Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT

Transkript

1 Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Barnehagelærer -leken og ansvarsfull

2 Praksis bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) og Lov om universiteter og høgskoler(2005). Den er høgskolens konkretisering av de føringer som ligger i rammeplanen og i høgskolens studieprogram- og emneplaner. Rammeplan, studieprogram, emneplaner og praksisdokumentet må ses i sammenheng. Praksisopplæringen omfatter 100 dager veiledet, variert og vurdert praksis integrert i alle seks kunnskapsområdene. Kravene til mestring vil øke i takt med studieprogresjonen. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgang og faglig sammenheng mellom barnehage og skole For studentene vil praksis i barnehagen ha to funksjoner. De er i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Studentene skal også i størst mulig grad fungere som del av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislærer. Alle oppgaver studenten skal utføre må løses i samarbeid med personalet, og tilpasses miljø og muligheter på det enkelte praksissted. Helhetlig kompetanse Praksisopplæringen og teoristudiene skal til sammen gi studentene det nødvendige grunnlaget for å handle profesjonelt som barnehagelærere. Faglig kompetanse kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn, kunnskap om teorier og arbeidsformer og evne til å anvende disse kunnskapene i praktisk arbeid i barnehagen. Didaktisk kompetanse - evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid tilpasset barnegrupper og enkeltbarns forutsetninger, samt evne til å sette i verk forebyggende tiltak. Studenten skal kunne ivareta prinsippene om barns rett til medvirkning. Sosial kompetanse - forståelse for viktigheten av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studenten må vise evne og vilje til å etablere nært samarbeid med barnehagens personale, barnas hjem, medstudenter og andre samarbeidspartnere, samt ha kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjonsteori i relasjon til ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. Endrings- og utviklingskompetanse kunnskap om organisasjonskultur og om hvordan en organisasjon utvikler seg, være orientert om samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, samt ha evne til å ta initiativ, takle endringer og til å prege utviklingen i barnehagen. Yrkesetisk kompetanse - evne til selvrefleksjon, det vil si å reflektere over egne verdier, holdninger og væremåter i forhold til andre mennesker (for eksempel viktigheten av å holde avtaler, møte presis og være en god modell for barna), kunne sette et etisk fokus på barnehagens og skolens verdigrunnlag og evne til å reflektere kritisk over etiske utfordringer i yrket. 2

3 Rammeplan for barnehagelærerutdanning vektlegger studentens evne og vilje til selvstendighet, ansvarlighet og læringskompetanse. Mellommenneskelige ferdigheter og kompetanse om kommunikasjon er sentralt i yrkesutøvelsen. Politiattest og egenerklæring Dette må være levert høgskolen før studenter kan bli utplassert i praksis. Taushetsplikt I Lov om barnehager, 21 heter det: For virksomheter etter denne lov, gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningslovens 13 til 13f tilsvarende. Alle studenter som tar barnehagelærerutdanning ved HiT skriver under en taushetserklæring som gjelder all praksis i utdanningen. Styrer i praksisbarnehagen er ansvarlig for å gjøre studentene kjent med bestemmelser omkring taushetsplikt i sin barnehage. Skikkethetsvurdering Alle studenter som tar lærerutdanning skal skikkethetsvurderes. For å bli godkjent som lærer må man bli vurdert som skikket. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet (Lov 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høgskoler, 4-10 første ledd). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av KD , inneholder nærmere bestemmelser om skikkethetsvurderingen. Her heter det i 2: Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.( ) Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. (våre uthevinger) Videre heter det i departementets merknader til 8: Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil det være faglærere eller praksislærere som finner grunn til å levere tvilsmelding, Det forutsettes at studenter, praksislærere og styrere gjør seg kjent med innholdet i forskriften. Praksisbarnehager Barnehagelærerutdanningen ved HiT har samarbeidsavtaler med barnehager i Telemark og Buskerud. Studenter på nett- og samlingsbasert utdanning som kommer fra andre deler av landet vil få praksis i nærheten av hjemstedet hvis mulig. Praksislærer må ha vitnemål og erfaring som førskolelærer/barnehagelærer og helst veilederkompetanse. Det er styrer som har hovedansvar for praksisopplæringen i den enkelte barnehage og er bindeleddet mellom barnehagen og høgskolen. Når praksisbarnehagene skal benyttes utenom ordinære praksisperioder, må studenter og lærere på forhånd gjøre avtale med styrer. 3

4 Ansvar, rettigheter og plikter Arbeidstid Studentens bundne arbeidstid med barna er 32,5 timer pr. uke, dvs 6,5 timer daglig, inklusive pause. I tillegg kommer tid til samtale og veiledning som skal være minimum 1,5 t.pr.uke. Studenten skal gå vakter slik at hun/han får erfaringer fra hele barnehagens åpningstid. Avdelings-, personal- og foreldremøter er en obligatorisk del av praksis. Dersom møter medfører tid utover 37,5 time, kan dette avspaseres etter avtale med praksislærer. Studenten skal møte presis i barnehagen. Dersom det skjer forsinkelser skal det meldes fra så fort som mulig til styrer eller praksislærer. Studenten har plikt til å melde fra om sykefravær. Ved fravær skal egenmelding, sykemelding eller annen gyldig dokumentasjon leveres styrer i praksisbarnehagen. Studentene følger praksisstedets fridager og har eventuelt fri samtidig som det øvrige personalet, men ikke når det bare er barna som har fri. Tid til samtale og veiledning Studenten har krav på at praksislærer setter av minimum 1,5 time pr. uke til veiledning og samtale. Veiledningen skal foregå som gruppe- og individuell veiledning De formelle veiledningssamtalene skal være basert på forhåndsbestemt tematikk, muntlige eller skriftlige veiledningsgrunnlag som presenteres på forhånd eller ved starten av veiledningssamtalen. Veiledningsgrunnlag kan utformes på ulike måter, og kan relateres til oppgaver man skal ha ansvar for (førveiledning) eller noe man har hatt ansvar for (etterveiledning). Kontakt med høgskolen Hvis det oppstår problemer eller uoverensstemmelser knyttet til praksisopplæringen skal praksisansvarlig kontaktes og orienteres om situasjonen. Ved tvil om studenten kommer til å bestå praksis, skal praksisansvarlig kontaktes og innkalles til møte med student og praksislærer. Spørsmål angående adm. sider ved praksis rettes til praksiskontoret. Vurdering Studenter som står i fare for å få Ikke bestått i praksis, skal i løpet av praksisperioden, og senest når 2/3 er gjennomført, gis skriftlig melding om dette på eget skjema, Melding om fare for ikke bestått praksis (se praksissidene på nett). All praksis er obligatorisk og fravær må tas igjen.1-3 dagers fravær tas igjen etter avtale med styrer og praksislærer. Ved flere dagers fravær skal dette tas igjen samlet i slutten av semesteret og tidspunkt avtales med styrer og praksislærer Fravær uten egenmelding, sykemelding eller annen gyldig dokumentasjon vil medføre ikke bestått praksis. Fravær ved for- og etterarbeid kompenseres med oppgaver Etter avtale med faglærere. 4

5 Styrer/daglig leder i praksisbarnehagen har det faglige og organisatoriske ansvaret for praksisperioden i barnehagen. Praksislærer veileder studenten i formelle og uformelle situasjoner og har ansvar for det pedagogiske arbeidet med barna. Praksislærer skriver vurdering av studenten ved slutten av hver praksisperiode. Vurderingen baseres på studentens arbeid i barnehagen og innlevert rapport. Vurderingen tar utgangspunkt i praksisperiodens vurderingskriterier og skal avsluttes med en beskrivelse av studentens utviklingsmål og egnethet for barnehagelæreryrket. Praksislærer legger vurderingen fram for studenten som skriver under på at den er lest. Studenten får en kopi av vurderingen, originalen og en kopi sendes til praksisadministrasjonen innen en uke etter at praksis er avsluttet. Vurdering første studieår Skriftlig underveisvurdering etter de tre første ukene og sluttvurdering etter endt praksisperiode. Ikke bestått praksisperiode medfører at studenten må ta praksis om igjen neste studieår. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan vedkommende ikke fortsette studiene. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studieog praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk. Jf. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark. Studenten har ansvar for å ta vare på praksisoppgaver fra de ulike praksisperiodene. De kan brukes som dokumentasjon ved innleveringer/muntlige eksamener. Alt skriftlig arbeid skal følge retningslinjene for skriftlig arbeid ved Høgskolen i Telemark. 5

6 Praksisperioder (3-årig BLU) 3-årig barnehagelærerutdanning første studieår Totalt 8 uker praksis i samme barnehage 1.studieår BLU 3 uker praksis høstsemesteret Innledning den aktivt deltakende, observante og skrivende student. Dette er studentens første praksisperiode. Hensikten er å gi innsikt i hva en barnehage og barnehagen som virksomhet kan være. Videre skal perioden være et grunnlag for å få oversikt over barns utvikling og danning. Perioden skal gi studentene erfaringer med barnehagens og barnehagelærerens rolle, ansvarsoppgaver og arbeidsoppgaver. Arbeidskrav/oppgaver. Lage en presentasjon av seg selv for barn, voksne og foreldre i barnehagen Sette opp en grovplan for perioden i samarbeid med praksislærer Bli kjent med barnehagelærerens ansvar og arbeidsoppgaver Delta i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte hverdagssituasjoner Delta aktivt i barns leke- og læringsaktiviteter Samtale med barn om etiske og filosofiske spørsmål Bidra med å formidle fortellinger og bøker Anvende observasjon som metode for å kartlegge og reflektere over barnehagen og barns ulike forutsetninger Skrive praksisfortellinger knyttet til kunnskapsområdene BULL1 og SRLE Samtaler om Forventninger Vurderingskriterier for perioden Barnehagen som samfunnsinstitusjon (styrer) Barnehagens verdigrunnlag(styrer) Barnehagelærerens ansvars og arbeidsoppgaver Hverdagsaktiviteter og rutiner i barnehagen Veiledningstema Studentens væremåte og kommunikasjon i møte med barn og voksne i barnehagen Barns leke- og læringsprosesser i barnehagen Barnehagen som en inkluderende arena, barns første fellesskapsarena Kritisk refleksjon over studentens handlingsvalg/faglige begrunnelser Studentens studievalg Studentens utviklingsmål og egnethet for yrket 6

7 Rapport 4 praksisfortellinger knyttet til BULL 1 og SRLE 4 observasjoner knyttet til BULL 1 Studentens beskrivelse og refleksjoner omkring praksisperioden som helhet og egen læring Studentens vurdering av seg selv som samspillspartner i forhold til barn med ulike forutsetninger Studentens utviklingsmål Rapporten leveres praksislærer for vurdering og godkjenning. Rapporten leveres til kontaktlærer Vurdering Alle studentene skal få en skriftlig underveisvurdering etter de tre første praksisukene. Vurderingen tar utgangspunkt i kriteriene under og avslutningsvis beskrives studentens utviklingsmål for kommende periode og egnethet for yrket.. Vurderingskriterier Evne til å se sammenhenger mellom erfaringer og aktiviteter i barnehagen og i kunnskapsområdene BULLl 1 og SRLE Evne til å reflektere kritisk over egen pedagogisk praksis og justere sin yrkesrolle under veiledning Studentens sosial kompetanse, engasjement i arbeidet med barna, personalet og foreldrene. Godkjent rapport Studenten kan: Legge til rette for barns leik, undring og allsidig utvikling Tilrettelegge for aktiviteter som stryker barns språkutvikling Delta engasjert i leik, læring og formidling Begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag Se sentrale elementer i kunnskapsområdene BULL/SRLE i barnehagen Samtale med barn og kollegier om etiske og filosofiske spørsmål Formidle fortellinger og barnebøker Forstå hva barns medvirkning kan være i barnehagen BLU 5 uker praksis vårsemesteret Innledning - den aktivt deltakende, observante og skrivende student Dette er studentens andre praksisperiode i studiet. Dramatiske, visuelle og musiske uttrykk og barns medvirkende og skapende prosesser er sentralt i perioden. 7

8 Arbeidskrav/oppgaver Planlegge, gjennomføre og vurderer et didaktisk arbeid knyttet til kunnskapsområdene BULL1 og KKK 1 som går over flere ganger for deler av eller hele barnegruppa. Studenten skal få erfaringer med og bli bevisst sin rolle som tilrettelegger for skapende prosesser Studenten skal reflektere over barns medvirkning og forutsetninger. Studenten skal bli bevisst egen formidlingsevne og vise evne og vilje til å utvikle seg som formidler Anvende ulike dokumentasjonsformer for å synliggjøre barns skapende prosesser Skrive og analyserer praksisfortellinger knyttet til kunnskapsområdene Få erfaringer med barns ulike forutsetninger Samtaler om Forventninger Studentens utviklingsmål Grovplan for perioden med studentens arbeidsoppgaver, innlevering av skriftlige oppgaver, veiledningsmøter og arbeidsvakter + evt. møter Veiledningstema Studentens formidlingsevne Analyser av praksisfortellinger Barns medvirkning Studentens væremåte og kommunikasjon med barn og voksne Studentens utviklingsmål og egnethet for yrket Rapport Didaktiske planer med vurderinger Dokumentasjon av barns skapende prosesser/virksomhet Praksisfortellinger med analyse fra hvert av kunnskapsområdene BULL 1og KKK 1 Refleksjoner over læringsutbytte Vurdering av seg selv som formidler og samspillspartner med barn og voksne Rapporten leveres praksislærer for vurdering og godkjenning Rapporten leveres kontaktlærer Vurdering Alle studentene skal få en skriftlig sluttvurdering etter endt førsteårspraksis. Vurderingen tar utgangspunkt i kriteriene under og avslutningsvis beskrives studentens utviklingsmål for kommende periode og egnethet for yrket.. 8

9 Vurderingskriterier Evne til å se sammenhenger mellom erfaringer og aktiviteter i barnehagen og i kunnskapsområdene BULL 1 og KKK1 Evne til å reflektere kritisk over egen praksis og justere sin yrkesrolle underveiledning Studentens sosial kompetanse, engasjement i arbeidet med barna, personalet og foreldrene Godkjent rapport Studenten kan: Analysere, planlegge, dokumentere og reflektere over pedagogisk virksomhet Tilrettelegge for aktiviteter som styrker barns språkutvikling Planlegge, gjennomføre og reflektere over barns skapende prosesser/virksomheter Anvende dokumentasjon av barns skapende prosesser Bruke det repertoaret hun/han har tilegnet seg i KKK1 9

10 Praksisperioder (4-årig NBLU/ABLU) 4-årig barnehagelærerutdanning, første studieår Totalt 6 uker praksis 1.studieår NBLU og ABLU 3 uker praksis høstsemesteret og 3 uker praksis i vårsemesteret i samme barnehage Innledning den aktivt deltakende, observante og skrivende student. Dette er studentens første praksisperiode. Hensikten er å gi innsikt i hva en barnehage og barnehagen som virksomhet kan være. Videre skal perioden være et grunnlag for å få oversikt over barns utvikling og danning. Perioden skal gi studentene erfaringer med barnehagens og barnehagelærerens rolle, ansvarsoppgaver og arbeidsoppgaver. Arbeidskrav/oppgaver Lage en presentasjon av seg selv for barn, voksne og foreldre i barnehagen Sette opp en grovplan for hver periode i samarbeid med praksislærer Bli kjent med barnehagelærerens ansvar og arbeidsoppgaver Delta i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte hverdagssituasjoner Delta aktivt i barns leke- og læringsaktiviteter Få erfaringer med barn i ulik alder og deres forutsetninger Bruke improvisasjon i leik, læring og formidling Samtale med barn om etiske og filosofiske spørsmål Bidra med å formidle fortellinger og bøker Anvende observasjon som metode for å kartlegge og reflektere over barnehagen og barns ulike forutsetninger Skrive praksisfortellinger knyttet til kunnskapsområdene BULL 1 og SRLE Samtaletemaer Forventninger Vurderingskriteriene Barnehagen som samfunnsinstitusjon Barnehagens verdigrunnlag Barnehagelærerens ansvar og arbeidsoppgaver Hverdagsaktiviteter og rutiner i barnehagen Markeringer av høytider og merkedager Veiledningstemaer Studentens væremåte og kommunikasjon med barn og voksne Barns leke- og læringsprosesser i barnehagen Barnehagen som en inkluderende arena, barns første fellesskapsarena 10

11 Kritisk refleksjon over studentens handlingsvalg/faglige begrunnelser Studentens praksisfortellinger og observasjoner Studentens studievalg Studentens utviklingsmål og egnethet for yrke Rapport Grovplan for periodene 8 praksisfortellinger knyttet til BULL 1 og SRLE, 4 i høstsemesteret og 4 i vårsemesteret 4 observasjoner knyttet til BULL 1 Studentens beskrivelse og refleksjoner omkring praksisperiodene som helhet og egen læring Studentens vurdering av seg selv som samspillspartner med barna Studentens utviklingsmål Rapporten leveres praksislærer for vurdering Rapporten leveres kontaktlærer Vurdering Alle studentene skal få en skriftlig underveisvurdering etter de tre første ukene i høstsemesteret og en skriftlig sluttvurdering etter endt førsteårspraksis Vurderingen tar utgangspunkt i kriteriene under og avslutningsvis beskrives studentens utviklingsmål for kommende periode og egnethet for yrket.. Vurderingskriterier Evne til å se sammenhenger mellom erfaringer og aktiviteter i barnehagen og kunnskapsområdene BULL 1 og SRLE Studentens evne til kritisk refleksjon over egen praksis og vilje til å justere sin yrkesrolle under veiledning. Studentens sosial kompetanse og engasjement i arbeidet med barna, personalet og foreldrene. Godkjent rapport Studenten kan: Legge til rette for barns leik, undring og allsidige utvikling Tilrettelegge for aktiviteter som styrker barns språkutvikling Delta engasjert i leik, læring og formidling Reflektere kritisk over egen pedagogisk praksis og justere denne under veiledning Begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag Se sentrale elementer i kunnskapsområdene BULL 1/ SRLE i barnehagen Samtale med barn og kollegier om etiske og filosofiske spørsmål Formidle fortellinger og barnebøker Forstå hva barns medvirkning kan være i barnehagen 11

12 PRAKSIS I BARNEHAGE, VURDERINGSSKJEMA 1. Informasjon om skjema. Skjemaet benyttes til underveisvurdering og sluttvurdering av praksis. Skjemaet skal fylles ut av praksislærer i barnehagen. Styrer/virksomhetsleder og studenten skal også underskrive skjemaet. Studenten skal ha en kopi av skjemaet, originalen sendes til praksisadministrasjonen. (Eventuell fare for ikke bestått eller tvilsmelding i forhold til ikke bestått skal sendes på eget skjema.) 2. Vurderingstype Underveisvurdering (sett kryss) Sluttvurdering (sett kryss) 3. Personalia Studentens navn: Klasse: Praksisbarnehage: Praksislærers navn: Antall praksisdager : Studentens fravær totalt: 4. Underskrifter Studenten har bestått praksisperioden (sett kryss): Dato: underskrift Vurderingen er lest: Styrer/Virksomhetsleders Praksislærers underskrift Studentens underskrift 12

13 5. Vurdering (beskriv studenten i forhold til vurderingskriteriene i praksisheftet) Studentens evne til å se sammenhenger mellom erfaringer og aktiviteter i barnehagen og kunnskapsområdene. Studentens evne til å reflektere kritisk over egen pedagogisk praksis og justere sin yrkesrolle under veiledning. Studentens sosiale kompetanse, engasjement i arbeidet med barna, personalet og foreldrene. 6. Videre utviklingsmål for studenten Beskriv disse i forhold til praksisperiodens vurderingskriterier 13

14 Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått Meldingen underskrives av student, praksislærer og praksisansvarlig. Kopi av meldingen sendes praksisadministrasjonen innen meldingsfristens utløp. Studentens navn Klasse og studiested Praksisperiode Med utgangspunkt i vurderingskriteriene er denne meldingen er en bekreftelse på at praksislærer og praksisansvarlig er i tvil om studenten vil nå utdanningens mål for praksisperioden. For å bestå praksis, må studenten i siste del av perioden vise framgang, og spesielt forbedre følgende områder:... Dato Praksisslærer Praksissted... Dato Student.. Dato Praksisansvarlig 14

15 Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark Fastsatt av styret for Høgskolen i Telemark 15.desember Sensur 10. Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Studenten har krav på vurdering underveis. Dersom en student får vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering. Dersom det avdekkes vesentlige svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden. For enkelte studieprogrammer kan det være bestemt annen vurderingsform for praksisopplæring. Dette bestemmes av dekan selv og vil framgå av fag- eller studieplan for det studieprogram det gjelder. Eksamensforskriften - Utfyllende regler for avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fra 3 Adgang til eksamen: 5. Ved ikke bestått praksis i studieprogrammer der bestått praksis er en obligatorisk del av eksamen, kan studenten ta praksis på nytt. Studenten får ny praksisperiode i mai/juni. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan hun ikke fortsette studiene. Studenten må bestå praksis før hun/han kan begynne på trinnet over. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk. For 3-årig førskolelærerutdanning gjelder følgende: Ved ikke bestått i praksis kan studenten ikke fremstille seg til eksamen/årsprøve i pedagogisk teori og praksis samme studieår, og kan ikke påbegynne påfølgende studieår i dette faget. Studenten kan fremstille seg til ny praksis ved høgskolen tidligst neste tilsvarende ordinære praksisperiode. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan vedkommende ikke fortsette studiene. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk. 15