Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10
|
|
- Charlotte Gjerde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på trinn i grunnskolen, jf. krav fastsatt med hjemmel i lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) av 17. juli Forskriftens formål er å sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert grunnskolelærerutdanning på masternivå. Utdanningen skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen. Den skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag og fagdidaktikk, pedagogikk og praksis og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Utdanningen skal gi internasjonale perspektiver, sette lærerprofesjonen inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Forskriften skal sikre at utdanningen kvalifiserer for en profesjonsutøvelse som bygger på forskningsog erfaringsbasert kunnskap, og for videre studier på ph.d.-nivå. Utdanningen skal gi et profesjonsetisk grunnlag, ruste for kontinuerlig profesjonell utvikling og kvalifisere kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Lektorutdanning for trinn 5 10 skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske elevers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. 2 Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene imøtekommer Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2, master). Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i grunnskolen på årstrinn og for videre kompetanseutvikling: KUNNSKAP Kandidaten - har avansert profesjonsrettet kunnskap i et valgt fag og i pedagogikk, herunder spesialisert innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde og bred kunnskap i øvrige valgte fag
2 2 - har inngående kunnskap om fagdidaktisk, pedagogisk og annen relevant forskning og teori, vitenskapelige tenkemåter og forskningsmetoder - har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring - har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter og kompetanser, vurderings- og prøvesystemer, klasseledelse, ledelse og vurdering av elevers læringsprosesser og hva som fremmer elevers læring i fagene - har inngående kunnskap om barns og ungdoms utvikling, læring og danning i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov - har kunnskap om barns og ungdoms rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner og om hvordan skolen i samarbeid med foresatte og eksterne instanser kan ivareta elever med særlige behov - har kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie og bred forståelse for utvikling av skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet FERDIGHETER Kandidaten - kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, alene og sammen med andre, analysere og bruke gjeldende læreplaner, sikre progresjon i opplæringen i fagene og videreutvikle elevers grunnleggende ferdigheter og kompetanser - kan på faglig grunnlag ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses ulike elevers behov og fører til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser - kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og gjøre nødvendige endringer i opplæringen som ivaretar elevenes behov, bruke varierte undervisningsmetoder og læremidler og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling - innehar avanserte digitale ferdigheter og kan bruke relevante digitale verktøy og ressurser for å tilpasse opplæringen i alle fag, kan vurdere og utnytte teknologi- og medieutviklingen og veilede barn og ungdom i deres digitale hverdag - kan søke ny kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, bruke slik innsikt i profesjonsutøvelsen og til å reflektere over og begrunne ulike sider ved denne - kan selvstendig og i samarbeid med andre analysere teorier og metoder innenfor fagområdene og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og for å fremme elevers vitenskapelige tenkemåte - kan gjennomføre profesjonsrettede, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekter i tråd med forskningsetiske normer
3 3 GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - innehar endrings- og utviklingskompetanse og kan anvende sine kunnskaper, ferdigheter og profesjonsfaglige digitale kompetanse til å gjennomføre avanserte lærerfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter til beste for elevers utvikling og læring og i møte med fremtidens skole - kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling - kan bygge relasjoner til og involvere elever og foresatte, samhandle aktivt som del av skolens profesjonsfellesskap, samarbeide med aktører relevante for skolens virksomhet og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt skolemiljø - behersker norsk muntlig, skriftlig bokmål og nynorsk, kan kommunisere om faglige spørsmål i og utenfor skolen og bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan analysere og vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger og videreutvikle egen kompetanse, justere egen praksis under veiledning og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling - kan bidra aktivt til innovasjonsprosesser, ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenking i skolen og involvere lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringen 3 Struktur og innhold Lektorutdanningen skal kvalifisere for undervisning på årstrinn. Utdanningen er på 300 studiepoeng og gir mastergrad. Utdanningen skal normalt omfatte tre undervisningsfag. Alle undervisningsfagene skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnskolen. Undervisningsfag I (masterfaget) skal omfatte minst 150 studiepoeng, undervisningsfag II minst 60 studiepoeng og undervisningsfag III 30 studiepoeng. I tillegg til undervisningsfagene inneholder utdanningen minst 60 studiepoeng i det profesjonsrettede lærerutdanningsfaget pedagogikk. Undervisningsfag III kan erstattes av et skolerelevant fag eller av fordypning i ett av de øvrige fagene. I det femårige masterløpet skal 40 % av utdanningen kunne defineres som emner på høyere grads nivå og 60 % på lavere grads nivå. Masterfaget, pedagogikk og praksis har et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen i den integrerte profesjonsutdanningen og inngår både på lavere og høyere grads nivå. Masterfaget (undervisningsfag I) skal ha minst 60 studiepoeng i de tre første årene og 90 studiepoeng på høyere grads nivå i de to siste årene. Pedagogikk skal fordeles med minst 30 studiepoeng på lavere grads nivå og 30 studiepoeng på høyere grads nivå. Undervisningsfag II og III skal tilbys i løpet av de tre første årene. For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er kunnskap om religion, livssyn og etikk tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av pedagogikkfaget. Alle fag og skolerelevante fag og emner i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. I det tredje året skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i
4 4 kombinasjon mellom et undervisningsfag og pedagogikk. Oppgaven må være godkjent før studentene kan begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven skal være på minimum 30 studiepoeng. Den skal være profesjonsrettet og praksistilknyttet med solid forankring i fagdidaktikk og fag. Emnet vitenskapsteori og metode inngår i masterfaget og i pedagogikk. Emnet introduseres i det tredje året i tilknytning til studentenes FoU-oppgave, men hovedtyngden knyttes til arbeidet med masteroppgaven. Praksisopplæringen består av minst 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis i grunnskolen. Praksisopplæringen skal fordeles over minst fire år med minst 80 dager i løpet av de tre første årene og minst 30 dager i løpet av de to siste årene. I tillegg kommer minst 5 dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen tidlig i studiet. Praksisopplæringen skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningen. Den skal fordeles på høyere og lavere årstrinn på grunnskolens trinn, være tilpasset studentenes fagvalg og bidra til at studentene utvikler evnen til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i opplæringen, fra observasjon og analyse ved starten av studiet til det å kunne innta forskerblikk og videreutvikle forsknings- og erfaringsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av studiet. Praksisopplæringen skal være knyttet til ulike deler av skolens virksomhet og gi innsikt i mellomtrinnets og ungdomstrinnets egenart og utfordringer og i overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Praksisperiodene kan ha ulikt omfang. Studentenes egne profesjonsrettede FoU-arbeider, FoU-oppgaven i det tredje året og arbeidet med masteroppgaven i det femte året, skal bidra til å styrke integreringen av teori og praksis. Lektorutdanningen for trinn 5 10 har noen overlappende temaer med lektorutdanningen for trinn 1 7. Det er temaer knyttet til årstrinnene 5 7, vitenskapsteori og metode og enkelte fagemner. Her kan institusjonene tilrettelegge for felles undervisning dersom det er hensiktsmessig. Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at studentene får internasjonale perspektiver på studiet og lærerarbeidet. Institusjonene skal også legge til rette for at studentene kan gjennomføre deler av utdanningen i utlandet, og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent utenlandsopphold som del av fagstudiet og av praksisopplæringen. Oppsummering: Struktur og innhold studieår: Minst 5 dager observasjonspraksis Minst 80 dager veiledet og vurdert praksisopplæring i grunnskolen Undervisningsfag I (masterfag), minst 60 studiepoeng Pedagogikk, minst 30 studiepoeng Undervisningsfag II, minst 60 studiepoeng Undervisningsfag III, skolerelevant fag eller fordypning i ett av fagene, 30 studiepoeng 4. 5 studieår: Minst 30 dager veiledet og vurdert praksisopplæring i grunnskolen Masterfag (undervisningsfag I), 90 studiepoeng Pedagogikk, 30 studiepoeng
5 5 4 Programplan og nasjonale retningslinjer Den enkelte institusjon skal utarbeide en programplan for lektorutdanningen. Med utgangspunkt i forskriften skal programplanen beskrive hvordan institusjonen legger til rette for en integrert grunnskolelærerutdanning på masternivå med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Planen skal beskrive studentenes totale arbeidsinnsats i studiet og inneholde bestemmelser om faglig innhold, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger som bidrar til at studentene oppnår det totale læringsutbyttet på programnivå, og til at institusjonene kan dokumentere oppnådd læringsutbytte. Planen skal beskrive hvordan institusjonens utdanningsprogram legger til rette for en progresjon i profesjonsretting, praksisopplæring, utvikling av vitenskapsteori og metode, oppbygging av studentenes FoU-kompetanse og utvikling av deres kommunikasjonsferdigheter muntlige og skriftlige (bokmål og nynorsk). Programplanen skal også beskrive hvordan internasjonalisering innarbeides, og hvordan arbeid med fagovergripende temaer ivaretas i oppbyggingen av programmet. Dette gjelder blant annet arbeid med tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, bruk av IKT i arbeid med fag, samiske emner, det flerkulturelle og flerspråklige aspektet, profesjonsetikk og kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Universitets- og høgskolerådet har ansvar for å utvikle nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen for trinn Institusjonene må relatere utarbeidelsen av programplanen til disse retningslinjene. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre. 5 Nasjonale deleksamener Departementet kan bestemme at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener, og om resultatet skal føres på vitnemålet. 6 Fritaksbestemmelser Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av lektorutdanningen for trinn 5 10, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i lektorutdanningen og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. For studenter som ikke velger norsk som ett av sine fag, kan det gis fritak for vurdering i en av målformene i norsk for studenter som har samisk, kvensk, norsk tegnspråk eller et annet minoritetsspråk som morsmål, og som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Tilsvarende fritak gjelder også for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som har norsk i fagkretsen, er det ingen fritaksbestemmelser fra målformene. Fritak skal føres på vitnemålet.
6 6 7 Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft fra XX og gjelder fra og med opptak til studieåret XX. Studenter som følger tidligere rammeplaner, har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil XX. Fra dette tidspunktet oppheves Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn.
7 1 Forslag til Merknad til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 Merknader til 1 Virkeområde og formål Med integrert og profesjonsrettet menes at alle undervisningsfagene og pedagogikk omfatter praksis og arbeid med grunnleggende ferdigheter og kompetanser, og at undervisningsfagene omfatter fagdidaktikk. En forutsetning for at utdanningen skal være integrert og profesjonsrettet med helhet og sammenheng er at lærerutdanningsmiljøene i de ulike fagene og på praksisskolene samarbeider om utdanningen. Uttrykket forsknings- og erfaringsbasert henviser til og reflekterer kravet i universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav a, der det framgår at universiteter og høgskoler skal «tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Merknader til 2 Læringsutbytte At læringsutbytteformuleringene er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 7, innebærer at formuleringene beskriver kandidatenes læringsutbytte etter fullført femårig masterstudium. Beskrivelsene angir et minstekrav alle kandidater som har fullført utdanningen, skal ha oppnådd. I det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er beskrivelsene av læringsutbyttet kumulativt. Det vil si at utbytteformuleringer fra tidligere nivåer ikke gjentas på nivået etter. Når institusjonene bygger opp det femårige løpet, må de se til at studiets ulike komponenter i sum tilrettelegger for at studentene oppnår kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som fastsatt i forskriftens 2. Alle elementene skal ikke oppfylles i hvert emne. Institusjonene må sørge for at progresjonen i det femårige masterløpet er slik at studentene i de ulike fasene av studiet oppnår læringsutbytte som stegvis bygger deres kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse opp til det nivået som er beskrevet i forskriftens 2. Måten institusjonene tilrettelegger for progresjon i utdanningen skal beskrives som del av programplanen, jf. forskriftens 4. Gradering av hvor godt den enkelte kandidaten har oppnådd studiets læringsutbytte, skjer gjennom vurdering av studiets ulike komponenter ved hjelp av karaktersystemet. Rammeplanutvalgets forslag til Merknad til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10, oversendt KD
8 2 Merknader til 3 Struktur og innhold Paragrafen gir bestemmelser om omfang, sammensetting og organisering av obligatoriske komponenter i utdanningen. I andre ledd slåes det fast at lektorutdanningen for trinn 5 10 normalt skal omfatte tre undervisningsfag. Det åpnes likevel for at det tredje undervisningsfaget på 30 studiepoeng kan erstattes med et skolerelevant fag eller med fordypning i ett av de øvrige fagene. Med skolerelevant fag menes fag som er relevant for undervisning i grunnskolen og som tilbys av lærerutdanningsinstitusjonene, men som ikke tilsvarer et eget fag i grunnskolen. Skolerelevante fag må være rettet mot funksjoner og oppgaver som grunnskolen skal ivareta. Eksempler på skolerelevante fag er spesialpedagogikk, drama, bruk av IKT i arbeid med fag, flerkulturell pedagogikk, andrespråksdidaktikk og internasjonalt arbeid. Institusjonene vurderer og avgjør om et fag som ikke tilsvarer et fag i grunnskolen, kan regnes som et skolerelevant fag, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3 Faglige fullmakter. Med fordypning i ett av de øvrige fagene menes at enten et undervisningsfag eller pedagogikk kan utvides med 30 studiepoeng. Faget pedagogikk bygger på og er en videreutvikling av pedagogikk og elevkunnskap i de fireårige grunnskolelærerutdanningene. Pedagogikkfaget er et profesjonsrettet lærerutdanningsfag som i samarbeid med undervisningsfag I og praksis har et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen i den integrerte utdanningen. I pedagogikk inngår kunnskap om religion, livssyn og etikk tilsvarende 15 studiepoeng. Eksempler på kunnskapsemner er samarbeid mellom skole og hjem, klassemiljø og klasseledelse i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn og profesjonsetikk. Kunnskapsemnene er integrert i pedagogikkfaget og gir ikke grunnlag for å undervise i grunnskolens KRLE-fag, slik lærerutdanningsfaget religion, livssyn og etikk gjør. Institusjonene bestemmer selv hvordan de vil dra nytte av eksisterende fagmiljøer i religion, livssyn og etikk i undervisningen av disse emnene. I løpet av det tredje året skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave, og i løpet av det femte året skal de avslutte masteroppgaven. FoU-oppgaven i det tredje året er en kvalifisering for masteroppgaven. Derfor må den være godkjent før studentene kan begynne på masteroppgaven. FoU-oppgaven i det tredje året tilsvarer en bacheloroppgave og skrives i kombinasjonen mellom et undervisningsfag, fortrinnsvis masterfaget, og pedagogikk. Institusjonene bestemmer selv hvordan oppgaven benevnes, hvor mange poeng oppgaven skal ha, hvordan den skal vurderes og hvordan poengene skal fordeles mellom de to fagene. Masteroppgaven på minst 30 studiepoeng er profesjonsrettet, praksistilknyttet og skrives i masterfaget. I tilknytning til de to oppgavene skal studentene ha emnet vitenskapsteori og metode. Emnet inngår i masterfaget og i pedagogikk. Det introduseres i det tredje året, men hovedtyngden knyttes til arbeidet med masteroppgaven i de to siste årene. Institusjonene bestemmer selv omfanget av vitenskapsteori og metode og hvordan studiepoengene fordeles mellom masterfaget og pedagogikk. I sjette ledd slås det fast at praksisopplæringen består av minst fem dager med observasjon tidlig i studiet og minst 110 dager veiledet, variert og vurdert grunnskolepraksis. Den veiledede og vurderte praksisen fordeles over minst fire år og skal normalt være avsluttet før det siste semesteret når studentene konsentrerer seg om å skrive ferdig masteroppgaven. Minst fem dager med tilrettelagt observasjon i grunnskolen skal brukes tidlig i første semester av studiet til en introduksjon til lærerrollen som tematiserer perspektivskiftet fra det å være elev til det å utdanne seg til lærer. Hensikten er å legge et grunnlag for den veiledede og vurderte praksisopplæringen. Institusjonene Rammeplanutvalgets forslag til Merknad til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10, oversendt KD
9 3 har et hovedansvar for planlegging og oppfølging av denne observasjonspraksisen i samarbeid med sine praksisskoler. Disse observasjonsdagene skal ikke være del av de minimum 110 dagene med veiledet og vurdert praksis. Praksisopplæringen skal være en integrert del av alle fag. Institusjonene og praksisskoler må samarbeide om praksisopplæringen, med særlig vekt på progresjon i studentenes læring og utvikling og integrering av teori og praksis. At praksisopplæringen skal være tilpasset studentenes eget fagvalg, betyr at studentene skal ha praksis i undervisningsfagene sine. I masterfaget skal studentene ha praksisopplæring både på lavere og høyere grads nivå. Praksis skal, i tillegg til ordinær undervisning, omfatte andre aktiviteter som er i regi av grunnskolen, som angår elevene og som til vanlig involverer lærere. Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold eller internasjonalt semester kan godkjennes som del av den obligatoriske praksisopplæringen. At praksisopplæringen skal være veiledet, innebærer at studentene skal ha en egen praksislærer fra grunnskolen der praksisopplæringen foregår og én eller flere lærere fra lærerutdanningsinstitusjonen som veileder(e). Praksislærer og veileder(e) skal samarbeide om opplæringen i perioden. At praksis skal være vurdert, betyr at hver praksisperiode skal vurderes enten som bestått/ikke bestått eller med gradert karakter. Nærmere bestemmelser om vurderingsordningen for praksis skal framgå av institusjonenes programplan, jf. forskriftens 4. Institusjonene må inngå avtaler med praksisskoler for å legge til rette for at studenter kan få tilgang til praksisfeltet ut over de veiledede periodene, blant annet i forbindelse med masteroppgaven. Forskriften åpner for at institusjonene kan vurdere om det skal tilrettelegges for felles undervisning i overlappende temaer mellom lektorutdanningene for trinn 5 10 og 1 7. Det gjelder temaer knyttet til årstrinnene 5 7, vitenskapsteori og metode og enkelte fagemner. Et eksempel på det sistnevnte er arbeid med egenferdigheter i praktiske og estetiske fag. Institusjonene må vurdere hensiktsmessigheten av felles undervisning opp mot prinsippet om at de to lektorutdanningene er to differensierte utdanninger. I niende ledd understrekes betydningen av internasjonale perspektiver i utdanningen. Med dette menes at utdanningen skal være internasjonalt orientert gjennom bruk av internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser og ved at studentene har mulighet til å ta deler av studiet i utlandet, blant annet en praksisperiode. Internasjonale perspektiver kan også omfatte internasjonalt semester, samhandling med det internasjonale lokalsamfunnet og med internasjonale studenter på campus, på nett eller liknende. Institusjonene må utvise fleksibilitet for å legge til rette for internasjonal utveksling. Bestemmelsen om struktur, jf. oppsummering til slutt i forskriftens 3, legger til rette for at studenter kan søke overgang til en annen institusjon etter tredje studieår. Rammeplanutvalgets forslag til Merknad til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10, oversendt KD
Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.
Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4160-21.12.2015 Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger - høring I tråd med strategien "Lærerløftet på lag for kunnskapsskolen" oppnevnte
DetaljerVurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger
Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger UTKAST TIL RAPPORT, 24. februar 2016 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Høgskolen i Bergen Ph.d. i studier av danning og didaktiske praksiser...
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 1. 7. trinn i grunnskolen,
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.
DetaljerProgramplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn
Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerForskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet
Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerUTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon
1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master
Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk
Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerForskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag
Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dato] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2
DetaljerHøringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn.
Dato: 09. desember 2009 Byrådssak 491/09 Byrådet Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn. LIGA SARK-2000-200900902-31 Hva
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerPLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.
PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med
DetaljerGrunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master
NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)
NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen
DetaljerDei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund
Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated
DetaljerRita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning
Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn
DetaljerTil høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning F /
Rundskriv Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning Nr. Vår ref Dato F-06-13 12/3854 03.10.2013 Rundskriv F-06-13 Forskrifter om rammeplaner for lektorutdanning for trinn 8-13, treårige
DetaljerUtdanningsdirektoratet Saksbehandler: Sven Eirik Nilssen Styret for nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Vår dato: 18.03.2013 r Defes-clateL;- i i \IVISSITLI1! i NI(41,01 04 // p Vår referanse:
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerGrunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)
NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Dette mastergradsstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer,
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
DetaljerStudieplan 2015/2016
Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerHøring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger
Deres ref: 13/4160 Vår ref: 207.01/AF Dato: 01.04.2016 Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra departementet 21.12.2015 om høring for utkast til forskrifter
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerLærerutdanning trinn 8 13
Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerProgramplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium
Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)
NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerStudieplan 2014/2015
1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid
DetaljerGrunnskolelærerutdanning master 1-7
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Grunnskolelærerutdanning master 1-7 Er du interessert i å undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing,
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerProgramplan for Lektorutdanningen
Programplan for Lektorutdanningen Innledning Denne programplanen bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om
Detaljer2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerHøringsuttalelse fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ang. forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO D ato : 01.04.2016 Vår ref.: 15/09946 Saksbehandler : Fakultet LUI Høringsuttalelse fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ang. forskrifter om rammeplan
DetaljerByutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig
Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys
DetaljerPraksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn
Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerLektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag Femårig lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag er et
DetaljerNASJONALE RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 5. 10. TRINN
NASJONALE RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 5. 10. TRINN 1 Forord Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og utvikle nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerStudieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte
Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerGrunnskolelærer for trinn (samlingsbasert)
NO EN Grunnskolelærer for 1.-7. trinn (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen intensiveres gjennom
DetaljerHøyringsbrev frå HiSF - forskrift om rammeplan for femårige grunnskulelærarutdanningar
Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Osvald Lykkebø, tlf. 93044206 13/4160 1 av 10 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Høyringsbrev frå HiSF - forskrift om rammeplan for femårige grunnskulelærarutdanningar
DetaljerProgramplan grunnskolelærerutdanningen for trinn INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak..
Programplan grunnskolelærerutdanningen 2010-2014 for 1.-7. trinn Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak../10) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Grunnskolelærerutdanningens innhold...
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerGLU som femårig master fra Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU
GLU som femårig master fra 2017 Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU Hvem er med? Professor Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark (leder) Førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal, Høgskolen
DetaljerDrama og kommunikasjon - årsstudium
Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:
DetaljerHøringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn
Høringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn og 5.-10.trinn Bakgrunn og avgrensning for senterets kommentarer og endringsforslag Med utgangspunkt i vårt mandat har
DetaljerGENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner
Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerNr. Vår ref Dato F /
Rundskriv Til høyere utdanninginstitusjoner som tilbyr lærerutdanning Nr. Vår ref Dato F-06-16 16/2452 08.7.2016 Forskrifter om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger for trinn 1 7 og trinn
Detaljer3. Den enkelte paragraf med merknader og rammeplanutvalgets vurderinger
Høringsnotat om ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn med rammeplanutvalgets merknader og vurderinger 1. Bakgrunnen for ny forskrift Evalueringer har
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerProfesjonsretta pedagogikk master
NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås
DetaljerForslag til studieår GLU 5-10 per
Forslag til 1.-5. studieår GLU 5-10 per 11.08.2016 Semester Fag/temauke Profesjonstemaer/Praksis Grunnleggende ferdigheter FOU Digital kompetanse Estetiske arbeidsformer 10. Masteroppgave 30 Skolen som
DetaljerRetningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø
2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner
DetaljerNasjonale styringsverktøy for utdanning
Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt
DetaljerStudieplan 2016/2017
Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn
Detaljer