Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag

Transkript

1 er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og høgskolerådet v/nrlu Stortorvet Oslo 12. september 2017 Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag representerer rundt lærer- og pedagogstudenter fra hele landet. Pedagogstudentene mener det er svært positivt at NRLU har ansvar for å revidere og utvikle de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene, og vi er glad for at vi som representerer landets lærerstudenter får anledning til å gi våre innspill. I høringsbrevet skisserer NRLU noen spørsmål som de særskilt ønsker høringsinstansenes innspill rundt. I høringssvaret vil vi først komme med våre innspill rundt spørsmålene, før vi deretter gir mer detaljerte tilbakemeldinger, kronologisk presentert. Innledningsvis vil vi komme med noen generelle bemerkninger. Pedagogstudentene mener: - De nasjonale retningslinjene for PPU-Y trenger en grundig gjennomgang for å rydde i struktur og innhold. - Det er for liten grad av konsistens mellom forskriften og retningslinjene og at dokumentet i for liten grad går ut over teksten i forskriften og presiserer denne uten å være for detaljstyrende. Gir retningslinjene et grunnlag for utdanningsinstitusjonene til å utvikle en helhetlig lærerutdanning med utgangspunkt i en yrkesfaglærers oppgaver og funksjoner? Pedagogstudentene mener dessverre ikke retningslinjene gir grunnlag for utdanningsinstitusjonene til å utvikle en helhetlig lærerutdanning. Årsaken til det, er at vi mener måten retningslinjene skisserer struktur og innhold, gir for lite retning og er for

2 uryddige. Vi savner at retningslinjene i større grad tar utgangspunkt i yrkesfaglærernes oppgaver og funksjoner. Pedagogstudentene skulle gjerne sett at retningslinjene i større grad gjenspeilet hva man gjennom utdanningen kvalifiserer til å undervise i/gi opplæring i, og hvilke implikasjoner det gir med hensyn til innhold og differensiering i utdanningen. Praktisk-pedagogisk utdanning skal faktisk kvalifisere for arbeid på trinn 8-13, samtidig som opptakskravene åpner for at studentene har svært ulik inntakskompetanse. Når utdanningen er kort i omfang, mener vi det kreves at innholdet i yrkesdidaktikken i større grad reflekterer yrkesfaglærerens oppgaver og funksjoner. Det kan være en utfordring at studentene med smal fagbakgrunn skal kunne fungere bredt på trinn 8-13, både i ungdomsskolen og videregående opplæring, og både i programfagene og i fordypningsfagene. Gir figur 1 inspirasjon til å utvikle programog emneplaner der pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis er integrert? Pedagogstudentene forstår at modellen prøve å vise at alle elementer skal være integrert i PPU-Y, og at denne skal være åpen slik at institusjonene står fritt til å utvikle egne programog emneplaner. Dessverre mener Pedagogstudentene figuren er mer forvirrende og misvisende, enn inspirerende og oppklarende. Figuren er en av våre viktigste ankepunkt i retningslinjene, nemlig at strukturen både i retningslinjene og i utdanningen er uklar og uryddig. Vi undrer oss: Hva er egentlig det organiserende prinsipp i PPU-Y: - Emnegruppene? - Kompetanseområdene (profesjonskompetanse, yrkesetisk kompetanse, relasjonskompetanse, samhandling og kommunikasjon, og utviklings- og endringskompetanse)? - Pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis? - Profesjonsfaget? Vi mener figuren fungerer dårlig, og dette er noen av årsakene: Profesjonsfaget Pedagogstudentene forstår at man har valgt å bruke begrepet profesjonsfaget fordi man ønsker å skape helhet og sammenheng mellom de andre utdanningene der man bruker begrepet profesjonsfaget om den lærerfaglige plattformen i utdanningen. Pedagogstudentene synes likevel det blir forvirrende og uryddig å bruke begrepet profesjonsfaget i PPU-Y, fordi det inneholder hele utdanningen (alle 60 studiepoeng). Det blir

3 rart å kalle hele utdanningen for et fag. Utdanningen bør heller være delt inn i fag/emner. Et alternativ er å bytte begrep fra profesjonsfaget til for eksempel profesjonsutdanningen. Emnegruppene Pedagogstudentene forstår at emnegruppene er tatt med i figuren for å prøve å følge opp forskriften. Slik Pedagogstudentene ser det, virker det likevel som emnegruppene kun er plassert som et utvendig lag i utdanningen, uten at det følges opp i retningslinjene eller får konsekvenser for strukturen og innholdet. Hvis emnegruppene faktisk skal være et organiserende prinsipp i utdanningen, bør det bli reflektert videre i retningslinjene. Pedagogikk og yrkesdidaktikk vs. de fire kompetanseområdene. Forskriften gir rammer om at PPU-Y skal bestå av 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng yrkesdidaktikk. Pedagogstudentene oppfatter at kompetanseområdene fungerer som organiserende prinsipp i retningslinjene og at det er ment at pedagogikk og yrkesdidaktikk skal integreres i disse. Slik vi leser retningslinjene, synes vi ikke verken pedagogikken eller yrkesdidaktikken i tilstrekkelig grad kommer frem i kompetanseområdene, og spesielt ikke yrkesdidaktikken. Pedagogstudentene anbefaler at det lages en ny modell og at strukturen og integreringen av ulike elementer har en tydeligere sammenheng. Er studentenes yrkesfaglige inntakskompetanse i tilstrekkelig grad integrert i lærerutdanningen? Opptakskravene som er regulert i forskriften åpner opp for en bredde i den yrkesfaglige inntakskompetansen: Opptakskrav til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er -fullført treårig relevant profesjonsrettet bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis - fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplærings nivå og fire års yrkespraksis. Utdanningsinstitusjonene vurderer opptak på grunnlag av realkompetanse. (Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8 13 (2013) Lastet ned fra: Pedagogstudentene mener det er en styrke at det er flere veier inn til yrkesfaglærerutdanningen, og at det ligger mange muligheter i at studentene har ulik inntakskompetanse. Det kan samtidig være en utfordring at studentene med svært ulik og smal fagbakgrunn skal kunne fungere bredt på trinn 8-13, både i ungdomsskolen og videregående opplæring, og både i programfagene og i fordypningsfagene.

4 Når utdanningen er kort i omfang, stiller det større krav til profesjonaliseringen som skal skje i utdanningen. Man har 1-2 år på å gå fra å ha en yrkesidentitet til å få en profesjonsidentitet som lærer. Pedagogstudentene savner at retningslinjene i større grad integrerer studentenes ulike yrkesfaglige inntakskompetanse i retningslinjene. Studentene som kommer inn med profesjonsrettet bachelorgrad har andre forutsetninger for FoU-arbeid, enn de som kommer inn med fag-/svennebrev. Studentene skal kunne undervise også i programområdene på vg1, selv om studentene gjerne har mer spesialisert yrkesfaglig bakgrunn. Man bør derfor bruke heterogeniteten i studentmassen som en styrke i utdanningen. Pedagogstudentene skulle ønske at dette bedre ble reflektert i retningslinjene. Helt konkret savner vi at retningslinjene omtaler mulighetene som tverrfaglige utviklingsprosjektet som er omtalt i forskriften. Er detaljeringsgraden hensiktsmessig for utdanningsinstitusjonenes videre arbeid? Ofte blir læreplaner generelt kritisert for å være for omfattende og detaljerte. Dette har blant annet tidligere vært en kritikk mot de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen. I dette tilfellet mener Pedagogstudentene derimot at detaljeringsgraden er for lav. Pedagogstudentene savner bedre konsistens med forskriften som på enkelte områder faktisk er mer detaljert enn de nasjonale retningslinjene. Vi skulle ønske at retningslinjene gikk mer ut over teksten i forskriften. Pedagogstudentene skulle også ønske at mer av innholdet som beskrives i teksten også kommer frem i læringsutbyttebeskrivelsene. Vi mener generelt at læringsutbyttebeskrivelsene bør arbeides skikkelig med. De få læringsutbyttebeskrivelsene som er, er både delvis overlappende, samtidig som enkelte også kan tolkes tvetydig. Er det tematikk som er spesielt viktig for utviklingen av PPU-Y som mangler? Generelt er retningslinjene smalere enn forskriften, og det er tematikk som nevnes der som ikke godt nok utbroderes i retningslinjene. Pedagogstudentene savner spesielt at likestilling, inkludering og mangfold tematiseres i større grad. Forskriften er tydelig på dette, og vi savner at denne tematikken i større grad gjennomsyrer retningslinjene. I tillegg burde frafallsproblematikk og kunnskap om psykisk

5 helse/vanskelige livssituasjoner tematiseres i utdanningen som retter seg mot ungdom i en sårbar fase i livet. Pedagogstudentene savner også at profesjonsfaglig digital kompetanse blir tematisert tydeligere. Forskriften viser det at kandidatene skal kunne arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy. Nylig er ny «Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen» fastsatt. Den skal også gjelde for yrkesfag, og Pedagogstudentene savner at verdiene som utbroderes i Overordnet del blir tydeligere tematisert i retningslinjene. Vi skulle ønske at de tverrfaglige temaene som løftes frem der «folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling» også fikk plass i retningslinjene for PPU-Y. Generelt savner vi også at yrkesdidaktiske temaer blir tematisert. Vi mener det er viktig med tanke på den brede studentmassen. Kronologiske tilbakemeldinger Vi vil i det kommende kommentere enkelte detaljer slik de fremkommer kronologisk i forskriften: 2 Institusjonelt ansvar Pedagogstudentene synes det er positivt at skikkethetsvurdering nevnes eksplisitt. Vi stusser likevel ved at kun lærerutdanningsinstitusjonen skal ha ansvar når det i 2 i Skikkethetsforskriften står «Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket». Skikkethetsvurderingen skal altså skje gjennom hele studiet, og dermed mener vi det er viktig å klargjøre at utdanningsinstitusjonene har, i samarbeid med praksissted, ansvar for å gjennomføre en helhetlig skikkethetsvurdering. Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar og plikt å informere studenter, forelesere og praksissted om skikkethetsvurderingen, og om de rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift. Pedagogstudentene foreslår å bruke formuleringen om skikkethet slik den er beskrevet i retningslinjene til lektorutdanningen Der mener vi ansvaret tydeliggjort på en god måte. 2.1 Forskningsforankring Pedagogstudentene stusser over at det står at «den som underviser i lærerutdanningen bør være en del av det fagmiljø der det forskes [ ]» (s. 5). Studietilsynsforksriften slår fast i 2-3 Krav til fagmiljø: «For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse». Pedagogstudentene mener derfor at «bør» bør byttes til «skal» (være en del av et fagmiljø der det forskes). 3.3 Læringsutbytte i PPU-Y

6 Pedagogstudentene mener at innholdet i underkapitlene 3.3.1, og heller bør fremkomme i de faktiske læringsutbyttebeskrivelsene. Vi mener det er uklare skiller mellom områdene og at de fremstår som en overflødig beskrivelse. 4.2 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til yrkesetisk kompetanse Pedagogstudentene ønsker å foreslå at yrkesetisk kompetanse, endres til profesjonsetisk kompetanse, og at det vises til læreprofesjonens etiske plattform. 4.5 Organisering, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer Pedagogstudentene synes dette underkapittelet ikke passer inn under kapittel 4, som beskriver kompetanseområdene, og ønsker å foreslå at det blir et nytt kapittel, kapittel Krav og anbefalinger til praksisskoler Det er positivt at det anbefales at praksisveileder bør ha veilederkompetanse. Pedagogstudentene mener derimot at veilederkompetansen burde være på 30 studiepoeng. Begrepsbruk Pedagogstudentene anbefaler at dokumentet gjennomgås slik at det har en omforent begrepsbruk knyttet til elev/læring. Pedagogstudentene er også opptatt av at både lærerutdannerne på utdanningsinstitusjon og lærerutdannerne i praksis er lærerutdannere. Vi anbefaler derfor at man gjennomgående bruker disse benevnelsene på lærerutdannerne, istedenfor praksislærer og lærerutdanner. Pedagogstudentene er glad for at profesjonen får ta del i revideringen og utviklingen av retningslinjene, og vi bidrar gjerne i den videre prosessen. Med vennlig hilsen Hedda Eia Vestad Martine Løkholm Leder av Pedagogstudentene Seniorrådgiver i Pedagogstudentene hedves@udf.no marlok@udf.no