Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Transkript

1 Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende avdeling, jmf. HiTs eksamensreglm. 20. Disse reglene avløser: Utfyllende lokale forskrifter og retningslinjer for EFL, fra Nye utfyllende regle vedtatt , revidert våren 2014 og godkjent av dekan Innhold 1. Obligatorisk undervisning, arbeidskrav og fraværsgrenser Konsekvensen av fravær og ikke-godkjent arbeidskrav Lyd- og filmopptak av undervisning og opplæringssituasjoner Fritak/innpassing av fag/emner, fritak for eksamen ved grunnskolelærerutdanningen Bytte av studiested eller studieprogram Forsinkelse i studieløpet Skikkethet Obligatorisk undervisning, arbeidskrav og fraværsgrenser Obligatorisk undervisning på campus og nett Det blir stilt krav om obligatorisk deltakelse for ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs og praksis. Omfanget av obligatorisk deltakelse, blir beskrevet i emneplaner og/eller i semesterplanene. Obligatorisk deltagelse på studiesamlinger for desentraliserte- og nettbaserte studier: Alle studiesamlinger er obligatoriske dersom dette er nedfelt i den enkelte emneplan og eller i semesterplanen til fagene. Begrunnelse Studenter kan, etter søknad, få godkjent gyldig fravær fra studiesamlinger når det foreligger særskilte grunner. Gyldig fravær er bare aktuelt når ikke-planlagte situasjoner oppstår. Alt sykefravær (barns eller eget) må være dokumentert med legeattest. Sykemelding og annen dokumentasjon sendes til studieadministrasjonen ved fakultetet EFL. Hvis gyldig fravær hindrer studenten fra deltakelse i sentrale læringsprosesser, kan fagansvarlig gi alternative læringsoppgaver. Gyldig fravær kan likevel ikke overstige 20 %. Obligatoriske arbeidskrav Arbeidskrav er en fellesbetegnelse på alle typer obligatorisk oppgaver, eller andre krav som skal være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen. Eksempler på betegnelser som blir brukt om arbeidskrav er: underveisvurdering, individuelle arbeider, gruppearbeider, laboratoriearbeid, ferdighetstrening, feltkurs, ekskursjoner eller annet som er fastsatt i emnebeskrivelsen som obligatorisk deltagelse i undervisningen.

2 2 Studenten er selv ansvarlig for å ha kontroll på eget fravær og innleveringsfrister for arbeidskrav. 2. Konsekvensen av fravær og ikke-godkjent arbeidskrav Ved ugyldig/udokumentert fravær fra obligatorisk undervisning eller dersom studenten ikke har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav etter 2 forsøk vil studenten miste retten til å fremstille seg til eksamen. Emnet må følges på nytt med undervisning, arbeidskrav og eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg på til ny undervisning i emnet. Dersom fraværet overstiger de angitte grensene, kan følgende bli vektlagt som akseptabelt fravær: Deltakelse i organer ved høgskolen som krever studentrepresentasjon i hht. Lov om universiteter og høgskoler, som høgskolens styre, skikkethetsnemnd, utvalget for vurdering av studentsaker og læringsmiljøutvalg. Dersom en student ser at han/hun vil få et lengre fravær fra studiet, må studenten søke om permisjon fra studiet i hht. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark 19 Permisjon. 3. Lyd- og filmopptak av undervisning og opplæringssituasjoner Normalt er det ikke anledning til å gjøre lyd- og/eller filmopptak av undervisning og opplæringssituasjoner. Dersom helt spesielle grunner skulle tilsi et behov for å gjøre lyd- og filmopptak, skal alle tilstedeværende personer gi sitt uttrykkelige samtykke til at opptak kan gjøres. Publisering av lyd- og/eller filmopptak på internett eller sosial medier vil medføre en skikkethetsvurdering, evt. sak om bortvisning av studenten. 4. Fritak/innpassing av fag/emner, fritak for eksamen Grunnskolelærerutdanning: Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en grunnskolelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må enten være fag som tilsvarer skolefag eller fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. I grunnskolelærerutdanningen for trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for studenter i grunnskolelærerutdanning for trinn som ikke velger norsk i fagkretsen, og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som har norsk i grunnskolelærerutdanningen for trinn er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer. Studenter som har gjennomført utdanning på universitet eller høgskolenivå som er overlappende med emner/eksamen på studieprogrammet kan søke om å få denne innpasset.

3 3 Studieadministrasjonen saksbehandler søknaden etter å ha innhentet faglig vurdering fra fagansvarlig. For studieprogrammene, grunnskolelærerutdanningen trinn og trinn, kan det gis fritak/innpassing av totalt 60 stp tidligere gjennomført utdanning. Enten ett fag på 60 stp eller to fag på 30 stp for fag som tilsvarer undervisningsfag i grunnskolen og der utdanningen ikke er eldre enn 10 år. Eldre utdanninger kan gi fritak dersom studenten har praktisert innenfor faget. Det er mulig få fritak/innpassing av ett skolerelevant fag på 30 stp, dvs. fag som ikke er undervisningsfag i grunnskolen, men som kan være relevant for læreryrket. Fag som skal godkjennes som undervisningsfag må godkjennes faglig av aktuell faggruppe på fakultetet. Faget bør inneholde fagdidaktikk og studenten må gjennomføre praksis i faget. Det gis ikke fritak/innpassing av utdanning som tas parallelt ved en annen institusjon. Studenter som ønsker fag ved andre institusjoner må søke om overflytting. Frist for å søke om innpassing/fritak av fag er 1. oktober i 2. studieår. Begrunnelsen for dette er at praksiskontoret skal få god tid til å legge til rette for praksis i undervisningsfag som skal innpasses. Søknad om fritak skal gjøres på fastsatt skjema. Søknaden må dokumenteres. Det gis ikke fritak fra kravet om 100 dager undervisningspraksis i grunnskolen. Andre studieprogram ved EFL: I henhold til Lov om Universiteter og høgskoler 3-5 kan Universiteter og høgskoler gi fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve tatt ved egen eller annen institusjon. 5. Bytte av studiested eller studieprogram Overflytting til annen lærerutdanningsinstitusjon Studentene kan søke overflytting fra en lærerutdanningsinstitusjon til en annen etter både 2. og 3. studieår. Dette forutsetter at studenten har gjennomført de obligatoriske emnene og har gjennomført og bestått praksis for de aktuelle årene. Studentene er selv ansvarlig for å kontakte annen institusjon for å forhøre seg om frister og søknadsprosedyre. Normalt er fristen 1. mars. Bytte til studieprogram og trinn Studenter som ønsker overgang til den andre utdanningen, må søke ordinært opptak til nytt løp (1.-7. trinn eller trinn), og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene. Bytte fra campusstudier til nettstudier eller fra studiesenter til nettstudier: Søknad om overflytting til nettstudier, må være faglig eller sosialt begrunnet.

4 4 6. forsinkelse i studieløpet Studenter som ikke har avlagt og bestått eksamen og praksis i løpet av de to siste studieår, og har ikke hatt permisjon, kan miste studieplassen. Jf Forskrift om eksamen og studierett ved HiT 18 pkt 3 c) På 4-årige utdanninger kan fag i 3.årstrinn ikke følges før alle fag fra 1. trinn er bestått. Fag i 4.årstrinn kan ikke følges før fag i 2. trinn er bestått. I studieprogram med obligatorisk praksis, kan en student ikke starte på neste studieår, før praksis fra studieåret før er gjennomført eller planlagt. Studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert om hvilke krav som settes innenfor hvert enkelt fag/emne for å oppnå progresjon i utdanningen. 7. Skikkethet Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jmf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 1 til 5 er: a) Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

5 5 f) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle g) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.