Praksishåndbok. «Sammen om lærerutdanning» Studieåret Nett- og samlingsbasert master grunnskolelærerutdanning (MGLU) og

Transkript

1 Praksishåndbok «Sammen om lærerutdanning» Studieåret Nett- og samlingsbasert master grunnskolelærerutdanning (MGLU) og trinn Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 1

2 Innhold Innledning... side Omfang og organisering av praksisopplæringen... side Når er det praksis?... side Praksisskoler... side Praksis i utlandet eller ved private skoler... side Arbeidstid og studentundervisning... side Innhold og progresjon i praksisstudiet... side Hovedtema for praksisstudiet de ulike studieårene... side Besøksdag/praksisforberedende møte på praksisskolen i forkant at praksis... side Forventningsnotat til praksis... side Praksis/veiledningskontrakt mellom student og praksislærer... side Progresjon i praksisstudiet... side Profesjonstrappa fagovergripende temaer... side Innhold i profesjonstrappa... side Praksisoppfølging fra universitetet... side Vurdering av studenten i praksis... side Frist for innsendelse av praksisvurderingen... side Formålet med vurderingen... side Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått... side Ved ikke-bestått praksis... side Skikkethetsvurdering... side Samarbeid om praksisstudiet... side Universitetets ansvar og oppgaver... side Programleder ved USN - ansvar og oppgaver... side Praksisrådgiver ved USN- ansvar og oppgaver... side Faglærere ved USN ansvar og oppgaver... side Rektors ved praksisskolen - ansvar og oppgaver... side Praksislærers ved praksisskolen - ansvar og oppgaver... side Studentens ansvar og oppgaver... side Andre bestemmelser... side Politiattest... side Taushetsplikt... side Egenerklæring om tuberkulintest... side Vikariat under praksisperioden... side Praksis på eget arbeidssted... side Regler for fravær/permisjon i praksisperioden... side Retningslinjer dersom det skulle oppstå personskade i praksis... side Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen... side 21 2

3 Vedlegg Hva må gjøres når? En skjematisk oversikt... side 22 Læringsutbyttebeskrivelser for praksis... side 24 Mal for forventningsnotat... side 28 Eks på mal for veiledningskontrakt... side 29 Eks på mal for undervisningsplanleggingsskjema... side 30 Skjema for melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått (bekymringsmelding)... side 32 Skjema for melding om tvil om skikkethet... side 34 Rutiner for oppfølging i praksis ved nett- og samlingsbasert MGLU... side 35 Klikk for å følge kobling: Oversikt hovedfokus for innhold i praksis, praksisoppdrag, praksisoppfølging og praksisoppsummering de ulike semestrene Du finner også informasjon om praksis, praksisdokumenter, vurderingsskjemaer ol på Praksis i grunnskolelærerutdanningen 3

4 Innledning Høsten 2017 markerte en endring i grunnskolelærerutdanningen ved at det ble innført ny femårig mastergradsutdanning for å bli lærer i grunnskolen i Norge. Innholdet og organiseringen av de nye masterutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er basert på nye forskrifter om rammeplaner og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. Denne praksishåndboken beskriver rutiner og retningslinjer for praksisstudiet ved nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning på masternivå (MGLU) og trinn. Informasjonen retter seg til studenter og faglærere ved universitetet, skoleledere og praksislærere ved praksisskolene. USN har også fireårig grunnskolelærerutdanning (med mulighet for master) for studenter som startet høsten 2015 eller Denne grunnskolelærerutdanningen benevnes 4GLU og 4GLU trinn. Det er en egen praksishåndbok for disse studieprogrammene. Universitetet i Sørøst-Norge (tidligere Høgskolen i Telemark) har siden gitt tilbud om nettog samlingsbasert lærerutdanning. Studentene ved de nett- og samlingsbaserte studiene er gjerne noe eldre og har vanligvis mer arbeidserfaring enn studentene ved de campusbaserte lærerutdanningene. Nettbasert undervisning innebærer at studentene aktivt deltar i undervisning i sanntid på nett, enten hjemmefra eller fra et studiesenter i sitt nærmiljø. I tillegg gjennomføres det obligatoriske samlinger ved campus Notodden i løpet av studieåret. Praksisstudiet starter 1. semester ved at studentene i samarbeid med praksislærere og faglærere ved universitetet deltar i praksis (undervisning) ved våre lærerutdanningsskoler i Notodden kommune. Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning som skal sikre studentene solid fagkunnskap og samtidig utvikle studentens identitet som lærer. En profesjonsutdanning kjennetegnes ved at det i tillegg til faglig kompetanse også stilles spesifikke krav til praktiske ferdigheter. Lærerutdanningen foregår derfor på to ulike læringsarenaer på universitetet og i lærerutdanningsskolene/ praksisskolene. Grunnskolelærerutdanningene ved USN har som målsetting å organisere studiene slik at studentene opplever teori og praksis som to likeverdige og integrerte læringsarenaer. Praksislærer er lærerutdanner. Gjennom sin yrkeserfaring har praksislæreren kunnskaper som kan deles med studentene og som studentene trenger å tilegne seg gjennom praktiske øvelser under veiledning. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i fagene på universitetet og i praksisstudiet. Lærerutdanningsskolen/praksisskolen skal være en arena for utprøving og læring gjennom øvingssituasjoner med veiledning, og praksiserfaringen skal integreres i universitetets læringsaktiviteter jf. emneplanen for praksis med tilhørende læringsutbytter. Flere kommuner strever med å rekruttere kvalifiserte medarbeidere i skolen. Ved å tilby nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning bidrar Universitetet i Sørøst-Norge til økt lærerrekruttering i kommuner som ligger langt fra lærerutdanningsinstitusjonene. For at studentene skal få en fullverdig og kvalifisert lærerutdanning, er vi avhengige av godt samarbeid med skoler som kan ta imot studentene i praksis. Mange praksisskoler peker på at det å være praksisskole bidrar til utvikling av egen kompetanse og innsikt i det som foregår i lærerutdanningen. Ikke minst gir det den enkelte skole et unikt rekrutteringsgrunnlag. Det skilles mellom lærerutdanningsskoler som er skoler som har inngått 4-årig samarbeidsavtale med 4

5 universitetet og ligger i kommuner tilknyttet campus, skolene tar imot flere grupper med studenter, og praksisskoler som er skoler som inngår 1.-2.årige samarbeidsavtaler med universitetet, skolene tar som regel imot enkeltstudenter, eller evt. 2-3 studenter i praksis. Alle fag i utdanningen er profesjonsrettet. Merk at all praksis må være bestått før studenten får vitnemål. Vi ønsker lykke til med utdanningen og ser fram til et godt samarbeid om praksisstudiene. August 2019 Anne Lene Lindrum, Programleder MGLU 1.-7.trinn Anne.l.lindrum@usn.no Bente Selliseth, Programleder MGLU trinn Bente.selliseth@usn.no Gro Benedikte Tveitan, Praksisrådgiver MGLU og trinn Gro.b.tveitan@usn.no 5

6 1.0 Omfang og organisering av praksisstudiet Studentenes praksisstudium består av 115 hele dager over de fire første studieårene. Fem av disse dagene er observasjonspraksis. De resterende 110 dagene er veiledet og vurdert praksis, der fem av dagene vektlegger overgang mellom barnehage og grunnskole for MGLU 1-7, og overgang ungdomsskole videregående skole for MGLU Overgang mellom barneskole ungdomsskole inngår som tema i begge studieprogrammene. Praksisstudiet, antall dager, fordeles på følgende måte: Syklus 1: studieår; til sammen 85 dager Syklus 2: studieår; til sammen 30 dager I tillegg til selve praksisdagene gjennomføres det praksisforberedelser på universitetet. All praksis med tilhørende møter (profesjonsdager, profesjonsverksteder) er obligatorisk. Praksisdagene kan organiseres ulikt fra år til år. Det kan benyttes punktpraksis, halve dager, hele dager og sammenhengende uker gjennom studieløpet. Første års studenter vil starte praksisstudiet på våre lærerutdanningsskoler ved campus Notodden (de 10 første praksisdagene) i forbindelse med samlinger. Øvrig praksis gjennomføres på praksisskoler i nærheten av studentenes bosted. Oversikt - antall praksisdager de ulike semestrene på ny master grunnskolelærerutdanning: Praksisuker Høst semester Vår semester GLU GLU Totalt ant dager 1.studieår 5 dager Praksissamling ved campus Notodden 5 dager Praksismaling ved campus Notodden + 4 uker smh i praksisskole Mellomtrinn Ungdomstrinn 30 dager (hvorav de 5 første dagene er observasjon 2. studieår 3 uker 3 uker + 5 dager med fokus på overgang barnehage skole for MGLU 1-7 Småskoletrinn Ungdomstrinn 35 dager (hvorav 5 dager er fokus på overgang bhgskole) 3. studieår 0 Internasjonalt semester 4 uker Småskoletrinn Mellomtrinn Mellomtrinn 20 dager 4. studieår kull uker 3 uker 30 dager Studieåret (*Det tas forbehold om endringer i organiseringen og antall praksisdager for 3. og 4. studieår) 6

7 1.1 Når er det praksis? 1. studieår kull 2019 MGLU og studieår kull 2018 MGLU og studieår kull 2017 MGLU og HØSTSEMESTER 2019 VÅRSEMESTER 2020 Uke 44 (praksissamling Notodden) Uke 4 (praksissamling Notodden) Uke (ordinær praksis på skole nær hjemsted) Uke Uke Praksis i barnehage for MGLU i uke 7 Uke studieår kull 2016 GLU og Praksis kan gjennomføres i uke 46-47, men uke 6-7 i vårsemesteret er foretrukket Uke 6-7 Alternative praksisdager for studenter som har praksis i fylker der det er vinterferie i uke 10, praksis i uke 14 i stedet for uke Praksisskoler For studenter ved nett- og samlingsbaserte studier vil praksisadministrasjonen i samarbeid med studentene skaffe praksisplass på en skole i nærheten av studentens hjemsted. Ofte tar studentene selv kontakt med skoler i sitt nærmiljø for å skaffe praksisplass. Universitetet inngår deretter ett- eller toårige samarbeidsavtaler med disse skolene. Universitetet kan pålegge studenter reisevei på inntil en time hver vei til praksisskolen. Grunnen til dette er todelt; vi prioriterer å benytte praksisskoler vi allerede har avtaler med og vi ønsker at det skal være flere studenter ved hver skole. Dette styrker studentenes mulighet for å reflektere over egen og andres praksis. Nettstudenter kan ha praksis alene dersom det ikke er flere studenter ved samme studieprogram som bor i nærheten av hverandre. Studenter som er bosatt i regionen rundt campus Notodden eller som følger studieprogrammet MGLU 1-7 kull 2018 ved studiesenteret på Finnsnes vil etter nærmere avtale få praksis i grupper ved skoler USN har faste samarbeidsavtaler med. Informasjonsutveksling og dialog med praksisfeltet for studenter på «nett» foregår hovedsakelig via e-post, nettmøter og ved telefonsamtaler. Representanter fra universitetet prioriterer møter på praksisskolene ved behov, uansett avstand. Studenter som har praksis på skoler tilknyttet campus Notodden, eller studiesenteret på Finnsnes vil få praksisoppfølging på skolen. Hele skolen skal være praksisarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som praksisarena innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i «alle» klasser der det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene også kunne innhente empiri til oppgaver og FoU-arbeid i studiet. Praksisopplæringen skal være variert, noe som innebærer at studentene skal ha praksis på de ulike trinnene utdanningen kvalifiserer for, og på ulike skoler i løpet av studietiden. Det er imidlertid ønskelig at studentene kan ha praksis på samme skole 1. og 2. studieår, unntaket gjelder for studenter 7

8 som ønsker praksis i utlandet 3. semester (i et av våre nordiske land). Universitetet kan etter faglige vurderinger og nærmere avtale plassere studenter i våre lærerutdanningsskoler ved studiested Notodden der det er aktuelt (for eksempel hvis en student har strøket i praksis og må gjennomføre praksisperioden på nytt). 1.3 Praksis i utlandet eller ved private skoler 2.studieår åpnes det for at deler av praksis kan gjennomføres på skoler i Norden, tilknyttet universiteter USN samarbeider med i Danmark, Færøyene, Sverige, Finland og/eller Island. Universitetene som organiserer praksis lokalt, er alle deltakere i Spica-nettverket. 3. eller 4. studieår kan det være mulighet for praksis/feltarbeid i India, i samarbeid med skoler i Panchgani og Savitribai Phule Pune University. Praksis på norske skoler i utlandet, eller på skoler med en særskilt pedagogisk plattform kan også være aktuelt. Studenter som ønsker alternativ praksis må sende begrunnet søknad til praksisadministrasjonen. Studenter kan innvilges alternativ praksis dersom de har fulgt normal studieprogresjon, har en snittkarakter på minimum C og tidligere praksisperioder er bestått. Spørsmål om «alternativ praksis» kan rettes til praksisrådgiver. Nærmere informasjon om praksis i utlandet samt rutiner om søknadsprosesser blir kunngjort i studentenes kullrom i Canvas. I tillegg er det lagt ut generell informasjon om Utenlandspraksis i grunnskolelærerutdanningen på våre nettsider. 1.4 Arbeidstid og studentundervisning i praksis Normal arbeidsdag for studentene i praksis er fra kl , og deltakelse på møter utover dette når det er aktuelt. Studentene skal i praksis følge en lærers arbeidstid som er 43,3 timer per uke, bundet og ubundet tid. Studentene følger arbeidstidsreglene som gjelder for den skolen de har praksis på. I tillegg til arbeidstid på praksisskolen må det påregnes planleggingsarbeid for å forberede undervisning. Studentene skal delta i mest mulig undervisning pr uke, minimum 20 t. Hver student skal så langt det er praktisk mulig ha hovedansvar for minimum 4 undervisningsøkter (gjennomsnittlig) per uke. Unntaket gjelder 1. års studenter i første semester, da praksisstudiet starter med å bli kjent i skolemiljøet og utføre oppgaver knyttet til observasjon. Studenten skal som en hovedregel observere aktivt når praksislærer og eventuelle medstudenter underviser og trekkes inn som medlærer når det er naturlig. Studentene skal motta regelmessig veiledning under praksisopplæringen. Minimum 1-2 timer pr student pr uke. Praksislærer og student avtaler på hvilken måte de ønsker å gjennomføre veiledningen. For eksempel en økt hver morgen, en time til fast tid en gang i uka el. Det anbefales at student og praksislærer skriver veiledningskontrakt. Studentene må sikres veiledning i sine fag. Veiledningen skal ivaretas av lærere som har kompetanse på området. Disse lærerne skal også, så langt som mulig ha veiledningskompetanse. USN tilbyr blant annet nett- og samlingsbasert videreutdanning i veiledningspedagogikk (15/30 stp). (USN jobber kontinuerlig med å videreutvikle vårt tilbud av kompetansehevende moduler/ressurser på nett, rettet mot rollen som praksislærer). 8

9 Undervisningstimene studentene har hovedansvaret for skal fortrinnsvis foregå i de fagene studentene har på universitetet. Studentene må likevel regne med å delta også i andre fag på praksisskolen for å få mest mulig praksiserfaring. 2.0 Innhold og progresjon i praksisstudiet I de nye nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen er det beskrevet forventet læringsutbytte i praksisstudiet etter 3. studieår (syklus 1) og etter 5. studieår (syklus 2). Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene (syklus 1) er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag. Hovedtemaene er felles for MGLU og MGLU Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom Klasseledelse Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering Skolen som organisasjon og samarbeid med andre institusjoner (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen kap. 6) Studentene starter med deltagende observasjon den første uken i praksis, deretter skal de gradvis få mer ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen i samarbeid med eventuelle medstudenter under veiledning av praksislærere. Praksis i syklus 1 skal vise studentenes utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i undervisningsfagene. Det er utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser knyttet til områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene styrer veiledningen av studenten og danner utgangspunkt for praksislærers og faglærers vurdering av studentenes praksisstudium. I syklus 2, som utgjør praksis de to siste studieårene, skal studenten få en mer inngående kunnskap om læreprosesser, barn og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Dette omhandler: Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen Utvikling av endringskompetanse Refleksjon over egen lærerrolle og utvikling er sentrale tema i alle praksisperioder og det forventes at studenten viser progresjon også innenfor disse områdene. Læringsutbyttebeskrivelsene danner blant annet utgangspunkt for praksislærers og faglærers veiledning og vurdering av studentens praksisstudium. 9

10 2.1 Hovedtema for praksisstudiet de ulike studieårene Første studieår skal læringsledelse være i fokus. I praksisopplæringen planlegger studentene undervisning sammen med praksislærer, og de gjennomfører og vurderer undervisningen sammen. Andre studieår vektlegges kontaktlærerrollen, eleven og elevmangfoldet. Det kreves at studentene tar mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring. Dette året skal studenten ved MGLU 1-7 også få kunnskap om overgang mellom barnehage og skole. Tredje studieår står skolen som organisasjon sentralt i praksisstudiet. Fjerde studieår har praksisstudiet vekt på læreprosesser, barn og unges utvikling, og forskning og utviklingsarbeid i skolen. Studenten skal tilegne seg og vise endringskompetanse i forbindelse med eget lærerarbeid og delta i skolens forsknings- og utviklingsarbeid. Hver praksisperiode vurderes med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. En student som får ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden, men kan ikke gå videre til neste årstrinn før den aktuelle perioden er bestått. Læringsutbytte og progresjon i praksis beskrives nærmere i studieplanen, emneplan for praksis og i de øvrige fagenes emneplaner. 2.2 Besøksdag/praksisforberedende møte på praksisskolen i forkant av praksis I forkant av praksisperiodene er det studentens ansvar å ta kontakt med sin praksislærer og/eller rektor for å avtale tidspunkt for praksisforberedende møte på praksisskolen. Hensikten er at studentene skal få informasjon om skolen de skal ha praksis på, bli kjent med rutiner og satsingsområder samt bli kjent med praksislærere i god tid før praksisperiodens oppstart. Det har også til hensikt å forberede studentene på praksisperioden og oppgaver knyttet til denne. Eks på innhold i skolebesøket/praksisforberedende møte: Rektor informerer om skolen, antall elever, ansatte, organisering, rutiner, satsingsområder mm Hvordan kommer elevene til skolen, går, sykler, tar buss/drosje? Trafikkopplæringsplan? Foreldresamarbeid Læringsverktøy Taushetserklæring Omvisning på skolen, klasserom, møterom, personalrom HMS, rutiner ved for eksempel brannalarm Møte med praksislærere Møte med elevene på trinnet der studentene skal være i praksis Årsplaner, halvårsplaner, periodeplaner Lærebøker som er aktuelle for studentene Oppholdsrom/arbeidsrom for studentene i praksisperioden, samt adgang til pc Bruk av sosiale medier 10

11 2.3 Forventningsnotat til praksis Studenten skal skrive og levere et forventningsnotat til sin praksislærer i forbindelse med praksisforberedende møte i forkant av praksisukene. Forventningsnotatet inngår som tema i praksisforberedelsene på universitetet (profesjonsdagene). Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene skal studenten beskrive sine forventninger til praksisperioden. Studenten leverer forventningsnotat til sin praksislærer i forkant av høstpraksis og vårpraksis. Forventningsnotatet skal inneholde følgende: 1. Studentens egne forventninger til utbytte av praksisperioden. 2. Forventinger til praksislærer, praksisskole og eventuelt medstudenter. 3. Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til praksis. Hvordan vil du som student arbeide for å nå disse målene? Hva vil du ha spesielt fokus på i denne praksisperioden? 2.4 Praksis/veiledningskontrakt mellom student og praksislærer Universitetet anbefaler at student og praksislærer inngår en skriftlig praksiskontrakt (veiledningskontrakt) i forkant eller ved oppstart av praksis. Innholdet i denne skriftlige praksiskontrakten kan være: 1. Avklaring av rammer for veiledningen, tidspunkt og varighet 2. Gjensidig taushetsplikt 3. Avklare forventninger til hverandre; Gjennomgang av studentens forventningsnotat til praksisopplæringen og til praksislærer Praksislærers forventninger til student, for eksempel at studenten skal skrive logg hver dag, bruke didaktisk undervisningsplanleggingsskjema etc 4. Læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden (se vurderingsskjema) skal tas opp til refleksjon i veiledningssamtalene (eks på mal for veiledningskontrakt, se vedlegg). 2.5 Progresjon i praksisstudiet Selv om de nasjonale retningslinjene skisserer et hovedtema for hvert studieår, vil studentene i praksis møte alle temaene gjennom hele utdanningsløpet. Praksisstudiet skal gi studenten kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, alltid med henblikk på å lede elevers læringsarbeid. Slik kompetanse opparbeides i prosess der oppgavene først løses i samarbeid med andre (praksislærer/medstudenter) og etter hvert mer selvstendig. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Dette innebærer at det er forskjell på de oppgaver studentene møter i første praksisperiode og det som kreves i tredje og fjerde praksisperiode. Studentene starter med ulike observasjonsoppgaver i første semester 1. studieår for deretter gradvis å få mer selvstendig ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Det er viktig å presisere at det vil være individuelle forskjeller med hensyn til studentenes kompetanse og erfaringer og det vil være ulike elevgrupper studentene møter i praksis. Det blir derfor opp til praksislærer, eventuelt i samråd med universitetet, å vurdere hvor stort ansvar studenten kan få, spesielt i de første praksisperiodene. Det vises for øvrig til vedlegg med skjematisk oversikt over innhold og progresjon i praksisstudiet. 11

12 2.6 Profesjonstrappa - fagovergripende temaer Hovedtemaene og læringsutbyttene for profesjonsarbeidet i syklus 1 og syklus 2 gjenspeiles i følgende modell kalt profesjonstrappa. Det er en modell som skal bidra til synliggjøring og kvalitetssikring av grunnskolelærerutdanningene og som profesjonsutdanninger for dagens og morgendagens skole. Helhet og sammenheng, tverrfaglighet og samarbeid er viktige elementer i utdanningen. Profesjonstrappa 2.7 Innhold i «profesjonstrappa» Praksisstudiet er en viktig premissgiver for innhold, progresjon og profesjonsretting i utdanningen. Det skal være sammenheng mellom praksisstudier, undervisning og læringsaktiviteter på campus og temaene i profesjonstrappa. Profesjonstrappa skal sikre at alle studenter tilegner seg kompetanse i de fagovergripende og tverrfaglige temaene uavhengig av fagvalg og campus. Læring og danning i grunnskolelærerutdanningen er knyttet til både teori og praksis. Praksisfeltet generelt og praksisskolen spesielt er en læringsarena som er likestilt med undervisningen på universitetet. Praksisstudiene skal bidra til at studenten skaffer seg innsikt i alle sider ved yrket og utvikler forståelse for hva lærerrollen omfatter. Studenten skal i praksisperiodene ha hele praksisskolen som læringsarena og inngå i arbeids- og læringsfellesskap som bidrar til profesjonsdanning og kompetansebygging gjennom felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse og 12

13 refleksjon. I samarbeid med praksisfeltet skal studenten også kunne innhente empiri til oppgaver og FoU-arbeid i studiet. Etikk og profesjonelt ansvar er grunnleggende i lærernes arbeid og baseres på relasjoner til mange aktører. I løpet av syklus 1 skal studenten tilegne seg en reflektert etisk bevissthet om profesjonens samfunnsoppdrag og kunnskaper til å handle etisk forsvarlig i møte med elever, foresatte og kollegaer. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om barn og unge i en vanskelig livssituasjon og gjenkjenne tegn på omsorgssvikt og seksuelle overgrep. I løpet av syklus 2 skal studenten i tillegg tilegne seg kompetanse som setter han/henne i stand til å vurdere etiske problemstillinger når egen praksis inngår i forskningsarbeid, og når generelle forskningsresultater implementeres i skole og klasse. Fagovergripende områder for programmet (F.O. program): De fagovergripende temaene binder de ulike fagene sammen innenfor hvert enkelt studieår uansett hvilke fagvalg den enkelte student har gjort. Alle studentene skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor de overordnede tverrfaglige temaene. Studentene vil i løpet av første studieår ha tilegnet seg kunnskap og erfaring med estetiske læringsprosesser, i løpet av andre studieår forhold knyttet til psykososialt læringsmiljø og i løpet av 3. studieår kunnskap og erfaring med bærekraftig utvikling sett i et profesjonsperspektiv. Det fagovergripende området i fjerde studieår er flerkulturelt og globalt perspektiv og fokus på samisk kultur. I det femte studieåret dreier mye av læringsarbeidet seg om problemstillingene i masteroppgaven, som også skal ha elementer som er fagovergripende for å fange helheten og kompleksiteten i skolen. Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU) FOU: Studenten skal i løpet av de tre første årene (syklus 1) tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen ulike og relevante forskningsmetoder for utøvelse og forskning på egen og andres lærerpraksis. Tredje studieår skal studentene levere en profesjonsrettet FOU-oppgave knyttet et av undervisningsfagene og PEL. Syklus I danner grunnlaget for masterarbeidet i syklus 2. Masterarbeidet skal være rettet mot forskning og utviklingsarbeid relatert til masterfaget og til de andre elementene i profesjonstrappa. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet. Studentenes forsknings- og utviklingskompetanse utvikles også gjennom aktiviteter i fagene og aktiviteter knyttet til praksis. Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK): Læring i teknologirike omgivelser skal ivaretas i alle fag i utdanningen. Den enkelte emneplan beskriver dette ytterligere. I utdanningen skal studentene også opparbeide seg en fagovergripende profesjonsfaglig digital kompetanse. Denne kompetansen består både av kunnskaper om teknologien, av digitale verktøys betydning for læring, og av sosiale mediers rolle i barn og unges læring og interaksjon med andre. Sosiale mediers rolle for interaksjon med andre og egen identitetsutvikling står sentralt i første syklus, sammen med bruk og læring gjennom digitale verktøy. Fjerde studieår rettes oppmerksomheten mot de etiske sidene ved bruk av sosiale medier i læring og samhandling. Internasjonalisering: I løpet av de første tre årene (syklus 1) skal det legges til rette for at studentene forstår seg selv og sin kommende rolle som lærer i et internasjonalt perspektiv. Dette skjer delvis gjennom innhold og litteratur i de ulike fagene, hvor det blir vektlagt et internasjonalt perspektiv på språk og uttrykk, læring og kultur, og dels gjennom tilbud om utveksling i femte semester. 13

14 Utvekslingen gjelder både for USN-studenter, som kan søke seg ut i verden, og utenlandske studenter, som kan søke seg inn på lærerutdanningens emner. For å muliggjøre dette skal undervisning i femte semester foregå på engelsk hvis det er utvekslingsstudenter i gruppa. 3.0 Praksisoppfølging fra universitetet I løpet av praksisperiodene skal alle studentene ha oppfølging fra universitetet. Oppfølgingen kan gjennomføres på ulike måter, men skjer fortrinnsvis i form av en trepartsamtale (samtale mellom faglærer fra universitetet, studenten og praksislærer) eller en form for webinar der en gruppe studenter og praksislærere møter en faglærer i samme «nettrom» for å reflektere rundt et gitt tema. Det settes maksgrense på antall deltakere. Studentene har forberedt seg basert på en på forhånd valgt problemstilling/tema. Studentens faglærer gir informasjon om organiseringen og forberedelsene til webinaret i god tid før oppstart i praksis. Praksislærer og student har sammen ansvar for å melde seg på et aktuelt webinar. Studenter som har praksis på en av våre lærerutdanningsskoler eller andre skoler i nærheten av campus vil få praksisoppfølging på praksisskolen. Det avtales med aktuell faglærer i hver enkelt situasjon. Temaet for trepartsamtalen og/eller webinar skal ta utgangspunkt i praksisoppgaven/ oppdraget for gjeldende semester. Samtalen skal ivareta læringsaspektet og ikke ha preg av eksamen. Det er viktig at studentene får mulighet til å stille spørsmål og reflektere omkring det aktuelle temaet. Refleksjon er viktigere enn å komme med fasitsvar. Praksislærer eller faglærer er ordstyrer. Dette avtales på forhånd. Ulike forslag til innfallsvinkler til trepartsamtalen Studenten kan filme seg selv i undervisning og sende dette til faglærer i god tid før samtalen. Innholdet i filmen er utgangspunkt for trepartsamtalen, innholdet skal gjenspeile praksisoppgaven/ oppdraget. Dette krever litt mer forberedelse, men gir ofte et godt læringsutbytte. Metoden egner seg bedre for litt mer drevne og erfarne studenter enn de som er helt ferske. Husk godkjenning fra foreldre dersom det er nødvendig. Faglærer kan alternativt ha e-postutveksling med student og praksislærer underveis i perioden som avsluttes med en oppsummerende samtale på nett og telefon. NB! Samtalen foregår i Zoom eller via SKYPE, lenke til nettsamtalen blir sendt ut i forkant Det vises for øvrig til vedlegg «Rutiner for oppfølging i praksis» 14

15 Skoleledelse, praksislærere og studenter oppfordres til å ta kontakt med universitetet! Oppstår det problemer eller noe er uklart med hensyn til praksisoppgave eller gjennomføringen av praksis skal det være lav terskel for praksisskoler og/eller studenter å ta kontakt med praksisrådgiver eller kontaktlærer/faglærer ved USN. Der det er behov for «praksisbesøk» vil dette bli prioritert uansett avstand fra campus. Det kan være en utfordring å sikre at alle praksislærere mottar den informasjonen som blir sendt ut på e-post. Praksislærere, praksisansvarlige og/eller studenter oppfordres til å ta kontakt med praksisrådgiver dersom det mangler noe informasjon knyttet til samarbeidet om praksisopplæringen. 4.0 Vurdering av studenten i praksis Det er et grunnvilkår ved praksisstudiet at studenten får veiledning og vurdering. Dette skal gjøres i samarbeid med universitetet, i forbindelse med praksisoppfølgingen. Men siden det er praksislærerne og praksisskolen som har den daglige oppfølgingen, observasjonen og veiledning av studenten er det praksislærer som utformer den skriftlige vurderingen (egen mal for vurderingsskjema for hvert studieår). Dersom det oppstår tvil om praksis kan godkjennes, skal universitetet kontaktes så tidlig som mulig i praksisperioden. Der det er praksis både høst og vår vurderes alle praksisukene samlet. Studentene skal ha en muntlig underveisvurdering etter høstpraksis eller midtveis i gjeldene praksisperiode. Praksisvurderingen skal gjennomgås med studenten og undertegnes av praksislærer, rektor og student før den sendes til USN, campus Notodden. 4.1 Frist for innsendelse av praksisvurderingen Frist for innsendelse av praksisvurderingen er en kalenderuke etter studentens siste dag i praksis, det vil si når alle praksisdager er gjennomført (evt feriedager kommer i tillegg) Studenter som har hatt fravær fra praksis og som må ta igjen praksisdager, venter med innsendelse av vurderingen til alle praksisdagene er gjennomført. Studenter som står til rest med praksisdager må gi beskjed til praksisrådgiver med informasjon om antall «restdager» samt når det er avtalt at dagene skal gjennomføres. Studentens faglærer eller trinnleder gjeldene studieår, skal lese vurderingen før sensur registreres. Dette gjøres som ledd i samarbeidet mellom universitet og praksisskole for å ivareta den enkeltes students progresjon i sin profesjonsutøvelse. Studentens praksiserfaring skal integreres i universitetets læringsaktiviteter. 4.2 Formålet med vurderingen Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har. Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer påfølgende studieår. 15

16 Studenten skal skrive egenvurdering, refleksjon knyttet til mål og innhold i praksis, som skal føres inn i vurderingsskjemaet. Studenter som mangler egenvurdering vil ikke få vurderingen godkjent. 4.3 Studenter som står i fare for å få praksis vurdert til ikke-bestått Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal få bestått praksis, må studenten og universitetet informeres om dette så tidlig som mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til et møte med en representant for praksisskolen (vanligvis praksislærer) og en representant for universitetet. (fortrinnsvis programleder eller praksisrådgiver). Studenten skal få god informasjon om innholdet i møtet han/hun innkalles til. Studenten skal etter at slik melding er gitt, ha spesiell oppfølging fra praksislærer og veiledningen skal spesielt rettes mot områder studenten må forbedre. Årsaker til at studenter ikke består praksis, kan være manglende kunnskaper, ferdigheter og/eller manglende generell kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Andre årsaker kan være at studenten har fravær fra praksis uten gyldig grunn. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Kap.5. Det er utarbeidet et eget skjema som benyttes i tvilstilfeller dersom det er bekymring om en students muligheter for å bestå praksis (se vedlegg). Det skriftlige varselet må inneholde en tydelig beskrivelse av hvilke forhold ved studentens kunnskaper, ferdigheter og/eller generelle kompetanse som må forbedres dersom studenten skal sluttvurderes til «bestått» i den gjeldene praksisperioden. Skjemaet skal signeres av praksislærer, praksisansvarlig på praksisskolen og student. Det er viktig at praksislærers eventuelle tvil/bekymring om en student kan bestå praksisperioden, kommuniseres tydelig til rektor på praksisskolen og universitet (praksisrådgiver) så tidlig som mulig i studentens utdanningsløp. Det vises for øvrig til «rutiner ved melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått» 4.4 Ved ikke-bestått praksis En student som får praksis vurdert til ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden, men kan ikke gå videre til neste årstrinn før den aktuelle perioden er bestått. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, mister studenten studieretten. Ved gjennomføring av 2. forsøk i samme praksisemne skal studenten gjennomføre praksis på en ny skole med ny praksislærer og ny faglærer med ansvar for praksisoppfølgingen. Det presiseres også at studentens praksisvurdering i dette tilfellet ikke skal videreføres til ny praksislærer med mindre studenten selv ønsker det. Denne bestemmelsen følger av vilkårene i universitets- og høyskoleloven 3-9 Eksamen og sensur, første ledd; (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte (utdrag). 4.5 Skikkethetsvurdering Alle studenter i lærerutdanningsløp skal skikkethetsvurderes, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 2. Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering «Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. 16

17 Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhets-vurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket». Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering. Universitetet skal tilby praksislærere og studenter informasjon og opplæring i hva en skikkethetsvurdering innebærer. Institusjonsansvarlig for skikkethet ved universitetet skal kontaktes dersom det oppstår tvil om studentens skikkethet. Institusjonsansvarlig for lærerutdanningene ved USN er Anne Marie Håseth, e-postadresse: anne.m.haseth@usn.no 5.0 Samarbeid om praksisstudiet Praksisstudiet er en likeverdig del av lærerutdanningen og det er derfor viktig å ha et godt samarbeid mellom universitetet og praksisskolene. Vi må samarbeide på andre måter med praksisskolene på «nett» enn vi gjør i forhold til lærerutdanningsskolene ved de ulike campus. Møtene med «nettpraksisskolene» vil hovedsakelig foregå på nett, med unntak av praksisskoler tilknyttet studiesenteret på Finnsnes og eventuelt ved studiested Notodden. Ved behov prioriterer faglærere/praksisrådgiver møter på praksisskolen uansett avstand. 5.1 Universitetets ansvar og oppgaver Universitetet (ved visedekan og programledelse) skal Sørge for at alle undervisningsfag skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag og omfatte didaktikk og arbeid med grunnleggende ferdigheter i faget Sørge for at alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forskningsbaserte, erfaringsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø Sørge for at alle fag i utdanningen sammen med praksisstudiet skal bidra til at studenten utvikler sin identitet som lærer Sikre at praksisstudiet organiseres slik at studenten opplever helhet og sammenheng i studiet og bidra til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjon og partnerskole Tilby videreutdanning i veiledningspedagogikk for praksislærere Sørge for at faglærere følger opp studenter ved praksisskolene under praksisstudiet. Sørge for at de profesjonsfaglige områdene blir fulgt opp i alle fag og i praksisstudiene, jf. «Profesjonstrappa» og studieplanene for GLU trinn og Sørge for at det gjennomføres systematiske evalueringer av forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av praksisstudiet for å sikre videreutvikling og samarbeid om praksisstudiet 5.2 Programleder ved USN - ansvar og oppgaver Programleder har sammen med visedekan for grunnskolelærerutdanningene et overordnet ansvar og samarbeider med praksisrådgiver og faglærere når det gjelder organisering og innhold i praksisstudiet. 17

18 Programleder skal: Ha et faglig ansvar for integrering av praksisstudiet og ivaretakelse av emneplaner for praksis på syklus 1 og 2 Ha ansvar for årlig informasjon om skikkethetsvurdering Være rektors kontaktperson mht. profesjonsfaglige spørsmål knyttet til praksisoppfølging I samarbeid med praksisrådgiver gjennomføre informasjons- og dialogmøter på nett for praksislærere og rektorer i forkant (og evt etterkant) av praksisukene hvert semester 5.3 Praksisrådgiver ved USN - ansvar og oppgaver Praksisrådgiver skal: Legge til rette for, informere og følge opp studentene i praksisstudiet Følge opp praksisskolene mht. samarbeidsavtaler og informasjon om refusjon Ivareta informasjon, kommunikasjon og samarbeid med praksisskolene ved skoleledelse og praksislærere I samarbeid med programleder gjennomføre informasjons- og dialogmøter på nett for praksislærere og rektorer i forkant av praksisukene hvert semester Gjennomføre evalueringer (for praksislærere, faglærere og studenter) og foreslå tiltak knyttet til kvalitetsutvikling i samarbeid med programkoordinator og praksisfelt Bistå med veiledning og praksisoppfølging ved behov 5.4 Faglærere ved USN - ansvar og oppgaver Alle faglærere uansett fag skal forberede studentene på praksisstudiet og knytte undervisningen på universitetet opp mot praksisfeltet. Faglærer skal: Være kjent med emneplanen for praksis Delta på aktuelle møter knyttet til praksisstudiet Planlegge og gjennomføre praksisoppfølging og veiledning i tråd med rutine for praksisoppfølging Være faglig kontaktperson for «sine» studenter og praksislærere under praksisopplæringen Formidle innhold og fokusområder for undervisningen til praksisskolene/praksislærer og studenten (via filmsnutter og/eller tilgjengelige emneplaner på nett) Gjennomgå praksislærers vurdering av studenten 5.5 Rektor ved praksisskolen - ansvar og oppgaver Rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen samt være kontaktperson overfor praksisadministrasjonen ved universitetet. Rektor skal: Sikre at praksislærerne utfører arbeidet med praksisopplæringen i samsvar med gjeldende styringsdokumenter Sørge for intern vikarberedskap ved sykdom eller annet fravær for praksislærer i praksisperiodene, slik at studentene kan fortsette sin praksis på skolen Sørge for at studentene får møte hele skolens virksomhet og får hele skolen som læringsarena 18

19 Presentere skolen, herunder skolen som organisasjon, evt. utviklingsprosjekter og tiltaksplaner Sikre at studentene får de avtalte antall undervisningstimer og veiledningstimer som er oppsatt, samt tid til møter og andre praksisrelaterte aktiviteter Legge til rette for at studenter som har hatt gyldig fravær, gis mulighet til å ta igjen nødvendig antall dager i praksis Sende krav om refusjon for praksisopplæringen iht. gjeldende rutiner for utbetaling av refusjon 5.6 Praksislærer ved praksisskolen - ansvar og oppgaver Praksislærer skal: Forberede praksisperioden på praksisskolen og delta på møter (nett) med universitetet. Sette seg godt inn i den informasjonen universitetet sender ut på e-post. Ivareta selve praksisopplæring, inkl. undervisningstimer, vurderingsarbeid, veiledning samt delta ved trepartsamtale/webinar. Ta kontakt med universitetet dersom det oppstår problemer i praksisperioden. I samarbeid med aktuell faglærer, praksisrådgiver og/eller programkoordinator ved USN informere studenten så snart som mulig, dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, Jf Forskrift om studier og eksamen ved USN Gi muntlig underveisvurdering til studenten. Sende inn til USN signert vurderingsskjema innen 2 uker etter studentens siste praksisdag. Praksis høst og vår vurderes samlet. Vurdere studentenes skikkethet, og i samarbeid med rektor ved praksisskolen, ta kontakt med programkleder og institusjonsansvarlig for skikkethet ved USN dersom det er tvil om en student er skikket, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 5.7 Studentenes ansvar og oppgaver Studenten skal: Sette seg inn i de rutiner og retningslinjer som gjelder for praksisstudiet. Praksishåndboka for gjeldende studieår er obligatorisk lesing Delta på informasjonsmøter og praksisforberedelser på universitetet I forkant av oppstart i praksis avtale tidspunkt for planleggingsmøte med praksislærer på praksisskolen. Møtet holdes senest en uke før praksisperioden starter Levere kopi av tidligere vurderingsskjema fra praksis til ny praksislærer. Levere forventningsnotat til praksislærer i forkant av praksis samt skrive praksis/veiledningskontrakt med sin praksislærer Skrive logg fra praksis og utføre praksisoppgaven/oppdraget (en oppgave pr praksisperiode) Ta ansvar for undervisning/oppgaver i praksis i samarbeid med praksislærer Si ifra til praksisskolen om eventuelt fravær og levere egenmelding/sykmelding til praksisskolen (se regler for fravær i praksis) Samarbeide med faglærer og praksislærer om praksisoppfølgingen (trepartsamtalen/webinaret) Sende egenvurdering til praksislærer som deretter «limer» egenvurderingen inn i vurderingsskjemaet Delta i sluttsamtale med praksislærer for gjennomgang og signering av vurderingsskjema 19

20 Egenvurderingen - Studenten skal vurdere sitt eget læringsarbeid i praksisperioden gjennom å reflektere over egne erfaringer i praksis og målene for praksis. Den skal bestå av refleksjon rundt det studenten har vært med på og den skal fokusere på studentens utvikling i egen lærerrolle. 6.0 Andre bestemmelser 6.1 Politiattest Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 måneder og sendes på digipost til usn, frist ved studiestart. «Overflyttingsstudenter» fra andre høyskoler/universitet må levere dokumentasjon på levert politiattest. Politiattesten er gyldig så lenger studiet varer. Studenter som ikke har levert politiattest før oppstart i praksis får ikke starte i praksisopplæringen. 6.2 Taushetsplikt Ved studiestart og deretter ved hver semesterregistrering i studentweb må studentene krysse av for å ha lest og godtatt taushetserklæring som gjelder for all praksis. Taushetsløftet omfatter det gjeldende Lov om universitet og høyskoler til enhver tid bestemmer. Ledelsen ved praksisstedet er ansvarlig for å informere studenter om bestemmelser og rutiner omkring taushetsplikten ved sin skole, og for å vurdere om studenter bør undertegne taushetsløftet på nytt. Rapporter, observasjoner og notater er interne arbeidsdokumenter som skal behandles slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Det skal ikke brukes navn på elever i logger og annen skriftlig dokumentasjon. 6.3 Egenerklæring om tuberkulintest Alle studenter i lærerutdanningene må signere egenerklæring vedrørende tuberkulose i studentweb i forbindelse med semesterregistrering. 6.4 Vikariat under praksisperioden Under praksisperioden skal ikke studentene vikariere på praksisskolen. All praksisopplæring skal være veiledet. Dersom praksislærer blir syk, skal praksisskolen fortrinnsvis sette inn andre lærere som kan vikariere for praksislærer. Studenter kan unntaksvis undervise alene eller sammen med studentgruppen. Det skal eventuelt skje med støtte fra rektor eller en annen praksislærer ved praksisskolen. Ved tvilstilfeller skal universitetets praksisrådgiver kontaktes. 6.5 Praksis på eget arbeidssted og/eller på skoler der man har nære relasjoner Studenter bør ikke ha praksis på samme skole som man eventuelt er ansatt eller har nære relasjoner til ansatte og/eller elever. Praksisstudiet skal være veiledet og vurdert på en så objektiv måte som mulig. Det kan være vanskelig å skille mellom rollene som kollega og som student. Det må utvises skjønn i hvert enkelt tilfelle. 6.6 Regler for fravær/permisjon i praksisperioden All praksis og praksisforberedelse er obligatorisk og all praksis må være bestått før studenten får vitnemål Planlagt fravær (for eksempel ferieturer) i praksisperiodene godkjennes ikke Studenttillitsvalgte har rett til permisjon for å delta på møter ved USN 20

21 Praksisskolen kan gi permisjon for enkelttimer der det oppstår behov for legebesøk ol. på kort varsel Hele fraværsdager må tas igjen etter ordinær praksisperiode. Praksisskolen har ansvar for at studenten får gjennomført det antall praksisdager som ligger til gjeldene studieår Studenten leverer egenmelding til praksisskolen ved fravær under 3 dager Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til praksisskolen når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger tre dager Avtale om tidspunkt for gjennomføring av tilleggsdager gjøres mellom student og praksislærer/rektor Praksislærer/rektor gir beskjed til praksisadministrasjonen om antall dager studenten står til «rest» med samt informasjon om når de resterende praksisdagene skal gjennomføres Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes 6.7 Retningslinjer dersom det skulle oppstå personskade i praksis Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av studenter i praksis bestemmes i lov om yrkesskadeforsikring og lov om skadeserstatning. Når det gjelder hvem som er å regne som arbeidsgiver, så er dette i utgangspunktet virksomheten der studenten er i praksis. Ta kontakt med praksisadministrasjonen for nærmere informasjon. 6.8 Sentrale styringsdokumenter for praksisopplæringen USN sine program- og praksisplaner er utarbeidet på bakgrunn av det som angis i følgende dokumenter: Opplæringsloven og for øvrig til enhver tid gjeldende regelverk og styringsdokumenter for grunnskolen. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2016) Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2016) Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (2016) Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 (2016) Studieplaner for grunnskolelærerutdanningene på masternivå trinn 1-7 og 5-10 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2016) Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

22 Vedlegg til praksishåndboken: Hva må gjøres når i praksisstudiet? Høstsemesteret Tidspunkt Aktivitet Ansvar Kommentarer Ved studiestart for 1. års studenter Levere politiattest Student Studenter som ikke har levert politiattest før praksis gis ikke anledning til å møte i praksis Senest 3 uker før oppstart i ordinær praksis ved ny praksisskole Gjøre avtale om besøksdag og praksisforberedende møte på praksisskole Studenten kontakter praksisskole ved rektor/praksislærer for å avtale besøksdag med praksisforberedende møte på praksisskolen Se vedlegg med forslag til innhold på besøksdag. Gjelder ved oppstart på «nye» praksisskoler 1-2 uker før oppstart i praksis høstsemester Sende ut informasjon/filmressurs og aktuelle praksisdokumenter til praksislærere og rektorer. Evt praksisforberedende møte på nett. Praksisrådgiver ved USN (evt programleder) Minimum 1 uke før oppstart i praksis Gjennomføre besøksdag og praksisforberedende møte Student og praksislærer Gjennomgang av hverandres forventninger til praksis Studenten leverer forventningsnotat til sin praksislærer 2.,-3. og 4. års studenter leverer kopi av praksisvurderingen fra foregående studieår til ny praksislærer Skrive praksiskontrakt (veiledningskontrakt) Under praksis Jevnlige før - og etterveiledningssamtaler mellom student og praksislærer Praksislærer Bruk studentens forventningsnotat og vurderingsskjemaet som utgangspunkt for deler av veiledningen og refleksjonen i praksis. Eventuelt refleksjon rundt studentens praksislogg Under praksis Praksisoppfølging Faglærer ved USN med særskilt ansvar for praksisoppfølgingen Slutten av høstpraksis Muntlig underveisvurdering Praksislærer 22

23 Vårsemesteret Tidspunkt Aktivitet Ansvar Kommentarer 1-2 uker før oppstart i praksis i vårsemesteret Sende ut ny informasjonsfilm/filmressurs og aktuelle praksisdokumenter til praksislærere og rektorer. Evt praksisforberedende møte på nett og/eller campus Praksisrådgiver og programleder Senest 1 uke før oppstart i vårpraksis Levere oppdatert forventingsnotat til praksislærer Student I forkant av eller i starten av praksisukene Avtale tidspunkt for praksisoppfølging ved praksisskolen, fortrinnsvis via nett (SKYPE/Zoom) Faglærer med særlig ansvar for praksisoppfølgingen 2. semester Se vedlegg i praksishåndboka med nærmere info om praksisoppfølging Under praksis Jevnlige før - og etterveiledningsmøter mellom student og praksislærer Praksislærer Bruk studentens forventningsnotatet og vurderingsskjemaet som utgangspunkt for deler av veiledningen og refleksjonen i praksis. Refleksjon rundt studentens praksislogg. Under praksis Fylle inn vurderingsskjemaet underveis i praksisopplæringen Praksislærer Siste dag i praksis (evt annen dag kort tid etter praksis er avsluttet) Student sender egenvurdering til praksislærer som limer den inn i vurderingsskjemaet. Praksislærer, rektor og student Viktig at studentens egenvurdering kommer med i vurderingsskjemaet. Avslutningssamtale - student, praksislærer og rektor signerer praksisvurderingen. Studenten mottar en kopi av vurderingen Innen 1 uke etter at all praksis er gjennomført Sende inn 1 eks av praksisvurderingen til praksisadministrasjonen Praksislærer Innen 3 uker etter gjennomført praksis Faglærere, profesjonsveileder leser praksisvurderingene Føres inn sensur i FS Faglærer, profesjonsveileder Praksisrådgiver Innen 3-4 uker etter gjennomført praksis Evaluering av praksis Praksisrådgiver og programleder 23

24 Læringsutbyttebeskrivelser for praksis Viser også til: Emneplan for praksis MGLU 1-7 ved USN gjeldene fra høst 2019 Emneplan for praksis MGLU 5-10 ved USN gjeldene fra høst 2019 Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn (2016) Praksisopplæring syklus 1 Hovedtema for praksisopplæringen de tre første studieåra er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn. Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom for elever på trinn Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering og tilpasset opplæring Skolen som organisasjon og samarbeid med andre institusjoner Læringsutbytte for praksis syklus 1 KUNNSKAP Kandidaten har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet. har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen har kunnskap om klasseledelse, kommunikasjon, samhandling og relasjonsarbeid har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold FERDIGHETER Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan ivareta læreprosesser for de yngste elevene kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen kan planlegge undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og følge opp resultat kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø kan bruke relevante digitale verktøy og veilede elever i deres digitale hverdag 24

25 GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogiske nytenkning i skole kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse basert på profesjonsetiske perspektiv Praksisopplæring syklus 2 De to siste studieåra skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal i syklus 2 gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser og forsknings- og utviklingsarbeid og lærerens tilrettelegging for læring av fag på trinn. Dette omhandler: Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen Utvikling av endringskompetanse Læringsutbytte for praksis syklus 2 KUNNSKAP Kandidaten har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø har inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen FERDIGHETER Kandidaten kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns, - arbeids- og kulturliv i opplæringen kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid, stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling. 25

26 Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn (2016) Praksisopplæring syklus 1 Hovedtema for praksisopplæringen de tre første studieåra er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn. Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom for elevene Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering og tilpasset opplæring Skolen som organisasjon og samarbeid med andre institusjoner Læringsutbytte for praksis syklus 1 KUNNSKAP Kandidaten har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet. har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen har kunnskap om klasseledelse, kommunikasjon, samhandling og relasjonsarbeid har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold FERDIGHETER Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen kan planlegge undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer kan reflektere over, vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og følge opp resultat kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø kan bruke relevante digitale verktøy og veilede elever i deres digitale hverdag GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser 26

27 har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse basert på profesjonsetiske perspektiv Praksisopplæring syklus 2 De to siste studieåra skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal i syklus 2 gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser og forsknings- og utviklingsarbeid og lærerens tilrettelegging for læring av fag på trinn. Dette omhandler: Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen Utvikling av endringskompetanse Læringsutbytte for praksis syklus 2 KUNNSKAP Kandidaten har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø har inngående kunnskap om barn og ungdoms utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen FERDIGHETER Kandidaten kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljø der opplæringen tilpasses elevenes behov kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen kan kritiske vurdere egne og andres praksis med referanse til teori og forskning kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid, stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling 27

28 Forventningsnotat - grunnlag for veiledning i praksisperioden - grunnlag for studentens egenvurdering ved slutten av praksisperioden Studentens navn: Praksislærerens navn: Å rstrinn pa GLU: Praksisskole: Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene skal studenten beskrive sine forventninger til praksisperioden. Notatet skal sendes praksislærer seinest 1 uke før praksisstart og skal inneholde følgende: 1. Studentens egne forventninger til utbytte av praksisperioden. 2. Forventinger til praksislærer, praksisskole og ev. medstudenter. 3. Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til praksis. Hvordan vil du som student arbeide for å nå disse målene? Hva vil du ha spesielt fokus på i denne praksisperioden? Hvilke områder er det viktig å jobbe med/bli utfordret på? Forventningsnotatet og de generelle vurderingskriteriene skal, sammen med observasjoner av studenten, danne grunnlag for veiledningssamtaler mellom praksislærer og student. 28

29 Veiledningskontrakt For studenter og praksislærere i grunnskolelærerutdanningen Hensikt: Bevisstgjøring av form og innhold i veiledningen knyttet til praksisopplæringen. Åvklaring og skriftliggjøring av forventninger til hverandre. Rammer: Praksisperiode: Plan for veiledningen Ånt t pr uke og temaer Tidspunkt for veiledningen: Sted/rom: Innhold Studentens forventninger til veiledningen, hva ønsker studenten a fa veiledning pa? Praksislærers forventninger til studenten: Ånnet: Plan videre: Navn/signatur student: Navn/signatur praksislærer: «Veileders oppgave er å bidra til at den som bli veiledet, utvikler seg til en kvalifisert og selvstendig yrkesutøver Veiledninga skal både bidra til nærhet og innsikt i profesjonsutøvelsen og til avstand for å kunne analysere og reflektere kritisk over den» (T. Klemp og V. Nilsen Praksisstudier s ) 29

30 Undervisningsplanlegging Eks på planleggingsskjema (bruk gjerne praksisskolens skjema/verktøy dersom det er mer hensiktsmessig) (Utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodell) STUDENT: DATO: ELEVGRUPPE: TID: FAG/TEMA: RAMMEFAKTORER: (læremidler, romforhold, organisering av dagen, antall voksne) ELEVFORUTSETNINGER(hvem): (tidligere erfaringer med temaet, kjennskap til begreper, små eller store variasjoner mellom elevene) MÅL: Kompetansemål fra LK06 som skal dekkes: Mål for økten (hvorfor):(formålet og hensikten med undervisningen): GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER denne økten: (størst fokus på) Muntlig Lese Skrive IKT Regne INNHOLD (hva): (plan for timen med faglig innhold) 30

31 ARBEIDSMÅTER (hvordan, praktisk gjennomføring av økten) MAKVIS VURDERING I UNDERVISNINGEN: (hva skal vurderes, hvordan gi underveisvurdering/sluttvurdering til elevene, hvordan kan elevene ev. vurdere eget arbeid) JEG ØNSKER VEILEDNING PÅ: Skjemaet skal brukes til å planlegge undervisningsøkter i praksisperioden. Skjemaet fylles ut og leveres til praksislærer i forkant av undervisningen. Veiledning kan foregå i forkant, underveis og i etterkant av gjennomført undervisning. 31

32 Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått Meldingen underskrives av student, praksislærer og praksisansvarlig. Kopi av meldingen sendes praksisrådgiver ved det aktuelle campus. Studenten mottar kopi av meldingen Studentens navn og studentnr: Studieprogram og studieår: Praksisperiode:. Praksisskole: Med utgangspunkt i vurderingskriteriene (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse, eller eventuelt ugyldig fravær i praksis) er denne meldingen en bekreftelse på at praksislærer og praksisansvarlig ved praksisskolen er i tvil/bekymret for om studenten vil nå utdanningens mål for praksisperioden. For å bestå praksis må studenten i resterende del av perioden vise framgang, og spesielt forbedre følgende områder:.. Dato.. Praksislærer.. Dato Student. Dato Praksisrådgiver/programleder ved USN 32

33 Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (utdrag) 5-1.Praksis i rammeplanstyrte utdanninger (1) For rammeplanstyrte utdanninger hvor praksis er integrert, veiledet og vurdert, foretas det en faglig vurdering av praksis. Studenten skal ha jevnlig veiledning og tilbakemelding om hvordan studenten oppfyller kravene for å bestå praksis. (2) For hver praksisperiode skal det gis tilbakemelding midtveis, og en avsluttende skriftlig vurdering hvor studentens prestasjoner vurderes med hensyn til målene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene. (3) Krav om tilstedeværelse skal fremgå av studie- og emneplanen, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av gyldig fravær. 5-2.Ikke bestått praksis (1) Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbyttet og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan for den enkelte utdanningen. (2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav eller tilstedeværelse. 5-3.Utsatt praksis (1) For studenter som har gyldig fravær fra praksis, kan fakultetet etter søknad innvilge utsatt praksis. (2) Utsatt praksis kan innvilges når det er praktisk gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplass og ikke medfører endring i øvrige studenters studieprogresjon. (3) Fakultetet avgjør om studenter med gyldig fravær fra praksis må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres. 5-4.Antall praksisforsøk (1) Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første forsøk ble vurdert til ikke bestått. (2) En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten, jf For utfyllende informasjon om retningslinjene: Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge Regelverk for Universitetet i Sørøst-Norge 33

34 Ikkje offentleg jmf. Offentlighetslovens 5A Melding om tvil om skikkethet jmf. Lov om universiteter og høgskoler og Forskrift nr.859 om skikkethet i høyere utdanning 8 Sist endret Til institusjonsansvarlig for lærerutdanninger ved Universitetet i Sørøst-Norge. Studentens navn: Studiested: Klasse: Jeg/Vi kjenner studenten ved å være: Studieleder/studieprogramansvarlig/praksisveileder/praksislærer/kontaktlærer, student (skriv det som passer) Begrunnelse for tvilen: Sted/Dato: Melders underskrift: Studenten er gjort kjent med denne meldinga i samtale/møte/skriv, dato: 34

35 Rutiner for oppfølging i praksis ved nett- og samlingsbasert MGLU 1-7 og 5-10 Disse rutinene er rettet mot studenter og praksislærere, det vises til interne rutinebeskrivelser for ansatte ved universitetet. Bakgrunn og regelverk Viser til: (Rundskriv F-06-16) Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn Virkeområde og formål (3).«Utdanningen skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisstudier og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av.» Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Punkt 2. Institusjonelt ansvar «Institusjonene skal legge til rette for forpliktende samarbeid mellom lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisstudiet». (s.6) Punkt 6. Praksisstudium «Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse» (s.14) Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Kapittel 5. Praksis 5-1 Praksis i rammeplanstyrte utdanninger (1) For rammeplanstyrte utdanninger hvor praksis er integrert, veiledet og vurdert, foretas det en faglig vurdering av praksis. Studenten skal ha jevnlig veiledning og tilbakemelding om hvordan studenten oppfyller kravene for å bestå praksis. (2) For hver praksisperiode skal det gis tilbakemelding midtveis og en avsluttende skriftlig vurdering hvor studentens prestasjoner vurderes med hensyn til målene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene. (3) Krav om tilstedeværelse skal fremga av studie- og emneplanen, og kan som hovedregel ikke fravikes pa grunn av gyldig fravær. Merknad til (1) Det skal fremgå av emneplanen hvem som foretar den faglige vurderingen. Universitetet er formell sensurmyndighet. 2. (2) For studenter som har bestått praksis, skal praksisvurderingen følge studenten i neste praksisperiode for å sikre progresjon, helhet og sammenheng i studieprogrammet. 35

36 Viktig å merke seg! Alle faglærere, studenter og praksislærere skal ha en felles forståelse for hva praksisoppfølgingen innebærer, (mål, hensikt, form og innhold i de ulike studieårene) Studentene skal oppleve og erfare praksisoppfølgingen som nyttig og lærerik Studentens læring står i sentrum oppfølgingen skal ikke bære preg av eksamen Studentene skal så langt det er praktisk mulig ha praksisoppfølging i «sine fag» i løpet av studiet og oppfølging av ulike faglærere i løpet av praksisstudiet. Geografiske hensyn legges til grunn for om praksisoppfølgingen gjennomføres på praksisskolen eller via nett. Ved behov gjennomføres praksisoppfølging på praksisskolen uavhengig av avstand. Praksisoppfølgingen skal bidra til økt læringsutbytte for studenten. Tema er knyttet til praksisoppdraget gjeldene semester, for å binde sammen teori og praksis. Viser for øvrig til egen plan for innhold, praksisoppdrag og progresjon i praksisstudiet Form og innhold for praksisoppfølgingen skal være avklart på forhånd slik at alle parter har fått anledning til å forberede seg og avklare forventninger til gjennomføringen. Trinnleder, eller den trinnleder delegerer oppgaven til, har hovedansvaret for å lese og signere på praksisvurderingene til studentene, før sensur registreres av praksisrådgiver. Oppgaver, ansvar og organisering av praksisoppfølgingen - Hvem gjør hva? GLU ansvarlige på instituttene: 1. Gjennomfører et felles møte med sine faglærere på GLU i oppstarten av semesteret med fokus på praksisgjennomføring. 2. Fordeler timer til praksisoppfølgingen i faglærerens arbeidsplan/workplan. Emneansvarlig kan eventuelt fordele timene på en annen måte innad i sitt undervisningsteam dersom det er hensiktsmessig. Praksisrådgiver: Utarbeider oppsett for praksisoppfølging hvert semester i samarbeid med programleder og/eller trinnleder Legger ferdig utfylt oversikt i aktuell praksismodul i Canvas slik at studentene får informasjon om «sin praksisoppfølging» og faglig kontaktperson fra USN Informere praksislærere om temaet for praksisoppfølgingen i forbindelse med praksisforberedelsene 36

37 Faglærer: Delta på aktuelle møter om praksis og praksisoppfølgingen Planlegge å sette av tid til praksisoppfølgingen i de ukene det er aktuelt Tar kontakt med «sine» studenter og praksislærere i god tid og senest uken før praksisoppfølgingen for å avtale nærmere innhold og rammer for oppfølgingen i praksis. Ansvar for å gi informasjon om oppkobling til nettmøte/zoom eller SKYPE til studentene og praksislærerne (sende lenke) Sette av tid til separate samtaler med praksislærer og med studentene Studenten: Forberede seg til samtale med faglærer og praksislærer evt medstudenter. Hva ønsker studenten å drøfte, få veiledning på i forbindelse med praksisoppdraget i det aktuelle semester? Eventuelt forberede spørsmål knyttet til enkelte av læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanen for praksis Gjennomføre egen samtale med sin faglærer i forbindelse med praksisoppfølgingen (10-15 min) I samarbeid med praksislærer sørge for nødvendig datautstyr ved praksisskoler er i orden til bruk i «nettsamtalen». Praksislærer: Legge til rette for og gjøre avtale om tidspunkt og rammer for praksisoppfølgingen i samarbeid med faglærer og studenten(e) Bidra aktivt i trepartsamtalen/webinaret Gjennomføre egen samtale med faglærer (10-15 min) Ulike former for gjennomføring av praksisoppfølgingen På nett Trepartsamtalen (student, praksislærer, faglærer) Samtalens varighet ca min. Det er en samtale mellom faglærer, student(er) og praksislærer. Praksislærer eller faglærer er ordstyrer. Dette avtales på forhånd. Viktig at alle parter får eierskap til samtalen. PRAKSIS Praksisoppgaven/praksisoppdraget danner utgangspunkt for samtalen og refleksjonen. Studenten kan filme seg selv i undervisning og sende dette til faglærer i god tid før samtalen. Innholdet i filmen er utgangspunkt for trepartsamtalen. Dette krever litt mer forberedelse, men gir ofte et godt læringsutbytte. Metoden egner seg bedre for litt mer drevne og erfarne studenter enn de som er helt ferske. Husk godkjenning fra foreldre/foresatte. STUD TEMA USN 37

38 Læring og refleksjon Trepartsamtalen skal være en likeverdig læringssamtale der alle tre parter må delta aktivt. Det er viktig at denne samtalen ivaretar læringsaspektet. Dersom vi skal få reflekterte studenter må vi oppmuntre evnen til å stille spørsmål, mer enn å komme med fasitsvar. Webinar Innebærer at en flere studenter fra ulike praksisskoler møtes i Zoom for å ha samtale med sin faglærer og praksislærer Det settes maksgrense på antall deltakere (maks 3 studenter og 3 praksislærere) Studentene har forberedt seg basert på en på forhånd valgt problemstilling/tema knyttet til praksisoppdraget. Studentens faglærer gir informasjon om organiseringen og forberedelsene til webinaret i god tid før oppstart i praksis Praksislærer og student har sammen ansvar for å melde seg på et aktuelt webinar Webinar gir også rom for at praksislærere kan treffe «kollegaer» fra andre skoler NB! Praksisoppfølging på nett foregår i Zoom eller via SKYPE. Bruksanvisning for oppkobling til nettsamtale blir sendt ut i forkant i praksislærere. Telefonsamtaler (individuelle samtaler med studenten og med praksislærer) På praksisskolen Der det er praktisk mulig gjennomføres praksisoppfølgingen på praksisskolen ved at faglærer deltar som observatør i timer studentene har hovedansvaret for, med påfølgende samtale med studenten og praksislærer. Uavhengig av hvilken tilnærming en velger er det viktig at det er studentens utvikling og læring som står i fokus! 38