Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Transkript

1 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Plan for praksisopplæring i første studieår ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september Revisjon av første studieår og plan for praksisopplæring i andre studieår godkjent av avdelingsstyret 14. april Plan for praksisopplæring for tredje og fjerde studieår godkjent av fakultetsstyret 29. mars Innledning Praksisopplæringen har som overordnet mål at grunnskolelærerstudenter skal utvikle profesjonell lærerkompetanse. Det kan bare skje gjennom et tett samarbeide mellom pedagogikk og elevkunnskap, de øvrige studiefagene og praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal ha en progresjon, hvor studenten for hvert studieår, får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Følgende tre temaer fra programplanen skal prege praksisopplæringen: Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv: Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer like vilkår og muligheter for alle barn og unge, uansett bakgrunn. Det flerkulturelle perspektivet står derfor sentralt i profesjonsutdanningen. Kjønns- og likestillingsperspektiv: Elevrolle og relasjon til læreren har sammenheng med kjønn, og undersøkelser viser at det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, blant annet når det gjelder leseferdigheter. Det er også forskjeller i jenter og gutters oppvekstbetingelser. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon om kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre. 1

2 Profesjonsetikk: I praksisopplæringen møter studentene ulike konkrete profesjonsetiske problemstillinger. e skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til normer og verdier i som er knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen. Organisering og arbeidsmåter Observasjon e skal hvert studieår ha observasjonsoppgaver knyttet til praksislærers undervisning, elevers læringsaktiviteter og atferd. Observasjonsoppgaver har utgangspunkt i vurderingsrapporten for det enkelte studieår. Praksislærer vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning. Observasjon er mest sentralt første studieår. Undervisning e skal i løpet av praksisopplæringen alle fire studieår kunne ta økende selvstendig ansvar for undervisningsoppgaver. Første studieår skal studenten ha mulighet til gjennomføre undervisning i samspill med praksislærer eller medstudenter. e skal sikres praksis i studiefagene de har på høgskolen. Planlegging av undervisning e skal gjennom hele studieløpet levere skriftlige planer for undervisning de skal gjennomføre selvstendig eller i samarbeid med medstudenter. Første studieår skal studenten ha mulighet til å planlegge undervisning sammen med praksislærer. Praksislærer utarbeider skriftlige planer for egen undervisning som modell for studentene. Veiledning Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe. Veiledningen skal knyttes til profesjonstemaene det enkelte studieår, planlegging og gjennomføring av undervisning og den enkelte students utvikling av lærerkompetanse. Veiledning er et felles ansvar for praksislærer, faglærer (kontaktlærer) og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. veiledning. I forkant av hver praksisperiode (første og andre del) arrangeres det samarbeidsmøte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) på høgskolen om gjennomføring og vurdering av praksis. 2

3 Praksisskolene skal legge til rette for at studentene kan oppsøke skolen også utenom perioder for veiledet praksis. Refleksjonsdager Organiseringen av utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis slik at begge aspekter bidrar til en god faglig profesjonsrettet og metodisk progresjon for studenten. De to læringsarenaene skal utfylle hverandre slik at kunnskap og ferdigheter fra studiefagene kan anvendes i praksisopplæringen, og erfaringer og kunnskap fra praksisfeltet kan anvendes i studiefagene. For å ivareta sammenhengen mellom teori i studiefagene og praktiske yrkesoppgaver kan det organiseres refleksjonsdager der det faglige innholdet har nær sammenheng med studentens erfaringer fra praksisperiodene. Refleksjonsdagene finner sted på høgskolen og regnes som del av undervisningen. Det faglige innholdet er knyttet til profesjonstema og arbeidskravene i fagene i utdanningen. Refleksjonsdagene er obligatoriske. Faglærere ved høgskolen har ansvar for planlegging og gjennomføring. Det kan være aktuelt å samarbeide med praksislærerne om refleksjonsdagene. I løpet av studiet trekkes studentene i økende grad inn i planleggingen. Vurdering Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser det enkelte studieår (konkretisert i vurderingsrapporter). e blir vurdert i gjennomføring av undervisning, ved deltakelse i veiledning og gjennom skriftlige refleksjonslogger. Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. I løpet av praksisperioden skriver studentene ukentlige refleksjonslogger. Innholdet i refleksjonslogger skal knyttes til relevante profesjonstema og vurdering av egen utvikling av lærerkompetanse. Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en vurderingsrapport som er studentenes sluttvurdering. Vurderingsrapporten underskrives av praksislærer. Vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvar mellom praksislærer, faglærer og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht vurdering. 3

4 Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til ikke bestått i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere informasjon om bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten. Obligatorisk deltakelse Veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av grunnskolelærerutdanningen. Deltakelse i praksisopplæring er derfor obligatorisk (jf. retningslinjer for praksisopplæring). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn. Karakteruttrykk Praksisopplæringen vurderes til bestått eller ikke bestått. Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. 4

5 Praksisopplæring for første studieår Innhold Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksisopplæring omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring og refleksjon over undervisning, individuelt og i samarbeid med flere. Undervisning skal gjennomføres i større og mindre grupper. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i første studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap - har kunnskap om lærerens rolle - har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer - har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring - har kunnskap om observasjonsmetoder Ferdigheter - kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning - kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene - kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn - kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen - kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering - kan observere og lede elevers læringsarbeid Generell kompetanse - kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver - kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning - kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger 5

6 Profesjonstemaer I det første studieåret forbereder den veiledete praksisopplæringen studenten på å bli grunnskolelærer fra trinn med spesiell vekt på å bli lærer i fag I (det vil si ett av fagene engelsk, matematikk eller norsk). Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med faget i norsk skole og i praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksisopplæringen med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart. For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisning og praksisopplæring. Profesjonstemaer for samarbeid med praksisopplæringen første studieår er følgende seks temaer (for mer detaljert informasjon se vurderingsrapport): Første studieår 1. Sentrale styringsdokumenter: Lokalt læreplanarbeid og nasjonale 2. Planlegging og gjennomføring av undervisning 3. Observasjon som pedagogisk redskap 4. Klasseledelse og læringsmiljø 5. Grunnleggende ferdigheter i fag 6. Vurdering Vurderingsrapporten er organisert etter profesjonstemaene med underpunkter. Arbeidskrav i fagene som er knyttet til praksisopplæringen vil også være omtalt i vurderingsrapporten. Praksisopplæring for andre studieår: Den lærende eleven Innhold Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I andre studieår er det spesielt lagt vekt på elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i andre studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: 6

7 Kunnskap - har kunnskap om elevenes bakgrunn og utvikling som utgangspunkt for læring - har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring - har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet - har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser Ferdigheter - kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse - kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring - kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap - kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt Generell kompetanse - har innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap - har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse - har innsikt i egen utvikling som lærer - kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov Profesjonstemaer Veiledet praksisopplæring i det andre studieåret forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer fra trinn. fortsetter med sitt valgte fag 1 fra første studieår (engelsk, matematikk eller norsk) og velger et nytt fag, fag II, som er ett av fagene kroppsøving, musikk, naturfag, RLE eller samfunnsfag. Praksisopplæringen vil derfor ha spesielt fokus på å bli lærer i de to fagene studenten har valgt. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og i praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart. 7

8 For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i andre studieår følgende profesjonstemaer (for mer detaljert informasjon se vurderingsrapport): Andre studieår 1. Kulturelt og språklig mangfold 2. Jenter og gutter i skolen 1. Samhandling og gruppeprosesser 2. Tilpasset opplæring og spesialundervisning 3. Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere 4. Vurdering for læring 5. Profesjonsetikk Vurderingsrapporten er organisert etter profesjonstemaene med underpunkter. Arbeidskrav i fagene som er knyttet til praksisopplæringen vil også være omtalt i vurderingsrapporten Praksisopplæring for tredje og fjerde studieår: «Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet» Innhold Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Praksisopplæringen har et omfang på 30 dager og skal være på trinn. I fjerde studieår legges det vekt på skolen som lærende organisasjon og hvordan man kan legge til rette for kontinuerlig fornying av lærerkompetansen. Praksisopplæringen har her et omfang på 10 dager og er på trinn. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i tredje og fjerde studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap - har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling 8

9 - har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå - har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen - har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Ferdighet - kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse - kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene - kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder - kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever - kan delta i lokalt læreplanarbeid - kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen - kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på - kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Generell kompetanse - kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet - har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse - har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver - har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse - har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Profesjonstemaer Veiledet praksisopplæring i tredje og fjerde studieår forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer på 5. til 10. trinn. I første og andre år har studenten hatt 60 studiepoeng i fag 1, som er enten engelsk, matematikk eller norsk. I tredje studieår fortsetter studenten med sitt valgte fag II, som er ett av fagene kroppsøving, musikk, naturfag, RLE eller samfunnsfag. Praksisopplæringen vil ha spesielt fokus på å bli lærer i de to fagene studenten har valgt. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og i praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart. 9

10 For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår følgende profesjonstemaer (for mer detaljert informasjon se vurderingsrapport): Tredje og fjerde studieår: 1. Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner 2. Klasseledelse elevenes deltakelse 3. Lokalt utviklingsarbeid 4. Samarbeid med aktører i og utenfor skolen 5. Overganger elevene møter i utdanningsforløpet 6. Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer 7. Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn Vurderingsrapporten er organisert etter profesjonstemaene med underpunkter. Arbeidskrav i fagene som er knyttet til praksisopplæringen vil også være omtalt i vurderingsrapporten. 10