Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Transkript

1 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Plan for praksisopplæring i første studieår ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september Revisjon av første studieår og plan for praksisopplæring i andre studieår godkjent av avdelingsstyret 14. april Plan for praksisopplæring for tredje og fjerde studieår godkjent av fakultetsstyret 29. mars Innledning Praksisopplæringen har som overordnet mål at grunnskolelærerstudenter skal utvikle profesjonell lærerkompetanse. Det kan bare skje gjennom et tett samarbeide mellom pedagogikk og elevkunnskap, de øvrige studiefagene og praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal ha en progresjon, hvor studenten for hvert studieår, får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Følgende tre temaer fra programplanen skal prege praksisopplæringen: Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv: Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer like vilkår og muligheter for alle barn og unge, uansett bakgrunn. Det flerkulturelle perspektivet står derfor sentralt i profesjonsutdanningen. Kjønns- og likestillingsperspektiv: Elevrolle og relasjon til læreren har sammenheng med kjønn, og undersøkelser viser at det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, blant annet når det gjelder leseferdigheter. Det er også forskjeller i jenter og gutters oppvekstbetingelser. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon om kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre. Profesjonsetikk: I praksisopplæringen møter studentene ulike konkrete profesjonsetiske problemstillinger. e skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til normer og verdier i profesjonen. 1

2 Organisering og arbeidsmåter Praksisopplæringen er normalt organisert på følgende måte: Første studieår Andre studieår Tredje studieår Fjerde studieår Sum Antall dager 30 dager 30 dager 30 dager 10 dager 100 Trinn Hovedtema Lærerrollen, Eleven, Skolen som Skolen som for praksis- lærerarbeidet og elevmangfoldet og organisasjon, det lærende opplæringen lærerens elevenes møte profesjonelle organisasjon, tilrettelegging for med skole og fag fellesskapet og kontinuerlig læring samarbeid med fornying av lærer- foresatte og kompetansen andre samarbeidende instanser e skal gjennom alle studieårene få muligheten til å observere praksislærers sammensatte arbeidssituasjon. I det første studieåret skal undervisningsøkter planlegges og gjennomføres i tett samspill med praksislæreren. Det er en målsetting det første året at studentene skal få mer selvstendige undervisningsoppgaver og gradvis utvikle sin lærerkompetanse. Gjennom arbeidet med profesjonstemaene skal studenten bli i stand til å oppnå forventet læringsutbytte. Hovedelementer er planlegging, gjennomføring og vurderingen av studentenes undervisningspraksis. e skal sikres praksis i studiefagene de har på høgskolen og det skal gjennomføres veiledning både i gruppe og individuelt. I den daglige veiledningen på praksisskolen har praksislærer en særskilt rolle, mens kontaktlærer har ansvaret for å følge opp den spesifikt faglige kompetansen til studentene. Veiledningen av studentene i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for praksislærer, kontaktlærerne fra lærerutdanningen og praksisskolens rektor. Praksisskolene skal legge til rette for at studentene kan oppsøke dem utenom den ordinære veiledete praksisperioden. Målet er bedre innsikt i, forståelse av og refleksjon over faglige, fagdidaktiske og pedagogiske problemstillinger. 2

3 Refleksjonsdager Organiseringen av utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis slik at begge aspekter bidrar til en god faglig profesjonsrettet og metodisk progresjon for studenten. De to læringsarenaene skal utfylle hverandre slik at kunnskap og ferdigheter fra studiefagene kan anvendes i praksisopplæringen, og erfaringer og kunnskap fra praksisfeltet kan anvendes i studiefagene. For å ivareta sammenhengen mellom teori i studiefagene og praktiske yrkesoppgaver kan det organiseres refleksjonsdager der det faglige innholdet har nær sammenheng med studentens erfaringer fra praksisperiodene. Refleksjonsdagene finner sted på høgskolen og regnes som del av undervisningen. Det faglige innholdet er knyttet til arbeidskravene i fagene i utdanningen. Alle må delta på refleksjonsdagene. Faglærere ved høgskolen har ansvar for planlegging og gjennomføring, og praksislærerne er ønsket som bidragsytere og samarbeidspartnere. I løpet av studiet trekkes studentene i økende grad inn i planleggingen. Vurdering Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. I vurderingen vektlegges progresjon i henhold til de krav og forventninger som stilles i de ulike studieårene. e har rett til kontinuerlig veiledning, slik at de hele tiden er orientert om hvordan de fungerer vurdert opp mot målene for praksisperioden. Høgskolen arrangerer vurderingsmøter for praksislærer, faglærere og kontaktlærer. I hver praksisperiode skriver studenten ukesbaserte refleksjonslogger. Praksislærer definerer innholdskrav for loggen, og den skal som minstekrav inneholde en egenvurdering. Egenvurderingen inngår som en del av vurderingsgrunnlaget til praksislærer. Praksislærer skriver vurderingsrapporten om studenten etter avsluttet praksisperiode i vårsemesteret. Denne rapporten er studentens sluttvurdering. Det skal være godt samsvar mellom den kontinuerlige veiledningen og sluttvurderingen. Kriteriene for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen i det enkelte studieår. Vurderingen av studentene foregår i samarbeid, mellom praksislærer, kontaktlærere i lærerutdanningen og praksisskolenes rektor. Praksislærer har ansvar for å ta initiativ til at vurderingsarbeidet gjennomføres. 3

4 Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til ikke bestått i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere informasjon om bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten. Obligatorisk deltakelse Veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av grunnskolelærerutdanningen. Deltakelse i praksisopplæring er derfor obligatorisk (jf. retningslinjer for praksisopplæring). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn. Karakteruttrykk Praksisopplæringen vurderes til bestått eller ikke bestått. Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. 4

5 Praksisopplæring for første studieår Innhold Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksisopplæring omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring og refleksjon over undervisning, individuelt og i samarbeid med flere. Undervisning skal gjennomføres i større og mindre grupper. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i første studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap - har kunnskap om lærerens rolle - har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer - har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring - har kunnskap om observasjonsmetoder Ferdigheter - kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning - kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene - kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn - kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen - kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering - kan observere og lede elevers læringsarbeid Generell kompetanse - kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver - kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning - kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger 5

6 Profesjonstemaer I det første studieåret forbereder den veiledete praksisopplæringen studenten på å bli grunnskolelærer fra trinn med spesiell vekt på å bli lærer i fag I (det vil si ett av fagene engelsk, matematikk eller norsk). Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med faget i norsk skole og i praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksisopplæringen med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart. For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i første studieår følgende seks profesjonstemaer: Utvalgte læreroppgaver i tråd med lover og forskrifter - planlagt elevsamtale - planlagt samtale med foresatte Planlegging og gjennomføring av undervisning - års- og periodeplanlegging - undervisningsplanlegging - arbeidsmåter - læremidler/bruk av IKT Observasjon som pedagogisk redskap - observasjon av praksislærer - observasjon av medstudenter - observasjon av læringsmiljø Klasseledelse - tilrettelegge og lede elevenes læringsarbeid Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - arbeid i aktuelle studiefag Vurdering - ulike vurderingsformer i aktuelle studiefag - faglig elevsamtale - bruk og vurdering av nasjonale og lokale kartleggingsverktøy Vurderingsrapporten er organisert etter profesjonstemaene med underpunkter. Arbeidskrav i fagene som er knyttet til praksisopplæringen vil også være omtalt i vurderingsrapporten. 6

7 Praksisopplæring for andre studieår: Den lærende eleven Innhold Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I andre studieår er det spesielt lagt vekt på elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i andre studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap - har kunnskap om elevenes bakgrunn og utvikling som utgangspunkt for læring - har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring - har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet - har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser Ferdigheter - kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse - kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring - kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap - kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt Generell kompetanse - har innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap - har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse - har innsikt i egen utvikling som lærer - kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov 7

8 Profesjonstemaer Veiledet praksisopplæring i det andre studieåret forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer fra trinn. fortsetter med sitt valgte fag 1 fra første studieår (engelsk, matematikk eller norsk) og velger et nytt fag, fag II, som er ett av fagene kroppsøving, musikk, naturfag, RLE eller samfunnsfag. Praksisopplæringen vil derfor ha spesielt fokus på å bli lærer i de to fagene studenten har valgt. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og i praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart. For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i andre studieår følgende profesjonstemaer: Kulturelt og språklig mangfold - flerspråklighet i klasserommet - elevvariasjoner som ressurs Jenter og gutter i skolen - kjønn og fag - samhandlingsmønstre mellom jenter og gutter Samhandling og gruppeprosesser - relasjonen elev - lærer - kartlegge samhandlingsmønstre i klasserommet - kunnskap om ulike læringsarenaer Tilpasset opplæring og spesialundervisning - tilrettelegge og lede elevenes læringsarbeid i aktuelle studiefag - differensiering av innhold og arbeidsmåter - elever med spesielle behov - kartlegging av elevforutsetninger - rutiner for spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP) Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere - samarbeid med andre instanser, som for eksempel skolehelsetjenesten, PPT, barnevern og politi Vurdering for læring - undervisningsplanlegging og vurdering i fag 2 - vurdering på mellomtrinnet - vurdering knyttet til IOP 8

9 - vurdering av personlig og sosial utvikling Profesjonsetikk - identifisere profesjonsetiske spørsmål - analysere profesjonsetiske spørsmål Vurderingsrapporten er organisert etter profesjonstemaene med underpunkter. Arbeidskrav i fagene som er knyttet til praksisopplæringen vil også være omtalt i vurderingsrapporten Praksisopplæring for tredje og fjerde studieår: «Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet» Innhold Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Praksisopplæringen har et omfang på 30 dager og skal være på trinn. I fjerde studieår legges det vekt på skolen som lærende organisasjon og hvordan man kan legge til rette for kontinuerlig fornying av lærerkompetansen. Praksisopplæringen har her et omfang på 10 dager og er på trinn. Læringsutbytte Etter fullført praksisopplæring i tredje og fjerde studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap - har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling - har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå - har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen - har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Ferdighet - kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse - kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene 9

10 - kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder - kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever - kan delta i lokalt læreplanarbeid - kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen - kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på - kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Generell kompetanse - - kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet - har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse - har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver - har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse - har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Profesjonstemaer Veiledet praksisopplæring i tredje og fjerde studieår forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer på 5. til 10. trinn. I første og andre år har studenten hatt 60 studiepoeng i fag 1, som er enten engelsk, matematikk eller norsk. I tredje studieår fortsetter studenten med sitt valgte fag II, som er ett av fagene kroppsøving, musikk, naturfag, RLE eller samfunnsfag. Praksisopplæringen vil ha spesielt fokus på å bli lærer i de to fagene studenten har valgt. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og i praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart. For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår følgende profesjonstemaer: Lærerens samfunnsmandat: sentrale styringsdokument - Dokumentasjonsrutiner og informasjonsplikt - Foresatte og elevers plikter og rettigheter - Underveis- og sluttvurdering i fag - Vurdering i orden og oppførsel 10

11 Planlegging og gjennomføring av undervisning - Undervisningsplanlegging ulikefag, grupper og elever - Grunnleggende ferdigheter i fagene - Tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Klasseledelse elevenes deltakelse - Elevers deltakelse i utvikling av læringsmiljø i klassen og på skolen - Arbeid med forebygging av mobbing på klasse- og skolenivå - Konflikthåndtering Lokalt utviklingsarbeid - lokalt læreplanarbeid: Fra læreplan til undervisningsplan - Bruk av kartleggingsverktøy på kommunalt og nasjonalt nivå for læring og skoleutvikling - Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Samarbeid med aktører i og utenfor skolen - Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører i og utenfor skolen - Samarbeid med lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv knyttet til elevenes læringsarbeid - Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger elevene møter i utdanningsforløpet - Overgang mellom barne- og ungdomstrinn - Overgang ungdomstrinn og videregående opplæring Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer - Profesjonsetiske utfordringer i undervisningssituasjoner håndtering og begrunnelser - Profesjonsetiske utfordringer i skolemiljøet håndtering og begrunnelser - Kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn - Skolen som inkluderende fellesskap - Demokratiopplæring i klasserommet Vurderingsrapporten er organisert etter profesjonstemaene med underpunkter. Arbeidskrav i fagene som er knyttet til praksisopplæringen vil også være omtalt i vurderingsrapporten. 11