Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler

Transkript

1 Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler

2

3 Innhold 1 Tredje semesters praksis Ferdighetsmål etter tredje semester praksis Kunnskapsmål etter tredje semester praksis Generelle kompetansemål etter tredje semester praksis 2 2 Bakgrunn Formål for praksisopplæringen ved Lektorprogrammet Målsetning for tredje semester praksis Fokus og tema Varighet og tilstedeværelse Gruppesammensetting 4 3 Praksissamling Møte med praksisskole i forkant av praksis 5 4 Vurdering i praksis Kriterier for vurdering i praksis Praksiskort for Lektorprogrammet 6 5. Veileders oppgaver 7 6 Praktiske opplysninger Taushetsplikt Tilbakemelding Kontaktinformasjon 8 1

4 1 Tredje semesters praksis Hovedtema for tredje semesters praksis blir faglig formidling og undervisningsmetoder i hel klasse / gruppe. Fokus vil være på hvordan formidling kan støtte elevers læring. Studentene skal lage arbeidsplan for timen og lede en klasse / gruppe for læring i korte intervaller. Studentene skal få mulighet til å utvikle metodebevissthet samt trene evnen til å vurdere og evaluere et undervisningsopplegg i forhold til elevenes læringsutbytte. Studentene skal være på samme praksisskole i tredje og fjerde semester. Dato for praksissamlingen høsten 2010 er torsdag 19.august. Samlingen er obligatorisk. Praksisperioden i tredje semester legges til studentenes studiefrie uke i uke Ferdighetsmål etter tredje semester praksis Studenten skal i samarbeid med veileder, medstudenter og delvis selvstendig kunne: planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere et undervisningsopplegg med vekt på elevgruppens læringsutbytte og egen faglig formidling bruke den didaktiske relasjonsmodell til å planlegge et undervisningsopplegg utarbeide og kommunisere tydelige læringsmål for timen med utgangspunkt i læreplanen lede et læringsarbeid i en klasse eller gruppe ved bruk av ulike arbeidsmåter og undervisningsmetoder kunne vurdere og bruke hjelpemidler som egner seg i ulike læringssituasjoner og som motiverer elevene i faget 1.2 Kunnskapsmål etter tredje semester praksis Studenten skal: ha kjennskap til skolens satsningsområder i studentens fag, sett i lys av læringsmiljø og andre aktuelle områder ha kjennskap til hvordan undervisning og læring kan fremmes og tilrettelegges ved teamarbeid og samarbeid i faggrupper eller lignende 1.3 Generelle kompetansemål etter tredje semester praksis Studenten skal i samarbeid med veileder, medstudenter og delvis selvstendig kunne: vurdere og begrunne egen og egen faglige utvikling i forhold til læringsmål delta i vurdering av andres praksis og faglige utvikling i forhold til læringsmål observere elevgrupper og enkeltelevers deltagelse og engasjement/aktivitet i eget og felles læringsarbeid 2

5 2 Bakgrunn Etter en revisjon av den 5-årige lærerutdanningen ved UiO (Lektorprogrammet) er det bestemt at man nå skal inn med en uke praksis i både 3. og 4. semester. Utvidelsen av praksis i Lektorprogrammet er tenkt å skape en rød tråd gjennom utdanningen, skal øke profesjonsidentiteten til studentene, samt øke studentenes utbytte av de avsluttende praksissemestrene. Et hovedmål med utvidet praksis er at studentene skal få bedre progresjon fra en praksisperiode til den andre. Praksisfeltet er en viktig læringsarena i profesjonsutdanningen for lærere, og praksisopplæringen har derfor en sentral plass i studiet. 2.1 Formål for praksisopplæringen ved Lektorprogrammet Studentene skal utvikle sine ferdigheter i å undervise og lede elevenes læringsarbeid, utvikle sine evner til å skape et trygt og utviklende læringsmiljø for elever med ulike forutsetninger og behov, utvikle evne til å samarbeide med elever, foreldre, kolleger og andre, utvikle evne til å fungere som en tydelig leder av et demokratisk læringsfelleskap, og utvikle evne til kritisk vurdering av egen praksis og refleksjon over egen profesjonsutvikling. Studentene skal utvikle forståelse for de utfordringene og det ansvaret som følger med utøvelsen av læreryrket. 2.2 Målsetning for tredje semester praksis Det er viktig at praksis tidlig har en tydelig faglig forankring. Studentene skal kunne forholde seg til sitt eget fags struktur og egenart slik det kommer til uttrykk i skolen. Studentene skal derfor allerede i dette semester få erfaring med undervisning i faget og selv ta i bruk fagets ulike metoder og arbeidsmåter.tredje semesters praksis bør knyttes til faggrupper, slik at studentene får mulighet til å undervise i minst ett av fagene sine. Hvis praktisk mulig, bør studenten også få undervise i sitt andre fag. 2.3 Fokus og tema Under Expaed i første semester var fokus på klassen som helhet og observasjon i klasserommet. Dette semesteret skal fokus ligge på klassen / gruppen og læring i faget. Dette vil gi studenten et godt grunnlag til neste semester da fokuset skiftes over på enkeltelevens læring i faget. De overordnede temaene i denne praksisperioden er: Faglig formidling Undervisningsmetoder Klasseledelse 3

6 2.4 Varighet og tilstedeværelse Studentene skal ha fem dagers praksis i tredje semester. I tillegg til denne praksisen må studentene avtale et planleggingsmøte med sin praksisskole og veileder i forkant av praksisuka. Fortrinnsvis skal praksisen gjøres sammenhengende, men hvis det ikke er praktisk gjennomførbart, kan studentene avtale oppdelt praksis. Alt fravær fra praksis må dokumenteres. Studentene må orientere veileder om ethvert fravær under praksisperioden. Hvis en student har fravær på en dag eller mer i praksisuka, skal tapt praksistid hentes inn så snart som mulig. Det er forventet at studentene har fulle arbeidsdager på skolen. Det er naturlig at de er tilstede på skolen i det tidsrom veileder er på skolen (8-16). I denne tiden inngår felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid til observasjon og undervisning. Studentene skal ha fulle dager med meningsfullt arbeid, og ikke bare begrenses til timene med undervisning og veiledning. Slik arbeidsavtalen for lærere er, innebærer det også arbeid etter ordinær arbeidstid. Det vil si at også studentene må regne med noe lenger arbeidsuke enn en ordinær 37,5 t mens de er i praksis. Det er ønskelig at studentene deltar på eventuelle personalmøter / fagmøter / teammøter den uken de er i praksis. Veileder og studenter gjør avtaler om felles møter og veiledningstid. 2.5 Gruppesammensetting Studentene skal ha parpraksis knyttet til et felles fag.ved parpraksis går to studenter med samme fag inn i samme klasse/gruppe. Studentene må selv finne ut hvordan de skal samarbeide i praksisperioden. Parpraksis har en fordel ved at studentene får mer tid og rom til å delta i både observasjon og undervisning. Det skal i utgangspunktet sendes tre par til hver skole. Studentene har praksis på samme skole i tredje og fjerde semester. 3 Praksissamling Dato for praksissamlingen høsten 2010 er torsdag 19.august. Samlingen er obligatorisk. Tredje semesters praksis er plassert i et semester der studentene utelukkende følger faglige emner på Blindern. For å forberede studentene på praksisperioden blir det arrangerert en samling for studentene i begynnelsen av tredje semester. Samlingen vil tjene flere viktige formål: gi mulighet for orientering om den aktuelle praksisperioden presentere pedagogiske og didaktiske perspektiver for praksis bidra til økt kullfølelse hos studentene 4

7 Samlingen avholdes helt i starten av tredje semester slik at samlingene ikke kolliderer med annen undervisning, og slik at studentene blir tidlig klare til å dra ut og gjøre avtaler med skolene de skal ha praksis i. Samlingen skal inneholde praktisk informasjon og gi innblikk i skolen som praksisarena. Studentene skal bli presentert for læringsmål med fordypning i praksisperiodens tematikk. Den praktiske informasjonen blir lagt ut på Fronter slik at studentene har tilgang til all nødvendig informasjon som kontaktinformasjon til praksisskolene, læringsmål, og datoer for de aktuelle periodene. 3.1 Møte med praksisskole i forkant av praksis Studentene skal kontakte skolene og gruppevis avtale det første møtet med skolen i god tid før selve praksisen. Studentene bør på dette møtet treffe skolens kontaktperson, veiledere samt skolens ledelse. Studentene skal få en introduksjon til skolens undervisning, profil og satsningsområder. I samarbeid med veiledere bør det legges en plan for praksisperioden på dette møtet. Informasjonsmøtet med skoleledelse/kontaktperson bør være kortfattet, slik at studentene kan få mest mulig tid sammen med veiledere til å diskutere temaer som kan angå undervisning og læring mot praksisperioden, samt planlegge praksis. 4 Vurdering i praksis Underveisvurdering og veiledning gis av praksisveilederen. Studenten blir vurdert etter hver praksisperiode. Dersom praksisveiledere er i tvil om studentens praktiske lærerdyktighet, kalles studenten først inn til en samtale på ILS. Hvis denne samtalen ikke resulterer i en avtale om forlenget praksis eller andre tiltak, vil en egen komité for vurdering av praksis foreta en endelig vurdering. Komiteens vurdering kan ikke ankes. Dersom studenten får vurderingen Ikke godkjent for en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 4.1 Kriterier for vurdering i praksis Veileders vurdering av praksis i tredje semester skjer på grunnlag av godkjenning av praksiskortet for Lektorprogrammet. I tillegg må veileder vurdere studenten etter kriteriene nevnt nedenfor. Disse kriteriene er utviklet med utgangspunkt i overnevnte ferdighetsmål, kunnskapsmål og kompetansemål (punkt ). 5

8 Følgende kriterier skal danne grunnlag for en avsluttende veiledningsprat med studenten: Tilstedeværelse Praksis er obligatorisk Faglig og didaktisk kompetanse Studenten må vise innsikt og kunnskap i sine fag Sosial kompetanse Studenten må fungere bra i forhold til sine omgivelser og være forutsigbar i sine reaksjoner Studenten må kunne ta ansvar for deltakelse i oppgaver med andre Yrkesetisk kompetanse Studenten må vise evne og vilje til å gjøre de oppgaver som han/hun blir pålagt i praksisperioden Studenten må vise respekt for og rette seg etter lover og læreplaner i skoleverket Kommunikativ kompetanse og lederkompetanse Studenten må vise vilje og evne til å kommunisere med barn, unge, lærere og medstudenter Studenten må vise vilje og evne til å samarbeide med veileder og medstudenter Studenten må vise vilje og evne til å lede klassens / gruppens læringsarbeid Endrings- og utviklingskompetanse Studenten må vise vilje og evne til å ta i mot veiledning Studenten må vise innsikt i egen læreratferd og vilje til å forbedre denne dersom det er nødvendig Av disse kriteriene skal veileder og student ha størst fokus på endrings- og utviklingskompetansen under den siste veiledningssamtalen. 4.2 Praksiskort for Lektorprogrammet Praksiskortet følger studentene gjennom den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Lektorprogrammet. Studentene forplikter seg til å ta vare på dette, samt sørge for at det blir fylt ut ved de aktuelle praksisskolene. Praksiskortet vil fungere som en kontrakt mellom student, praksisskoler og UiO på at praksis er gjennomført i henhold til kravene. 6

9 Avslutningsvis skal veileder fylle ut studenten sitt praksiskort. Dette praksiskortet skal fungere både som en kontrakt og som en veiledning for studentens faglige og pedagogiske arbeid og felles refleksjon med veileder(e) og medstudenter. Praksiskortet danner også grunnlaget for endelig godkjenning av praksis. På praksiskortet skal studenten føre sine viktigste utviklingsområder til neste praksisperiode. Disse utviklingsområdene skal studenten reflektere seg frem til i samtaler med medstudent og veileder. 5. Veileders oppgaver Praksisveileder har det primære ansvaret for sine studenter. Dette er veileders arbeidsoppgaver: Før praksis: Lage felles planer for praksisuka sammen med skolens kontaktperson samt møte studentene og lage timeplan for praksis. Lage plan i samarbeid med studentene som som viser: Hvordan studentene skal jobbe med hovedtemaene for praksisopplæringen Hvilke arbeids- og undervisningsoppgaver studentene skal ha Når studentene skal være tilstede i undervisningen Når veiledning og evaluering skal finne sted Under praksis: Kontrollere at studenten deltar på skolen (undervisning, observasjon, møter og veiledning) Snarest melde bekymring til kontaktperson (som så kontakter praksisansvarlig på ILS) dersom det er tvil om en students lærerdyktighet Sørge for at studentene får den veileding og oppfølging de har krav på Gi tydelige tilbakemeldinger til studenter Etter endt praksis: Gjennomføre avsluttende veiledningsamtale med studenten (kan gjøres individuelt eller i par). Fylle ut praksiskort etter veiledningssamtale og få studenten til å føre opp utviklingsområder til neste praksis. 7

10 6 Praktiske opplysninger 6.1 Taushetsplikt Alle studenter er underlagt taushetsplikt om forhold de blir kjent med i skolen under praksisperioden. Studentene undertegner taushetserklæring ved studiestart i 1.semester. 6.2 Tilbakemelding Skolen må gi tilbakemelding til ILS dersom det oppstår problemer med noen av studentene, for eksempel dersom studenter ikke møter opp som avtalt (har umeldt eller mer enn 1 dag fravær), dersom de ikke samarbeider tilfredsstillende med sine medstudenter og veiledere, eller dersom de på en annen måte viser seg uegnet for læreryrket. Denne kontakten går via skolens kontaktperson til administrativt ansvarlig ved ILS. 6.3 Kontaktinformasjon Ved behov kan studenter, veiledere og skoler ta kontakt med administrativt ansvarlig for praksis på Lektorprogrammet: Jonas Jøssund Telefon: Epost: jonas.jossund@ils.uio.no 8