Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Transkript

1 Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt (Forskrift for graden PhD ved Det teologiske Menighetsfakultet gjeldende fra , 3). Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: PhD-programmet/forskerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng (normert til 3 års studier). Dette inkluderer doktoravhandlingen som et selvstendig arbeid på 150 poeng og en forskerutdanningsdel på 30 poeng. Graden omtales som forskerutdanning fordi den leder frem til forskerkompetanse. Den bygger vanligvis på fordypning innenfor fagområdet for mastergraden, evt. cand.theol, cand. philol. oa. Studieprogrammet for PhD/forskerutdanningen følger Forskrift for graden PhD ved Det teologiske Menighetsfakultet, gjeldende fra Doktorgradsutdanningens innhold omfatter ( 5): a. Gjennomføring av et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere b. En godkjent opplæringsdel c. Deltakelse i aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt d. Faglig formidling som er nært relatert til det pågående doktorgradsarbeid. Opptak: Reglene for opptak finnes i forskriftens 6. Etter søknad ved opptak og avhengig av prosjektfinansiering kan det legges til rette for deltidsstudier på ned til 50 % fordelt over inntil 6 år. Studieprogrammets fagområder, struktur, profilering og progresjon Fagområder Programmet omfatter fagområdene teologi og kristendomskunnskap. De to fagområdene teologi og kristendomskunnskap har noe ulik innretning. En rekke fagdisipliner fungerer i begge områder, noen er mer knyttet opp mot et av dem.

2 Struktur De enkelte emnene i opplæringsdelen har et omfang fra 1-10 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål (kunnskapsmål og ferdighetsmål), med vekt på hva kandidatene skal oppnå i sentrale faglige problemstillinger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og innsikt i. 1 F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i (jf. formidlingsdelen). 2 Det er samtidig satt opp s t u d i e k r a v for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (jf. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). Systemet med emner (under) er i hovedsak fast, og holdes i alle tilfelle innenfor en utdanningskomponent på 30 studiepoeng totalt, med total tidsbruk inntil et semester. Avhandlingen, som er hoveddelen av arbeidet, er normert til 150 studiepoeng. Profilering av eget studium Studieprogrammet PhD/forskerutdanningen gir kandidatene god anledning til å profilere sitt eget studium ut fra samfunnets, fagdisiplinenes og egne forskningsbehov, faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen skjer først og fremst ved valg av studieretning/ fagområde og fagdisiplin, dernest ved valg av tema for doktorgradsavhandlingen. Den skjer også i noen grad ved at det finnes valgfrie kjerneemner. Innhold og progresjon De overordnede målene for PhD-studiet/forskerutdanningen søkes realisert ved at kandidatene gjennomfører et visst omfang av emner på 900-nivå (PhD900) og skriver et selvstendig forskningsarbeid på 150 stp (AVH901). Følgende emner er kjerneemner (obligatoriske): AVH901 Doktorgradsavhandling (150 stp) MET908 Avhandlingsseminar med egne responser (3 stp) MET907 Fagformidling i disiplinen (1 stp) MET906 Disiplinens forskningsfronter, faghistorie og disiplinspesifikt essay (10 stp) VIT902 Teologiske grunnlagsspørsmål med essay eller samtale (5 stp) VIT901 Allmenn vitenskapsteori og forskningsetikk (5 stp) Følgende emner er valgfrie kjerneemner (alle kandidater må ta ett av dem): MET901 Tekstanalytiske og litterære teoridannelser og metoder (6 stp) MET902 Historiske teoridannelser og metoder (6 stp) MET903 Empiriske teoridannelser og metoder (6 stp) MET904 Systematisk-teologiske teoridannelser og metoder (6 stp) MET905 Et eget tilpasset teori- og metodeemne, etter søknad (6 stp) Progresjon: Studiet er delt inn inn i to nivåer: VIT- og MET-nivået (utdanningsdelen) og AVH-nivået. Hele forskerutdanningen med emnene på VIT- og MET-nivået (PhD900) skal være godkjent før doktoravhandlingen kan leveres inn med søknad om å få den bedømt for forsvar i offentlig disputas ( 15 i PhD-forskriften). 1 Kjennskap til betyr å gjengi hovedlinjer. God kunnskap innebærer syntetisk tenkning og egenrefleksjon. Innsikt i øker nivået på syntetisk tenkning og egenrefleksjon. 2 I formidlingsdelen dreier det seg dels om å oversette og transponere stoffinhold, dels om å kommunisere det. 2

3 Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: AVH901 Doktorgradsavhandling (150 stp) et selvstendig forskningsprosjekt MET906 Disiplinens forskningsfronter, faghistorie og metoder med disiplinspesifikt essay (10 stp) MET Hovedtyper av teoridannelser og metoder (6 stp) VIT901 Allmenn vitenskapsteori, argumentasjon og forskningsetikk (5 stp) MET908 Avhandlingssseminar med egne responser (3 stp) MET907 Fagformidling (1 stp) VIT902 Teologiske grunnlagsspørsmål (5 stp) med vitenskapsteoretisk essay eller samtale - Opplæringsdelen i PhD-programmet ved Det teologiske Menighetsfakultet er inndelt i ovennevnte studieemner. - 1 studiepoeng (ECTS = European Credit Transfer System) skal tilsvare timers arbeid fra kandidaten. 3 studiepoeng skal tilsvare 2 ukers arbeid fra kandidaten. - Seminarene og kursene vil dels bli arrangert ved institusjonen, dels ved nasjonalt samarbeid, dels internasjonalt. - Hoveddelen av kursene arrangeres og tas ved institusjonen. Godkjenning forutsetter aktiv deltakelse, kursarbeid, forberedelse og lesning i forbindelse med kursene. - Sammensetningen av semestrene vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet og av hvilke internasjonale opphold og konferanser som velges. - Etter søknad kan tilsvarende emner i forskerutdanningen (VIT/MET) tatt ved annet nasjonalt eller internasjonalt universitet eller vitenskapelig høgskole innpasses som helt eller delvis ekvivalerende. Organisering, arbeidsformer og vurdering Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere kandidaten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Organisering Kandidatene organiseres i disiplingrupper i avhandlingsseminarene. I tillegg gis det individuell veiledning. Det kan også organiseres andre seminargrupper, skrivegrupper og kollokviegrupper. Arbeidsformer Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere kandidatene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom - avhandlingsseminar der kandidatene har egne framlegg, gir responser på andres fremlegg og får undervisning og veiledning; altså metode- og fremleggskurs 3

4 - individuell veiledning, - seminarundervisning og forelesninger, - selvstudium, - gruppearbeid og oppgaveskriving, - nasjonale og internasjonale forskerkurs og konferanser, - selvstendig vitenskapelig arbeid. Som ressursbok om skrivearbeidet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgaard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag 2000, eller tilsvarende. Som ressursbok i veiledningssystemet brukes Olga Dysthe og Akylina Samara red.: Forskningsveiledning på master- og doktorgradsnivå, Oslo: Abstrakt forlag 2006, eller tilsvarende Vurdering og karakterskala Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Det teologiske Menighetsfakultet legger i regelen vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er beskrevet hva som er obligatoriske kurs. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter/kandidater og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Karakterskala For å få vurdering i de enkelte emnene, må studentene ha oppfylt emnets studiekrav. Oppfyllelsen av studiekravene i emnene VIT901 og VIT902 om allmenn vitenskapsteori, MET i metoder og teoridannelser, MET906 i disiplinen med disiplinspesifikt essay, MET907 med fagformidling og MET908 avhandlingsseminar vurderes totalt til «bestått» eller «ikke bestått». De avsluttende vurderingene av kandidatene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, finne forskningsmessige problemstillinger og bruke stoffet til å drøfte forskningsmessige og faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk måte. Doktorgradsavhandling For å levere doktorgradsavhandling med søknad om å få den bedømt som verdig til offentlig disputas, må de samlede studiekravene være oppfylt (jf. over). Litteratur Den oppførte litteraturen under emnene (se emnekatalog) tolker studieplanen med hensyn til omfang og fordypningsgrad. Tilfanget av pensumlitteratur er i prinsippet åpent. Det betyr at en student etter søknad kan legge opp annen litteratur med tilsvarende omfang og fordypningsgrad. Fagseksjonene skal godkjenne litteratur som er valgt i stedet for den som er oppført under Mål og innhold i emnebeskrivelsen. En må søke skriftlig om slik godkjenning senest to måneder før innlevering av doktoravhandlingen med søknad om å få den bedømt. 4

5 5 Arkiv: 0/0115FrPhD/StudieplanPhD2007/ ProgrambeskrivelsePhD Per