Med mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole

Transkript

1 Med mappe som møteplass Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole Praksisrettet utdanningsforskning til nytte for hvem? Sesjon D: Tilrettelegging for læring- en profesjonsutfordring Margrethe Haug Syversen Ragne Wangensteen Ann Karin Sandal Kari Smith (leder)

2 MÅL Utvikle kunnskap om elevens opplevelse av overgangen fra grunnskole til videregående skole elevens motivasjon for læring i videregående foreldrenes betydning for elevens valg og læring kompetanseutvikling på skolene sammenheng mellom yrkesutdanning og yrkesutøving (lærerutdanning og praksis)

3 Aktører Kari Smith, prosjektleder: professor, UiB Rasmus Stokke, adm.leder: dekan ALI, HSF Ragne Wangensteen og Margrethe Haug Syversen, initiativtakere: PPU + allmennlærerutdanning, HSF Ann Karin Sandal, stipendiat: HSF

4 Samarbeidspartnere 5 øvingsskoler: 3 grunnskoler m/ungdomstrinn 2 videregående skoler m/yrkesfag studenter / lærere ved øvingsskolene Elevorganisasjonen FUG Kolleger på HSF Ressurspersoner: data, sluttrapporten

5 Rom til å uttale seg Elevene må få Stemme, kunne diskursen Publikum Innflytelse Leitch et al. (2007), Queens University, Belfast Kari Smith

6 Aksjonslæring bygger på McNiff og Whitehead sitt arbeid: Klasseromsforskning- forståelse av egen praksissituasjon, av egen praksisutøving. Aksjonsforskning forklarer, forbedrer, ikke bare beskriver. Den bringer ut verdien i subjektiv, taus kunnskap (McNiff, 1988). Kari Smith

7 Aksjonslæring presentasjon praksis dokumentasjon læring endring

8 Smith, 2010 HI-forskere presentasjon praksis HI-forskere dokumentasjon Praksisutøvers AF læring HI-forskere endring HI-forskere

9 Forskningsfokus Følge elever over to år, gjennom siste år på ungdomsskolen, og første år i videregående. Fokusere på YRKESFAG DIGITALE UTVIKLINGSMAPPER FORMATIV LÆRINGSDIALOG med signifikante andre Lærerutdanningen HSF Skoleutviklingen partnerskoler

10 Forskningsspørsmål Hvordan opplever elevene overgangen mellom grunnskole og videregående? Hvordan opplever elevene den formative vurderingen (dialogen) i de to respektive fag ved bruk av digitale mapper i denne overgangen? Hvordan påvirker prosjektet grunnutdanningen ved HSF? I hvilken grad fører prosjektet til endring på skolene?

11 Metode Mixed, men hovedsakelig kvalitativ Longitudinell forskning (doktorgradsprosjektet) Kartlegging av begge kull med 10.klassinger Spørreundersøkelse med åpne spørsmål til elever Intervju med elever Spørreundersøkelse med åpne spørsmål til lærere og rektorer Fokusintervju med rektorer

12 Fokus på elevene Elevperspektiv på overgang og val til vidaregåande skule Mål: Få fram elevane sine tankar om val og overgang til vidaregåande skule, korleis opplever dei denne fasen, kva som påverkar dei, støttespelarar, informasjon m,m. Problemstilling: Kva kjenneteiknar elevar i 10. klasse sine opplevingar av val og av overgang frå ungdomsskule til vidaregåande opplæring, yrkesfaglege program? Metode: Open spørjeundersøking (33 elevar), intervju (6 elevar) i 10. klasse på 3 ungdomsskular

13 Fokus på elevene Faglege perspektiv Ungdomsalder som utprøvingsfase Identitet Individualisering Motivasjon og interesseutvikling Self- efficacy

14 Nokre funn Fokus på elevene Motivasjon for val av yrkesfagleg utdanning av mange elevar vert relatert til praktiske interesser som er utvikla på fritida, som ei personleg interesse Praktiske fag og praktiske arbeidsmåtar i fag i ungdomsskulen er for nokre elevar kjelder til interesseutvikling mot yrkesfag, men meir som situasjonsrelatert interesse Elevar med akademisk self- efficacy ser gode faglege resultat som middel til å komme inn på det yrkesfaglege programmet dei ynskjer, meir enn som fagleg grunnlag for eit yrkesfag

15 Funn Fokus på elevene Få elevar ser samanheng mellom faga i ungdomsskulen og yrkesfaglege program For mange elevar er val av yrkesfag eit negativt val sidan det er det einaste valalternativet slik elevane opplever det - manglande yrkesvalmodnad - usikkerheit knytt til interesser og framtidsplanar - lav akademisk self- efficacy

16 Fokus på elevene Utfordringar Kva er teoretiske fag og kva er praktiske fag? - Korleis forstår elevane dette - Skulen si forståing (innhald og arbeidsmåtar i fag) Skulen er ein arena for identitetsdanning og personleg utvikling, og for å gje meistringsopplevingar og selfefficacy, både fagleg og for val, vil utforsking og utprøving av interesser vere eit viktig bidrag i desse prosessane Å vidareutvikle skulen som læringsarena, men òg verdsetje og inkludere andre læringsarenaer, som arbeidsliv og fritidsaktivitetar, kan bidra til dette

17 Fokus på elevene Utfordringar Leggje til rette for at elevane opplever skulefag som relevante for yrkesutdanning og yrke, både som fagleg grunnlag for ei yrkesutdanning og som motivasjon for yrkesutdanning Som grunnlag for elevars utdanningsval bør interesseutvikling og motivasjon kunne finne sitt grunnlag i skulefaga sin relevans for yrkesutdanningar, både gjennom arbeidsmåtar og innhald i faga

18 Fokus på Høgskolen Mål: Styrke grunnopplæring og lærerutdanning ved å involvere studenter og lærere i FoU-arbeid Student og lærer i prosjektet høsten 2009: Eg har hatt stort fagleg utbytte, og eg sit att med kunnskapar som har bidrege til å utvikle meg som lærar, arbeidskollega og som menneske.

19 Fokus på Høgskolen Prosjektets innvirkning på TEORI og PRAKSIS i lærerutdanninga Vurdering Heim-skole Elevkunnskap Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning Undervisninga internt i høgskolen Aksjonsforskning i øvingsskolene, engasjerte studenter og øvingslærere

20 Fokus på skolene Positive initiativer på skolene: Prosjektet fører til nytenking Vurdering IKT Aksjonslæring Planleggingsarbeid i de to fokusfagene Samarbeid med foreldre Kari Smith

21 Fokus på skolene, men det står fremdeles litt igjen: Lite spredning av prosjektet på skolen, må flagges i hele personalet Vanskelig å bryte tradisjoner Ikke alltid lett å få elevene ut i næringslivet, selv om mange bedrifter tar godt i mot elevene. Mappene må bli brukt, etterspurt av videregående Det er delvis et isolert prosjekt på skolen Kari Smith

22 Fokus på skolene og, hvor går vi herfra? Lærere og rektorer er positivt innstilt. Prosjektet belyser dagens og fremtidens utfordringer Slutter vi nå, er vi snart tilbake i det gamle Ja, eg trur vi er på rett veg, om enn litt kronglete og sakte. Vi må prøve å påvirke elevenes valg, gripe fatt i dette tidlig. Kari Smith

23 Fokus på skolene Forskning viser til at alle dype og varige endringer tar tid, tre år er ikke nok (Timperley mfl. 2008, Day, 1999, 2004). Det er nå opp til aktører utenfor prosjektgruppen å ta ansvaret med å fortsette arbeidet, (om der ikke kommer ressurser til fortsettelse og utvidelse av prosjektet). Kari Smith

24 Fokus på skolene Møte utfordringer våge seg ut på kanten Institusjonsnivå Ledelse gruppenivå Ekstern ekspertise individnivå Eierforhold Trygghet Tid til møteplasser Kari Smith

25 Med mappe som møteplass