Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, etter Rammeplan av 2010

Transkript

1 Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, etter Rammeplan av Innledning Innhold Progresjonen i praksisopplæringen: Organisering og arbeidsformer Organisering Dokumentasjon på gjennomført praksisopplæring Veiledning Vurdering Fravær Karaktersetting Vurderingskriterier Innledning Planen bygger på Retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen i Norge av Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Rektor skal delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. Lærerutdanningsinstitusjonene har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene. Høgskolen i Østfold skal legge til rette for at praksisopplæringen skal være styrende for utdanningen og at den gir lærerstudentene varierte praksiserfaringer som en første innføring i yrket. Denne praktiske delen av utdanningen må derfor være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar i løpet av de fire årene. e skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring. I møte med eleven skal studentene også erfare hvor avgjørende et godt sosialt samspill er for vekst og utvikling. Praksis skal være relevant for og integrert i fagene. Det innebærer at studentenes teoriforståelse i fag og pedagogikk skal være tema i praksisopplæringen, samtidig som studentenes praksiserfaringer skal ha en viktig plass i undervisningssituasjonen på høgskolen.praksisopplæringen er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved lærerutdanningsinstitusjonene. Institusjonene skal sikre at studentene får undervise i fag som de har hatt opplæring i. Samtidig skal vi gi studentene muligheter til prøve seg i flere fag, blant annet for å gi grunnlag for valg av fag senere i studiet. En viktig del av arbeidet med pedagogikk og elevkunnskap innebærer også å møte ulike sider av skolens virksomhet; lærersamarbeid, samarbeid med foresatte og sosialpedagogiske tiltak. I henhold til forskriften skal praksisopplæringen være veiledet, vurdert og variert. Praksisopplæringen er en viktig del av arbeidet med å gjøre lærerstudenter skikket til arbeid i grunnskolen.

2 I praksisopplæringen skal studentene møte de kravene og forventningene som blir stilt til læreren. De skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er et sentralt utgangspunkt også for fagstudiene. For å gjøre sammenhengen mellom de ulike læringsarenaene tydelig, må studiet legge til rette for didaktisk refleksjon Praksisopplæringen skal baseres på de prinsipper som er nedfelt i lov- og læreplanverk. Ansvar for opplæringen, innhold og organisering er beskrevet i skoleavtalen som er inngått mellom Høgskolen i Østfold, avd. for lærerutdanning og aktuelle praksisskoler. Praksisopplæringen må gi studentene en variert og realistisk oppfatning av hele skolens virksomhet. e må få innblikk i og ta del i arbeidet med å virkeliggjøre læreplanens intensjoner. Omfang av og innhold i den praksisopplæringen studentene har krav på, går fram av gjeldende retningslinjer for grunnskolelærerutdanning i Norge. For studenter som deltar i forsøk eller på prosjekter i avdelingens regi, vil også praksisopplæringen kunne organiseres som forsøk eller prosjekttiltak. > Praksisopplæring er en obligatorisk del av grunnskolelærerrutdanningen og har ved HiØ et samlet omfang på 20 uker. Praksisopplæringen skal være veiledet og primært foregå i grunnskolens trinn , men inntil 2 uker kan også foregå på andre aktuelle praksisarenaer. Avdelingen kan også godkjenne at studentene gjennomfører ulike former for internasjonal praksis som kan avvike fra Plan for praksis i form og innhold. Slike praksistiltak skal være godkjent av avdelingsledelsen. Evt. søknader om alternativ praksis skal være levert innen 1. september det aktuelle studieåret. Deltakelse i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk og utgjør et av vilkårene for bestått praksisopplæring. > Praksisopplæring knyttet til det enkelte studieår, må normalt være bestått for å kunne gå videre i praksisopplæringen og studiet. > Skikkethetsvurdering er en sentral del av vurderingen i praksisopplæringen. 2. Innhold og læringsutbytte 2.1. Innhold a. Generelle prinsipper Innholdet i praksisopplæringen skal være godt integrert i arbeidet med fagene i det enkelte studieår. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens programplaner. Faget pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrasjon av teori og praksis i grunnskolelærerutdanningene. I praksisopplæringen skal studentene få variert erfaring med grunnskolens arbeidsformer. Den må dermed omfatte arbeid med elevaktive læringsformer i form av tverrfaglige opplegg; gruppearbeid og tema- og prosjektarbeid, i tillegg til erfaring med mer lærerstyrt undervisning.

3 e skal også møte og få erfaring med arbeidsmetoder som fremmer entreprenørskap og pedagogisk bruk av IKT. Praksisopplæringen skal gjøre studentene kjent med mangfoldet i yrkesoppgavene, men likevel slik at lærerarbeid med elever utgjør en hoveddel. e skal få møte gruppens/klassens og skolens sosiale og kulturelle aktiviteter og delta i relevant sosialpedagogisk arbeid. Det forutsettes et aktivt samarbeid mellom høgskolen og praksisskolen, slik at studentene får varierte og relevante praksiserfaringer. e bør ha tilgang på erfaringer fra forskjellige satsingsområder i praksissamarbeidet, slik som: Skolenes arbeid med å tilpasse undervisningen til læreplanen Utfordringer knyttet til den flerkulturelle skolen Tilpasset opplæring og differensiering av undervisning Tilrettelegging av undervisning for elever med særskilte behov Arbeid med grunnleggende ferdigheter i de aktuelle fagene i utdanningen Arbeid med lese-, skrive- og matematikkopplæringen Integrert bruk av IKT og entreprenørskap i undervisning og læring Lærerrollen i en elevaktiv skole Skoleledelse og samarbeid med foreldre/foresatte og andre med ansvar for elevenes oppvekstmiljø Skolens arbeid med vurdering av elevers arbeidsinnsats og læringsresultater Generelt læringsutbytte KUNNSKAP e skal etter endt praksisopplæring kunne reflektere kritisk og konstruktivt over opplæring og oppdragelse som samfunnsfenomen, med utgangspunkt i egne erfaringer ha relevant didaktisk kunnskap innenfor fagene i utdanningen ha gode kunnskaper om hvordan arbeid med grunnleggende ferdigheter kan bidra til elevers læring

4 ha tilegnet seg grunnleggende pedagogiske kunnskaper, holdninger og yrkeskunnskap som er nødvendige for å legge til rette for elevers personlige utvikling, og å skape gode omsorgs- og læringssituasjoner for enkeltelever og for grupper av elever ha god kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, kunnskap om skoleledelse, klasseledelse og samarbeid mellom hjem og skole i grunnskolens 5. til 10. trinn kunne analysere sine praksiserfaringer i lys av teori, læreplaner for grunnskolen og veiledningserfaringer i praksisopplæringen FERDIGHETER e skal etter endt praksisopplæring ha godt grunnlag for utvikle sine yrkesferdigheter knyttet til å planlegge, lede og vurdere pedagogisk arbeid for barn og unge i tråd med gjeldende læreplanverk for grunnskolens trinn kunne arbeide profesjonelt i et flerkulturelt læringsmiljø og legge til rette tilpasset opplæring for alle elevene i læringsfellesskapet ha tilegnet seg grunnleggende kompetanse i teamarbeid kunne tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer kunne tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kunne tilpasse opplæringen til ulike elevers behov, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kunne vurdere elevers læringsarbeid slik at det fremmer læring og utvikling GENERELL KOMPETANSE e skal etter endt praksisopplæring ha evne til konstruktivt samarbeid og samspill med elever, lærere, skoleledelse, foreldre/foresatte og andre med ansvar for barnas oppvekstmiljø ha god kompetanse i å vurdere elevers læringsarbeid og resultater i tråd med gjeldende læreplan kunne reflektere kritisk over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål

5 kunne bruke elev- og foreldresamtaler til også å gi konstruktiv tilbakemelding på elevers innsats og utvikling være motivert for å gå inn i læreryrket, men samtidig være i stand til kritisk å reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål kunne bidra til et profesjonelt kollegafellesskap med tanke på videreutvikling av god praksis og en yrkesetisk plattform 2.2. Progresjonen i praksisopplæringen: PRAKSISOPPLÆRING FOR 1. STUDIEÅR : Presentasjon av emnet I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn. Dette omhandler: - Utvikling av egen læreridentitet - Lærerarbeidet i møte med elever på trinn, elevgrupper og klasser - Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet - Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning - Læringsrettet vurdering - Aktuelle kartleggingsverktøy Læringsutbytte for 1. studieår KUNNSKAP har kunnskap om lærerens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn. kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver

6 kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder PRAKSISOPPLÆRING FOR 2. STUDIEÅR: Presentasjon av emnet Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler: - Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn - Inkluderende læringsfellesskap - Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter - Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov - Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer Læringsutbytte for 2. studieår KUNNSKAP har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser FERDIGHETER kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov

7 PRAKSISOPPLÆRING FOR 3. OG 4. STUDIEÅR: Presentasjon av emnet I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler: - Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap - Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter - Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører - Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling - Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap - Overganger mellom trinnene - Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen - Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Læringsutbytte for 3. og 4. studieår KUNNSKAP har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

8 3. Organisering og arbeidsformer 3.1. Organisering Praksisopplæringen i den obligatoriske delen av grunnskolelærerutdanningen for trinn kan organiseres i veksling mellom fleksible og faste praksisperioder. Praksisdagene kan deles opp, slik at de for eksempel tas som halve dager. Ved slike oppdelinger påligger det institusjonen et ansvar for å sørge for at det likevel gis tilbud om praksis som tilsvarer 100 hele dager totalt. Organiseringen av praksis vil framgå av skoleavtalen som inngås med praksisskolene og av semesterplanen for det aktuelle trinnet. De konkrete semesterplanene for praksisgjennomføringen utvikles i et samarbeid mellom avdelingen, praksisskolene og studentene, men det er avdelingen som endelig fastlegger organiseringen hvert studieår. Omfanget av praksisopplæringen er satt til minimum 100 dager i grunnskolen, minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene, og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Høgskolen kan i samarbeid med praksisskolene, legge til rette for ytterligere ikke veiledet praksis knyttet til praksisrettede studentprosjekter. Dette vil evt. framgå av gjeldende programplan for studiet. Ved Høgskolen i Østfold er praksisperiodene normalt fordelt slik: 1. år: 6 uker 2.år: 6 uker 3.år: 4.år: 4 uker 4 uker Praksis er normalt organisert med 3 uker pr. semester i de to første årene og 2 uker pr. semester i de to siste årene. Praksisopplæringens innhold i valgfagdelen av studiet skal i hovedsak være rettet mot fagdidaktisk arbeid i det/de aktuelle fordypningsfag, men kan også omfatte generell skolepraksis, for eksempel knyttet til generelle pedagogiske utfordringer og til utprøving av framtidige valgfag. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. skal delta i gjennomsnitt 20 timers eleverelatert praksisundervisning og få del i timer veiledning pr. uke. Veiledning av studentene organiseres i et samarbeid mellom høgskolen og praksisskolen. REISETILSKUDD: Det er mulig å søke om tilskudd til reise til og fra praksisstedet: Se mer informasjon på søknadsskjemaet: Dersom studenter ønsker å søke om slikt tilskudd for bruk av offentlig kommunikasjon eller bil i løpet av et studieår, så må man fylle ut skjemaet og sende det til HiØ/LU innen 15. september det aktuelle studieåret.

9 3.2. Dokumentasjon på gjennomført praksisopplæring Gjennomført praksis hvert semester skal dokumenteres i hver students individuelle praksisrapport. Denne praksisrapporten er studentens egen oppsummering av sine praksiserfaringer hvert semester og er grunnlagsmateriale for refleksjonsnotatet i eksamensmappen i pedagogikk. e skal selv ta vare på praksisrapportene (og praksislærers vurderingsrapporter) i en digital praksismappe på høgskolens digitale læringsplattform, slik at de har oversikt over utført praksis i hvert semester. Det går fram av rapportene hvilken skole man har vært på, på hvilket/hvilke trinn man har arbeidet, hvem man har hatt som praksislærer/-e, hva slags undervisningsinnhold man har arbeidet med, hvilke arbeids- og organiseringsformer som er brukt og hvilke samarbeidsformer med medstudenter som er anvendt. Utover dette skal praksisrapportene dokumentere den vurdering studenten selv gjør av sin utvikling som lærer/lærerstudent i den praksis hun/han har gjennomført. bestemmer selv omfanget av denne selvvurderingen. Denne digitale praksismappen skal være tilgjengelig for aktuelle praksislærere og studieleder. Omfanget av og innholdet i mottatt veiledning skal være dokumentert fra praksislærer og student gjennom praksisrapporter og vurderingsrapporter. Praksisrapportene og tidligere praksislæreres vurderingsrapporter skal framlegges for nye praksislærere Veiledning Praksislærers arbeid med praksisopplæringen består i hovedsak av forberedelse av praksis, eksemplarisk undervisning, veiledning, observasjon og vurdering av studentene, samt etterarbeid og oppsummering av praksisperioden Den veiledningen praksislærer har ansvar for, omfatter faglige og pedagogiske, metodiske og didaktiske sider ved opplæringen og omfatter hele undervisningsprosessen: forberedelse, gjennomføring, etterarbeid og evaluering av undervisning og andre læringsaktiviteter, samt deltakelse i sosialpedagogisk arbeid. Praksisskolen må legge til rette for at praksislærer har frigjort tid til å følge opp studentene i praksisperiodene. Veiledningen må organiseres med utgangspunkt i semesterplanen for det enkelte parti og ivareta behov både for gruppeveiledning og individuell oppfølging. Faglærerne på det enkelte årstrinnsteam har ansvaret for generell studieveiledning av basisgruppene og for veiledning som gjelder det praksisrelaterte arbeidet med faglige og fagdidaktiske spørsmål innenfor studieenhetene, og de er kontaktpersoner for praksisskolene. De skal samarbeide med praksisskolene om forberedelse til og veiledning i forhold til de praksisbaserte prosjektene. Særskilte praksisoppgaver kan være gitt i studieplaner/semesterplaner for den enkelte studieenhet. Om slike oppgaver ikke er gitt i studieplan, skal de utformes senest i tilknytning til semesterstart og det første samarbeidsmøtet mellom årstrinnsteamet og øvingslærerne.

10 4. Vurdering 4.1. Fravær Omfanget av praksisopplæringen er i rammeplanen for utdanningen satt til 6 uker (30 skoledager) per studieår i de to obligatoriske studieårene, og til 4 uker (20 dager) pr. studieår i de to valgfrie fordypningsårene. Normalt skal all obligatorisk praksis fullføres, slik at ved legitimt fravær ved sykdom m.m., må studenten i samarbeid med studieleder og praksisskolen finne en fleksibel måte å ta igjen de tapte dagene. Praksislærer kan imidlertid avvike fra dette i situasjoner der fraværet er mindre enn to dager. Likevel er det slik at alle fravær som er til hinder for praksislærers mulighet til å vurdere studentens praksis i henhold til målene i studieplanen må kompenseres. Det er praksisslærer som vurderer hvordan slikt fravær skal kompenseres. Dersom slik praksisopplæring må tas hos ny praksislærer, gir studieleder pålegg om hvor og når den skal gjennomføres Karaktersetting Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for lærerutdanningens lærere og praksislærerne. Det er praksisskolen ved praksislærer som skriver vurderingsrapport etter hvert semester og rapporterer til studieadministrasjonen ved høgskolen. For studenter som har hatt praksis fordelt hos flere praksisslærere, må praksisskolens koordinator samordne karaktersettingen. Rapporten skal også underskrives av skolens rektor. Den aktuelle faglærer som har ansvar for samarbeidet med den enkelte praksisskole er en samarbeidspartner i vurderingsarbeidet. Ved tvil om vurdering og karakter skal studieleder ved høgskolen bistå praksisskolen i vurderingsarbeidet. Praksis vurderes etter skalaen Bestått/Ikke bestått ved slutten av hvert studieår, men studenten skal få en skriftlig vurdering etter hvert semester. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling til den enkelte student. skal få særegen skriftlig tilbakemelding når som helst underveis i studiet, dersom praksislærere vurderer at prestasjonene kan føre til karakteren Ikke Bestått. I etterkant av en slik tilbakemelding skal det innkalles til et møte der praksislærer/e, høgskolens studieleder og den aktuelle studenten drøfter situasjonen. Det kan bestemmes å iverksette tiltak i form av utvidet praksis, ekstra veiledning m.m. Karaktersetting kan derfor i enkelte tilfelle utsettes til slike tiltak er gjennomført. Dersom endelig karakter settes til Ikke Bestått, vil studenten normalt få tilbud om å ta igjen hele eller deler av den aktuelle praksisperioden ved en ny praksisskole. Dersom studenten vurderes til Ikke Bestått to ganger for samme praksisperiode, må studenten forlate grunnskolelærerstudiet.

11 4.3. Vurderingskriterier Vurdering av praksisopplæringen bygger på - de krav til akademisk standard som gjelder for profesjonsutdanninger på universitets- og høgskolenivå - beskrivelsene av det generelle læringsutbyttet som er gitt i Retningslinjene for grunnskolelærerutdanning beskrivelsene av læringsutbytte som er gitt i fagplanen for praksisopplæring i Retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 5-10 og i HiØs Plan for praksis Vurderingen tar utgangspunkt i kravet om obligatorisk deltakelse i praksisopplæringen og vektlegger spesielt følgende områder yrkesetisk holdning forberedelse og planlegging av undervisning og læringsaktiviteter tilrettelegging og gjennomføring av undervisning og læringsaktiviteter kommunikasjon og kontakt med elever og kolleger vurdering og begrunnelse av undervisning samlet vurdering av skikkethet for læreryrket