Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Transkript

1 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon som jobber for å ivareta og fremme lærerstudentenes interesser. Vi er fremtidens lærerprofesjon, og for å bli godt rustede yrkesutøvere må vi ha lærerutdanninger av høy kvalitet. Pedagogstudentenes viktigste ansvarsområde er kvaliteten på våre utdanninger. Vi tar ansvar for våre medlemmers rettigheter som studenter, profesjonens plass i utdanningene våre og at utdanningenes status blir ivaretatt. Prinsipprogrammet er organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper og retningslinjer. 1

2 Kvalitet i høyere utdanning Kvalitet i høyere utdanning er med på å sikre en god samfunnsutvikling. En tydelig statlig involvering er derfor nødvendig, både for å sikre rett til høyere utdanning og kvaliteten på utdanningene. Det skal være klare nasjonale rammer som legger til rette for institusjonell frihet og gir mulighet for studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller på de uteksaminerte studentene. I utviklingen av høyere utdanning må internasjonale strømninger vurderes opp i mot nasjonale behov. Det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling og samarbeid. All vurdering skal foretas ut i fra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal i hovedsak benyttes eksterne sensorer ved eksamen, og studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. Studentenes rettigheter Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning i studiet er viktig for å sikre kvalitet og gode vilkår gjennom utdanningen. PS fungerer som våre medlemmers fagforening og skal sikre studentenes rettigheter og arbeidsvilkår i studiet. Høyere utdanning skal være gratis, og studenter skal ikke pålegges utgifter utover nødvendige læremidler. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent. Fullført utdanning skal gi uttelling i form av pensjonspoeng. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være godkjent fravær. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene. Studentene skal være godt representert i alle besluttende råd og utvalg. Det skal legges til rette for at studenter systematisk evaluerer undervisning og praksis. Obligatorisk undervisning skal kun benyttes dersom kompetansen studentene skal tilegne seg ikke kan oppnås på en annen måte. Ved bruk av obligatorisk undervisning skal det være mulighet for gyldig fravær. 2

3 Våre utdanninger Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til pedagogiske stillinger i utdanningssystemet. Lærerutdanningene skal hele tiden søke etter å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte dagens og morgendagens barnehage og skole. Utdanningene skal være yrkesrelevante og gi studentene en god faglig tyngde og et klart profesjonsideal. Utdanningene skal være krevende og motiverende, og må derfor stille tydelige krav og forventninger til studentene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Lærerstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere, og det forventes derfor en god innsats både individuelt og sammen med medstudenter, lærerutdannere og øvingslærere. Utdanningene skal være basert på forskning og gi studentene innsikt i lærerutdannernes FoU-prosjekter, med mulighet for deltakelse. Studentene skal planlegge, og gjennomføre, egne FoU-prosjekter. Didaktisk teori og metode skal stå sentralt i alle fag i lærerutdanningene. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Grunnskolelærerutdanningen skal være en femårig masterutdanning. Det skal være mange og gode mastertilbud på førskolelærerutdanningen som kvalifiserer til og er relevant for arbeid i barnehage. Studentene skal sikres god oppfølging og veiledning underveis i studiet med mål om å ansvarliggjøre og støtte studentene i deres progresjon. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering der alle parter i utdanningen skal delta. Skikkethetsvurderingen skal inneholde et intervju i løpet av første studieår. Alternative studieformer skal kvalitetssikres på lik linje med heltidsutdanningene. Studentenes sluttkompetanse må sikres ved nasjonal styring av struktur og innhold. Andre veier inn i læreryrkene skal sikre studentenes sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene. Opptak til utdanningene skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen og yrkesrettet PPU skal det i tillegg være krav om relevant yrkeserfaring. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger. Rekruttering til lærerutdanningene må gjenspeile mangfoldet i samfunnet. 3

4 Lærerutdannerne Lærerutdannerne 1 på universitet og høgskole er en del av lærerprofesjonen og den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. De som underviser i våre utdanninger må være lærerutdannet. Lærerutdannerne skal tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannerne skal ha mastergrad eller høyere. Lærerutdannernes faglige kompetanse og praksiserfaring skal være direkte relatert til faget og trinnspesialiseringen de underviser i. Lærerutdannerne skal drive praksisrettet FoU og være en del av et bredt og kompetent fagmiljø. Lærerutdannerne skal ha tilstrekkelig tid til studentene og FoU. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage. Lærerutdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder Det skal legges til rette for doktorgradsmuligheter innen lærerutdanningene. Praksis Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studenten skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Øvingslæreren har en signifikant rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Studentene skal veiledes og gis vurdering kontinuerlig før, under og etter praksis. Det skal være tydelige vurderingskriterier for gjennomføring av praksis. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å koble teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode. Alle lærerstudenter skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen. Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver på en tilfredsstillende måte. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Studentene skal i løpet av studietiden få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver i yrket. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. 1 Med lærerutdannerne i kap. 3 menes de som underviser ved utdanningsinstitusjonene. 4

5 Praksis skal ha en progresjon som tilsvarer den faglige progresjonen i studiet. Praksis i ledelse og administrasjon skal være en del av førskolelærerstudiet. Øvingslærere skal ha god erfaring fra profesjonsfeltet og inneha formell veiledningskompetanse. De skal holde seg oppdatert på relevante fagfelt. Øvingslærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne veilede studentene på en hensiktsmessig måte. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis i andre deler av utdanningssystemet enn det utdanningen retter seg mot. Profesjonen Lærerprofesjonen består av yrkesgruppene som har ansvaret for å utdanne barn, ungdom og voksne. Profesjonen og de enkelte lærerne er de som sikrer god kvalitet i utdanningssystemet. Profesjonsbevissthet og profesjonsetikk skal være et gjennomgående aspekt ved alle våre utdanninger. Alle deler av profesjonen skal delta i FoU-prosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Fagpersoner fra alle deler av profesjonen skal brukes aktivt både i praksis og undervisning i utdanningene. Alle yrkesgruppene i profesjonen skal lønnes etter et kompetanselønnssystem basert på utdanning. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis permanent dispensasjon fra dette. Undervisningskompetanse i hvert enkelt fag i skolen krever fagrelevant utdanning. En lærerutdanning skal åpne for et bredt utvalg av karriereveier innenfor utdanningssektoren. Det skal sikres en høy pedagogtetthet i alle deler av utdanningssystemet. Faglig utvikling etter grunnutdanning Lærere skal øke og utvikle sin kompetanse gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Det må være et godt system for faglig utvikling både gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Faglig utvikling for lærere er både en rettighet og en plikt. Nyutdannede og erfarne lærere i feltet skal ha jevnlig kontakt med universitet/høgskole både for faglig oppdatering og for å styrke lærerutdannernes tilknytning til feltet. 5

6 Nyutdannede lærere skal tilbys en veiledningsordning i tråd med nasjonale retningslinjer. Ordningen skal være en støtte i yrkeshverdagen og en arena for utvikling. Lærere skal ha gode muligheter for påbygning. Arbeidsgivere skal derfor legge til rette for etter- og videreutdanning, og universitet/høgskoler skal ha gode tilbud for dette. Det skal finnes gode muligheter for påbygning til mastergrad for alle lærere. Det skal finnes gode etter- og videreutdanningstilbud spesielt rettet mot ledelse av barnehager og skoler. 6