Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?
|
|
- Lene Bakke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november
2
3 det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis i pedagogikkfaget har ikke noen hensikt. Bare ved å bli mer bevisst denne spenningen kan lærerstudenter og lærere i framtiden bygge seg en yrkesidentitet som er fundert i både teori og praksis.
4
5 STUDENTEN SOM MEDFORSKER Studentene gjennomførte selvstendige FoU-prosjekt som aksjonsforskning. Partnerskap -skole/uit 1. NAVIGARE-PROSJEKTET: Allmennlærerutdanningen 2. NORDOMRÅDE-PROSJEKTET: Praktisk Pedagogisk Utdanning 1. Autentisitet. 2. Et utvidet profesjonsfellesskap. 3. Dobbel kvalifisering. (tradisjon og overskridelse) DIALOG- KONFERANSE Aksjonslæringsoppgaver (1-7, 5-10 og 8-13)
6 HOVEDFUNN: Lang praksis bedrer studentenes mulighet for å benytte sine teorikunnskaper som verktøy for å utøve praksis. Skoleeier og skole må begge være medspillere i lærerutdanningen. Fordel med partnerskap med færre praksisskoler med flere studenter pr. skole. Det er behov for å ansette koordinator og mentorer. Videreutvikle partnerskapsmodellen der fagpersoner fra skole og lærerutdannings-institusjon er likeverdige partnere. Faglige utviklingssamtaler, veiledning, seminarer og all praksis foregår innen rammene av partnerskapet.
7 HOVEDFUNN: Studentene har profitert på å gå fra faste til mer åpne oppgaver i praksisperioden. De involverte har verdsatt nye roller i samarbeidet. Dialogmøtene har fungert positivt. Fronter ble utviklet som møteplass i praksisperioden. Utvikling av samarbeidet mellom student, høgskole og barnehage. Arbeid med didaktisk fagkompetanse i barnehagen.
8 HOVEDFUNN: Praksislærer må gis en identitet som lærerutdanner i en likeverdig og godt etablert relasjon mellom universitet og partnerskole. Gode erfaringer med å gi studentene forpliktende FoUarbeid i praksis der resultatene skal rapporteres og diskuteres. Det er viktig at praksisskolene tar kollektivt ansvar for studentene. Forsøk med punktpraksis og omorganisering av langpraksis. Fagdidaktiske prosjekter med vekt på å integrering. Skole-hjem prosjekt med skoleeier som sentral aktør.
9 HOVEDFUNN HBV Gjennom arbeidet erfarte HBV nødvendigheten av å videreutvikle relasjonskvaliteten på både institusjons- og personnivå (se modell). Profesjonsveileder er avgjørende faktor for å implementere GLU som integrert lærerutdanning. studiedirektør Anne Fængsrud Ny struktur som ivaretar relasjonskvalitet på 3 nivåer. Profesjonsveileder ny rolle i lærerutdanning ansvar for implementering av emneplan i praksis. Profesjonsverksted simuleringstrening før praksis Obligatorisk kompetanseheving for lærerutdannere i praksis. 9
10 HOVEDFUNN: Gode erfaringer med forpliktende partneravtaler mellom skoler og lærerutdannings-institusjon. Forventninger og ansvar må være avklart og tydelig. Praksislærere som lærerutdannere og hele partnerskolen som læringsarena. Tettere samarbeid styrker kvaliteten i lærerutdanningene. Trepartsamtaler er arenaer for refleksjon og fordypning. Praksiserfaringer skal bearbeides I møte med teorier og andre erfaringer. Trepartsamtaler gjennomføres på partnerskolene og i profesjonsseminarer etter praksisperioder. Videreutvikling av trepartsamtalene var en viktig del av PIL-prosjektet. Intensjonen og målet med trepartsamtalene må være tydelig for alle parter. Felles kompetanseheving styrker samarbeidet.
11 HOVEDFUNN: Ny og tettere infrastruktur for å bedre samarbeidet. Utviklet nye prinsipper for å vurdere realkompetanse for en 3. årige yrkesfaglærerutdanningen. Forsøksprosjekt med praksisnært utdanningstilbud til lærere som er ansatt på vilkår i videregående skole. Delemne under masterstudiet I yrkes- pedagogikk i organisasjonslæring. Kompetanseprosjekt for praksisveiledere.
12 1 Grunnskolene og barnehagene må være reelle samarbeidspartnere og aktive medspillere i lærerutdanningen gjennom forpliktende partnerskapsavtaler over lang tid der skolens eier og ledelse tar, og blir gitt ansvar.
13 2 God kommunikasjon og gjensidig informasjon er avgjørende og må koordineres gjennom en egen koordinator eller mentor (profesjonsrådgiver), gjerne i høgskolens administrasjon.
14 3 Praksis må være variert, men forutsigbart og skape profesjonsidentitet gjennom gradvis mer åpne øvingsoppgaver og kontinuerlige veiledningssamtaler gjennom hele utdanningsforløpet.
15 4 Fortolkning og refleksjon over praksis må skje i strukturerte former, både i hyppige trepartsamtaler og i større dialogkonferanser som problematiserer praksisskolens læringskultur og rolle som lærerutdanningsinstitusjon.
16 5 Praksisbasert lærerutdanning kan bare gjennomføres med partnerskoler som har lærere som ser på seg selv som lærerutdannere og som er oppdatert på lærerutdanningens teoretiske innhold, gjerne gjennom et utstrakt FoUsamarbeid.
17 Felles utfordringer fra 7 prosjekter Hvordan skal alle studenter bli PIL-studenter? Hvordan kan gode prosjekter skaleres opp? Utfordring med å koble fagdidaktisk og pedagogisk miljø sammen. Eierforholdet til praksis på partnerskoler over tid. Hva har lærerutdanneren på partnerskolen igjen for å være lærerutdanner?
18 Are these forms of shock for novice teachers primarily the result of a lack of relevant practical preparation in teacher education or are they rather the consequence of inadequate opportunities for collegial support and learning? (Caspersen & Raaen, 2014)
19
20
21
22
23
24
25
26 Lokale PIL-erfaringer
27 Hvordan bidro PIL-prosjektet til praksisopplæringenpå din institusjon? Hvilket avtrykk har PIL-prosjektet gitt i dagens praksisopplæring? Mener dere noen av erfaringene fra PIL-prosjektet er viktige i planleggingen av en femårig lærerutdanning på deres institusjon?
28 TEMA 1 HVORDAN BIDRO PILPROSJEKTET TIL PRAKSISOPPLÆRINGEN PÅ DIN INSTITUSJON?
29 TEMA 2 HVILKET AVTRYKK HAR PIL- PROSJEKTET GITT I DAGENS PRAKSISOPPLÆRING?
30 TEMA 3 MENER DERE NOEN AV ERFARINGENE FRA PIL-PROSJEKTET ER VIKTIGE I PLANLEGGINGEN AV EN FEMA RIG LÆRERUTDANNING PA DERES INSTITUSJON?
31 Øystein Gilje twitter: ogilje TAKK TIL ALLE I DELTAKERNE I PANÉLET!
Politisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerPIL-prosjektet Utvikling og forskning
1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerLærerutdanning trinn 8 13
Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerInnkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.
Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne
DetaljerRealfagspartnerskap mellom skoler i Bergen og Mat Nat UiB
Realfagspartnerskap mellom skoler i Bergen og Mat Nat UiB Christoph Kirfel/Marianne Jensen/Tom Klepaker Samling på Voss 1. / 2. desember 2011 Program 2. desember 2011 Voss 09.10 Innledning Realfagspartnerskap
DetaljerDet nasjonale PIL-prosjektet
Det nasjonale PIL-prosjektet (Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningen) Svein Lorentzen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, 6.4.2011 Bakgrunn Stort behov for å utvikle nye praksisformer og samhandlingsmodeller
DetaljerStudieplan 2014/2015
Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerUtrykt vedlegg til rapporten
SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerStudieplan 2016/2017
Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerPPU Utfordringer og mulige Tiltak
PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerOppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013
Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøte 2/2014 Tromsø/Malangen 2014-06-12 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn hakon.finne@sintef.no
DetaljerLæringsmuligheter i praksisveiledning: om å overskride egne erfaringer
Læringsmuligheter i praksisveiledning: om å overskride egne erfaringer Torill Steinfeld Professor i nordisk litteratur og norsk didaktikk ved Universitetet i Oslo Samfunnet stiller urimelige krav til lærerne,
DetaljerModeller for samarbeid i praksis. Espen C. Svendsen, rektor Eide skole Kristian Andersen, studieleder GLU
Modeller for samarbeid i praksis Espen C. Svendsen, rektor Eide skole Kristian Andersen, studieleder GLU Kvalitet i lærerutdanningen (SINTEF 2011) Lærerutdannere studiefelt: Lærerutdannere praksisfelt:
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerDeres ref Deres dato Vår ref Vår saksbehandler: Vår dato: Anne Fængsrud
RAPPORT Deres ref Deres dato Vår ref Vår saksbehandler: Vår dato: Anne Fængsrud 20.03.2010 Anne.Fengsrud@hive.no Til: professor Svein Lorentzen, daglig leder for det nasjonale PIL-prosjektet Fra: prosjektleder
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
DetaljerStø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?
Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram
DetaljerFEM PILER MOT FREMTIDENS LÆRERUTDANNING
Aldri før har så mange unge søkt pedagogiske fag og lærerutdanninger. På sju år (fra 2007-2012) har antall søkere til lærer- og førskolelærerutdanningene økt med 50 prosent. Flere unge ønsker å skape gode
DetaljerUtdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt
Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,
DetaljerLærerstudenter i FOU-arbeid
Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerCAMPUS VESTFOLD Kristin Rydjord Tholin
«Jeg lærer bedre av å oppleve» Om variert og utforskende praksis i utdanningsbarnehagen CAMPUS VESTFOLD Kristin Rydjord Tholin 1 Studenter utforsker teori i praksis Samarbeid mellom studenter, praksislærer
DetaljerVurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.
1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis
DetaljerIEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M
IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION
DetaljerRetningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen
Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerPROFESJONSKUNNSKAP I GLU 1-7 OG 5-10
PROFESJONSKUNNSKAP I GLU 1-7 OG 5-10 Revidert november, 2013 LÆRERROLLEN LÆRINGSARENA/ REKTORS 1. studieår (1 GLU) 2. studieår (2 GLU) høst (15 dager) vår (15 dager) høst (15 dager) vår (15 dager) lærerrollen,
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerProTed Centre for Professional Learning in Teacher Education. University of Oslo and University of Tromsø
ProTed Centre for Professional Learning in Teacher Education University of Oslo and University of Tromsø Mandat fra NOKUT Bidra til å utvikle kvaliteten i høyere utdanning Synliggjøre at undervisning og
DetaljerSist oppdatert 30.april Studiested Stord
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested
DetaljerVurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.
1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerUniversitetsskoler visjoner og erfaringer
Universitetsskoler visjoner og erfaringer Hans-Kristian Hernes, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Nasjonal lektorkonferanse, Tromsø 26. september Prosjektet universitetsskoler
DetaljerUtfordringer og muligheter i lærerutdanning
Elaine NAVN, Munthe, tittel Dekan / Professor Utfordringer og muligheter i lærerutdanning 14. mars 2019 Noen få ord om selve evalueringen.. Hvor går vi videre? Hva slags ambisjoner har vi? Hva slags virkemidler
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,
DetaljerEn arena for refleksjon og læring?
En arena for refleksjon og læring? Demonstrasjonsskoler individuelle øvingslæreravtaler praksisskoler med øvingslærere i funksjonsstilling praksisskoler der praksislærere og ansatte ved skal gå inn i og
DetaljerU n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning:
U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3 Skjema for vurdering av praksisopplæring 1. studieår Skjema gjennomgås sammen med studenten og underskrives innen siste
DetaljerRita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning
Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerHøring på forslag til nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.09.2017 22.06.2017 17/01353-6 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/146-1 62 24142216 forskning
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
Detaljer1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger
Avtale mellom Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning og skole om praksisopplæring i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, allmennlærerutdanningen
DetaljerStudenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
DetaljerInstitute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning
Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder
DetaljerMÅL: HVORFOR? Fordi vi ønsker en livskraftig BLU-BU med god dialog campus partnerbarnehage, - stikkord:
Innledning Strategiplan for styrer skal være et styrende dokument for ledere av BLU-BUs partnerbarnehager i samarbeid med HSN og studentene i praksis. Praksis er en svært viktig del av barnehagelærerutdanningen,
DetaljerPartnerskapsavtale. mellom XXX skole og NLA Høgskolen om praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningene
Partnerskapsavtale mellom XXX skole og NLA Høgskolen om praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningene 1 1. Formål Formålet med avtalen er å sikre et forutsigbart og forpliktende samarbeid mellom praksisskole
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerInvitasjon til praksissamarbeid med inngåelse av nye praksisavtaler
Invitasjon til praksissamarbeid med inngåelse av nye praksisavtaler Lovverket Plikt å stille barnehagen til disposisjon for praksis i barnehagelærer - utdanningen etter Barnehageloven Utdanningen er rammeplan
DetaljerStudieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
DetaljerPLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.
PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerHøringsbrev - Nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 16.02.2018 30.01.2018 18/00324-6 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 18/157 62 24142216 forskning
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerPraksis 1. studieår 30 dager ( trinn)
Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerPraksis og kvalitet hvordan samarbeide?
Praksis og kvalitet hvordan samarbeide? Praksis? Praksis i lærerutdanningene Prak1sk- pedagogisk utdanning Hel1d (1 + 3 + 8 uker praksis) Del1d (3 + 3 + 6 uker praksis) Lektorprogrammet, 5- årig, integrert
DetaljerKirsti Engelien (UiO), leder John Brumo (NTNU) Trine Anker (MF) Anne-Beate Buan-Mortensen (HSN) Elisabeth Udnes Johannessen (NSO) Maren Sofie
Kirsti Engelien (UiO), leder John Brumo (NTNU) Trine Anker (MF) Anne-Beate Buan-Mortensen (HSN) Elisabeth Udnes Johannessen (NSO) Maren Sofie Strømnes (NSO) Ane Krogsæter Aarre (Utdanningsforbundet) Jens
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.
DetaljerVurderingsrapport 3. studieår GLU trinn
Vurderingsrapport 3. studieår GLU 5. 10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerPARTNERSKAPSSKOLEPROSJEKTET
PARTNERSKAPSSKOLEPROSJEKTET Partnerskapsskoleprosjektet er et samarbeid mellom: Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett, Fagavdeling skole og Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for
DetaljerPolitisk dokument om struktur i høyere utdanning
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet
DetaljerMellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk
Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk Blindern videregående skole Hvem er vi? 800 elever (ST, IB og MYP 4 & 5) 100 ansatte 70 lærere Gangavstand til UiO Universitetsskole Formell samarbeidsavtale
DetaljerBedre skole og bedre lærerutdanning
Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3
DetaljerNy grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland
Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland Regjeringskonferanse på Maldivene 2 Kunnskapsdepartementet Foto: Colourbox Utdanningsbølgen 1. Samme studietilbøyelighet
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerNidarvoll skole - et godt sted å lære. Jan Tilset Larsen Ole Henrik Fjørstad. Hvem er lærerutdanneren - sett fra praksisfeltet
Nidarvoll skole - et godt sted å lære Jan Tilset Larsen Ole Henrik Fjørstad Hvem er lærerutdanneren - sett fra praksisfeltet Kort info om Nidarvoll skole Rektor sitt syn på det å være praksisskole Utfordringer
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING
SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, OG VIDEREGÅENDE SKOLER, FOLKEHØGSKOLER, FAGSKOLER, FYLKESKOMMUNER/SKOLEEIER
DetaljerKompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN
Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG
1 SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG GRUNNSKOLEEIERE OG GRUNNSKOLER Denne avtalen er inngått med bakgrunn
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING
SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, OG VIDEREGÅENDE SKOLER OG FAGSKOLER I OSLO, SKOLEEIER, UTDANNINGSETATEN
DetaljerNY-MØTE. for partnerskapet LÆRERUTDANNER USN BLU
NY-MØTE for partnerskapet LÆRERUTDANNER USN BLU 23.08.2018 Hanne Lund-Kristensen Nina Bredesen Hørthe Janne Ekholdt Holmen Programkoordinator Studieveileder Praksisrådgiver Campusteamet SØT-modellen (Hartviksen
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerSTEINERHØYSKOLEN OSLO
Kunnskapsdepartementet Att: Statsråd Torbjørn Røe Isaksen Oslo, 24.06.2016 Innspill fra Steinerhøyskolen til Kunnskapsdepartementets arbeid med kvalitet i høyere utdanning Styret i Steinerhøyskolen takker
DetaljerKOM400 - Administrativ og pedagogisk ledelse, 15 stp
NO EN KOM400 - Administrativ og pedagogisk ledelse, 15 stp Dette studiet er for deg som arbeider i SFO, barnehage, fritidsklubber, skole eller som på annen måte har nærkontakt med barn og unge i jobben
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og
DetaljerBARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530
BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE
Detaljer