksisopplæring i 2. studieår: Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling. inkluderende læringsfellesskap variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer. Læringsutbytte for 2. studieår Kunnskap kunne beskrive hvordan elevenes utvikling og bakgrunn er et utgangspunkt for læring kunne anvende kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring vise innsikt og ha kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet kunne anvende kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser. Ferdigheter: kunne utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse vise evne til å møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap vise evner som tydelig leder og kunne lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt. Generell kompetanse: vise innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap vise bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse vise innsikt i egen utvikling som lærer kunne vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov. Vedlegg til Praksishåndbok

20 Praksisopplæring for 3. og 4. studieår Presentasjon av emnet I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap overganger mellom trinnene forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen lokalt læreplan- og utviklingsarbeid. Læringsutbytte for 3. og 4. studieår Kunnskap: kunne anvende kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling kunne anvende kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå kunne anvende kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen kunne analysere skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. Ferdigheter: selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse. selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring. kunne planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kunne planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kunne delta i lokalt læreplanarbeid vise evne til å samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø. Vedlegg til Praksishåndbok

21 Generell kompetanse: kunne vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet vise innsikt og ha utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse ha utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kunne vise kritisk distanse til egen yrkesutøvelse ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører. Vedlegg til Praksishåndbok

22 Læringsutbyttebeskrivelser GLU trinn Praksisopplæringen 1. studieår: Etter første praksisperiode er hovedtemaene for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag på ungdomstrinnet. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: utvikling av egen læreridentitet lærerarbeidet i møte med elever på mellomtrinnet, elevgrupper og klasser læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning læringsrettet vurdering aktuelle kartleggingsverktøy Læringsutbytte for 1. studieår Kunnskap ha kunnskap om lærerens rolle kunne redegjøre for læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer kunne redegjøre for grunnleggende ferdigheter som grunnlag læring kunne redegjøre for ulike observasjonsmetoder Ferdigheter sammen med andre kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kunne legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kunne bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn. kunne bruke vurdering som en del av læringsarbeidet og legge til rette for elevens egenvurdering kunne observere og lede elevers læringsarbeid Generell kompetanse kunne drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver ha evne til å vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kunne håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder Vedlegg til Praksishåndbok

23 Praksisopplæring i 2. studieår: Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn inkluderende læringsfellesskap variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer. Læringsutbytte for 2. studieår Kunnskap kunne beskrive hvordan elevenes utvikling og bakgrunn er et utgangspunkt for læring kunne anvende kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring vise innsikt og ha kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet kunne anvende kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser. Ferdigheter kunne utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse vise evne til å møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap vise evner som tydelig leder og kunne lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt. Generell kompetanse vise innsikt i grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap vise bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse vise innsikt i egen utvikling som lærer kunne vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov Vedlegg til Praksishåndbok

24 Praksisopplæring for 3. og 4. studieår Presentasjon av emnet I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap overganger mellom trinnene forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Læringsutbytte for 3. og 4. studieår Kunnskap kunne anvende kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling kunne anvende kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå kunne anvende kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen kunne analysere skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Ferdigheter selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene. kunne planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kunne planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kunne delta i lokalt læreplanarbeid vise evne til å samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Vedlegg til Praksishåndbok

25 Generell kompetanse skal kunne vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet skal vise innsikt og ha utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse skal ha utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver skal kunne vise kritisk distanse til egen yrkesutøvelse skal ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Vedlegg til Praksishåndbok

26 Kort info om trepartsamtalen Trepartsamtalen gjennomføres i hver vårpraksis og skal ta utgangspunkt i et relevant fagdidaktisk tema innenfor det emnet den faglæreren som har ansvar for praksisoppfølgingen fra høgskolen underviser i. Høgskolen skal i forkant av praksis ha forberedt studentene på trepartsamtalen. Faglærere i PEL har et særlig ansvar for å informere og forberede studentene på praksisperioden. Det er studenten/studentgruppen som i utgangspunktet skal velge tema for trepartsamtalen men faglærer kan gjerne veilede studentene og foreslå et tema med utgangpunkt i semesterplanen. Temaet skal ta utgangspunkt i faget til den læreren fra høgskolen som har ansvaret for praksisoppfølgingen. Studentene har ansvar for å informere praksislærer om tema og sende det på e-post til sin faglærer senest en uke før trepartsamtalen finner sted, for å sikre at alle parter er informert. Dette er ment som en sikring og tema bør være avtalt på forhånd. Se punktene nedenfor her. Det er viktig at denne samtalen ivaretar læringsaspektet og ikke får preg av eksamen. Dersom vi skal få reflekterte studenter må vi fremelske evnen til å stille spørsmål, mer enn å komme med fasitsvar. Praksislærer eller faglærer er ordstyrer. Dette avtales på forhånd. Forberedelse til trepartsamtalen: Praksiskontoret utarbeider oversikter over hvilke fag som har ansvaret for praksisoppfølgingen, praksisskoler og navn med kontaktinformasjon til praksislærer. Samlet oversikt legges i Canvas som er tilgjengelig for studentene. Praksisskolene får tilsendt informasjon på e-post med navn på hvilke faglærere fra høgskolen som skal ha praksisoppfølgingen. Hver enkelt faglærer bør samle «sine» studenter i god tid før neste praksisperiode for å forberede trepartsamtalen. Ha dialog om planleggingen av trepartsamtalen. Viktig at alle får eierskap til samtalen og at hver enkelt faglærer planlegger dette i tråd med aktuelle tema i hvert enkelt fag. Viktig prinsipp at temaet springer ut fra studentenes egne ønsker. Det er faglærers ansvar å avtale tidspunkt for trepartsamtale med student/praksislærer. NB! Samtalen foregår i OmniJoin eller via SKYPE, bruksanvisning for oppkobling til nettsamtale blir sendt ut i forkant. Vedlegg til Praksishåndbok