Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Transkript

1 Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

2 PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated (Kjærnsli og Roe, 2010)

3 Er lærarutdanninga problembarnet? To faktorar: - Kvalitet i utdanninga - Kvalitet på studentane

4 nsiering Grunnskolelærerutdanningene skal være spesialiserte mot årstrinn i skolen, og kvalifisere for undervisning på henholdsvis trinn og trinn. Utdanningene skal organiseres som to klart definerte og differensierte grunnskolelærerutdanninger på en måte som sikrer progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. (Fra Forskriften) Utfordring: Differensieringa skal vere reell og vil gjere det utfordrande med stor grad av samordning i faga (mellom utdanningane)

5

6

7 Problemområde Forskingsforankring Utfordringar Utdanningenes forskningsforankring skal være både implisitt og eksplisitt. Det innebærer at utdanningsprogrammene skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. (Retningslinjene 3.5) Det innebærer også at studentene gjennom bacheloroppgaven skal få innføring i vitenskapsteori og metode og selv gjennomføre et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid. (Retningslinjene 3.5)

8 Problemområde Forskingsforankring Utfordringar Forskningsbasert undervisning kan forstås på flere måter, blant annet som et kontinuum fra at den som underviser er oppdatert på forskningslitteratur i faget til å bruke egen forskning i undervisningen og trekke studentene inn i forsknings-prosjekter. (Høringsnotat til forskriften 1)

9 Problemområde Forskingsforankring Utfordringar For å nå målet om gjennomgående forskningsforankring, skal alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner være forankret i et forskningsaktivt miljø. Med forskningsaktivt miljø menes at fagmiljøet må omfatte ansatte som selv er aktive forskere. (Retningslinjene pkt 2) Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. (PEL retningslinjene 6.1) Utfordringar: Forskingsforankringa skal vere reell og vil krevje at alle fagmiljøa er knytt til operative forskingsmiljø. Korleis oppnå dette innafor ressursrammene? Involveringa av studentane i FoU-arbeidet er ein mulighet

10 Problemområde Praksisforankring Utfordringar I begge utdanningene skal det være veiledet, vurdert og variert praksisopplæring i alle studieårene. Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningene (Forskriften 3) Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. (Forskriften 3) Utdanningsinstitusjonen skal organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for samarbeid med praksisskolen, som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidrar til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjonens undervisning og praksisskolen.

11 Problemområde Praksisforankring Utfordringar Alle fag i grunnskolelærerutdanningene har ansvar for å gi studentene identitet som lærer. Den lærerfaglige plattformen som identifiserer og tematiserer grunnleggende og felles utfordringer, som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer, må skapes i samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfagene og praksisopplæringen.

12 It takes two to tango

13 Problemområde Praksisforankring Gjelder alle fag Utfordringar Lærerutdanning og praksisskole må etablere et langsiktig samarbeid om undervisnings-opplegg i praksisopplæringen og lærerutdanningsfagene. Samarbeidet må involvere både fagmiljøene på lærerutdanningsinstitusjonen, praksisskolene og studenter. Samarbeidet må formaliseres som et trepartsamarbeid. Samarbeidet må omfatte utveksling av kunnskap og lærerkrefter på en måte som sikrer at aktivitets- og utviklingsoppgaver i praksisfeltet trekkes inn i praksisforberedelsene i lærerutdanningsfagene. Praksis-opplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdannings-institusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole.

14 Problemområde Praksisforankring Utfordringar Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens program-planer. Faget pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrasjon av teori og praksis i grunnskolelærerutdanningene. Retningslinjer for pedagogikk og elevkunnskap og praksis er derfor tematisk koordinert. Utfordringar: Praksisforankringa krev at alle fag på alle årstrinna legg undervisninga tett opp i mot praksis, og at alle fag forpliktar seg på eit langvarig, gjensidig og substansielt samarbeid med praksisskular. Praksisskulane sine aktivitetar og utviklingsplanar skal trekkast aktivt inn i planlegginga av fagundervisninga.

15 Utfordringa er å utvikle integrerte perspektiv: Fag Fag Profesjon Pedagogikk Pedagogikk Profesjon -- å søke symbiosen..

16 Lærarutdanninga si utfordringa er tredelt: Fagplanar Utdanning av lærarar Kunnskaps -løftet Forskning/ teori Utvikling av fagmiljøet internt Utvikling av praksisfeltet

17 Min påstand er: Den viktigaste pedagogiske utviklinga skjer i utviklingsorienterte grunnskular

18

19

20 Praksis/teori i norsk lærarutdanning: -Historisk sette eit sentralt tema i planverk og interne diskusjonar -Til dels lite samsvar mellom planverkets idegrunlaget her og gjeldande undervisningspraksis

21 Ei undring Om den viktigaste pedagogiske utviklinga skjer i utviklingsorienterte grunnskular: Er ikkje då dette den beste arenaen for lærarutdanninga?

22 Fra puslespel til maleri Gjennom fokustrengsel

23 Nokre konklusjonar: -møte mellom fagmiljø og praksisfeltet, basert på likeverd, har befrukta begge partar Av dette følgjer for oss: - som lærarutdanningsmiljø har vi fått ny innsikt i høve til: - vår eiga faglege verksemd - organisering og struktur - praksisfeltet

24 nokre nakne keisarar er avslørte

25 Kva rolle skal teori ha i lærarutdanninga? -Teori som grunnlag for praksis? -Praksis som grunnlag for teori? eller : -Teori som perspektiv på praksis som næring til praksis Slik at teori blir ein analytisk reiskap innanfor iterative rettleiingsmodellar der siktemålet er at teoretisk innsikt skal hjelpe studenten til å forstå eigen og andre sin praksis og utifrå dette utvikle sin eigen praksis og praksisteori.

26 Om å utvikle integrerte perspektiv: Fagplanar Kunnskaps -løftet Utdanning av lærarar Utvikling av fagmiljøet internt Utvikling av praksisfeltet Verksemdplanar Forskning/ teori

27 Lat oss få: mindre sekvens meir marknad Teoritema bør i større grad handsama med utgangspunkt i studenten sine opplevingar i praksis-situasjonen enn med utgangspunkt i ein ferdigsnekra plan.

28 Indikatorar Hovedområde for utvikling av kjennetegn/indikatorer Regionale rammer Styrket lærerfaglighet Styrket faglig kompetanse i skolefagene Problemstilling Er det etablert et forpliktende regionalt samarbeid i lærerutdanningen som legger grunnlag for faglig konsentrasjon/robuste fagmiljøer samtidig som studentenes valgmuligheter ivaretas gjennom tilrettelagt mobilitet mellom institusjonene? Hva slags dokumenterte grep er gjort ved institusjonen for å styrke studentenes lærerfaglige kompetanse/lærerrolle/læreridentitet? Hva slags dokumenterte grep er gjort ved institusjonen for å styrke studentenes faglige kompetanse i skolefagene?

29 Indikatorar Hovedområde for utvikling av kjennetegn/indikatorer Styrket integrering Problemstilling Hva slags dokumenterte grep er gjort ved institusjonen for å integrere kunnskaper i skolefag, fagdidaktikk, pedagogisk teori og praksisopplæringen? Styrket relevans for undervisning på ulike trinn i skolen I hvilken grad er undervisningen innenfor de to grunnskolelærerutdanningene differensiert?

30 Hovedområde for utvikling av kjennetegn/indikatorer Styrket profesjonsinnretting i fag og praksis Styrket praksisopplæring Tversgående perspektiv, obligatoriske tema og varierte arbeidsmåter Styrket forskningsorientering/ forskningsbasert virksomhet Styrket studentinnsats Problemstilling Hva slags dokumenterte grep er gjort for å styrke profesjonsinnretningen teoretisk og praktisk i utdanningene både i faget pedagogikk og elevkunnskap, praksis og i øvrige fag? Hvilke dokumenterte grep er gjort for å styrke praksisopplæringen? Hvordan ivaretas grunnleggende ferdigheter, flerkulturelle perspektiv, tilpasset opplæring, vurdering og varierte arbeidsmåter i grunnskolelærerutdanningene? Hvilke dokumenterte grep er gjort for å styrke utdanningenes forskningsorientering? Hvilke dokumenterte grep er gjort for å styrke studieinnsatsen for lærerstudentene?

31 Sentrale spørsmål for grunnskulelærarutdanningane: Differiensiering: Korleis kan faga og pedagogikk yrkesrette undervisninga og samstudnes samordne mellom utdanningane? Forskingsforankring: Korleis kan faga vere forskingsaktive innafor små ressursrammer? Korleis kan faga bruke eiga forsking i undervisninga? Korleis kan studentane involverast i forskingsaktiviteten?

32 Sentrale spørsmål for grunnskulelærarutdanningane: Praksisforankring: Korleis kan faga og pedagogikk tilpasse undervisninga til studentane sine praksisopplevingar? Korleis kan lærarutdanninga bidra til utvikling av praksisfeltet? Korleis kan praksisskulane bidra til utvikling av lærarutdanninga?

33 PISA 2010 (Kjærnsli og Roe, 2010)