PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

Transkript

1 PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret , 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær i praksis s. 3 Veiledning s. 3 Vurdering s. 4 Fare for ikke bestått praksis s. 4 Ikke bestått praksis s. 4 Vurderingskriterier s. 4 Læringsmål s. 5 Skikkethetsvurdering s. 6 Formelle krav s. 6 Evaluering av praksisperioden s. 7 Innledning Plan for praksisopplæring bygger på Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (2013) og Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (2013). I tillegg gjelder Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen (1. august 2013). Utdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Praksis og studiefag henger tett sammen og denne helheten er avgjørende for den kompetansen studenten utvikler gjennom studiet. Beskrivelsen av praksisopplæringen i fagplanene og her i Plan for praksisopplæring utgjør et forpliktende grunnlag for høgskolen, lærere, praksissteder og studenter. I tillegg er praksisopplæringen styrt av avtaleverket mellom høgskolen og praksisstedene og av informasjonsskriv om hver enkelt praksisperiode. Omfang og organisering Omfanget av praksis i faglærerutdanningen skal tilsvare 70 arbeidsdager. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Studentene skal ha praksis i grunnskolens barne- og ungdomstrinn, videregående skole og ulike institusjoner som har fokus på faglig arbeid knyttet til barn, unge eller voksne. I tillegg er noe praksis knyttet til selvvalgt idrett. Studenten kan ikke ha praksis på eget arbeidssted. I skolepraksis skal faglærerne ved høgskolen besøke praksisskolene og delta i studentenes undervisning og veiledning. 1

2 Innhold i praksis Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatoriske arbeidskrav. Studenten følger arbeidsdagen og arbeidsoppgavene til praksislærer/-veileder så langt det er mulig, inkludert teamarbeid, møter og eventuelt skole-hjem-samarbeid. I skolepraksis skal studentene i tillegg observere når medstudenter og praksislærer underviser og vil bli trukket inn som medlærere når andre har ansvar for undervisningen, for eksempel ved gruppedeling og elevveiledning. Praksistype 1. studieår Høst: punktpraksis i grunnskolen, tirsdag og torsdag Vår: punktpraksis i grunnskolen, tirsdag og torsdag 2. studieår Høst: praksis i videregående skole Vår: prosjektpraksis i grunnskolen 3. studieår Spesialpedagogisk praksis Praksis i frivillig idrettsliv Praksis i tilknytning til selvvalgt idrett Omfang 15 dager 25 dager 5 dager 10 dager 10 dager 5 dager Gjelder kun skolepraksis: Studentene skal ha veiledning før og etter undervisning, tilsvarende en time (à 60min) per praksisdag, individuelt, parvis eller i gruppe. Her tas det utgangspunkt i studentens logg og forberedte spørsmål. Tidspunkt for veiledning skal avtales og timeplanfestes i forkant av praksisperioden. Planleggingsdokument må leveres i god tid før veiledningssamtalen slik at praksislærer kan gå gjennom dokumentet i forkant av samtalen. Hver student skal ha en individuell samtale i slutten av perioden med gjennomgang av vurdering og karakter i praksis. Punktpraksis, 1.studieår: Hver studentgruppe skal ha minimum 30 undervisningstimer fordelt på tirsdager og torsdager i en periode på 8 uker, og gjennomsnittlig 1 time veiledning hver av praksisdagene. I grupper på 4 studenter skal hver student ha hovedansvar alene eller sammen med medstudent/-er for minst 12 undervisningstimer. Det presiseres at studentene skal gjennomføre en individuell undervisningsøkt i løpet av praksisperioden på våren. Praksis i videregående skole, 2.studieår: Hver studentgruppe skal ha i gjennomsnitt 16 undervisningstimer i uken. Hver student skal ha hovedansvar sammen med medstudent/-er eller individuelt minst 8 timer i uken. Det presiseres at studentene skal gjennomføre en individuell undervisningsøkt i løpet av praksisperioden. Gruppen skal ha totalt 6 veiledningstimer i gjennomsnitt hver praksisuke. Gjelder spesialpedagogisk praksis: Studentene har krav på en veiledningssamtale hver dag. Denne kan organiseres slik det passer for praksisstedet. En oppsummeringssamtale siste dag i praksis, der vurdering og karakter gjennomgås, skal gjennomføres individuelt. 2

3 Studenten skal følge praksisveileders arbeidsdag og arbeidsoppgaver så langt det er mulig, inkludert teamarbeid og møter. Studentene skal ha arbeidsmengde tilsvarende 37,5 timer pr uke. Derav minst 30 timer på praksisstedet. Den resterende tiden skal brukes til selvstendig eller gruppevis for- og etterarbeid. Gjelder praksis i frivillig idrettsliv: Studentene skal i løpet av praksisperioden ha tre samtaler. En oppstartssamtale, en oppsummeringssamtale etter uke 1 med vurdering av første uke og planlegging av uke 2, og en individuell avslutningssamtale med gjennomgang av vurdering og karakter. Studentene skal følge praksisveileders arbeidsdag og arbeidsoppgaver så langt det er mulig, inkludert teamarbeid og møter. Studentene skal ha arbeidsmengde tilsvarende 37,5 timer pr uke. Derav minst 30 timer på praksisstedet. Den resterende tiden skal brukes til selvstendig eller gruppevis for- og etterarbeid. Studentene må påregne seg at noe av praksisen kan finne sted i helger eller på kveldstid. Gjelder selvvalgt idrett: Studentene skal gjennomføre et prosjekt 3. studieår knyttet til praksis i forbindelse med selvvalgt idrett. Det kan være i samarbeid med for eksempel skole eller idrettskrets. Regler for permisjon og fravær i praksis Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er en obligatorisk del av utdanningen. Studenten har frammøteplikt til alle timer. Permisjon kan gis av praksislærer/- veileder for enkelttimer. For lengre permisjoner må studenten sende søknad til praksisadministrasjonen. Søknaden skal sendes senest 3 uker før praksisperioden starter. Studenten har rett til permisjon for å delta på møter i høgskolens interne organ. Det gis ikke permisjon for ferie. Fravær skal meldes så tidlig som mulig. Studenten melder fravær til praksisstedet. Fravær skal alltid meldes på telefon, ikke sms eller e-post. Ved sykdom inntil tre sammenhengende dager leverer studenten egenmelding til praksislærer / veileder. Studenten kan bare levere en egenmelding i en praksisperiode. Ved mer enn tre dagers fravær på grunn av sykdom skal studenten i tillegg sende sykemelding til høgskolen. Sykemelding skal sendes innen 4 dager. Ved dokumentert fravær, inkludert permisjon, kan tilleggspraksis være aktuelt. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle i samarbeid mellom praksislærer/-veileder og høgskolen. I slike tilfeller har studenten ansvar for å finne tidspunkt for utsatt praksis, i samarbeid med praksislærer/veileder. Udokumentert fravær og fravær som ikke blir varslet, blir regnet som ugyldig fravær. Høgskolen legger ikke til rette for utsatt praksis i slike tilfeller. Ugyldig fravær kan føre til ikke bestått praksisperiode. Veiledning Omfanget av veiledningssamtaler er nærmere beskrevet under avsnittene om hver enkelt praksisperiode de ulike studieårene. Studentene skal stille forberedt til alle veiledningssamtalene. Veiledningen skal ha fokus på studentens refleksjon i forbindelse med observasjoner og gjennomførte undervisnings- eller trenings-/aktivitetsopplegg. 3

4 Vurdering Etter avsluttet praksisperiode får studentene karakteren bestått eller ikke bestått. Bestått praksisopplæring er en forutsetning for å få godkjent studieenheten og få utskrevet faglærervitnemål. Studentene skal vurderes i alle praksisperioder. Praksislærer/-veileder fastsetter karakteren. Praksislærer/-veileder kan bruke faglærer ved høgskolen som dialogpartner i vurderingsprosessen. I skolepraksis skal karakteren begrunnes i eget skjema. I øvrige praksisperioder fyller praksisveileder ut forenklet vurderingsskjema. Vurderingsskjema ligger på høgskolens nettsider. Utfylt vurderingsskjema skal legges fram for studentene når siste praksisdag er gjennomført og signeres av den enkelte student. Det sendes deretter til Avdeling for lærerutdanning innen en uke. Dersom en student ikke møter i praksis, skal en likevel sende vurderingsskjema til HiB med avkrysset på «ikke møtt». Ved skolepraksis og praksis i frivillig idrettsliv leverer praksislærer i tillegg en kort fellesrapport for studentgruppen, inntil 1 side, der det blir opplyst om: Timetall til undervisning/aktivitetsøkter og veiledning Hovedtema/innhold i undervisningen/aktivitetsøktene Organisering av praksisperioden Kontakt med faglærer Fare for ikke bestått praksis Dersom praksislærer/-veileder mener det er tvil om at en student i løpet av en praksisperiode vil kunne nå de aktuelle målene for perioden, må høgskolen kontaktes. Dersom en student står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal studenten til vanlig få melding om dette på et tidspunkt som gir studenten reell mulighet til å vise tilfredsstillende praksis i siste del av praksisperioden. Studenten skal få skriftlig melding om at det er tvil om vedkommende vil kunne oppfylle læringskriteriene og bestå praksisperioden. Det må også framkomme skriftlig hva som må til for å bestå praksis. Slik melding kan gis gjennom hele praksisopplæringen. Høgskolens eget skjema brukes i slike tilfeller. Ikke bestått praksis Dersom studenten ikke består en praksisperiode, skal studenten få melding om det siste dag i praksis. Den skriftlige meldingen skal inneholde begrunnelse for karakteren, bruk høgskolens ordinære vurderingsskjema. Samme praksisperiode kan gjennomføres en gang til, men bare en gang. Avdelingen legger til rette for en ny praksisperiode med en ny praksislærer/-veileder på nytt praksissted. All praksis må være bestått for å fortsette studiet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen, 7-2, pkt Vurderingskriterier Praksislærer/-veileder skal i samarbeid med faglærer vurdere om studentene oppfyller følgende krav: Tilfredsstillende/godkjent resultat i forhold til læringsmålene for praksisperioden Oppfylt tilstedeværelsesplikten i praksisperioden Rettet seg etter vanlige normer, regler og lover i arbeidslivet eller eventuelt personalreglement ved praksisstedet Overholdt yrkesetiske retningslinjer Overholdt obligatoriske forpliktelser og avtaler, blant annet arbeidskrav og gitte tidsfrister 4

5 Vist respekt for elever/brukere, elevers foresatte og medarbeidere på praksisstedet Praksislærer/-veileder kan vurdere en student til ikke bestått dersom det vurderes at studenten ikke har oppfylt kravene over. Det er tilstrekkelig at ett av punktene ikke er oppfylt. Læringsmålene for utdanningen er delt opp i tre kategorier: Kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. I de ulike praksisperiodene vil det være naturlig å ha hovedfokus på ulike kriterier. Noen av læringsmålene for praksis er likevel aktuelle i flere av praksisperiodene. Vurderingene blir da foretatt ut fra en forventet progresjon i løpet av de ulike semestrene i studiet. Læringsmål: KUNNSKAP Studenten skal: ha kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger kroppsøving og idrettsfagene ha kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjem-samarbeid ha kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset opplæring ha kunnskap om ulike observasjonsmetoder og kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling ha kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå, herunder også kontaktlærers arbeid og ansvar ha kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen ha kunnskap om skolen som institusjon og samfunnsinstitusjon ha kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsingsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte ha kunnskap om lærerens rolle som kulturformidler FERDIGHETER Studenten kan: alene og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i kroppsøving og idrettsfag alene og som bidrag til utvikling av skolens læringsmiljø planlegge, legge til rette for og gjennomføre undervisning på de læringsarenaene som kroppsøving og idrettsfag krever legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med kroppsøving og idrettsfag bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen bruke ulike vurderingsmåter for å fremme læring og legge til rette for elevenes egenvurdering utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer være tydelig leder og lede læringsarbeid for ulike grupper elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis i undervisningen planlegge og delta på foreldremøter og utviklingssamtaler med elever samhandle med kollegaer, skoleledelse, foresatte og andre aktører i og utenfor skolen identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på 5

6 GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiv kan reflektere over egen og andres praksis i lys av teori og forskning kan bruke tilbakemeldinger på egen praksis på en konstruktiv måte har innsikt i grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap har relevant kommunikasjons- og relasjonskompetanse kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov, og ha kritisk distanse til egen profesjonsutøving kan vurdere og formidle kroppsøving og idrettsfagenes rolle i skolen og samfunnet kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen forøvrig Skikkethetsvurdering I følge Lov om universiteter og høgskoler, 4-10, skal lærerutdanningsinstitusjonen vurdere om den enkelte studenten er skikket for læreryrket. Denne vurderingen er en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Vurderingen skal gjøres gjennom hele studiet. Praksislærere/-veiledere, faglærere og studenter har alle et ansvar for å melde til praksisadministrasjonen eventuell tvil om en student er skikket som lærer (tvilsmelding). Studenter som viser vansker med å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i studiet få vite hvordan de står i forhold til kravene om å være skikket som lærer. Departementet fastsetter forskrift med kriterier og framgangsmåter for vurdering av om en student er skikket som lærer. Du kan lese mer om dette her: Formelle krav Politiattest For å kunne delta i praksis må alle studenter ha gyldig politiattest. Denne skal leveres ved studiestart og ikke være eldre enn 3 måneder. Den er gyldig i 3 år. Taushetsplikt Studentene blir gjort kjent med reglene i Forvaltningsloven om taushetsplikt som gjelder i grunnskolen og andre institusjoner, og skriver under på taushetserklæring før første praksisperiode. Studentene blir også gjort kjent med at praksisstedene kan kreve taushetserklæring. I skriftlig eller annet arbeid der studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, blir det krevd anonymitet. Sosiale medier Studenten skal ikke legge ut informasjon eller bilder på private eller offentlige "sosiale medier" eller via annen kommunikasjon, som kan føre til brudd på taushetsplikten. Tuberkulintest Studenter som har oppholdt seg i mer enn tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, skal levere tuberkulintest. Det er hver enkelt students eget ansvar å sørge for. 6

7 Evaluering av praksisperioden Ved slutten av hver praksisperiode skal praksislærer/-veileder og studenter evaluere praksisperioden. Praksislærer/-veileder har ansvaret for å ta initiativ til og gjennomføre dette. Her kan en ta opp alle sider ved praksisperioden, inkludert vurdering av arbeidet som er gjort av praksislærer/-veileder, studenter og faglærere. Studentene skal også evaluere skolepraksis på It s learning. 7