Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Transkript

1 Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieåret

2 2

3 Velkommen til studieåret Gjennom heftet «Plan for praksisopplæring» ønsker Høgskolen i Innlandet å informere om praksisopplæringen i Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Heftet revideres årlig og inneholder viktig informasjon til studenter, skoleledere, praksislærere og ansatte ved høgskolen. «Plan for praksisopplæring», studieåret er utarbeidet med utgangspunkt i nasjonale retningslinjer og «Forskrift om rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning». Praksisopplæring Praksis er en integrert del av studiet med et omfang på 60 arbeidsdager, og knyttes til profesjonsfaget pedagogikk og fagdidaktikk. Praktisk-pedagogisk utdanning skal være rettet mot undervisning på trinn Praksisopplæringen er obligatorisk og skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Studenten skal ha praksis i både grunnskolens trinn og videregående opplæring trinn Praksisopplæringen skal være relevant for og knyttet til studentens fag, og betraktes som en læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonene. Institusjonene skal sikre at studentene får undervise i fag som de har hatt opplæring i. Praksisdokumenter og praksisskjemaer vil være tilgjengelige på høgskolens hjemmeside: Vi ønsker lykke til med studieåret og ser fram til et godt samarbeid om praksisopplæringen! Hilsen studieleder, prodekan, studieveiledere og praksiskoordinatorere for deltid og heltid Studieleder Ylva Langaas ylva.langaas@inn.no Prodekan for utdanning Elin Bakke elin.bakke@inn.no Studieveileder Praksiskoordinator - Deltid Praksiskoordinator - Heltid Solveig Westerheim Maya Eline Liljan Miriam Sandum solveig.westerheim@inn.no maya.liljan@inn.no miriam.sandum@inn.no

4 4

5 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen Omfang og organisering av praksisopplæring Praksisperioder for PPU Tilstedeværelse og fravær i praksisperioden Omfang av undervisning, observasjon og veiledning i praksis Praksis på egen arbeidsplass Informasjonsrutiner og samarbeidsarenaer Informasjon i forkant av praksisperioden Fronter Oppfølgingsmøte og oppfølgingssamtale med praksisskolene Skoleledermøte på Høgskolen i Innlandet Veiledning, vurdering og evaluering Før praksisperioden I praksisperioden Avslutning av praksisperioden Studenters egnethet i lærerrollen Studentens egnethet i lærerrollen Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Skikkethetsvurdering Samarbeid om praksisopplæring Ansvar og roller Studieleder Høgskolens kontaktlærer Praksiskoordinator Rektor Praksislærer Studenten Praktisk informasjon Studenter er ikke vikarer Obligatoriske attester Emneplan for praksisopplæringen Læringsutbyttebeskrivelse 1. praksisperiode Læringsutbytte beskrivelse 2. praksisperiode Sjekkliste praksisopplæring PPU

6 6

7 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for hva som kjennetegner praktisk-pedagogisk utdanning. «Plan for praksisopplæring», studieåret er utarbeidet med utgangspunkt i de nasjonale retningslinjene og «Forskrift om rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning.» «Plan for praksisopplæring» gjelder for både heltids- og deltidsstudenter og utgjør et forpliktende grunnlag for studentene, praksisskolene og høgskolen. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis og det skal være progresjon i praksisopplæringen. 2 Omfang og organisering av praksisopplæring Praksisopplæringen er obligatorisk og har et omfang på 60 arbeidsdager veiledet praksis, fordelt på to perioder. Studenten skal gjennomføre praksis i både grunnskole ( trinn) og videregående opplæring. Praksis gjennomføres fortrinnsvis som par- eller gruppepraksis og settes primært sammen med utgangspunkt i fagbakgrunn. Praksisskolen har ansvar for å påse at studentene får praksisopplæring i sine undervisningsfag. Høgskolen i Innlandet legger til rette for gjennomføring av praksis ved skoler i høgskolens kjerneområder i Hedmark, Oppland og nordre del av Akershus. Studenter må påregne reisekostnader i forbindelse med praksis og inntil 1,5 times reisevei til praksisskolen. 2.1 Praksisperioder for PPU PPU HELTID (Kull 2017) PPU DELTID 1 (kull 2017) PPU DELTID 2 (kull 2016) *vinterferie, påskeferie Høst semester Uke dager Grunnskole Uke uker Fortsettelse fra praksis våren 2017 Vår semester Uke * 30 dager Videregående opplæring Uke * 30 dager Grunnskole Uke * 30 dager Videregående opplæring Høst semester Vår semester 30 dager Videregående opplæring 7

8 Heltidsstudenter Praksisopplæringen har et omfang på 60 arbeidsdager veiledet praksis fordelt på 30 dager i 1. semester og 30 dager i 2. semester. Undervisningen skal være i det/de fag studenten har fagdidaktikk i ved høgskolen. Studenter som har minimum 40% undervisningsstilling kan få tilrettelagt praksis på egen arbeidsplass, fortrinnsvis i 2. semester, se kapittel 2.5. Deltidsstudenter Praksisopplæringen har et omfang på 60 arbeidsdager veiledet praksis fordelt på 30 dager i 2. semester og 30 dager i 4. semester. Undervisningen skal være i det/de fag studenten har fagdidaktikk i ved høgskolen. Studenter som har minimum 40% undervisningsstilling kan få tilrettelagt praksis på egen arbeidsplass, fortrinnsvis i 4. semester, se kapittel Tilstedeværelse og fravær i praksisperioden Tilstedeværelse Praksisopplæring er en obligatorisk del av profesjonsutdanningene. Det er obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. I praksisperiodene skal heltids- og deltidsstudenter ha samme arbeidsbelastning som lærer i 100% stilling. Studentene skal være på praksisskolen 5 dager per uke. For studenter med jobb ved siden av studiene vil det være nødvendig å søke permisjon fra jobb i praksisperiodene. Fravær i praksisperioden Alt fravær skal meldes til praksislærer og dokumenteres på «Egenmeldingsskjema» som ligger på høgskolens nettsider: Dokumentasjon på fravær skal legges ved «Vurdering av student i praksis». Praksislærer skal ha oversikt over studenters fravær og skal kontakte praksisadministrasjonen dersom en student får mer enn 3 dager fravær. Gyldig fravær i praksis er dokumentert fravær inntil 10 % av de totalt 60 praksisdagene. Praksislærer kan innvilge gyldig fravær for inntil 1 dag, utover dette må studentene ta kontakt med praksisadministrasjonen (for eksempel ved dødsfall i nær familie, eksamen ved Høgskolen i Innlandet). Fravær utover disse dagene skal dokumenteres gjennom legeerklæring, som umiddelbart sendes til praksisadministrasjonen. Dersom samlet fravær i et studieår blir på mellom 10 og 30 %, må studenten ta igjen deler av eller all praksisopplæring for å få den godkjent. Er samlet fravær på over 30 %, må hele praksisopplæringen tas igjen i sin helhet. Avgjørelsen bygger på en helhetsvurdering, og gjøres i samarbeid mellom praksislærer og høgskolen. Fravær som skyldes egen jobb, ferier og lignende godkjennes ikke som gyldig fravær. Fravær fra praksisopplæring på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (for eksempel deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for 8

9 fagforeningsarbeid, politisk arbeid nasjonalt), kan innvilges av praksisadministrasjonen i samråd med studieleder. Innpass for tidligere gjennomført praksis Dersom en student tidligere har gjennomført og bestått veiledet praksis i forbindelse med lærerutdanning, kan det gi grunnlag for reduksjon i obligatorisk praksisopplæring. Innpass skjer etter vurdering av dokumentasjon på gjennomført og bestått praksis. 2.4 Omfang av undervisning, observasjon og veiledning i praksis Tabellen under viser veiledende timeantall for undervisning, observasjon, veiledning og hvordan dette kan fordeles per uke gjennom en praksisperiode (30 dager). Denne kan brukes for både 1. og 2. praksisperiode (60 dager). Studenten har ansvar for undervisning Observasjon av praksislærer(e) i ulike undervisningssituasjoner / fag Observasjon av andre lærere Observasjon av medstudent Veiledning Midtveissamtalen og sluttsamtalen skal være individuell. Øvrig veiledning kan foregå i gruppe Annet Lærermøter, fagdager, arrangementer, samarbeid/ kontakt foresatte, vurdering, veiledning av elever, for- og etterarbeid Individuell 5 t/uke 4 t/uke 2 t/uke - 4 t/uke Parpraksis 8 t/uke 4 t/uke 2 t/uke 2 t/uke 6 t/uke Gruppepraksis 3 studenter Gruppepraksis 4 studenter Praksis på egen arbeidsplass 10 t/uke 4 t/uke 2 t/uke 2 t/uke 8 t/uke 12t/uke 4 t/uke 2 t/uke 2 t/uke 10 t/uke 5t/uke 5t/uke 2t/uke - 2t/uke 9

10 Studentene skal ha ansvar for å planlegge, gjennomføre, reflektere over og vurdere egen undervisning med utgangspunkt i tilegnet teori fra undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk ved Høgskolen i Innlandet. Gjennom observasjon vil studentene bli gjort kjent med praksislærer(es) måte å undervise på, bli kjent med elever, deres lærebøker/-midler og lærestoff klassen arbeider med. Praksislærer skal veilede og vurdere studenten gjennom hele praksisperioden. Vurderingene skal ta utgangspunkt i de nasjonale læringsutbytteformuleringene. Studentene skal ta del i alle de ulike aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag Praksisopplæring skal legge til rette for øvelse til lærerrollen, og for at studenter kan reflektere over og videreutvikle kunnskap og ferdigheter individuelt så vel som kollektivt. Praksisperiodene skal være allsidige, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. 2.5 Praksis på egen arbeidsplass Studenter tilsatt i minimum 40% undervisningsstilling i skolen, kan søke om å gjennomføre én praksisperiode på egen arbeidsplass. Minimum 50 % av praksis må gjennomføres på annen skole enn egen arbeidsplass, og i en annen skoletype enn studenten har tilsetting i (grunnskole eller videregående skole). Forutsetningen for at man får innvilget praksis på egen arbeidsplass er at praksis gjennomføres i de fag studenten har som del av sitt PPU-studium på høgskolen. Det forutsettes også at den som skal veilede studenten ikke jobber sammen med vedkommende i team til daglig. Dette for å sikre at praksislærer ikke har for tett relasjon til studenten. Det er utarbeidet egne kriterier for gjennomføring av praksis på egen arbeidsplass i tillegg til skjema som skal leveres til praksisadministrasjonen. Dette ligger på Høgskolen i Innlandet sine hjemmesider: 3 Informasjonsrutiner og samarbeidsarenaer Et godt samarbeid mellom partnerskole/praksisskole og Høgskolen i Innlandet er en forutsetning for god lærerutdanning. Det er viktig at hele praksisskolen er opptatt av og deltar aktivt i utviklingen av praksisopplæringen. Her har rektor et særskilt ansvar. Høgskolen fastsetter rammer for praksisopplæringen, og det blir opp til praksislærere og rektor å finne gode løsninger på sin skole. For ytterligere å styrke profesjonsperspektivet og sammenhengen mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæringen har Høgskolen etablert disse samarbeidsarenaene: 10

11 3.1 Informasjon i forkant av praksisperioden Høgskolen vil gi nødvendig informasjon om praksisopplæringen til praksisskoler, praksislærere og studenter i forkant av hver praksisperiode. Denne informasjonen inkluderer detaljer om praksisplassering, viktige skjemaer og linker vedrørende gjennomføring av praksis. 3.2 Fronter Praksislærer får passord og brukernavn til Fronter for å kunne følge med på det som foregår av faglig aktivitet på Høgskolen. Praksislærer får tilgang til all generell informasjon og til spesifikk faginformasjon. Brukernavn og passord for gjestetilgang til Fronter blir gjort tilgjengelig for praksislærerne før praksisperioden begynner. 3.3 Oppfølgingsmøte og oppfølgingssamtale med praksisskolene Kontaktlærer ved høgskolen har ansvar for å avtale tidspunkt for oppfølgingsmøte eller oppfølgingssamtale, se kapittel 4.2. Høgskolens kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene i praksisperiodene, og vil i én av studentens praksisperiode reise ut på besøk til praksisskoler i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo for å ha et oppfølgingsmøte med praksislærer(e) og student(er). Der høgskolen kontaktlærer ikke får besøkt praksisskole på grunn av avstand, eller student har tidligere hatt oppfølgingsmøte, skal det gjennomføres en oppfølgingssamtale over Skype, telefon eller e-post mellom høgskolens kontaktlærer, praksislærer og student. 3.4 Skoleledermøte på Høgskolen i Innlandet Hver vår arrangerer høgskolen et møte for praksisskolenes ledelse. Her vil viktig informasjon fra høgskolen bli gitt, samt drøfting og vurdering av året som har gått. Skoleledermøte er en viktig arena for erfaringsdeling og informasjon mellom Høgskolen i Innlandet og praksisskolene. På disse møtene fokuserer vi på hvordan vi kan bli enda bedre sammen om praksisopplæringen av våre lærerstudenter. 11

12 4 Veiledning, vurdering og evaluering Gjennom hele praksisperioden skal praksislærer vurdere studentens egnethet og skikkethet i lærerrollen, se kapittel 5. Vurderingene skal ta utgangspunkt «Emneplan for praksisopplæringen», se kapittel 7. Studentene vurderes til bestått/ikke bestått ved slutten av hver praksisperiode. Det er praksislærer som foretar den endelige vurderingen av studenten. Veiledning og vurdering av studentene i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde mellom praksislærer og høgskolen. Praksis skal være knyttet til studentenes fag ved høgskolen og til ulike sider ved læreryrket, som observasjonspraksis, planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Se kapittel 2.4. Skjemaer for vurdering og evaluering finnes på Høgskolen i Innlandets hjemmesider: Studentene skal ha ulike former for veiledningssamtaler og vurdering: Forventningssamtale Førveiledning og etterveiledning knyttet til konkrete undervisningsoppgaver Individuell midtveissamtale Oppfølgingsmøte- / samtale mellom student, praksislærer og høgskolens kontaktlærer Individuell sluttsamtale og sluttvurdering Dersom praksislærer er usikker på om studenten vil bestå praksis eller det er behov for ekstra oppfølging av studenten er det viktig at praksislærer tidlig gir høgskolens praksisadministrasjon og kontaktlærer beskjed om dette. Studenten skal gjøres kjent med dette i en egen samtale med praksislærer. I samråd med høgskolens kontaktlærer/studieleder skal praksislærer sende inn «Melding om fare for ikke bestått praksis», som vil sørge for at studenten får tettere oppfølging fra høgskolen gjennom praksisperioden. Se kapittel Før praksisperioden Studenter skal selv kontakte praksislærer før oppstart av praksisperioden for å avklare forventninger og starte planleggingen av praksisperioden. Forventningssamtalen Skjemaet «Forventningsnotat» og «Emneplan for praksisopplæringen» danner grunnlaget for forventningssamtalen, og fylles ut av studenten i forkant av praksis. Forventningssamtalen vil finne sted de første dagene før praksis, eventuelt ved førpraksismøte på høgskolen. 12

13 I denne samtalen er det viktig at forventninger og krav som praksislærer og studenter har til hverandre avklares. Den første samtalen skal også gi studenten innblikk i skolen, klassen, videre planer og oppgaver. Praksiskortet Studenten skal presentere praksiskortet i forventningssamtalen. Praksiskortet inneholder fokuspunkter fra pedagogikk og fagdidaktikk. Emneansvarlig har ansvar for å velge ut fokuspunkter. Praksiskortet skal brukes av student, praksislærer og kontaktlærer fra høgskolen og vil sammen med plan for praksis og emneplanene være utgangspunkt for veiledning. Studenten har ansvar for å legge inn kontaktinformasjon, fokuspunkter og oppgaver knyttet til praksis. Disse ligger ute i Fronter i kullrommet under Praksis. I forkant av praksis skal praksiskortet lastes opp i egen mappe i Fronter. Kortet sendes deretter på e-post til praksislærer og kontaktlærer. 4.2 I praksisperioden Førveiledning skal baseres på studentenes egne planer for undervisningen i form av et utarbeidet veiledningsgrunnlag. Veiledningsgrunnlag skal også sendes til høgskolens kontaktlærer i forkant av oppfølgingsmøte på praksisskolen. I førveiledningen er oppgaven å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen, samt å justere og bearbeide planene. Førveiledning bør senest foregå dagen før undervisningen skal skje, slik at studentene har mulighet til å forandre planer for undervisningen. Etterveiledning skjer med utgangspunkt i veiledningsgrunnlaget, sett opp mot gjennomført undervisning. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt undervisningsøkten som står i fokus for denne samtalen. Midtveissamtalen gjennomføres mellom praksislærer og student for å ta opp studentens utvikling, og det skal gis veiledning om videre arbeid i praksisperioden. Dersom det er fare for at en student ikke vil bestå praksis, må studenten gjøres kjent med dette i midtveissamtalen eller så snart praksislærer ser at det er en fare for det. I samråd med høgskolens kontaktlærer/studieleder kan praksislærer sende inn «Melding om fare for ikke bestått praksis». Se egen prosedyre i kapittel 4.4 Oppfølging av høgskolens kontaktlærer Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene i praksisperioden. Oppfølging av studenter i praksis kan skje via et møte: besøk på praksisskolen, eller gjennom en samtale: over skype, telefon eller e-post. Oppfølgingen er mellom student, praksislærer og høgskolens kontaktlærer, planlegges og ledes av praksislærer. Kontaktlærer ved høgskolen har ansvar for å avtale tidspunkt for oppfølging, det anbefales at oppfølgingen gjennomføres på et tidspunkt hvor studenten har rukket å gjøre seg kjent med skole og elever, og hvor praksislærer har opparbeidet seg et rimelig vurderingsgrunnlag av studenten. Målet for oppfølgingen er en refleksjonssamtale om studentens utvikling i praksisopplæringen og knyttes opp mot den enkelte students «Praksiskort». Og «Emneplan for praksisopplæringen». Oppfølgingsmøtet på praksisskole gjennomføres innenfor en tidsramme på tre timer. I forbindelse med oppfølgingsmøtet skal høgskolens kontaktlærer observere studenters undervisningsøkt, og kontaktlærer og praksislærer(e) skal ha en veiledningssamtale rundt den observasjonen og 13

14 vurderingen av studentens progresjon. Kontaktlærer og studenter skal ha en egen samtale om praksisopplæringen i praksisperioden. Oppfølgingssamtale mellom student, praksislærer og høgskolens kontaktlærer via Skype/telefon gjennomføres som en refleksjonssamtale om studentens utvikling i praksisopplæringen. Kontaktlærer og studenter skal ha en egen samtale om praksisopplæringen i praksisperioden. 4.5 Avslutning av praksisperioden Sluttsamtalen tar utgangspunkt i «Praksiskortet» og «Vurdering av student i praksis», som praksislærer har fylt ut. I vurderingen må det komme tydelig fram hva som er studentens styrke og hva studenten må arbeide videre med. Slik vil vurderingen også få en veiledende funksjon for videre utvikling. Studentene vurderes til bestått/ikke bestått ved slutten av hver praksisperiode. Vurderingen skal være underskrevet av praksislærer og student, studenten beholder en kopi. For studenter i 1. praksisperiode skal vurderingen fremvises i 2. praksisperiode. Studentens evaluering av praksisskolen Studentene besvarer skjemaet «Studentens evaluering av praksisbarnehage/praksisskole» i fellesskap etter endt praksisperiode. Det skal bare leveres ett skjema fra hvert praksisparti, men studentene må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger må dette komme fram i skjemaet. Det utfylte skjemaet danner utgangspunktet for studentenes sluttsamtale med praksislærer siste dag i praksis. Denne samtalen skal dermed gjennomføres etter den individuelle sluttsamtalen praksislærer har med hver enkelt student. Det må settes av god tid til dette. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi og gir en kopi til skolens ledelse. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter. Praksislærers evaluering av høgskolen Praksislærere skal evaluere høgskolens forberedelser og gjennomføring av praksis på eget skjema. Rektor skal gjøres kjent med evalueringen. Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. Vurderingene og evalueringene signeres og sendes til praksiskoordinator for PPU på høgskolen innen 10 dager etter avsluttet praksis. 14

15 5 Studenters egnethet i lærerrollen 5.1 Studentens egnethet i lærerrollen Dersom praksislærer er usikker på studentens egnethet i lærerrollen, hvorvidt studenten vil bestå praksis eller det er behov for ekstra oppfølging av studenten er det viktig at praksislærer tidlig gir høgskolens praksiskoordinator og studieleder beskjed om dette. Studenten skal gjøres kjent med dette i en egen samtale med praksislærer. I samråd med høgskolens studieleder skal praksislærer sende inn «Melding om fare for ikke bestått praksis»: Høgskolen vil da sørge for at studenten får tettere oppfølging gjennom praksisperioden. Se kapittel 5.2 for egen prosedyre. Dersom avviket hos studenten er svært stort eller av en alvorlig grad se kapittel 6 angående «Skikkethetsvurdering». 5.2 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Praksisopplæringen kan vurderes til Ikke bestått dersom studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse avviker sett i forhold til «Emneplan for praksisopplæringen» se kapittel 9, eller studenten samlet sett har hatt for stort fravær fra praksis, se kapittel 2.2. Eller ikke har møtt til praksis. I slike tilfeller skal følgende prosedyre følges: 1. Praksislærer kontakter høgskolens studieleder og praksiskoordinator. 2. Høgskolens studieleder kontakter praksisskolen for videre drøfting. 3. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med at han/hun står i fare for å få «Melding om ikke bestått i praksis» i midtveissamtalen eller så snart praksislærer ser at det er en fare for det. 4. Studenter som får «Melding om fare for ikke bestått i praksis» innkalles til veiledningssamtale med studieleder. 5. Student som står i fare for ikke å bestå praksis, skal ha tettere oppfølging av høgskolen. 6. Dersom en student ikke får godkjent praksis kan studenten i henhold til «Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Innlandet» få mulighet til å ta praksisperioden én gang til. Maksimum antall forsøk er to. 6 Skikkethetsvurdering En student som utgjør en mulig fare for barns rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanningene. 15

16 Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig på campus Hamar. Skjemaet «Melding om tvil om skikkethet» får du av høgskolens praksiskontor. Alle som har kontakt med studenten i studiet kan levere «Melding om tvil om skikkethet». Tvilsmeldingen må omfatte ett eller flere av punktene nedenfor. Vurderingskriterier for lærerutdanningene - Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning h) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen 7 Samarbeid om praksisopplæring Ansvar og roller De nasjonale retningslinjene for utdanningen presiseres det at utdanningen skal være praksisnært og relevant, dette indikerer et formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon. Institusjonene skal legge til rette for samarbeid om praksisopplæringen. Praksis skal være relevant og integrert, og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonene. Institusjonene skal sikre at studentene får undervise i fag som de har fagbakgrunn i. 7.1 Studieleder har et overordnet ansvar for faglig innhold, kvalitet og evaluering av praksisopplæringen. har et særskilt ansvar å informere studenter om innhold og oppgaver i praksisperioden, samt gjennomgå sentrale praksisdokumenter som «Forventningsnotat», «Veiledningsgrunnlag» og «praksiskort» skal involveres når det meldes bekymring om studenters egnethet og skikkethet i praksis 16

17 7.2 Høgskolens kontaktlærer Hver student har en faglærer fra Høgskolen i Innlandet som sin kontaktlærer. setter seg inn i «Plan for praksisopplæring», samt gjør seg kjent med rutiner som gjelder praksisopplæringen er nærmeste kontaktperson for studenter og praksislærere og følger opp saker som meldes, og kontakte studieleder og praksisadministrasjonen om relevante saker. har ansvar for å avtale oppfølgingsmøte/samtale med praksislærer og student. deltar på førpraksismøter med studenter, praksislærere og praksisadministrasjonen, så langt det lar seg gjøre og tar kontakt med praksislærere og studenter dersom han/hun ikke kan delta på førpraksismøtet har ansvar for oppfølging av studenter og praksislærer på praksisskolen enten i form av oppfølgingsmøte på skolen eller i form av en oppfølgingssamtale over Skype, telefon eller e- post skal gjennomgå eventuelle dokumenter vedrørende oppfølging av student i praksis 7.3 Praksiskoordinator har ansvar for å organisere praksisplassering av høgskolens studenter har ansvar for å gi nødvendig informasjon om det praktiske rundt gjennomføring av praksis har medansvar for å utvikle praksisopplæringen 7.4 Rektor Har det overordnede ansvar for praksisopplæringen ved skolen Sørger for at det legges gode rammer for at praksisopplæringen er i tråd med gjeldende forskrifter for lærerutdanningene Innarbeider praksisperioder og praksisopplæring i skolens planer og legger til rette for at praksislærere får tid til veiledning av studenter Sørger for at hvert praksisparti har én praksislærer som har et hovedansvar for studentene og er kontaktperson overfor høgskolen Sørger for at praksislærer/praksislærerteam dekker studentenes fagkombinasjoner Legger til rette for at praksislærere kan delta på samarbeidsmøter og veiledningsutdanning med høgskolen Sørger for oppfølging av studenter og kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær Inkluderer studentene i skolehverdagen og legger til rette for hensiktsmessige arbeidsforhold for studentene Bidrar til at studenter som må ta igjen deler av praksis, får gjennomført dette Har samtaler med studenter om utvalgte temaer innenfor emneplanen i kapittel 9 17

18 7.5 Praksislærer Setter seg inn i gjeldende avtale- og planverk for praksisopplæring og har særlig ansvar for at «Plan for praksisopplæring» etterfølges Deltar på samarbeidsmøter med høgskolen Gjør seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra eventuelle tidligere praksisperioder Planlegger, gjennomfører og vurderer praksisopplæringen sammen med studenter Gjennomfører før- og etterveiledning med studenter individuelt eller i gruppe har midtveis- og sluttsamtale med hver enkelt student og skriver sluttvurdering registrerer og følger opp fravær for studenter i praksisperioden leder trepartsamtalen mellom kontaktlærer, studenter og praksislærer ved oppfølgingsmøter skriver og sender inn «Vurdering av student i praksis» og «Praksislærers evaluering av høgskolen» etter endt praksisperiode samarbeider med høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder i forkant av midtveisvurderingen dersom enkeltstudenter som står i fare for ikke å få godkjent praksis. forplikter seg til å starte opplæring i praksisveiledning (15 studiepoeng) dersom praksislærer ikke har tilsvarende kompetanse 7.6 Studenten setter seg grundig inn i «Plan for praksisopplæring» ved høgskolen og gjør seg godt kjent med rutiner som gjelder praksis søker informasjon og holder seg oppdatert om praksis via Fronter og høgskolens hjemmesider, deltar på førpraksismøter og planlegger praksisperioder sammen med medstudenter og praksislærere foreviser praksisvurderingene fra eventuelle tidligere praksisperioder til ny praksislærer er aktiv i egen læringsprosess tar initiativ, viser interesse og stiller forberedt til egen undervisning og veiledning har ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer bruker veiledningsgrunnlag til forberedelse til egen undervisning deltar i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt kontakter praksisskolen ved eget fravær og leverer egenmeldingsskjema til praksislærer evaluerer praksis i samarbeid med medstudenter og gir forberedt tilbakemelding til praksislærer i eget møte etter at individuelle sluttsamtaler er gjennomført utfører praksisoppgaver i henhold til semesterplaner og deltar på eventuelle seminarer/fagdager på høgskolen i praksisperioden. 18

19 8 Praktisk informasjon Høgskolen i Innlandet er tilgjengelig for spørsmål dersom det er nødvendig. Kontakt praksisadministrasjonen vedrørende spørsmål om praksis. Høgskolens kontaktlærer kontaktes når det gjelder faglige spørsmål. 8.1 Studenter er ikke vikarer Ved praksislærers fravær kan studentene dekke praksislærers undervisning for en dag, så fremt det blir gitt førveiledning og etterveiledning til timene. Utover det er det ikke anledning til å bruke studenter som vikarer ved praksisskolen i praksisperiodene. Det er rektors ansvar å sette inn kvalifisert vikar ved praksislæreres fravær. Lengre fravær hos praksislærer må meldes til praksisadministrasjonen ved høgskolen. 8.2 Obligatoriske attester Politiattest, egenerklæring om taushetsplikt og tuberkulose skal leveres og registreres i praksisadministrasjonen ved studiestart. Dersom obligatoriske attester ikke er registrert, får ikke studenten starte praksisopplæringen. Informasjon om de ulike attestene ligger på høgskolens hjemmesider. 9 Emneplan for praksisopplæringen Emneplan for praksisopplæringen bygger på Forskrift om rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning (2015). Denne legger føringer for innholdet i praksisopplæringen. Pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring skal være integrert gjennom hele studiet. Nedenfor følger læringsutbytteformuleringer for første og andre praksisperiode som bygger videre på hverandre. 9.1 Læringsutbyttebeskrivelse 1. praksisperiode Kunnskap Kan reflektere over lærerens rolle som leder og rollemodell Kan reflektere over hvordan tverrfaglig arbeid kan benyttes i undervisningen Har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer Har kunnskap om lærerens taushetsplikt, arbeidstid, avtaleverk og skolelederes forventning til lærerne Har kunnskap om skolens virksomhetsplaner, utviklingsplaner og kompetansehevingsplaner, samt forsknings- og utviklingsarbeid i skolen Har kunnskap om gjeldende lov og forskrift 19

20 Har kunnskap om å planlegge og gjennomføre foreldremøter og utviklingssamtaler med elever Ferdigheter Kan tolke, bryte ned og anvende læreplanens kompetansemål i undervisning Kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid med utgangspunkt i gjeldende forskrift Kan være en tydelig leder og lede læringsarbeidet ved å tilpasse og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt Kan legge til rette for elevens læring med utgangspunkt i kunnskaper om elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling Kan formidle fagstoff, og gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne stimulere til elevenes læring og motivasjon Kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling Kan motivere elevenes læringslyst gjennom å tydeliggjøre elevenes læringsmål og bruke varierte arbeidsmetoder Kan legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i fagene Generell kompetanse Kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver Kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning Kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder 9.2 Læringsutbytte beskrivelse 2. praksisperiode Kunnskap Har kunnskap om læreplananalyse og utarbeiding av lokale læreplaner/årsplaner og periodeplaner Har kunnskap om vurdering for og av læring i fagene Har kunnskap om samarbeid med foresatte og faglige instanser for å identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak Har kunnskap om utarbeidelse av individuell opplæringsplan (IOP) Har kunnskap om skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing, barn og unge i krise Har kunnskap om elevenes identitetsutvikling og kulturelle bakgrunn som utgangspunkt for læring Har kunnskap om å planlegge og gjennomføre foreldremøter og utviklingssamtaler med elever Har kunnskap om skolens rutiner og arbeid med barn og unge i vanskelige livssituasjoner Ferdigheter 20

21 Har ferdigheter i å planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte Kan bruke varierte, elevaktive, meningsfylte og sentrale metoder og læringsformer i fagene, inkludert digitale verktøy Kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evne og anlegg, interesser og bakgrunn Kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsfremmende tilbakemeldinger (vurdering for og av læring) for å sikre progresjon i elevenes læring og utvikling Kan benytte ulike vurderingsformer i fagene (bl.a skriftlige prøver, mapper, ferdighetsprøver og muntlig aktivitet) Kan samarbeide med elever i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring Kan bruke nærmiljøet og ulike institusjoner som læringsarena Kan planlegge og gjennomføre foreldremøter og utviklingssamtaler med elever Kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på Generell kompetanse Har innsikt i egen utvikling som lærer og kan drøfte egen og andres praksis med referanse til teori og forskning Har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjon- og relasjonskompetanse Kan samhandle med kollegaer, skoleledelse, foresatte og andre aktører i og utenfor skolen 21

22 10. Sjekkliste praksisopplæring PPU 22

23 Postadresse: Høgskolen i Innlandet, Praksisadministrasjonen, postboks 400, 2418 Elverum Besøksadresse: Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar, Praksisadministrasjonen 23