Praksishåndbok. for 1. studieår ved ny 5-årig grunnskolelærerutdanningen. MGLU og trinn. Høgskolen i Sørøst-Norge

Transkript

1 Praksishåndbok for 1. studieår ved ny 5-årig grunnskolelærerutdanningen MGLU og trinn Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 1

2 Alle overskrifter skal linkes til dokumentet Innhold Innledning... side 3 1. Omfang og organisering av praksisopplæringen... side 2. Innhold i praksisopplæringen... side 3. Vurdering av studenten i praksis... side 4. Samarbeid om praksisopplæringen... side Hovedtrekk ved ansvarsfordelingen i samarbeidet... side 5. Andre bestemmelser... side Vedlegg: Organisering av utdanningen hvilke fag tas når. Læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudiet hvert studieår Rutiner for innsendelse og sensur av praksisvurdering Praksisoppfølging hvordan hva -hvem oppgaver? 2

3 Innledning Høsten 2017 innføres det ny femårig mastergradsutdanning for lærere både ved grunnskolelærerutdanningen (GLU) og trinn i Norge. De nye masterutdanningene ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) innebærer nye forskrifter om rammeplaner og nasjonale retningslinjer med tilhørende dokumenter. Det stilles nye krav til organiseringen og innholdet i praksisstudiet. Denne praksishåndboken beskriver de rutiner og retningslinjer som vil gjelde for praksisstudiets 1.studieår ved grunnskolelærerutdanning trinn og trinn og samsvarer med innholdet i partnerskoleavtalene for Informasjonen retter seg til studenter og faglærere på campus, skoleledere og praksislærere. Praksishåndboken bygger på de retningslinjer som er beskrevet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn (fastsatt 7. juni 2016) og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (1. september 2016) samt HSNs studie og emneplaner. Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning som skal sikre studentene solid fagkunnskap og samtidig utvikle studentens identitet som lærer. En profesjonsutdanning kjennetegnes ved at det i tillegg til faglig kompetanse også stilles spesifikke krav til praktiske ferdigheter. Lærerutdanningen foregår derfor på to ulike læringsarenaer på høgskolen og i partnerskolene/praksisskolene. Grunnskolelærerutdanningene ved HSN har som målsetting å organisere studiene slik at studentene opplever teori og praksis som to likeverdige og integrerte læringsarenaer. Høgskolen i Sørøst-Norge omfatter en region der Buskerud, Telemark og Vestfold inngår, og har grunnskolelærerutdanning fordelt på fire campus. HSN har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med 122 partnerskoler. For studenter som følger nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning gis det anledning til å ha praksis på en skole i nærheten av studentens bosted. Praksislærer er lærerutdanner. Gjennom sin yrkeserfaring har praksislæreren kunnskaper som kan deles med studentene og som studentene trenger å tilegne seg gjennom praktiske øvelser og veiledning. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i fagene på høgskolen og i praksisstudiet og i tråd emneplan for praksis. Partnerskolen skal være en arena for utprøving og læring gjennom øvingssituasjoner med veiledning, og praksiserfaringen skal integreres i høgskolens læringsaktiviteter jf. emneplan for praksis med tilhørende læringsutbytter. Alle fag i utdanningen er profesjonsrettet, og praksisstudiene er en integrert del i alle lærerutdanningsfagene. All praksis må være bestått, før studenten får vitnemål Informasjon, retningslinjer og aktuelle skjemaer knyttet til praksisopplæringen vil fra høsten 2017 være tilgjengelig på våre nettsider Aktuelle praksisdokumenter og skjemaer kan også sendes til praksisskolene på e-post. Høgskolen i Sørøst-Norge har følgende verdier som er retningsgivende for all virksomhet. Nær og tilgjengelig Nyskapende og ærgjerrig Relevant og tydelig 3

4 Vi ønsker lykke til med utdanningen og ser fram til et godt samarbeid om praksisstudiene. 1. Omfang og organisering av praksisstudiet Studentenes praksisstudium består av 115 hele dager over de fire første studieårene. Fem av disse dagene er observasjonspraksis. De resterende 110 dagene er veiledet og vurdert praksis. Fem av dagene i praksisstudiet vektlegger overgangen mellom barnehage - grunnskole for MGLU 1.-7.* og overgang ungdomsskole videregående skole i MGLU * Det er 80 dager praksis i løpet av de 3 første studieårene og 30 dager praksis i løpet av de to siste studieårene. I tillegg til selve praksisdagene er det vektlagt tid til forberedelse og etterarbeid på høyskolen. All praksis med tilhørende møter er obligatorisk. Praksisdagene kan organiseres ulikt fra år til år. Det kan benyttes punktpraksis, halve dager, hele dager og sammenhengende uker gjennom studieløpet. Praksiskalender, som utarbeides i samarbeid med praksisfeltet, viser tidspunkt for gjennomføring av praksis for alle kull, utarbeides for hvert studieår. Høstsemester Vårsemester MGLU MGLU studieår 10 dager 20 dager Mellomtrinn Ungdomstrinn 2. studieår 15 dager 20 dager hvorav 5 dager i barnehage 3. studieår 10 dager 15 dager 4. studieår 15 dager 15 dager 5. studieår Evt 10 dager? Småskoletrinn Mellomtrinn Når er det praksis? Praksisstudiet 1. studieår : Til sammen 30 dager praksis Høst 17: Vår 18: Praksis i uke (mandag 30.oktober fredag 10.november) Praksis uke (mandag 22. januar fredag 16. februar) Praksis i høstsemesteret og vårsemesteret regnes som en praksisperiode og gjennomføres på samme skole, på de samme trinn og fortrinnsvis med samme praksislærer(e) høst og vår. Partnerskoler Studenter som følger undervisningen ved campus Vestfold, Notodden, Drammen eller Porsgrunn vil få praksis ved partnerskolene HSN har inngått samarbeid med. Hele partnerskolen er praksisarena. 4

5 Variert praksisopplæring Praksisopplæringen skal være variert, noe som innebærer at studentene skal ha praksis på de ulike trinnene utdanningen kvalifiserer for og på ulike skoler i løpet av studietiden. Praksisgrupper I god tid i forkant av høstpraksisen deles studentene inn i praksisgrupper på inntil fire studenter. Praksisgruppene vil endres i løpet av studietiden og blir først og fremst satt sammen på grunnlag av studentens fagvalg. Det er praksisadministrasjonen som har hovedansvaret for organiseringen og plasseringen av studentene i praksis. Studentene/tillitsvalgte deltar i prosessen med sammensetningen av praksisgruppene og plassering på de aktuelle praksisskolene. Arbeidstid og studentundervisning i praksis Normal arbeidsdag for studentene i praksis er fra kl , men deltakelse på eventuelle møter utover dette kan være aktuelt. Studentene skal følge en lærers arbeidstid som er 43.5 t pr uke, bundet og ubundet tid. Studentene følger arbeidstidreglene som gjelder for den skolen de har praksis på. Studentene skal delta i minimum 15 klokketimer undervisning pr uke. Hver enkelt student skal i tillegg ha hovedansvar for minimum 4 klokketimer undervisning (gjennomsnittlig) per uke. Studentgruppen skal motta regelmessig veiledning under praksisopplæringen. Studentene har rett til individuelle veiledningssamtaler, midtveis og til slutt i perioden. Den øvrige veiledningen gjennomføres som løpende før- og etterveiledning, gruppevis eller individuelt. Studentene skal observere når praksislærer og medstudenter underviser. I tillegg kan de trekkes inn som medlærere når andre studenter/lærere har undervisningsansvar, f.eks. ved gruppearbeid eller i elevveiledning. Dersom det ikke er mulig å gi studentene nok undervisningserfaring i sine fag, kan studentene også delta i andre fag når de har praksisopplæring på barnetrinnet. På ungdomstrinnet skal studentene undervise i sine fag og de skal kun unntaksvis undervise i andre fag. (skal vi ha med dette)? Praksis utenom de ordinære praksisperiodene Studentgrupper kan i løpet av studietiden bli spurt om å delta i ulike prosjekter knyttet til praksis som innebærer tettere samarbeid med utvalgte partnerskoler og utvidet bruk av partnerskolene som læringsarena. I enkelte fag kan studentene også få oppgaver som gjennomføres i samarbeid med praksisskolen utenom de ordinære praksisukene. «Over Gjerdet» er et eksempel på et utviklings- og samarbeidsprosjekt mellom fire partnerskoler og grunnskolelærerutdanningen ved campus Porsgrunn. Mulig vi nevner et annet prosjekt også spør Lene Samarbeidsarenaer - praksisseminar I løpet av studieåret gjennomføres det samarbeidsmøter/praksisseminarer for studenter, praksislærere, evt rektorer og høgskolens faglærere. Praksisseminarene gjennomføres som ledd i forberedelsene til praksis og eventuelt i etterarbeidet av praksisstudiet hvert semester. Studentenes kontaktlærer/faglærer har oppfølging med «sine» studenter i praksis og gjennomfører samarbeidsmøter/trepartsamtaler ved den enkelte partnerskole, fortrinnsvis i vårsemesteret. Fagdag for praksislærere gjennomføres vanligvis i løpet av vårsemesteret. De ulike campus arrangerer egne fagdager og gjør avtaler om tema og organisering i samarbeid med representanter fra praksisfeltet. 5

6 Representanter fra praksisfeltet inviteres for øvrig til aktuelle møter og fagdager på høgskolen der de to læringsarenaene kan ha sammenfallende interesser og felles mål. De ulike fylkene har ulike samarbeidsarenaer. Praksis i utlandet eller ved private skoler Mot slutten av studiet kan det åpnes for at deler av praksis kan gjennomføres på skoler i utlandet eller på skoler med en særskilt pedagogisk plattform. Studenter må sende begrunnet søknad til praksisadministrasjonen. Studentene må ha fulgt normal studieprogresjon, snittkarakter på minimum C og tidligere praksisperioder må være bestått. Det vil foretas en individuell vurdering. Spørsmål om «alternativ praksis» kan rettes til praksisadministrasjonen. 2. Innhold og progresjon i praksisstudiet I de nye nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen er det beskrevet forventet læringsutbytte i praksisstudiet etter 3. studieår (syklus 1) og etter 5. studieår. (syklus 2) Praksisstudium syklus 1 Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag. Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom Klasseledelse Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering Skolen som organisasjon og samarbeid med andre institusjoner (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen) Studenten skal første studieår i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere. Studenten får gradvis et mer selvstendig ansvar for undervisningsoppleggene i praksisstudiet. Praksis i syklus 1 skal vise studentenes utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i undervisningsfagene. Hvordan didaktikk utøves i undervisningen, vil være et gjennomgående tema i hele praksisstudiet. (Nasjonale retningslinjer 2016 kap. 6. s. 14) Det er utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser knyttet til områdene kunnskap ferdigheter - generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene skal behandles i veiledningen av studenten samt danne utgangspunkt for praksislærers og faglærers vurdering av studentens praksisstudium. Praksisstudium syklus 2 «I syklus 2, som utgjør praksis de to siste studieåra, skal studenten få en mer inngående kunnskap om læreprosesser, barn og unges utvikling og forskning- og utviklingsarbeid i skolen.» (Ibid s 14) Dette omhandler: Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold 6

7 Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen Utvikling av endringskompetanse Refleksjon over egen lærerrolle og utvikling er sentrale tema i alle praksisperioder og det forventes at studenten viser progresjon også innenfor disse områdene. Læringsutbyttebeskrivelsene danner blant annet utgangspunkt for praksislærers og faglærers veiledning og vurdering av studentens praksisstudium. Hovedtema de ulike studieårene: Første studieår skal læringsledelse være i fokus. I praksisopplæringen planlegger studentene undervisning sammen med praksislærer, og de gjennomfører og vurderer undervisningen sammen. Andre studieår vektlegges kontaktlærerrollen, eleven og elevmangfoldet. Det kreves at studentene tar mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring. Dette året skal studenten også få kunnskap om overgang mellom barnehage og skole. Tredje studieår står skolen som organisasjon sentralt i praksisopplæringen. Fjerde studieår har praksisopplæringen vekt på læreprosesser, barn og unges utvikling, og forskning og utviklingsarbeid i skolen. Studenten skal tilegne seg og vise endringskompetanse i forbindelse med eget lærerarbeid og bidra i skolens forsknings- og utviklingsarbeid. Hver praksisperiode vurderes med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. En student som får ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden, men kan ikke gå videre til neste årstrinn før den aktuelle perioden er bestått. Læringsutbytte og progresjon i praksis beskrives nærmere i studieplanen, emneplan for praksis og i de øvrige fagenes emneplaner. Viser for øvrig til studieplan og emneplaner for praksisstudiet samt læringsutbyttebeskrivelsene og vurderingsskjemaet for praksis. (vurderingsskjemaene kan lastes ned via Profesjonstrappa - fagovergripende temaer Hovedtemaene og læringsutbytte for praksis i syklus 1 og syklus 2 gjenspeiles i følgende modell kalt profesjonstrappa. Det er en modell som skal bidra til synliggjøring og kvalitetssikring av grunnskolelærerutdanningene 1-7 og som profesjonsutdanninger for dagens og morgendagens skole. Helhet og sammenheng, tverrfaglighet og samarbeid er viktige elementer i utdanningen. Noe mer her.fra Anne 7

8 Praksis er en viktig premissgiver for innhold, progresjon og profesjonsretting i utdanningen. Det skal være sammenheng mellom praksisstudier, undervisning og læringsaktiviteter på campus og temaene i profesjonstrappa. 3. Vurdering av studenten i praksis Det er et grunnvilkår ved praksisstudiet at studenten får veiledning og vurdering. Dette skal gjøres i samarbeid med høgskolen, men siden det er praksislærerne og praksisskolen som har den daglige oppfølgingen og observasjonen av studenten er det praksislærer som utformer den skriftlige vurderingen (benytter eget vurderingsskjema basert på læringsutbyttebeskrivelsene). Vurderingen om praksis er bestått eller ikke-bestått gjøres i samarbeid med skoleledelse ved lærerutdanningsskolen og studentens faglærer fra høgskolen. Dersom det oppstår tvil om praksis kan godkjennes, skal høgskolen kontaktes så tidlig som mulig i praksisperioden. Alle praksisukene høst og vår vurderes samlet Praksisvurderingen skal gjennomgås med studenten og undertegnes av praksislærer, rektor og student før den sendes til praksisadministrasjonen ved det aktuelle campus. Studentens faglærer ved høgskolen skal lese vurderingen før sensur registreres. Merk! Rutiner for innsendelse av vurderingsskjemaer og sensurregistrering finner du som vedlegg til denne praksishåndboka. Frist for vurdering er tre kalenderuker etter studentens siste dag i praksis. Formålet med vurdering i praksis, er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studenten et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet i syklus 1 og syklus 2 og samtidig gi framovermeldinger om utviklingsmuligheter den enkelte student har. 8

9 Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal få bestått praksis, må studenten og høgskolen informeres om dette så tidlig som mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til et møte med en representant for praksisskolen (normalt praksislærer) og en representant for høgskolen (faglærer/programkoordinator eller praksisrådgiver). Studenten skal etter at slik melding er gitt, ha spesiell oppfølging fra praksislærer om områder studenten skal forbedre. Årsaker til at studenter ikke består praksis kan være manglende kunnskaper, ferdigheter og/eller manglende generell kompetanse sett i forhold til de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene. Andre årsaker kan være at studenten har fravær fra praksis uten gyldig grunn. Viser for øvrig til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Det er utarbeidet et eget skjema som benyttes i tvilstilfeller dersom det er bekymring om en student muligheter for å bestå praksis. Det skriftlige varselet må inneholde en tydelig beskrivelse av hvilke forhold ved studentens innsats som må forbedres dersom studenten skal vurderes til bestått i den pågående praksisperioden. Skjemaet skal signeres av praksislærer, faglærer eller programkoordinator og student. Terskelen for å gi en slik advarsel skal ikke være høy. Studenten har mulighet til å ta praksisen om igjen, og det er viktig at praksislærers bekymring blir tatt på alvor så tidlig som mulig i studentens utdanningsløp. «Skjema for bekymringsmelding ikke-bestått praksis» lastes ned på eller sendes på e-post. Ved ikke-bestått praksis En student som får ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden, men kan ikke gå videre til neste årstrinn før den aktuelle perioden er bestått. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, mister studenten studieretten. Ved gjennomføring av 2. forsøk i samme praksisemne skal studenten gjennomføre praksis på en ny skole med ny praksislærer og ny faglærer med ansvar for praksisoppfølgingen. Det presiseres også at studentens praksisvurdering i dette tilfellet ikke skal videreføres til ny praksislærer med mindre studenten selv ønsker det. Denne bestemmelsen følger av vilkårene i universitets- og høyskoleloven 3-9 Eksamen og sensur, første ledd; (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. (utdrag) Skikkethetsvurdering Alle studenter i lærerutdanningsløp skal skikkethetsvurderes, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 2. Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering «Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhets-vurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket». Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. 9

10 Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering. Endret ved forskrift 28 juni 2016 nr. 830 (i kraft 1 juli 2016). Videre heter det i departementets merknader til 8: Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil det være faglærere eller praksislærere som finner grunn til å levere tvilsmelding Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, vurderingskriterier og skjema for tvil om skikkethet er tilgjengelig på våre nettsider Høgskolen skal tilby praksislærere og studenter informasjon og opplæring i hva en skikkethetsvurdering innebærer. Institusjonsansvarlig for skikkethet ved høyskolen skal kontaktes dersom det oppstår tvil om studentens skikkethet. Institusjonsansvarlig for alle lærerutdanningene ved HSN er Anne Marie Håseth. 4. Samarbeid om praksisopplæringen - hovedtrekk ved ansvarsfordelingen De følgende punkter gjenspeiles i partnerskoleavtalene gjeldene fra august 2017 juli Praksisfeltets ansvar og oppgaver Partnerskolene skal organisere praksisstudiet i tråd med HSNs studieplaner Skoleeier skal Delta i aktuelle samarbeidsfora. Eksempel på dette er deltakelse i profesjonsutvalg ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Legge til rette for samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid Sikre at partnerskolene til enhver tid har lærere med tilstrekkelig veilederkompetanse og tilrettelegge for at flere lærere gjennomfører videreutdanning i veiledningspedagogikk (15-30 studiepoeng) Sikre at aktuelle representanter fra partnerskolene (skoleledelse og praksislærere) kan delta på samarbeidsarenaene Bidra til at partnerskolene får gode betingelser for kompetanseheving og utviklingsarbeid Sørge for relevant infrastruktur, for eksempel digitale hjelpemidler Sende samlet refusjonskrav til høgskolen for utgifter i tilknytning til praksisstudiene i kommunen to ganger pr. studieår, med frist november og mai Ha erstatningsansvar overfor studentene i praksis, jf. skriv fra KUF , deres ref. 98/2873 Rektors ansvar, oppgaver og samarbeid med høgskolen Rektor har det overordnede ansvaret for praksisstudiene ved partnerskolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisstudiet. Oppgaver kan delegeres, men ikke det overordnede ansvaret. 10

11 Rektor skal Være kontaktperson for høgskolen Delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole Ta ansvar for vikarberedskap for praksislærere ved sykdom eller annet fravær Sørge for at studentene får undervisningspraksis i sine fag, og at de sikres det avtalte antall undervisningstimer og veiledningstimer, samt tid til møter og andre praksisrelaterte aktiviteter I samarbeid med høgskolen legge til rette for at studenter som har hatt gyldig fravær, kan gis mulighet til å ta igjen nødvendig antall dager i praksis Sørge for at studentene får møte hele skolens virksomhet og har hele skolen som praksisarena/læringsarena Sørge for at studentene får egnet arbeidsplass og blir inkludert i det sosiale felleskapet. Sørge for at studentene i løpet av praksisstudiet får kunnskap om skolen som organisasjon Ha det overordnede ansvaret for skikkethetsvurderingen på skolen og kontakte høgskolen der det oppstår tvil om en students skikkethet i læreryrket I samarbeid med høgskolen legge til rette for forskning og utviklingsarbeid for høgskolen og for studentene som er i praksis i kommunen, også med tanke på masterutdanning Teamkoordinator/teamleder Et lærerteam kan dele ansvaret for en praksisgruppe. Teamkoordinator/teamleder utpekes ved praksisskolen for ett år av gangen. Teamkoordinator/teamleder er ansvarlig for at en representant fra teamet stiller på samarbeidsmøtene med høgskolen, og for at relevant informasjon formidles internt ved skolen. Praksislærers ansvar og oppgaver Praksislærer skal Kjenne til aktuell studieplan, emneplan for praksis og andre relevante emneplaner, der praksisstudiet inngår Forberede studentenes praksisstudium på praksisskolen og delta på samarbeidsmøter med høgskolen Ivareta praksis for studentene, inkludert undervisningstimer, vurderingsarbeid og veiledning Ivareta progresjon i praksisstudiet ved å lese tidligere vurdering(er) Kontakte praksisrådgiver som ved behov involverer programkoordinator ved høgskolen dersom det oppstår problemer i praksisperioden I samarbeid med aktuell faglærer, praksisrådgiver eller programkoordinator ved høgskolen, informere studenten så snart som mulig, dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden. Vurdering til bestått/ikke bestått praksis gjøres i samarbeid med rektor og høgskolen. Vurderingsskjema sendes innen tre uker etter studentens siste praksisdag Vurdere studentenes skikkethet, og i samarbeid med rektor, ta kontakt med programkoordinator og institusjonsansvarlig for skikkethet ved høgskolen dersom det er tvil om en student er skikket, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole Holde seg informert om aktuelt regelverk for praksisstudiene Tidsbruk Praksislærer/teamet skal så langt som mulig tilby studentgruppa 20 timer (tilsvarer 15 klokketimer) praksisstudier per uke (undervisning og bundet tid) og klokketimer veiledning per uke. Noe av denne veiledningen kan gis av rektor, inspektør, eventuelt andre lærere ved skolen (fastsatt i samsvar med øvingslæreravtalen, rundskriv F-04-05). 11

12 Høgskolens ansvar og oppgaver Høgskolen skal Ha hovedansvar for at studentene oppnår læringsutbytte i praksisstudiet og får vurdering etter hvert studieår med veiledet praksis Sørge for at praksisstudiet innarbeides i høgskolens kvalitetssystem Sørge for at alle undervisningsfag skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag og omfatte didaktikk og arbeid med grunnleggende ferdigheter i faget Sørge for at alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forskningsbaserte, erfaringsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø Sørge for at alle fag i utdanningen sammen med praksisstudiet skal bidra til at studenten utvikler identitet som lærer Sikre at praksisstudiet organiseres slik at studenten opplever helhet og sammenheng i studiet og bidra til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjon og partnerskole Bidra til at partnerskolene når sine mål om flere lærere med veiledningskompetanse ved å tilby videreutdanning i veiledningspedagogikk Sørge for at faglærere følger opp studenter ved partnerskolen under praksisstudiet. I forkant av studieåret lages det en forpliktende avtale med beskrivelse av form og innhold i praksisoppfølgingen, Sørge for at de profesjonsfaglige områdene blir fulgt opp i alle fag og i praksisstudiene, jf. «Profesjonstrappa» og studieplanene for GLU trinn og Sørge for at det gjennomføres systematiske evalueringer av forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av praksisstudiet for å sikre videreutvikling og samarbeid om praksisstudiet Ha ansvar for utarbeidelse av rutiner for tilbakeføring av kunnskap/forskning til partnerskolene, rutiner/rammer for gjensidig kompetanseutvikling. Eksempler på dette er samarbeid om planlegging og gjennomføring av felles fagdager, bruk av praksislærere i høgskolens utdanning, hospitering av høgskolens faglærere og forskere ved partnerskolen Programkoordinators rolle, ansvar og oppgaver Programkoordinator skal o Ha et faglig ansvar for integrering av praksisopplæringen og ivaretakelse av emneplaner for praksis på syklus 1 og 2 o Ha ansvar for årlig informasjon om skikkethetsvurdering og tilhørende rutiner og arbeidsbeskrivelser o Sørge for praksisvurdering og praksisoppfølging også når en student står i fare for å stryke i praksis o Være rektors kontaktperson mht. profesjonsfaglige spørsmål knyttet til praksisoppfølging Emneansvarlig/faglærers rolle, ansvar og oppgaver Faglærere skal Etablere samarbeid med aktuelle praksislærere som ønsker å bidra i undervisningen på HSN og i forberedelsene til praksisukene Delta på aktuelle møter knyttet til praksisopplæringen Være kontaktperson for studenter og praksislærer under praksisopplæringen Ansvar for veiledning og oppfølging av studenten(e) 12

13 Praksisrådgivers rolle, ansvar, oppgaver Praksisrådgiver skal Legge til rette for å følge opp studentene i praksisstudiene i grunnskolelærerutdanningen og trinn Aktivt bidra til høy kvalitet i grunnskolelærerutdanningen gjennom tett samarbeid med partnerskolene tilknyttet studiestedene Sørge for kvalitetssikring av praksisskoler og praksislærere, og delta aktivt i valg og vurdering av partnerskoler Ha ansvar for å følge opp partnerskolene mht. planlegging, evaluering og drift Være ansvarlig for møteplaner og møteinnkallinger med partnerskoler for ulike involverte utvalg og grupper Skaffe relevante praksisplasser og fordele studentene i praksisstudiene Gjennomføre evalueringer (for praksislærere, faglærere og studenter) og foreslå tiltak knyttet til kvalitetsutvikling av studentenes praksisstudier Legge praktisk til rette for utviklingsprosjekter knyttet til praksisfeltet Holde HSNs nettsider for praksis oppdatert 5. Andre bestemmelser Politiattest Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 måneder og leveres ved studiestart. Politiattesten er gyldig i så lenger studiet varer. «Overflyttingsstudenter» fra andre høyskoler må levere dokumentasjon på levert politiattest. Taushetsplikt Ved studiestart undertegner alle studenter en taushetserklæring som høgskolen arkiverer og som gjelder for all praksis. Taushetsløftet omfatter det gjeldende Lov om universitet og høyskoler til Studenter som ikke har levert skjema for taushetsplikt, egenerklæring om tuberkulintest og/eller politiattest før oppstart i praksis får ikke starte i praksisopplæringen. enhver tid bestemmer. Studenter som kommer til seinere i studieløpet har selv ansvar for å levere undertegnet taushetserklæring. Ledelsen ved praksisstedet er ansvarlig for å informere studenter om bestemmelser og rutiner omkring taushetsplikten ved sin skole, og for å vurdere om studenter bør undertegne taushetsløftet på nytt. Rapporter, observasjoner og notater er interne arbeidsdokumenter som skal behandles slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Det skal ikke brukes navn på barn i logger og annen skriftlig dokumentasjon. Skjema for signering av taushetsplikt lastes ned på Egenerklæring om tuberkulintest Alle studenter i lærerutdanningene må levere egenerklæring vedrørende tuberkulose. Skjema lastes ned på Vikariat under praksisperioden Under praksisperioden skal ikke studentene vikariere på praksisskolen. All praksisopplæring skal være veiledet. Dersom praksislærer blir syk, skal praksisskolen fortrinnsvis sette inn andre lærere som kan 13

14 vikariere for praksislærer. Studenter kan unntaksvis undervise alene eller sammen med studentgruppen. Det skal eventuelt skje med støtte fra rektor eller en annen praksislærer ved praksisskolen. Ved tvilstilfeller skal høgskolens praksisrådgiver kontaktes. Praksis på eget arbeidssted kanskje ikke aktuelt i ny MGLU? Studenter bør ikke ha praksis på samme skole som man eventuelt er ansatt. Praksisstudiet skal være veiledet og vurdert på en så objektiv måte som mulig. Spørsmål om praksis på eget arbeidssted kan rettes til praksisrådgiver. Regler for fravær/permisjon i praksisperioden All praksis er obligatorisk og all praksis må være bestått før studenten får vitnemål Planlagt fravær (for eksempel ferieturer) i praksisperiodene vil ikke bli godkjent. Praksisskolen kan gi permisjon for enkelttimer der det oppstår behov for legebesøk etc. på kort varsel. Hele fraværsdager må tas igjen etter ordinær praksisperiode. Praksisskolen har ansvar for at studenten får gjennomført det antall praksisdager som ligger til studieåret. Studenten leverer egenmelding til praksisskolen ved fravær under 3 dager. Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til praksisskolen når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger tre dager. Avtale om tidspunkt for gjennomføring av tilleggsdager gjøres mellom student og praksislærer/rektor. Praksislærer/rektor gir beskjed til praksisadministrasjonen om antall dager studenten står til «rest» med samt informasjon om når de resterende praksisdagene skal gjennomføres. Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes. Praksisvurderingen sendes inn når alle avtalte praksisdager er gjennomført. Studenttillitsvalgte har rett til permisjon for å delta på møter i høgskolens interne organ. Ta kontakt med praksisadministrasjonen for nærmere informasjon. Praksisrådgivere for grunnskolelærerutdanningene og trinn ved HSN: Campus Drammen Turid Bakke Kristiansen Turid.Bakke.Kristiansen@usn.no Campus Notodden/Nett Gro Benedikte Tveitan gro.b.tveitan@usn.no Campus Porsgrunn Thomas Dyrland Thomas.Dyrland@usn.no Campus Vestfold Lene Viola Kristoffersen Lene.Kristoffersen@usn.no Tommy Bjønnes Tommy.Bjonnes@usn.no Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen HSN sine program- og praksisplaner er utarbeidet på bakgrunn av det som angis i følgende dokumenter: Opplæringsloven og for øvrig til enhver tid gjeldende regelverk og styringsdokumenter for grunnskolen. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2016) 14

15 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2016) Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (2016) Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 (2016) Studieplaner for grunnskolelærerutdanningene på masternivå trinn 1-7 og 5-10 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2016) Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge pluss utfyllende bestemmelser ( ) Rundskriv F Øvingslæreravtalen 15