Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

Transkript

1 Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU

2 Prosessen fram til i dag. Arbeidet preget av flere parallelle prosesser.

3 Viktige endringer i forskriften Endringer av hva en kan velge som masterfag. Undervisningsfag - fagdidaktikk eller begynneropplæring (1-7) Profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk. De som velger PP/SP skal på syklus 2 ta 30 sp. undervisningsfag

4 Viktige endringer i forskriften Vitenskapsteori tidlig inn i utdanningen Vurderingsform for FoU oppgaven endret til bestått. Vektlegging av kontaktlærerrollen ( GLU 1-7) Innpassing av fag skal omfatte fagdidaktikk og praksis.

5 FERDIGHETER Kandidaten - kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, alene og sammen med andre, analysere og bruke gjeldende læreplaner, iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i begynneropplæring i norsk, matematikk og andre fag og i arbeid med grunnleggende ferdigheter og kompetanser - kan på faglig grunnlag ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses ulike elevers behov og fører til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser - kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og gjøre nødvendige endringer i opplæringen som ivaretar elevenes behov, bruke varierte undervisningsmetoder og læremidler og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling - innehar avanserte digitale ferdigheter og kan bruke relevante digitale verktøy og ressurser for å tilpasse opplæringen i alle fag, kan vurdere og utnytte teknologi- og medieutviklingen og veilede barn i deres digitale hverdag - kan søke ny kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, bruke slik innsikt i profesjonsutøvelsen og til å reflektere over og begrunne ulike sider ved denne - kan selvstendig og i samarbeid med andre analysere teorier og metoder innenfor fagområdene og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og for å fremme elevers vitenskapelige tenkemåte FERDIGHETER Kandidaten - kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre - kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner - kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning - kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser - kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling - kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter - kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen - kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forskningsog utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning

6 tredje året skal studentene skrive en profesjonsrettete FoU-oppgave i kombinasjon mellom et skolefag og profesjonsfag. Oppgaven må være godkjent før studentene kan begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven skal være på minimum 30 studiepoeng. Den skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Norsk (30 studiepoeng) og matematikk (30 studiepoeng) er obligatorisk og må velges som to av undervisningsfagene I-III. Undervisningsfag IV er på 30 studiepoeng og kan erstattes av et skolerelevant fag eller av fordypning i av de øvrige fagene. Masterfaget kan enten være undervisningsfag I eller begynneropplæring. I begge alternativene skal det kvalifiserende utdanningsløpet i studieår bestå av undervisningsfag I (minst 60 studiepoeng) og profesjonsfag (minst 30 studiepoeng). Hvis masterfaget er undervisningsfag I, skal dette faget utgjøre 90 studiepoeng over 4. og 5. studieår. Hvis masterfaget er begynneropplæring, skal undervisningsfag I og profesjonsfag inngå i masterfordypningen på 90 studiepoeng i fjerde og femte år, eventuelt sammen med emner fra de andre undervisningsfagene som inngår i utdanningen. I tillegg til de 90 studiepoengene som utgjør masterfag, skal profesjonsfag inngå med 30 studiepoeng til sammen i 4. og 5. studieår. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fagdidaktikk og fag, mens masteroppgaven i begynneropplæring skal ha solid forankring i fagdidaktikk, fag og profesjonsfag. Emnet vitenskapsteori og metode inngår i masterfaget og i profesjonsfaget. Emnet introduseres i det tredje året i tilknytning til studentenes FoU-oppgave, men hovedtyngden knyttes til arbeidet med masteroppgaven. Undervisningsfag I, profesjonsfag og praksis har et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen i den integrerte profesjonsutdanningen,både på lavere og høyere grads nivå. være profesjonsrettede lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnskolen. (3) Alle fag skal omfatte begynneropplæring. Grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring skal ha særlig vekt. (4) Temaet vitenskapsteori og metode skal introduseres tidlig i studiet. Det skal være progresjon i temaet gjennom utdanningen. (5) Fag 1 (masterfaget) kan være et undervisningsfag, profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk. Studenter som velger undervisningsfag som masterfag, kan velge å fordype seg i fagdidaktikk eller begynneropplæring. Hvis studenten har valgt å fordype seg i fagdidaktikk, skal undervisningsfaget utgjøre 90 studiepoeng i 4. og 5. studieår, eventuelt med bidrag fra profesjonsrettet pedagogikk og spesialpedagogikk. Hvis studenten har valgt å fordype seg i begynneropplæring, skal undervisningsfaget sammen med pedagogikk og/eller spesialpedagogikk inngå i masterfordypningen på 90 studiepoeng. Masterfordypningen i begynneropplæring kan også inkludere emner fra de andre undervisningsfagene som inngår i utdanningen. Det obligatoriske pedagogikk og elevkunnskapsfaget i 4. og 5. studieår kommer i tillegg til pedagogikkfaglige bidrag i masterfordypningen. Hvis studenten har valgt pedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag, bør dette knyttes til undervisning i fag. Studenten skal i 4. eller 5. studieår velge 30 studiepoeng i et undervisningsfag, som bygger på 60 studiepoeng i faget i studieår. (6) I 3. studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven. (7) Masteroppgaven skal være på minimum 30 studiepoeng. Den skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg omfatte elementer fra pedagogikk og spesialpedagogikk. Masteroppgaven i begynneropplæring skal ha solid forankring i fagdidaktikk, fag og pedagogikk og/eller

7 Forskriften beskriver LUBer innenfor kunnskap slik: Kandidaten har: avansert kunnskap i et valgt undervisningsfag + didaktikk eller i PP/SP.. avansert kunnskap i et valgt masterfag. Spesialisert kunnskap i et avgrenset fagområde. inngående kunnskap og annen relevant forskning og teori. inngående kunnskap om gjeldende lov og planverk.. inngående kunnskap om begynneropplæring inngående kunnskap om grunnleggende ferdigheter og kompetanser inngående kunnskap om vurderings og kartleggingsverktøy.. inngående kunnskap om klasseledelse.. inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling og danning..

8 I sine forsalg til merknader skrev Rammeplanutvalget: Beskrivelsen angir et minstekrav alle kandidater som har fullført utdanningen, skal ha oppnådd.

9 Med bakgrunn i beskrivelsen av oppnådd læringsutbytte på nivå 2, har vi nå utdannet en student med E i alle fag?

10 Programgruppens utgangspunkt for arbeidet med nasjonale retningslinjer Gi innhold til strukturen som er beskrevet i forskriften.

11 Endringer fra høringsutkastet stabilt antall utbytteformuleringer. en del utbytteformuleringer er erstattet med nye. store forskjell mellom fagene i hvor mange endringer som er foretatt styrking av forskningskomponenten tidlig i studiet.

12 Beskrive strukturelle endringer som KD har foretatt sikre at «begynneropplæring» kommer klarere fram i retningslinjene for fagene i GLU 1-7 sikre at praksis, profesjonsretting og forskningsbasering er tilstrekkelig ivaretatt i retningslinjene for alle fag

13 Utforme læringsutbyttebeskrivelser er en krevende faglig øvelse som må være forankret i fagenes egenart, av de som kan faget, og som skal undervise i faget. ( T.S.Prøitz s.100)

14 Utforming av læringsutbytteformuleringer Består av tre elementer: Et aktivt verb (som beskriver hva som skal gjøres) Et objekt (som beskriver det som det skal gjøres noe med) Eventuelle forutsetninger for det som skal gjøres Tine S. Prøitz : Læringsutbytte 2015, s. 98)

15 Norsk : Har omfattende kunnskap om barns språkutvikling. Matematikk: har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser

16 Eksempel på LUB-er om vurdering. kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger matematikk

17 Fag Første 30 sp. Fordypning 30 sp. Kunnsk ap Ferdigh eter Genere ll kompe tanse Totalt 30 sp Kunnsk ap Ferdigh eter Genere ll kompe tanse Totalt for 60 sp. (tall i parentes er fra retningslinj Totalt er sp ) Pedagogikk og * 5* 5* (61) elevkunnskap Matematikk (35) Norsk (51) Engelsk (46) Kristendom, religion, (46) livssyn og etikk Kroppsøving (31) Kunst og håndverk (44) Mat og helse (41) Musikk (38) Naturfag (55) Norsk tegnspråk Samfunnsfag (46) Totalt for alle fag (494) Gjennomsnitt (45) Syklus 1 Syklus 2 (+ pedagogikk og elevkunnskap 13) Masterfaget Praksis (43)

18 Tradisjonelle forskjeller i vektlegging av kunnskap og ferdigheter. Detaljnivået er forskjellig. Profesjonsorientering er både eksplisitt og implisitt utformet. Stor nedgang i LUBer i sammenligning med 2010 versjon.

19 Pedagogikk og elevkunnskap En har arbeidet med utgangspunkt i at RLE-delen skal utgjøre 15 sp. integrert i faget ikke som en separat modul. Begrunnelsen ligger i at RLE-delen skal være en integrert del av elevkunnskapsdelen i faget, samt skape en større fleksibilitet for profesjonsfaget. Alle RLE-emnene er uthevet i forslaget og finnes både på syklus 1 og 2

20 Praksisstudiet De tre første årene vil praksisstudiet legge vekt på å utvikle bred kompetanse om lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfold og skolen som organisasjon. De to siste årene skal praksisstudiet legge vekt på å gi inngående kunnskap om læreprosesser, barns utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen.

21 Praksis som sentreringspunkt. Tilstrebe et reelt samarbeid mellom PEL, skolefagene og praksisstudiet om utdanningen. Fagene skal ta sterkere del i praksisstudiet. Uavhengig av fagvalg skal studentene oppnå samme læringsutbytte i praksisstudiet

22 Frikobling mellom praksisopplæringen og PEL knyttet til tema og årstrinn i de nasjonale retningslinjene

23 Bacheloroppgave blir til FoU-oppgave Laget en beskrivelse av hva FoU-oppgaven innebærer, men ikke utformet egne utbytteformuleringer I de emner som er knyttet til studentenes FoU-oppgave, skal institusjonene synliggjøre dette gjennom å utarbeide læringsutbytter

24 Masteroppgaven Materfaget og masteroppgaven er kun beskrevet gjennom utbytteformuleringene som ligger til masterfaget.

25 Hva har vi oppnådd: Bidratt til en nasjonal standard i lærerutdanningen. Skape en nasjonal arena og plattform for diskurs omkring sentrale målsetninger for lærerutdanningen. Ved at sektoren selv utformer retningslinjene skapes en identitetsprosess for lærerutdannere.