06 Politisk plattform for lektorutdanning

Transkript

1 06 Politisk plattform for lektorutdanning Sak: LM 06/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Landsstyret vedtok i 2011 et politisk dokument om lærerutdanning for trinn. Det er et ganske kort og lite detaljert dokument, og det har skjedd store endringer innenfor lektorutdanning for trinn Pedagogstudentene representerer svært mange som går denne utdanningen, og det er derfor viktig at det vedtas en politisk plattform på lik linje med de andre utdanningene På bakgrunn av dette, vedtok landsmøtet i 2016 at organisasjonen skulle utarbeide en politisk plattform for lektorutdanning for trinn Det førte til at følgende punkt kom inn i arbeidsprogrammet for perioden : Pedagogstudentene skal utarbeide politisk plattform for lektorutdanning Politisk dokument om lærerutdanning trinn har sammen med politisk plattform for barnehagelærerutdanningen, politisk plattform for grunnskolelærerutdanning, samt forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 og de nasjonale retningslinjene, dannet grunnlag for revideringen. Landsstyret har valgt å innstille på et nytt dokument som ligner de andre politiske plattformene i oppbygning og innhold. Prinsipprogrammet Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper. I arbeidet med politisk plattform for lektorutdanning for trinn har det vært viktig for landsstyret å se arbeidet i sammenheng med revideringen av prinsipprogrammet, og det er i den videre behandlingen viktig at landsmøtet ser dokumentet i sammenheng med prinsipprogrammet. 27

2 Det står lite spesifikt om lektorutdanning i gjeldende prinsipprogram, men mye generelt som favner alle våre utdanninger. Noe av grunnen til at organisasjonen har politiske plattformer er nettopp for å kunne gå mer i dybden på de ulike utdanningene, da prinsipprogrammet skal være mer overordnet Lektorutdanning for trinn 8-13 en annerledes profesjonsutdanning? Grunnskolelærerutdanningene skal fra høsten 2017 bli femårige masterutdanninger. Det betyr at vi fra 2017 vil få flere utdanninger som er på masternivå og som tidvis overlapper hverandre. Noe av det som skiller lektorutdanning for trinn fra femårig grunnskolelærerutdanning, er innholdet og måten utdanningen er strukturert Det er i lektorutdanning for trinn lagt opp til kun to undervisningsfag. Didaktikken ligger ikke som en del av fagene, men er egne fag som kommer i tillegg til rene fagemner. Som oftest tar lærerstudentene fag sammen med andre studenter som tar enkeltemner, eller emnet som en del av bachelor- eller mastergraden. Praksis er på minimum 100 dager, men disse organiseres ulikt mellom de ulike institusjonene. På lektorutdanning for trinn har man de siste to årene en lengre sammenhengende praksisperiode, disse pleier å være på omtrent 12 uker som fordeles mellom ungdomsskolen og videregående. Profesjonsfaget er på 60 studiepoeng, og fordeles som oftest likt mellom pedagogikk og fagdidaktikk. Fra Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Omfanget av praksis skal være minst 100 arbeidsdager og knyttes til profesjonsfaget, fag I og fag II. - Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. - Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen.

3 Fullført lektorutdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn Utdanningen skal utgjøre 300 studiepoeng og gir mastergrad. Lektorutdanningen omfatter tre fag, og det stilles følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: - Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Profesjonsfag: minst 60 studiepoeng, fordelt med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. - Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag I og fag II. - Den enkelte institusjon fordeler selv inntil 20 studiepoeng på ett eller flere av de tre fagene. Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Noe av det som studentene trekker fram som utfordrende med lektorutdanning for trinn er integrasjonen mellom pedagogikk, disiplinfag og fagdidaktikk. Det skal være en integrert utdanning der de ulike delene skal henge sammen og bygge på hverandre, men dette virker ved flere institusjoner å være problematisk. En annen utfordring er at studentene møter praksis for sent i studiet Prosessen Pedagogstudentene har lite politikk direkte rettet mot lektorutdanning for trinn , og dette har gjort arbeidet med å lage en ny plattform noe utfordrende. Landsstyret ønsket tidlig i prosessen å gå inn for ny politikk på området, men det ble utfordrende fordi det har vært lite å ta utgangspunkt i Pedagogstudentene skal på landsmøtet 2017 også revidere organisasjonens prinsipprogram, og det har dermed vært viktig for landsstyret å innstille på en ganske åpen plattform, slik at man ikke setter hindringer for arbeidet med organisasjonens øverste politiske prinsipper. 102

4 På periodens andre landsstyremøte i Stavanger, hadde landsstyret og deltakerne på oppstartshelgen en skolering og innspillsdebatt om lektorutdanning for trinn 8.-13, og om hva som vil være viktig å ha med i denne plattformen. På periodens tredje landsstyremøte innstilte et enstemmig landsstyre på politisk plattform for lektorutdanning for trinn Hovedmomenter til revidering Siden landsstyret hadde lite konkret politikk å gå ut fra, er de fleste punktene i forlaget til plattformen nye. Noen deler er tilsvarende punkter i politisk plattform for barnehage- og grunnskolelærerutdanning. Det er likevel noen punkter det er verdt å trekke fram: Landsstyret har innstilt på den samme strukturen som politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen. Vi ser det som hensiktsmessig at de politiske plattformene har lik form, og vi har dermed valgt å ikke ha med kulepunkter i revideringen. Innledningen har i stor grad samme innhold som politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen Lektorutdanning er oppbygd på en annen måte enn grunnskolelærerutdanningene, og landsstyret har derfor valgt å ha stort fokus på integreringen mellom disiplinfag, pedagogikk og fagdidaktikk Landsstyret har innstilt på å ha kapitler som omhandler organisering, struktur og innhold, profesjonsfaget, organisering av praksis, internasjonalisering og studentmobilitet og forskningsforankring Landsstyret har i plattformen innstilt på å ha med at de 20 studiepoengene institusjonene fordeler selv, bør tilknyttes profesjonsfaget Forberedelse til møtet Landsstyret ønsker at delegatene tar utgangspunkt i dette innstillingen til politisk plattform for lektorutdanning for trinn 8-13 i arbeidet fram mot landsmøtet. Vi

5 oppfordrer også delegasjonene til å lese forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8.-13, de nasjonale retningslinjene og politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene for å få et større grunnlag for diskusjon. Landsstyret oppfordrer delegatene til å utarbeide forslag i forkant av landsmøtet slik at det på møtet blir god tid til diskusjon om de ulike forslagene Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar «Politisk plattform for lektorutdanning for trinn 8-13» med de vedtatte endringer som har kommet fram på møtet Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Landsstyrets forslag til «Politisk plattform for lektorutdanning for trinn 8.-13» Politisk plattform for grunnskolelærerutdanning Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8.-13