Sammen om lærerutdanning

Transkript

1 Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Grunnskolelærerutdanningen og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

2 Dokumentene er lagt ut på Innhold Innledning...side 3 1. Omfang og organisering av praksisopplæringen...side 4 Praksisgrupper...side 4 Variert praksisopplæring... side 4 Praksisskoler...side 5 Praksis i utlandet eller ved private skoler?...side 5 2. Innhold i praksisopplæringen...side 5 Progresjon...side 5 Læringsutbyttebeskrivelser...side 5 Læringsressurser på nett...side 6 Fronter...side 6 3. Studentundervisning og studentveiledning i praksisperioden...side 6 Studentenes oppgaver i praksis...side 7 Forventningsnotat...side 7 Fagspesifikke oppgaver...side 8 Egenvurdering...side 9 4. Praksisoppfølging fra høgskolen...side Vurdering av studenten i praksis...side 10 Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått...side 11 Ved ikke-bestått...side 11 Skikkethetsvurdering...side Samarbeid om praksisopplæringen...side 13 Hovedtrekk ved ansvarsfordelingen i samarbeidet...side Andre bestemmelser...side 16 Taushetsplikt...side 16 Politiattest...side 16 Egenerklæring om tuberkulintest...side 16 Vikariat under praksisperioden...side 16 Regler for fravær/permisjon i praksisperioden...side 16 Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen...side 17 Aktuelle skjema og dokumenter...side 17 Evaluering av praksisopplæringen... side 17 Vedlegg: Læringsutbyttebeskrivelser for hvert studieår...side 18 Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 2

3 Innledning Denne praksishåndboken beskriver rutiner og retningslinjer for praksisopplæringen knyttet til grunnskolelærerutdanningen trinn og trinn ved campus Notodden og campus Porsgrunn. Informasjonen i denne praksishåndboken retter seg til de «stasjonære» studentene, skoleledere, praksislærere ved våre partnerskoler og faglærere ved høgskolen. Praksishåndboken bygger på de retningslinjer som er beskrevet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn (mars 2010) og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (januar 2010) Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning som skal sikre studentene solid fagkunnskap og samtidig utvikle studentens identitet som lærer. En profesjonsutdanning kjennetegnes ved at det i tillegg til faglig kompetanse også stilles spesifikke krav til praktiske ferdigheter. Lærerutdanningen foregår derfor på to ulike læringsarenaer på høgskolen og i praksisskolene. Høgskolen i Telemark har partnerskoleavtaler med 30 grunnskoler i kommunene Porsgrunn, Skien, Bamble, Nome, Notodden, Hjartdal og Kongsberg. Praksislærer er lærerutdanner på lik linje med faglærerne på høgskolen. Gjennom sin yrkeserfaring har praksislærerne kunnskaper som studentene kan få tilgang til og tilegne seg gjennom praktiske øvelser og veiledning. Praksisopplæringen er en obligatorisk, integrert del av lærerutdanningen, og all praksis må være bestått, før studenten får vitnemål. Aktuelle praksisdokumenter og skjemaer er tilgjengelig på høgskolens nettside og/eller på skolens læringsplattform Fronter. Vi ønsker lykke til med utdanningen og ser fram til et godt samarbeid om praksisopplæringen. August 2014 Lisabeth Carson Studieleder Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 3

4 1. Omfang og organisering av praksisopplæringen Omfanget av praksisopplæringen skal minimum omfatte 100 dager veiledet praksis fordelt over fire år. Minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og trinn) Praksisperiodene er fordelt på følgende måte: For studenter som starter på grunnskolelærerutdanningen høsten 2014: Høstsemester Vårsemester 1. studieår 10 dager 20 dager 2. studieår 10 dager 20 dager 3. studieår 10 dager 20 dager 4. studieår 10 dager For studenter som startet på utdanningen : Høstsemester Vårsemester 1. studieår 10 dager 20 dager 2. studieår 10 dager 20 dager 3. studieår 10 dager 10 dager 4. studieår 10 dager 10 dager Praksisopplæringen organiseres ved 2 sammenhengende uker i høstsemesteret og 4 eller 2 sammenhengende uker i vårsemesteret. Praksiskalender for gjeldene studieår blir lagt ut på Studenter ved campus Notodden og campus Porsgrunn vil få praksis ved partnerskolene HiT samarbeider med. Campusstudenter som kommer fra andre kanter av landet, kan ikke forvente å få praksis på hjemstedet. Praksisgrupper I forkant av høstpraksisen deles studentene inn i praksisgrupper på inntil 4 studenter. Praksisgruppene vil endres i løpet av studietiden og blir først og fremst satt sammen på grunnlag av studentens valg av studiefag. Det er praksisadministrasjonen som har hovedansvaret for organiseringen og utplasseringen av studentene i praksis. Studentene/tillitsvalgte kan delta i prosessen med sammensetningen av praksisgruppene på de ulike skolene. Praksisskoler som har flere studentgrupper kan omorganisere praksisgruppene for å sikre at studentene får optimal undervisningserfaring i forhold til sine undervisningsfag. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 4

5 Variert praksisopplæring Praksisopplæringen skal være variert, noe som innebærer at studentene skal ha praksis på de ulike trinnene og på ulike skoler i løpet av studietiden. I hovedsak er det tre vilkår som skal etterstrebes for å sikre studentene en god praksisopplæring: 1. Praksislærer skal ha veilederkompetanse. 2. Studentene skal ha praksis på de ulike trinnene som utdanningen kvalifiserer for. 3. Studentene skal i størst mulig grad undervise i de fagene de har hatt opplæring i. Dersom det ikke er mulig å gi studentene nok undervisningserfaring i sine fag, kan studentene undervise i andre fag når de har praksisopplæring i barneskolen. På ungdomsskolen skal studentene undervise i sine fag og de skal kun unntaksvis undervise i andre fag. Begrunnelsen må da være at det ikke er mulig for praksisskolen å legge til rette for at studenten får nok timer undervisning i sine fag. Praksis i utlandet eller ved private skoler Mot slutten av studiet kan det åpnes for at deler av praksisopplæringen kan gjennomføres på skoler i utlandet eller på skoler med en særskilt pedagogisk plattform. Spørsmål om «alternativ praksis» kan rettes til praksisadministrasjonen. 2. Innhold i praksisopplæringen Hovedtemaene for praksisopplæringen er lik for begge studieretningene og trinn: 1. studieår: Lærerrollen, lærerarbeidet og det didaktiske møtet mellom elev, lærer og lærestoff på barnetrinnet. 2. studieår: Eleven og elevmangfoldet. 3. og 4. studieår: Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og sentrale instanser utenfor skolen. Læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbyttebeskrivelsene for de ulike studieretningene redegjør for forventet læringsutbytte etter 1., 2., 3. og 4.studieår. Disse utgjør kriteriene som studentene skal vurderes etter. Læringsutbyttebeskrivelser for praksis og finner du som vedlegg til denne praksishåndboken, på våre nettsider og/eller på Fronter rom 05. Praksisfeltet. Progresjon Selv om de nasjonale retningslinjene skisserer et hovedtema for hvert studieår, vil studentene i praksis møte alle temaene gjennom hele utdanningsløpet. Hovedinnholdet i praksisopplæringen er å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningen i samarbeid med andre (praksislærer og eventuelt medstudenter) og etter hvert alene. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Dette innebærer at det er forskjell på de oppgaver studentene møter i første praksisperiode og det som kreves i tredje og fjerde praksisperiode. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 5

6 Studentene starter med observasjon i første semester for deretter gradvis å få mer ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. I følge de nasjonale retningslinjene skal fagene i grunnskolelærerutdanningene være differensierte mot de trinnene utdanningen kvalifiserer for. I utdanningen for trinn 1-7 skal hovedvekten legges på begynneropplæringen og fag på barnetrinnet, mens utdanningen for trinn 5 10 skal legge hovedvekten på spesialisering og fordypning i fag. I løpet av praksisopplæringen skal det legges til rette for at studentene får undervise på alle trinn som utdanningen er innrettet mot, og i de fag som studentene har. Læringsressurser på nett Høgskolen har utarbeidet læringsressurser i form av filmsnutter med informasjon og eksempler som praksislærere, faglærere og studenter kan gjøre seg nytte av i forberedelsene til praksis. Disse filmene er tilgjengelig på: under søkeordet praksis grunnskolelærer Fronter Alle praksisskoler gis tilgang til Fronter rom 05. Praksisfeltet. Aktuell informasjon om praksisgrupper, praksisdokumenter og skjemaer blir lagt ut i dette rommet. 3. Studentundervisning og studentveiledning i praksisperioden I praksisperioden skal studentenes arbeidsdag i hovedsak følge praksislærers arbeidsdag. I tillegg kommer tid til forberedelser, individuelt og i grupper og til å delta på møter på skolen på ettermiddag- og kveldstid. Studentene skal delta i minimum 16 klokketimer undervisning pr uke. Hver enkelt student skal ha hovedansvar for minimum 4 klokketimer undervisning (gjennomsnittlig) per uke. Studentgruppen skal motta regelmessig veiledning under praksisopplæringen. Studentene har rett til individuelle veiledningssamtaler, midtveis og til slutt i perioden. Den øvrige veiledningen gjennomføres som løpende før- og etterveiledning, gruppevis eller individuelt. Hovedtemaene for praksisopplæringen som står beskrevet i vurderingsskjemaet for hvert studieår bør danne utgangspunkt for veiledningen. Studentene skal observere når praksislærer og medstudenter underviser. I tillegg skal de trekkes inn som medlærere når andre studenter/lærere har undervisningsansvar, f.eks. ved gruppearbeid eller i elevveiledning. Praksisskolene skal legge til rette for at studentene får undervisningserfaring i de fagene de har hatt ved høgskolen. Praksisskolene må derfor kunne tilby veiledning i alle undervisningsfag i grunnskolen. Rektor skal legge til rette for at hele skolen blir tatt i bruk som læringsarena for studentene, slik at studenten også kan delta i andre enn praksislærers undervisning. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 6

7 Studentenes oppgaver i praksis Studenten oppretter en personlig praksismappe på Fronter. Det er studentens ansvar å gi aktuelle faglærere og praksislærere tilgang til denne mappen. I mappen lagrer studenten aktuelle praksisdokumenter. Ved starten av hver praksisperiode skal studenten legge fram en kopi av siste praksisvurdering for ny praksislærer. All undervisning og møter angående praksisforberedelser er obligatoriske. Forventningsnotat: Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene skal studenten beskrive sine forventninger til praksisperioden. Arbeidet med forventingsnotatet inngår i praksisforberedelsene på høgskolen. Notatet skal sendes praksislærer senest en uke før praksisstart og skal inneholde følgende: Studentens egne forventinger til utbytte av praksisperioden. Forventinger til praksislærer, praksisskole og eventuelt medstudenter. Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til praksis. o Hvordan vil du som student arbeide for å nå disse målene? o Hva vil du ha spesielt fokus på i denne praksisperioden? o Hvilke områder er det viktig å jobbe med/bli utfordret på? Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 7

8 Fagspesifikke oppgaver i praksisperioden I praksisperioden vil studentene få oppgaver fra faglærerne ved høgskolen trinn: Campusstudenter i Porsgrunn og på Notodden Høstsemester Vårsemester 1. studieår Observasjonsoppgave Maks ord Innlevering/fremføring 1 til 2 uker etter praksis Ansvarlig: PEL - lærer Tverrfaglig oppgave i norsk og PEL Maks ord Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring Ansvarlig: PEL -lærer 2. studieår Tverrfaglig oppgave i matematikk og PEL Maks ord. Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring. Ansvarlig: PEL-lærer 3. studieår BA-oppgaven Forberedelse, observasjon til BA-oppgaven Ansvarlig: PEL-lærer BA-oppgaven Maks ord. Innlevering medio mai Ansvarlig: PEL-lærer 4. studieår Eventuell fag didaktisk oppgave Ansvarlig: Trinnleder Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 8

9 trinn: Campusstudenter i Porsgrunn Høstsemester Vårsemester 1. studieår Observasjonsoppgave Maks ord Innlevering/fremføring 1 til 2 uker etter praksis Ansvarlig: PEL - lærer Tverrfaglig oppgave i norsk/naturfag og PEL Maks ord Innlevering 3 uker etter praksis.oppgaven kan også gis som muntlig fremføring Ansvarlig: PEL -lærer 2. studieår Fagdidaktisk oppgave i valgfaget Maks ord. Innlevering 3 uker etter praksis. Oppgaven kan også gis som muntlig fremføring. Ansvarlig: Faglærer i valgfaget 3. studieår BA-oppgaven Forberedelse, observasjon til BA-oppgaven Ansvarlig: PEL-lærer BA-oppgaven Maks ord. Innlevering medio mai Ansvarlig: PEL-lærer 4. studieår Eventuell fag didaktisk oppgave/refleksjonsoppgave Ansvarlig: Trinnleder Egenvurdering Studenten skal vurdere sitt eget lærerarbeid i praksisperioden gjennom å reflektere over egne erfaringer i praksis og målene for praksis. Den skal bestå av refleksjon rundt det studenten har vært med på og målene for praksisopplæringen, og den skal fokusere på studentens utvikling i egen lærerrolle. Egenvurderingen leveres elektronisk til praksislærer mot slutten av vårpraksis. Praksislærer «limer» egenvurderingen inn i vurderingsskjemaet. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 9

10 4. Praksisoppfølging fra høgskolen Høstsemester I løpet av praksisukene i høstsemesteret vil det kun være skoler som har studenter fra 1. trinn som får direkte oppfølging fra høgskolen. Oppstår det imidlertid problemer eller noe er uklart med hensyn til praksisoppgave el må studenten/praksislærer ta kontakt med praksisadministrasjonen eller kontaktlærer. Terskelen for å ta kontakt skal være lav. Der det er behov for praksisbesøk vil dette bli prioritert. Vårsemester I vårpraksis vil alle studentene få oppfølging fra høgskolen. Denne oppfølgingen skjer i form av praksisbesøk og trepartsamtale. Dette gjennomføres ved at en faglærer fra høgskolen observerer studentene i deres undervisning for deretter å ha en samtale med studentene og praksislærer. Samtalen skal ta utgangspunkt i et relevant fagdidaktisk tema. Det er studenten/studentgruppen som skal velge tema med eventuell problemstilling for trepartsamtalen dersom ikke annet er avtalt. Studentene har ansvar for å informere praksislærer om problemstillingen og sende den på e-post til sin faglærer senest en uke før trepartsamtalen finner sted, slik at alle parter er forberedt til samtalen. Det er viktig at denne samtalen ivaretar læringsaspektet og ikke får preg av eksamen. Praksislærer eller faglærer er ordstyrer. Dette avtales på forhånd. Høgskolen skal i forkant av praksis ha forberedt studentene og praksislærerne angående hensikt med og praktisk gjennomføring av trepartsamtalen. Oversikt over hvilke faglærere som har ansvar for praksisoppfølgingen blir lagt ut i Fronter 5. Vurdering av studenten i praksis Det er et grunnvilkår ved praksisopplæringen at den er veiledet og vurdert. Dette skal gjøres i samarbeid med høgskolen, men siden det er praksislærerne og praksisskolen som har den daglige oppfølgingen og observasjonen av studenten er det praksisskolen som utformer den den skriftlige vurderingen og vurderer om praksis er bestått eller ikke-bestått. Dersom det oppstår tvil om studentens praksis kan godkjennes, skal høgskolen kontaktes så tidlig som mulig i perioden. Det skal være en lav terskel for skolene å ta kontakt med høgskolen ved praksisadministrasjonen. Praksislærer skal etter vårpraksis skrive en sluttvurdering av studenten basert på læringsutbytte for de ulike periodene. Denne skal gjennomgås med studenten og undertegnes av praksislærer, rektor og student. Her skal det fremgå om studenten har bestått eller ikke-bestått praksis. Formålet med vurdering i praksis, er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studenten et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til målene for praksisopplæringen og de utviklingsmuligheter den enkelte student har. I tillegg skal praksislærer gi den enkelte student en muntlig underveisvurdering etter praksisukene på høsten. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens kompetanse relatert til læringsmålene for den enkelte praksisperiode, og brukes som et viktig veiledningsgrunnlag i påfølgende praksisperioder. Det er en forutsetning at praksisopplæringen for inneværende periode er bestått for at studenten skal få adgang til neste trinn i utdanningen. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 10

11 Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal få bestått praksis, må studenten og høgskolen informeres om dette så tidlig som mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til et møte med en representant for praksisskolen (normalt praksislærer) og en representant for høgskolen (faglærer/kontaktlærer eller praksisadministrasjon). Studenten skal etter at slik melding er gitt, ha spesiell oppfølging fra praksislærer på områder studenten skal forbedre. I høgskolens eksamensreglement 10 står det: Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Studenten har krav på vurdering underveis. Dersom en student får vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering. Dersom det avdekkes vesentlige svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden. Det er utarbeidet et eget skjema som benyttes i tvilstilfeller. Skjemaet lastes ned fra våre nettsider: Det skriftlige varselet må inneholde en tydelig beskrivelse av hvilke forhold ved studentens innsats som må forbedres dersom studenten skal vurderes til bestått i den pågående praksisperioden. Skjemaet skal signeres av praksislærer, faglærer og student. Terskelen for å gi en slik advarsel skal ikke være høy. Studenten har mulighet til å ta praksisen om igjen, og det er viktig at praksislærers bekymring blir tatt på alvor så tidlig som mulig i studentens utdanningsløp. Ved ikke-bestått praksis Ved ikke-bestått sluttvurdering av praksisperioden får studenten vanligvis anledning til å ta perioden på nytt mot slutten av studieåret. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, må studiet avbrytes. Studenten kan søke nytt opptak til studiet, eventuelt ta studieåret på nytt, jf. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 11

12 Skikkethetsvurdering Alle studenter i lærerutdanningsløp skal skikkethetsvurderes, jfr. Lov 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høgskoler, 4-10 første ledd. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av KD , inneholder nærmere bestemmelser om skikkethetsvurderingen. Her heter det i 2: Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.( ) Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. (våre uthevinger). Videre heter det i departementets merknader til 8: Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil det være faglærere eller praksislærere som finner grunn til å levere tvilsmelding, 3.Vurderingskriterier for lærerutdanningene (Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning) a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Endret ved forskrift 8 juli 2013 nr Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og Skjema for tvil om skikkethet er tilgjengelig på våre nettsider Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 12

13 6. Samarbeid om praksisopplæringen Praksisopplæringen er en likeverdig del av lærerutdanningen og det er derfor viktig å ha et godt samarbeid mellom høgskolen og praksisskolene. For å sikre dette samarbeidet og for å skape forutsigbarhet for begge parter, er det lagt opp til ulike møtepunkter mellom høgskolen og praksisskolene. Møtene for campusstudiene er enten lagt til studiested Notodden eller Porsgrunn. Det blir utarbeidet egne møteplaner som legges ut på Fronter: 05. Praksisfeltet Praksis SKOLE i god tid før praksisperioden starter. Hovedtrekk ved samarbeidsmøtene Høstsemester: Informasjonsmøte til nye praksislærere og nye faglærere informasjon om innhold, organisering, forventninger, regler og rutiner for praksisopplæringen. Disse gjennomføres ved behov. Praksisforberedende møte på høgskolen skal være en arena for dialog og utveksling mellom høgskolen, praksisfeltet og studenten(e). Innholdet kan variere fra år til år, men skal i hovedsak dekke følgende områder: o Studentens, faglærers, praksislærers og rektors oppgaver og ansvarsområder i praksisperioden. o Innhold og gjennomføring av oppfølgingen av studentene i praksisperioden. o Innhold og fokusområder for undervisningen på høgskolen inneværende år. Revisjon av praksishåndbøker, vurderingsskjemaer og annet knyttet til praksisopplæringen ved behov. Fagdag/seminar for praksisskoler, faglærere og praksisadministrasjonen. Dersom skoleovertakelse skal gjennomføres settes det opp egne møter for dette. Vårsemester: Oppfølgingsmøter i vårsemesteret møter med faglig tema for praksislærere, faglærer og praksisadministrasjon. Rektormøte Hovedtrekk ved ansvarsfordelingen i samarbeidet Studieleder ved høgskolen sitt ansvar: Studieleder samarbeider med praksisadministrasjonen og faglærerne når det gjelder organisering og innhold i praksisopplæringen. Praksisadministrasjonens ansvar: I samarbeid med studieleder og faglærere utarbeide planer for praksisopplæringen og samarbeidet mellom høgskolen og praksisskolene. Ivareta informasjon, kommunikasjon og samarbeid med praksisskolene, blant annet via høgskolens læringsplattform, nettside og ved samlinger/møter. Kartlegge praksisbehov og gi informasjon om praksisgrupper til studentene, faglærere og praksisskolene. Faglærer i pedagogikk har et særlig ansvar for praksisforberedelse med studentene på høgskolen. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 13

14 Faglærere ved HiT: Forberede studentene på praksisopplæringen og knytte undervisningen på høgskolen opp mot praksisfeltet. Delta på aktuelle møter knyttet til praksisopplæringen. Være kontaktperson for student og praksislærer under praksisopplæringen. Formidle innhold og fokusområder for undervisningen de ulike årene til praksisskolene/praksislærer og studenten. Ansvar for oppfølging av studenten: o Følge opp studenten(e) på praksisskolen i høstperioden (gjelder kun 1. års studenter) o Ta kontakt med studenten(e) og diskutere tema for observasjon og trepartssamtale. o Avtale tidspunkt for observasjon og trepartssamtale med student/praksislærer. o Gjennomføre observasjon og trepartssamtale i vårperioden. o Gjennomgå praksislærers vurdering av studenten. Rektors ansvar: Rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Rektor skal være kontaktperson overfor høgskolen og ha det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen. Rektor skal i tillegg: Sikre at praksislærerne utfører arbeidet med praksisopplæringen i samsvar med gjeldende styringsdokumenter Sørge for intern vikarberedskap ved sykdom eller annet fravær for praksislærer i praksisperiodene, slik at studentene kan fortsette sin praksis på skolen. Sørge for at studentene får møte hele skolens virksomhet og får hele skolen som læringsarena. Presentere skolen, herunder skolen som organisasjon, evt. utviklingsprosjekter og tiltaksplaner. Sikre at studentene får de avtalte antall undervisningstimer og veiledningstimer som er oppsatt, samt tid til møter og andre praksisrelaterte aktiviteter. Legge til rette for at studenter som har hatt gyldig fravær, kan gis mulighet til å ta igjen nødvendig antall dager i praksis. Praksislærers ansvar: Forberede praksisperioden på praksisskolen og delta på møter ved høgskolen. Ivareta selve praksisopplæring, inkl. undervisningstimer, vurderingsarbeid, veiledning og trepartssamtale. Ta kontakt med høgskolen dersom det oppstår problemer i praksisperioden. Ta kontakt med høgskolen og i samarbeid med høgskolen informere studenten (og evt. fylle ut gjeldende skjema) dersom det er tvil om studenten kan bestå praksisopplæringen. Vurdere studentenes skikkethet. Fylle ut høgskolens vurderingsskjema, føre inn studentens egenvurdering og sende dette til høgskolen innen 2 uker etter at praksisperioden er gjennomført. Vurderingen må være signert av student, praksislærer og rektor. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 14

15 Studentenes ansvar: Sette seg inn i de rutiner og retningslinjer som gjelder for praksisopplæringen. Gi faglærere, kontaktlærer og praksislærer/praksisskole tilgang til sin personlige praksismappe i fronter (se egen opplæringsfilm). Legge forventningsnotat, vurderingsskjema og evt. undervisningsplanleggingsskjema og andre dokumenter i sin personlige praksismappe i fronter. Delta på informasjonsmøter og praksisforberedelser på høgskolen. Ta kontakt med praksislærer i forkant av praksisperiodene for å avtale praksisforberedende møte. Utføre oppgaver i forbindelse med praksis; forventningsnotat, praksisoppgave, egenvurdering. Ta ansvar for undervisning/oppgaver i praksis i samarbeid med praksislærer. Delta i veiledning med praksislærer og medstudenter. Si i fra til praksisskolen om eventuelt fravær. Samarbeide med faglærer og praksislærer om observasjon og trepartssamtale som skal gjennomføres i vårsemesteret. Melde inn tema for trepartssamtalen til faglærer senest en uke før trepartsamtalen finner sted.(dersom ikke annet er avtalt) Delta i sluttsamtale med praksislærer for gjennomgang og signering av vurderingsskjema. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 15

16 7. Andre bestemmelser Taushetsplikt Ved studiestart undertegner alle studenter en taushetserklæring som høgskolen arkiverer og som gjelder for all praksis. Taushetsløftet omfatter det gjeldende: Lov om universitet og høgskoler til enhver tid bestemmer. Studenter som kommer til seinere i studieløpet har selv ansvar for å levere undertegnet taushetserklæring. Ledelsen ved praksisstedet er ansvarlig for å informere studenter om bestemmelser og rutiner omkring taushetsplikten ved sin skole/barnehage, og for å vurdere om studenter bør undertegne taushetsløftet på nytt. Rapporter, observasjoner og notater er interne arbeidsdokumenter som skal behandles slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Det skal ikke brukes navn på barn i logger og annen skriftlig dokumentasjon. Politiattest Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 måneder og leveres ved studiestart. Politiattesten er gyldig så lenge studiet varer og minimum i 3 år. Egenerklæring om tuberkulintest Alle studenter i lærerutdanningene må levere egenerklæring vedrørende tuberkulose. Vikariat under praksisperioden Under praksisperioden skal studentene ikke vikariere på praksisskolen. All praksisopplæring skal være veiledet. Dersom praksislærer blir syk, skal praksisskolen fortrinnsvis sette inn andre lærere som kan vikariere for praksislærer. Studenter kan unntaksvis undervise alene eller sammen med studentgruppen. Det skal eventuelt skje med støtte fra rektor eller en annen praksislærer ved praksisskolen. Ved tvilstilfeller skal høgskolens praksiskoordinator kontaktes. Regler for fravær/ permisjon i praksisperioden All praksisopplæring er obligatorisk og studenter i grunnskolelærerutdanningene skal i løpet av utdanningen gjennomføre minst 100 dager veiledet praksis for å få sitt vitnemål. Planlagt fravær (for eksempel ferieturer) i praksisperiodene godtas ikke. Praksisskolen kan gi permisjon for enkelttimer der det oppstår behov for legebesøk etc. på kort varsel. Hele fraværsdager må tas igjen etter ordinær praksisperiode. Praksisskolen har ansvar for at studenten får gjennomført det antall praksisdager som ligger til studieåret (der det er praktisk mulig) Studenten leverer sykemelding til praksisskolen når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger tre dager. Avtale om tidspunkt for gjennomføring av tilleggsdager gjøres mellom student og praksislærer. Praksisadministrasjonen må få beskjed. Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes. Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 16

17 Studenttillitsvalgte har rett til permisjon for å delta på møter i høgskolens interne organ. Studenter kan søke om fødselspermisjon eller permisjon på grunn av egen- eller barns sykdom. Ta kontakt med praksisadministrasjonen for nærmere informasjon. Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning av 1. mars 2010 Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen, 20. januar Læringsutbyttebekrivelse for praksisopplæringen trinn og trinn (se vedlegg) Forskrift om skikkethet i høyere utdanning Partnerskoleavtalen Aktuelle skjema og dokumenter: Forventningsnotat Mal for undervisningsplanlegging Vurderingsskjema praksis 1. studieår Vurderingsskjema praksis 2. studieår Vurderingsskjema praksis 3. og 4. studieår Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått og Melding om tvil om skikkethet Evaluering av praksisopplæringen Etter endt praksisperiode foretas en evaluering av inneværende studieårs praksisperiode. Dette gjøres i form av en questbackundersøkelse, og resultatet sendes til praksisskolene og/eller blir formidlet på et av samarbeidsmøtene. Det er viktig med kontinuerlig utvikling og fokus på forbedringer og god kvalitet i praksisopplæringen. Dokumentene er lagt ut i Fronter, rom 05. Praksisfeltet Praksis SKOLE Kontaktinfo til praksisadministrasjon: Gro B. Tveitan, tlf: , e-post: gro.b.tveitan@hit.no Praksishåndbok for grunnskolelærerutdanningene og trinn Campus Notodden og Porsgrunn Side 17

18 Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbyttebeskrivelse trinn Praksisopplæring i 1. studieår I 1. studieår er hovedtemaene for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag på småtrinnet. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: utvikling av egen læreridentitet lærerarbeidet i møte med elever på trinn læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning læringsrettet vurdering aktuelle kartleggingsverktøy. Læringsutbytte etter 1 studieår: Studenten skal etter å ha fullført første praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: ha kunnskap om lærerrollen kunne redegjøre for læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer kunne redegjøre for grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring kunne redegjøre for ulike observasjonsmetoder. Ferdigheter: sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen kunne legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter vise kunnskap om bruk av ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset barnetrinnet med utgangspunkt i relevant teori kunne redegjøre for valg og bruk av aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen vise innsikt i bruk av vurdering som del av læringsarbeidet og vise evne til å legge til rette for elevenes egenvurdering kunne observere og lede elevens læringsarbeid. Generell kompetanse: kunne drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver vise evne til å vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning vise en reflektert holdning til å håndtere ulike typer tilbakemeldinger. Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

19 Praksisopplæring i 2. studieår: Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn inkluderende læringsfellesskap variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer. Læringsutbytte for 2. studieår Studenten skal etter å ha fullført andre praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kunne beskrive hvordan elevenes utvikling og bakgrunn er et utgangspunkt for læring kunne anvende kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring vise innsikt og ha kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet kunne anvende kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser. Ferdigheter: kunne utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse vise evne til å møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap vise evner som tydelig leder og kunne lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt. Generell kompetanse: vise innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap vise bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse vise innsikt i egen utvikling som lærer kunne vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov. Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

20 Praksisopplæring for 3. og 4. studieår Presentasjon av emnet I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap overganger mellom trinnene forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen lokalt læreplan- og utviklingsarbeid. Læringsutbytte for 3. og 4. studieår Studenten skal etter å ha fullført fjerde praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: kunne anvende kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling kunne anvende kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå kunne anvende kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen kunne analysere skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. Ferdigheter: selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse. selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring. kunne planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kunne planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kunne delta i lokalt læreplanarbeid vise evne til å samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø. Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

21 Generell kompetanse: kunne vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet vise innsikt og ha utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse ha utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kunne vise kritisk distanse til egen yrkesutøvelse ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører. Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

22 Læringsutbyttebeskrivelse trinn 1. studieår: Etter første praksisperiode er hovedtemaene for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag på ungdomstrinnet. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: utvikling av egen læreridentitet lærerarbeidet i møte med elever på mellomtrinnet, elevgrupper og klasser læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning læringsrettet vurdering aktuelle kartleggingsverktøy. Læringsutbytte for 1. studieår: Studenten skal etter å ha fullført første praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: ha kunnskap om lærerens rolle kunne redegjøre for læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer kunne redegjøre for grunnleggende ferdigheter som grunnlag læring kunne redegjøre for ulike observasjonsmetoder. Ferdigheter: sammen med andre kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kunne legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kunne bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn. kunne bruke vurdering som en del av læringsarbeidet og legge til rette for elevens egenvurdering kunne observere og lede elevers læringsarbeid. Generell kompetanse: kunne drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver ha evne til å vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kunne håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

23 Praksisopplæring i 2. studieår: Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn inkluderende læringsfellesskap variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer. Læringsutbytte for 2. studieår Studenten skal etter å ha fullført første praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kunne beskrive hvordan elevenes utvikling og bakgrunn er et utgangspunkt for læring kunne anvende kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring vise innsikt og ha kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet kunne anvende kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser. Ferdigheter: kunne utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse vise evne til å møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap vise evner som tydelig leder og kunne lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt. Generell kompetanse: vise innsikt i grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap vise bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse vise innsikt i egen utvikling som lærer kunne vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

24 Praksisopplæring for 3. og 4. studieår Presentasjon av emnet I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Praksisopplæringen skal ta utgangspunkt i: lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap overganger mellom trinnene forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen lokalt læreplan- og utviklingsarbeid. Læringsutbytte for 3. og 4. studieår Studenten skal etter å ha fullført første praksisperiode ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: kunne anvende kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling kunne anvende kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå kunne anvende kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen kunne analysere skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. Ferdigheter: selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene. kunne planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kunne planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kunne delta i lokalt læreplanarbeid vise evne til å samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014

25 Generell kompetanse: skal kunne vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet skal vise innsikt og ha utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse skal ha utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver skal kunne vise kritisk distanse til egen yrkesutøvelse skal ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører. Vedlegg til Praksishåndbok høst 2014