RAMMER OG KRAV FOR PRAKSIS BLUHEL 19H HØSTSEMESTER 2019 Møte med barns lekne barnehagehverdag

Transkript

1 RAMMER OG KRAV FOR PRAKSIS BLUHEL 19H HØSTSEMESTER 2019 Møte med barns lekne barnehagehverdag I denne første praksisperioden skal oppmerksomheten rettes mot lek og samspill i barnehagens hverdagsliv. Med hverdagsliv menes da situasjoner og opplevelser som er en del av det barna opplever til daglig i barnehagen fra garderobe, måltid og bleieskift til lek og samspill inne og ute. Studenten skal bli kjent med seg selv og barna i møte med alt dette hverdagslige, og øve seg på å ha et selvreflekterende og faglig blikk, på jakt etter det interessante i det alminnelige. For å komme tett nok på hverdagslivet, må studenten være en engasjert, nærværende og leken deltaker i alle disse situasjonene. Her blir det viktig å bruke varierte former for observasjon som verktøy for å samle dokumentasjon det er mulig å reflektere over i veiledningsmøter. Studenten utfordres og oppmuntres til å være tverrfaglig orienterte i observasjoner og refleksjoner, slik at alle tre kunnskapsområders læringsutbytter blir ivaretatt.

2 1. PRAKSISFORBEREDELSER Studentens forberedelser til praksis innebærer aktiv deltakelse i undervisningsøkter og på evt. fagdager, at man har satt seg inn i relevant litteratur, gjort anbefalte oppgaver, og har god kjennskap til: Rammeplanen (2017), spesielt kapittel 1, 3, 4, 7, 8 og 9 Kropp, bevegelse, mat og helse, Natur, miljø og teknologi, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn. Barnehagens årsplan og spesielle forutsetninger Universitetets planer (spesielt emneplanene BLBUL1, BLSRL og BLNHB, samt Retningslinjer for praksisopplæring, del 1 og del 2) PRAKSISKONTRAKT: Studenten har ansvar for å skrive et første utkast til praksiskontrakt. Denne kontrakten utformes som en didaktisk grovplan over hele perioden, med fokus på studentens personlige profesjonsdannelse. NB: Praksiskontrakten leveres, drøftes og (eventuelt) justeres i planleggingsmøte med barnehagen. Dette skal helst skje uka før praksis, men absolutt senest første praksisdag! Kontrakten danner grunnlag for all senere veiledning. I praksiskontrakten inngår også arbeidsplan, med fordeling av ansvar og oppgaver, arbeidstider for perioden, møter i løpet av perioden, og tider til veiledning og evaluering. I kontrakten skal studenten også angi teori/stikkordsliste over faglige emner som er relevante for praksisoppgaven, slik at praksislærer kan danne seg en oversikt over dette. 2. PRAKSISOPPGAVE/FAGLIG INNHOLD I PERIODEN Praksisoppgaven knyttes til læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene Samfunn, religion, livssyn og etikk, Natur, helse og bevegelse, og Barns utvikling, lek og læring. Det faglige innholdet i perioden skal dokumenteres gjennom didaktiske planer, refleksjonsnotater, praksisfortellinger og referater fra veiledningsmøter (se krav til praksisdokumentasjon/arbeidsmappe). OPPGAVEBESKRIVELSE: Studenten velger en eller flere hverdagssituasjon(er) som man ønsker å fokusere ekstra på gjennom perioden. Valget skal begrunnes ut ifra rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). 1. Studenten skal undersøke hvordan formålsparagrafens kjernebegreper kan ivaretas i barnehagens hverdagsliv, med særlig vekt på barns behov for omsorg og lek. Undersøkelsen skal både basere seg på observasjoner av praksis, og egen deltakelse i situasjonene. Det skal skrives minimum to (men gjerne flere!) praksisfortellinger med utgangspunkt i denne tematikken.

3 2. Med utgangspunkt i observasjoner av barns lek i uplanlagte hverdagssituasjoner, skal studentene reflektere over hvordan ett eller flere tema fra henholdsvis SRLE og/eller NBH er relevante i forbindelse med lek. Eksempler på temaer kan være kjønn, språk, erfaring med gjenstander og rom, hva slags lek som lekes, utforskning av gjenstander eller materialer, utfordrende bevegelser osv. Disse refleksjonene skal anvendes som grunnlag for didaktisk planlegging, gjennomføring og evaluering av en aktivitet med barn. Aktiviteten skal ivareta barns medvirkning, og inkludere tilrettelegging og initiering av lek og utforskning med barna. Kildetips: SRL: Gulløv; Erfaringer med gjenstander og språk. Slåtten og Larsen; Kjønn, demokrati og medvirkning i En bok om oppvekst. Pettersvolds artikkel i kompendiet. NHB: Erfaring med rom, - Hytta i skogen (se NHB-kompendiet). Didaktisk relasjonstenkning; se Gunnestad i BULL-pensumet. 3. Ut ifra observasjoner i hverdagssituasjonene skal studenten også gjøre refleksjoner over hvordan elementer fra samtlige kunnskapsområder (NHB, SRLE og BULL) blir synlige i en og samme situasjon. Refleksjonene skal skriftliggjøres i et notat som viser betydningen av tverrfaglighet i barnehagehverdagen. Utover disse konkrete oppgavene, skal også praksisperioden gi rom for at hver enkelt student opplever progresjon ut ifra sine egne forutsetninger og ståsted. Det innebærer at studenten i samarbeid med veileder også setter seg personlige mål som bidrar til egen profesjonsdannelse. Hvordan det arbeides med planlegging, gjennomføring og evaluering av disse målene, avtales i dialog med veileder, og synliggjøres i praksisdokumentasjonen. 3. VEILEDNING I PRAKSIS Student og praksislærer møter til oppsatt veiledning ut i fra tidsplan angitt i praksiskontrakten. Studenten har ihht retningslinjer for praksis krav på 1,5 time veiledning pr. uke. Deler av veiledningen kan også foregå i gruppe, hvis dette er relevant. Veiledningssamtalene knyttes til læringsutbyttebeskrivelsene, med spesielt vekt på kunnskap og begrunnelser. Det skal også gis veiledning på det fagdidaktiske arbeidet. Det presiseres dessuten at student og praksislærer sammen bruker veiledningstiden til å reflektere over studentens profesjonsdannelse generelt, og samspill med barna spesielt. Studenten skal levere veiledningsgrunnlag senest dagen før hver veiledning. Veiledningsgrunnlaget kan inneholde ønske om drøfting av generelle faglige temaer som dukker opp i det daglige arbeidet, og/eller spørsmål i forbindelse med det didaktiske arbeidet med praksisoppgaven. Dette kan for eksempel være en hendelse de ønsker å belyse, eller konkrete, faglige spørsmål ute i fra logger/observasjoner. Studenten skriver referat fra hver veiledningstime, med kopi til praksislærer. Både student og praksislærer signerer referatet.

4 4. PRAKSISDOKUMENTASJON/ARBEIDSMAPPE Skriftlige arbeider gjort i forbindelse med praksisperioden samles i en arbeidsmappe. Som et minimumskrav skal denne inneholde følgende: Forside Innholdsfortegnelse med sidetall. Praksiskontrakten, med tidsplan for perioden. Praksisfortellinger (minimum to) som tematiserer omsorg og lek i hverdagssituasjoner. Didaktisk plan med oversikt over mål, innhold, arbeidsmåter, forutsetninger og evaluering av en aktivitet sammen med barn. Refleksjonsnotat over tverrfaglighet i hverdagsaktiviteter. Observasjonsarbeider, dokumentasjoner, logger. Ytterligere didaktiske planer knyttet til personlige mål. Veiledningsgrunnlag og referat fra veiledningstimene. Annet av egen interesse. Vedlegg: Aktuelle dokumenter fra partnerbarnehagen, for eksempel årsplan, temaoversikter, faglige dokumenter, periodeplaner og lignende.. Arbeidsmappen skal leveres til praksislærer ved periodens slutt, for gjennomlesing og vurdering. Det understrekes at denne mappen jfr. retningslinjer for praksis s. 29, ikke skal vurderes som et selvstendig arbeid, den må sees i sammenheng med øvrig vurdering av studentens gjennomføring av praksis. 5. TVERRFAGLIG PRAKSISETTERARBEID Etter praksisperioden vil studentene få en tverrfaglig gruppeoppgave som skal jobbes med, og presenteres for medstudenter. Studentene skal i denne oppgaven bearbeide og dokumentere erfaringer som er gjort. Mer detaljert oppgavetekst om dette blir publisert i løpet av perioden.

5 6. LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER OG VURDERING I utsnittet av vurderingsskjemaet (se nedenfor) angis kriteriene for vurdering av studentens faglige utbytte og progresjon i praksisperioden. Formuleringene tar utgangspunkt i felles kriterier for progresjon i profesjonsdannelsen, og læringsutbyttebeskrivelser i de tre kunnskapsområdene. Bestått: Studenten har i tilfredsstillende grad nådd målene for praksisperioden og oppfyller vesentlige krav i vurderingskriteriene. Ikke bestått: Studenten har i liten grad nådd målene for praksisperioden, og oppfyller i liten grad vesentlige krav i vurderingskriteriene. NB: Vurderingsskjemaet sendes også som word-dokument til barnehagene sammen med denne oppgaven. I det utsendte vurderingsskjemaet skrives vurderingene for hver enkelt student inn, før det gås igjennom, signeres og sendes til praksiskontoret. PPP EMNER USN BLU KRAV (FELLES KRITERIER) kriterier knyttet til progresjon i den pedagogiske profesjonsdannelsen - Studenten deltar engasjert i lek, læring og formidling, samt legger til rette for, initierer og deltar i barns lek og undring. - Studenten forstår hva barns medvirkning kan være i barnehagen og inngår i omsorgsfulle relasjoner preget av innlevelse og anerkjennelse. - Studenter anvender observasjon som grunnlag for å planlegge aktiviteter med barn. - Studenten forstår betydning av didaktikken i pedagogisk arbeid, og med utgangspunkt i kunnskapsområdene planlegger faglige aktiviteter med barn. - Studenten ser betydningen av foreldresamarbeid i barnehagen. - Studenten viser evne til å utøve refleksjon over egen profesjonsutøvelse. - Studenten viser ansvarlighet i forhold til forberedelse til praksis, fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver og praksisoppgaver. - Studenten viser vilje til samarbeid med personalet. kriterier forankret i de aktuelle emneplanenes læringsutbyttebeskrivelser, valgt ut i den lokale planleggingsprosessen av partnerskapet (studenter og lærerteam på campus og i partnerbarnehagene). Studenten - Studenten har kunnskap om lek som sentralt fenomen i barndommen der barn utforsker, skaper fellesskap og danner vennskap (BUL1). LÆRERS VURDERING (AV STUDENTEN) av students profesjonsdannelse (PPP) av studentens fagdidaktiske oppgaver relatert til kunnskapsområdene (KO)

6 - Studenten kan ( ) støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk, og bidra til trivsel og glede i et trygt, utfordrende og inkluderende leke- og læringsmiljø (BUL1). - Studenten har kunnskap om likestilling og sosial ulikhet og ulike typer mangfold knyttet til kultur, kjønn (SRLE). - Studenten kan legge til rette for barns medvirkning og demokratiske danningsprosesser (SRLE). - Studenten kan planlegge, tilrettelegge og gjennomføre aktiviteter med barn, med spesiell vekt på bevegelseslek og utforsking av naturen (NHB). - Studenten kan bruke barnehagenes nærmiljø aktivt i pedagogisk arbeid i barnehagen (NHB). VEIEN VIDERE Studentens progresjon i egen profesjonsdannelse: Lærers vurdering av hva studenten må arbeide videre med i neste praksisperiode. Dette er også forankret 1) studentens praksiskontrakt 2) den løpende skikkethetsvurderingen.