Oppsummering verdenskafé Konferanse om rammeplanarbeid, 14. februar 2012 Parallellsesjon 1: Integrert lektorutdanning og PPU

Transkript

1 1 FAGENE: Hvordan kan ILU bli en lærerutdanning med vekt på sterk fagkompetanse? - Har fagene (fag 1 og fag 2) tilstrekkelig plass i den integrerte lektorutdanningen? - Hvordan bygge bro mellom disiplinfagene på universitet/høyskole og fagene i norsk skole trinn 8-13? - Rene disiplinfag vs. skolerelevante fag? Hva ligger i begrepet skolerelevant? Faglig dybde er en styrke, og svært viktig for studentene som deltar i denne utdanninga. Omfang av fag 1 (min. 165 sp) kombinert med krav om fordeling på høyere (40 %) og lavere (60 %) nivå kan bidra til at de mindre institusjonene ikke vil være i stand til å tilby denne utdanninga. Samtidig påpekes det at 130 sp innenfor fag 1 er for lite. Fleksibilitet er viktig. Rammeplanen bør ikke bli for styrende særlig med tanke på at den integrerte lektorutdanninga er såpass ny og fortsatt under utvikling. Enighet om at begrepsbruken i rammeplanen er for vag. F.eks., hva menes med profesjonsrettet? Skal MA-oppgaven knyttes til fag 1 eller profesjonsfaget? Fag 1 og fag 2 fortjener mer omtale i rammeplanen. Termen profesjonsfag bidrar til en uheldig inndeling av elementene i utdanninga. Er ikke fag 1 å anse som et profesjonsfag? Noen foreslår å omtale fag 1 og fag 2 som vitenskapsfag eller disiplinfag. Fagmiljø må erkjenne at de underviser lærere for trinn De tradisjonelle vitenskapsfagene kan tilpasses til også å bli skolerelevante fag. Krav om samarbeid mellom de ulike fagmiljø som inngår i den integrerte lektorutdanning bør forskriftsfestes. Utdanningsinstitusjonene bør bli sterkere involverte i praksisfeltet, men dette kan ikke ses uavhengig av ressurssituasjonen/økonomi. 2 LÆRINGSUTBYTTE: Treffer læringsutbyttebeskrivelsene ( 2)? - Ligger de ulike læringsutbyttebeskrivelsene på riktig syklus i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket? - Kommer det helhetlige, profesjonsfaglige læringsutbyttet godt nok fram? - Likheter og ulikheter mellom den integrerte lektorutdanningen og PPU hva bør være likt og hva bør være ulikt? - Er det riktig balanse mellom de ulike elementene som utdanninga består av? - Hvordan kan læringsutbyttebeskrivelser bidra til å styrke og utvikle gode lærerutdanninger? 1

2 2 Oppsummering verdenskafé Følgende temaer i form av læringsutbyttebeskrivelser trenger ytterligere beskrivelse/større fokus i rammeplanen, ifølge deltakerne: kjennskap til arbeids- og samfunnsliv, analyse av skolens behov, danning, fokus på det internasjonale og globale perspektivet, klasseledelse, bruk av digitale verktøy i undervisninga. Enkelte ønsker at rammeplanen skal ta større høyde for det indre liv på skolen - en bedre profesjonsforståelse. Det er diskusjon rundt, og uenighet om, hvorvidt grunnleggende ferdigheter (se GLU) hører hjemme i disse rammeplanene. Det blir foreslått å korte ned på antall kunnskapsmål ved å slå noen av dem sammen (integrert lektorutdanning), da disse til dels overlapper. Det påpekes at læringsutbyttebeskrivelsene i liten grad gjelder fag 1 og fag 2, som fortjener større omtale. Det er enighet om at læringsutbyttebeskrivelsene bør skille tydelig mellom fag 1 og fag 2. 3 SKJERPEDE KRAV: Kvalitetsheving, men trussel mot rekruttering? - Heve inntakskvaliteten - heve status til læreryrket? - Bidrar høyere inntakskrav til bedre lærere? Hvilke andre (alternative) krav kan stilles? - Konsekvenser for universiteter/høyskoler vs. samfunnets behov for høyt kvalifiserte lærere Lite diskusjon rundt opptakskrav til integrert lektorutdanning. Opptakskrav til denne utdanninga bør tilsvare kravene i GLU. Utdanning som rekrutterer godt per i dag. I tillegg bør det for enkelte fag, f.eks. realfag, åpnes opp for å stille krav til fagfordypning fra vgs. Det er støtte til forslaget om karakterkrav C som grunnlag for opptak til masterdelen av utdanninga. Videre er det i hovedsak støtte til krav om master og to fag som opptakskrav til PPU (særlig fra de store institusjonene), men er dette gjennomførbart i praksis? Innspill og diskusjon rundt disktriktsproblematikken, da dette vil by på konsekvenser for de mindre institusjonene. PPU rekrutterer lokalt og i neste rekke ansettes nyutdannede lærere lokalt. Det er stort lærerbehov i årene framover. Risikerer vi å få ufaglærte lærere? På den annen side - alt tyder på at det går mot utdanning på masternivå for grunnskolen generelt, og PPU bør følge denne utviklingen. Krav om master innebærer en statusheving for læreryrket. Vil det bli unntaksbestemmelser for enkelte utdanninger, f.eks. innenfor kunst og musikk? Kravet om to fag for opptak til PPU medfører at disse utdanningene faller utenfor, også med tanke på krav om to fag i den integrerte lektorutdanninga.

3 4 RAMMEPLAN OG RETNINGSLINJER: Gjør det noen forskjell? Oppsummering verdenskafé - Hva bør ligge i forskriften og hva bør ligge i de nasjonale retningslinjene? - Hvor førende/styrende bør rammeplanen være? - Hvordan implementere rammeplanen og retningslinjene i fagmiljøene? Følgende bør forskriftfestes: omfang fag 1 og fag 2 (minimum antall studiepoeng), opptakskrav (også krav til fagfordypning fra vgs., f.eks. innenfor realfag og fremmedspråk), innhold i profesjonsfaget samt innhold i masteroppgaven. Hvorvidt masteroppgaven skal være profesjonsrettet eller skolerettet bør klargjøres i forskriften og utdypes nærmere i retningslinjene. Minimum 50 % praksis på annen skole enn egen arbeidsplass bør forskriftfestes. Avsluttende praksisprøve foreslås tatt ut av forskriften, da vurdering av praksis heller bør være gjennomgående i hele studiet. Videre bør krav til institusjonene/institusjonelt ansvar tydeliggjøres, og bli en del av forskriften. 5 ADSKILTE LÆRERUTDANNINGER: Hva skal kjennetegne lærerutdanning rettet mot trinn 8-13? - Norsk lærerutdanning likheter, ulikheter og koblinger - Grunnskolelærerutdanningene trinn 1-7 og 5-10, og lærerutdanninger rettet mot trinn Yrkesfag vs. allmennfag hva bør være felles? - Navn på utdanningene: integrert lektorutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag Mulig samkjøring 5-10 og 8-13: Enighet om at det bør være en markant forskjell mellom disse utdanningene må ha en større faglig fordypning enn Fag 1 i den integrerte lektorutdanningen bør ikke ha et mindre omfang enn det som er foreslått i forskriften. Uansett bør det legges føringer for hvordan en eventuell samkjøring mellom 5-10 og 8-13 kan foregå. Følgende spørsmål reises: Er det mulig at den integrerte lektorutdanninga utelukkende kan rette seg mot trinn (forutsatt at PPU dekker trinn 8-13)? Det er enighet om at det bør legges til rette for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. På denne måten kan det utarbeides overgangsordninger mellom utdanningsinstitusjonene som tilbyr lærerutdanning, slik at ikke alle trenger å tilby utdanningsløpene i sin helhet. 3

4 Videre må den enkelte institusjon også sørge for godt internt samarbeid, slik at de kan tilby flere utdanningsløp samtidig. Samkjøring PPU-a og PPU-y: Enighet om at noe av pedagogikken kan være felles, men dersom PPU-y går i retning mot yrkespedagogikk vil dette vanskeliggjøres. I tillegg, dersom opptakskravene til PPU-a- og PPU-y blir svært ulike, vil dette problematisere en eventuell samkjøring. 6 INTEGRERT: Bidrar forslagene til progresjon og integrasjon? - Hvordan sikre integrasjon mellom de ulike elementene i utdanningene? - Hvordan sikre progresjon i utdanningene? - Fordeling av studiepoeng mellom de ulike elementene i den integrerte lektorutdanningen - Hvordan sikre faglig kvalitet underveis i et integrert løp? Samarbeid mellom de ulike fagmiljø som inngår i utdanningen trekkes fram som det viktigste grepet som bør tas for å sikre integrasjon. Spesielt bør det bli tydeligere koblinger mellom fag og fagdidaktikk. Det stilles spørsmål om hvorvidt fagdidaktikken bør legges til faget. Konkrete samarbeidsarenaer, for eksempel i utvalg bestående av fagfolk, didaktikere, pedagoger og representanter fra praksisfeltet, vil ha en positiv effekt på den integrerte lektorutdanninga. Det bør stilles tydeligere krav til fagmiljøene. Blant annet bør de få kunnskap om skolen, rammeplaner, lærerutdanning og studentenes kunnskapsnivå fra vgs. Det nevnes også at departementet bør komme med tydeligere føringer hvilket gjelder krav til fagenes skolerelevans. Universitetsskolemodellen ved UiT trekkes fram som et positivt grep. Dette vil bedre kontakten mellom praksisfeltet og fagmiljøene på universitet og høgskoler. Videre er det enighet om at praksis bør foregå i akkrediterte praksisskoler. Det er enighet om at praksis bør komme tidlig i studiet, dette for å sikre progresjon. I tillegg er det enighet om at man bør ha C som krav for opptak til masterdelen av den integrerte lektorutdanninga. Det er også forslag om å utvikle en egen praksisrettet ex.phil. for lærerutdanninger. Det trekkes fram at begrepet profesjonsfag er problematisk, da faglig kunnskap (disiplinfag) er en svært viktig del av lærerens profesjonalitet/identitet. Det må presiseres hva som menes 4

5 5 Oppsummering verdenskafé med begrepet profesjonsrettet. Et forslag er noe som er relevant for den, til enhver tid, regjerende læreplan i skolen. 7 PROFESJONELLE LÆRERE: Hva er viktige tema for profesjonsfaget trinn 8-13? - Innhold i profesjonsfaget - Et profesjonsfag som er rettet mot trinn Integrert lektorutdanning vs. PPU: Hva skal være likt? Skal noe skille disse utdanningene hva gjelder profesjonsfaget? Det påpekes at de to rammeplanene er for like, til tross for at den ene er integrert og den andre er en påbygning. Enkelte reagerer på at pedagogikk og fagdidaktikk betegnes som profesjonsfag i den integrerte lektorutdanninga, men ikke i PPU. Disse bør ha likt innhold og likt navn. Pedagogikkdelen må være felles i begge utdanningene, da dette gir alle lærere grunnleggende verdier og et felles kunnskapsgrunnlag. Det nevnes på den ene siden at begrepet profesjonsfag er med på å plassere disiplinfagene utenfor profesjonsutdanninga. På den annen side nevnes det at et profesjonsfag kan bidra til å forene lærere på trinn Når det gjelder innhold i profesjonsfaget bør følgende inngå: profesjonsetikk, begrepsforståelse, klasseledelse, didaktikk, ungdomskultur, vurdering, metodisk kompetanse, handlingsorientert og variert praksis. Videre bør endringsaspektet det å arbeide for å forbedre skolen vektlegges. En rekke andre verdibegreper vil favne lærerprofesjonen: ansvar, omsorg, moral, autonomi, medborgerskap, solidaritet, inkludere, engasjement, kollektiv, demokrati, dannelse, sosial utjevning, likeverd, makt. Det understrekes at profesjonsfaget må bidra til at den enkelte kandidat kan forstå egen rolle og ta ansvar og utøve profesjonelt skjønn. Utdanningene må være forankret til mikro- og makronivå for å forstå koblingene mellom pedagogikk og politikk; med andre ord både startkompetanse og kompetanse i et langsiktig perspektiv. Rammeplanen må ses i et langt perspektiv, og man bør derfor unngå begreper og formuleringer som baserer seg på trender. 8 FAGDIDAKTIKK FAGENE OG SKOLEN: Hva er betingelsene for god fagdidaktikk? - Krav til fagmiljø: f.eks. FoU-arbeid - Allmenn/generell didaktikk vs. spesiell didaktikk/fagdidaktikk Det påpekes at rammeplanen for PPU bør si noe nærmere om forholdet mellom fagdidaktikken i fag 1 og fag 2. Det foreslås at fagdidaktikken for det ene faget avsluttes i

6 første semester av studiet, og følgelig at fagdidaktikken for det andre faget avsluttes i andre og siste semester av studiet. Andre foreslår at fagdidaktikken for begge fag skal være gjennomgående i hele studiet. Det er bred enighet om at for å forbedre utdanningene, herunder fagdidaktikken, må alle fagmiljø som inngår i utdanningen, samarbeide bedre enn hva som er tilfelle per i dag. Det uttrykkes et ønske om at rammeplanen skal si noe om forholdet mellom pedagogikk og fagdidaktikk. Enkelte mener det er behov på mer pedagogikk og mindre fagdidaktikk i begynnelsen av studiet, og omvendt i andre del av studiet. Flere uttrykker stor tilfredshet med rammeplanutvalgets valg om fagdidaktikk som selvstendige emner med egne læringsutbyttebeskrivelser, og ikke som en integrert del av fagene. Enkelte påpeker at grunnleggende fagdidaktisk kunnskap (kontra avansert) som læringsmål til en viss grad bidrar til å degradere fagdidaktikken. 9 PRAKSIS - ORGANISERING: Fornyet samarbeid? - Krav til formalisert samarbeid/avtaler mellom den enkelte utdanningsinstitusjon og praksisfeltet - Krav til veiledningskompetanse og FoU-kompetanse hos veiledere - FOU-samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Det påpekes at det er store organiseringsforskjeller mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. Det bør derfor nedsettes en arbeidsgruppe som ser på hvilken modell som best kan sikre optimal praksis. Flere viser til Pilot-prosjektet ved UiT og ønsker seg lignende ordninger. Økt fokus på praksis vil øke status i skolen. Økt samarbeid innebærer økte kostnader vil dette bety økte bevilgninger fra departementet? Gitt de økte kompetansekravene, vil det være nok praksisskoler/praksisplasser? Det påpekes videre at det er stort press på etter- og videreutdanningsstudier per i dag, og forslaget til økte krav til praksislærers veilednings- og FoU-kompetanse kan derfor bli en utfordring (for enkelte fagmiljø vil dette innebære en forverring av dagens situasjon). I tillegg er det utfordrende for den enkelte lærer å få gjennomført slike studier i en allerede krevende arbeidssituasjon. Derfor er relevante insentiver helt avgjørende. Det er enighet om at det er viktig at praksisskolene føler eierskap til praksis, men ansvar for FoU-arbeid, studiepoeng og eventuell praksis-eksamen må ligge hos 6

7 utdanningsinstitusjonene, mener enkelte. Det foreslås at praksisskolene må få ansvar for egne budsjetter, og i denne forbindelse kan skoleovertakelse være en vinn-vinn-situasjon. Det stilles for øvrig spørsmål om hva som regnes som tilstrekkelig FoU-kompetanse (praksislærer/øvingslærer) skal det stilles krav om 15 sp FoU eller holder det med faglig mastergrad? Hvilke begreper skal brukes? Praksis/yrkesutøvelse? Praksisskole/universitetsskole/partnerskole? Øvingslærer/praksislærer/veileder? 10 PRAKSIS - INNHOLD: Hvordan kan kvaliteten på praksis heves? - Hvordan sikre progresjon i praksis? - Læringsutbyttebeskrivelser hva er det overordnede formålet med praksis? - Studiepoengfeste praksis? Fordeler og ulemper? - Nivådifferensiering (bachelor og masternivå) av praksis i den integrerte lektorutdanninga? De nasjonale retningslinjene bør definere hvordan progresjon i praksis skal sikres, hhv. observasjonspraksis, medlærerpraksis, selvstendig praksis (eks. klasseovertakelse) m/ veiledning. Det overordnede formålet med praksis er som følger: studenten skal lære å lede læringsprosesser, studenten skal erfare og lære å differensiere og tilpasse opplæringen, studenten skal erfare autentiske læringssituasjoner og reflektere over disse, for eksempel gjennom klasseovertakelse i en delstilling i et helt skoleår. De fleste er enige om at studiepoengfesting av praksis er et positivt grep, da dette vil bidra til en reell integrasjon mellom fag, pedagogikk, didaktikk og praksis, og samtidig innebære økt profesjonalisering og status for studentene. Det er ulogisk å bruke 60 dager / 100 dager av studiet til noe som ikke gir studiepoeng. Noen påpeker at tiden ikke er moden, verken økonomisk eller organisatorisk, for å studiepoengfeste praksis. Hvem skal betale, og hvor skal studiepoengene tas ifra? Det var ingen kommentarer til nivådifferensiering (BA- og MA-nivå) av praksis i den integrerte lektorutdanninga, men enkelte mener at det ikke bør være et absolutt krav om at praksis skal foregå både i ungdomsskole og videregående skole. 7