Høringsinnspill til forslag til nye nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag

Transkript

1 Til Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærerutdanning Fra Senter for IKT i utdanningen Deres ref: 17/146-1 Vår ref: 17/00101 Dato: Høringsinnspill til forslag til nye nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag Bakgrunn for innspill Med utgangspunkt i vårt mandat har Senter for IKT i utdanningen (heretter omtalt som senteret ) gjort en vurdering av hvorvidt forslaget til nye nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag ivaretar profesjonsfaglig digital kompetanse på en tilfredsstillende måte. Våre kommentarer tar utgangspunkt i hvordan digitalisering av samfunn og utdanningssektoren påvirker lærerrollen, og spesielt at elevers digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring, livslang yrkesfaglig utvikling og for aktiv deltakelse i et arbeids- og samfunnsliv i stadig endring. Ny teknologi bidrar til å endre yrker, og hvordan arbeidsmetoder endres eller tilpasses digitale omgivelser og praksiser. Elever og lærlinger i fag- og yrkesopplæringen har tilgang til læremidler for simuleringer av yrkesutøvelsen og utstyr, maskiner og verktøy som hjelper dem å tilegne den kompetansen de behøver i et stadig mer digitalisert arbeidsliv. Lærerutdanning og lærerens profesjonsutøvelse må speile elevers hverdag og fremtidig yrkesutøvelse, og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag må derfor gi lærerstudentene en kompetanseplattform som skal videreutvikles gjennom hele karrieren. Norgesuniversitetets Digital tilstand , en nasjonal kartlegging av bruk og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i norsk høyere utdanning, påpeker at teknologibruken både bør kobles tettere til læringsmål og arbeidskrav i fagene, og kvalitetsvurderinger av undervisningen som gis, i større grad bør knyttes til læringsutbyttebeskrivelser. Digital tilstand 2014 adresserte også en avstand mellom nasjonale føringer på den ene side, og den enkelte lærers evner, ferdigheter og preferanser til bruk av teknologi på den andre siden. Videre viser også denne undersøkelsen manglende forankring i lærestedenes fagplaner. Dette er funn og vurderinger vi har tatt med oss i vår vurdering av forslag til nye retningslinjer. I høringsutkastet er det vekt på en helhetlig tilnærming til yrkesfaglærerens kompetanse. I samsvar med dette er vårt innspill knyttet til både yrkesdidaktiske aspekter av og samfunnsperspektiv på profesjonsfaglig digital kompetanse som tematikk som er spesielt viktig for utviklingen av PPU-Y. Vi vil derfor påpeke at lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse flytter fokus fra praktiske ferdigheter/ instrumentelle tilnærminger til bruk av IKT til relevante pedagogiske, yrkesfaglige, yrkesdidaktiske og yrkesestetiske kompetanser. Videre knytter profesjonsfaglig digital kompetanse an 1 Norgesuniversitetet (2015). Digital tilstand Hentet fra:

2 til en sammensatt forståelse av lærerprofesjons ungdomskultur, ledelses-, samarbeids- og organisasjonsoppgaver som er påvirket av digitalisering, men som legger viktige rammer for elevers læring og utvikling i dagens samfunnet. Senterets overordnede kommentar til nye retningslinjer Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse Profesjonsfaglig digital kompetanse er en betegnelse for lærerens kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å utnytte digital teknologi, digitale læringsressurser og læremidler på en hensiktsmessig måte i sin profesjonsutøvelse. Begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse har for yrkesfaglærerstudenter et tosidig siktemål: Det ene handler om egen profesjonsutvikling i studieløpet og videre i karriereutvikling, det andre om profesjonsutøvelse som da også innebærer å kunne anvende den i yrkesdidaktisk og pedagogisk arbeid for å videreutvikle elevers fagkunnskap, grunnleggende ferdigheter og yrkeskompetanse. Senteret mener denne kompetansen må anses som profesjonsovergripende med hensyn til ulike fag- og kompetanseområder læreren må beherske. Didaktisk og metodisk bruk av digitale verktøy er mer aktuelt enn noen gang, og en rekke nasjonale styrings- og referansedokumenter stiller til dels klare forventninger til lærere og lærerutdanninger på dette feltet. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter definerer de fem grunnleggende ferdighetene, inkludert digitale ferdigheter. Disse har lagt et grunnlag for læreplaner for fagene som forutsetter at lærere tar i bruk digitale verktøy i undervisningen, samt bidrar til å utvikle elevenes digitale ferdigheter i fag. Den nye digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen 2 påpeker at: Digitale ferdigheter og bruk av IKT i opplæringen er ikke lenger bare for skoler med spesielt interesserte lærere og handler ikke kun om å lære teknisk bruk av enkeltstående programmer. Videre er digitale ferdigheter og bruk av IKT i opplæringen omtalt som en like stor del av fag- og yrkesopplæringen, som det er av studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Dersom fremtidens lærere skal kunne utvikle elevenes digitale kompetanse i tråd med de forpliktende føringene og kravene som stilles, må profesjonsfaglig digital kompetanse ansees på som en integrert del av lærerkompetansen og lærerprofesjonen, og tillegges vekt i lærerutdanningen. Senteret har en kunnskapsbasert og praksisnær tilnærming til profesjonsfaglig digital kompetanse. Vårt systematiske arbeid med policyutvikling i lærerutdanningene resulterte i integrasjon av lærerens profesjonsfaglige digital kompetanse i blant annet Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1 7 og 5 10 trinn, Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for 1 7 og 5 10 trinn, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 1 7 og 5 10 trinn, samt Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning - allmennfag. Senteret har lansert Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse for å bidra til utvikling av felles nasjonale rammer og føringer for lærerutdanningene, samt for å bistå i planlegging og gjennomføring av grunn- og videreutdanning 2 Kunnskapsdepartementet (2017). Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Hentet fra: gnett.pdf

3 av lærere 3. Rammeverket er et retningsgivende dokument som politikkutviklere, instituttledere, lærerutdannere, lærere, lærerstudenter og andre kan bruke som referanse i arbeidet med å øke kvaliteten i lærerutdanning og i systematisk etter- og videreutdanning av lærere. Rammeverket er utviklet i samarbeid med norske lærerutdanninger, institutter og fagforeninger, og er basert på grundig analyse av nasjonale styringsdokumenter, forskning og internasjonale rammeverk for digital kompetanse. Hensikten med rammeverket er et nettopp til å bistå i arbeidet med utarbeidelse og videreutvikling av rammeplaner og retningslinjer for lærerutdanningene. Senteret mener at retningslinjene gjennom ulike læringsutbyttebeskrivelser på en god måte må legge til rette for at kandidatene gjennom studieløpet skal få tilegne seg profesjonsfaglig digital kompetanse. Vi mener at utvikling av lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse må være en integrert del av yrkesfaglærerutdanningene, og at den bidrar til å gjøre utdanningene mer profesjonsrettet. Det må også være en tydelig progresjon i utviklingen av denne kompetansen gjennom studieløpet. Profesjonsfaglig digital kompetanse blir stadig mer sentral for framtidens lærerrolle og utvikling av yrkesfag. Retningslinjenes læringsutbyttebeskrivelser har i sin natur en generell utforming. Senteret mener det derfor er nødvendig at profesjonsfaglig digital kompetanse nevnes eksplisitt i retningslinjene og integreres i læringsutbyttebeskrivelser. Senteret vil understreke at det for et sammensatt og flerfaglig kompetanseområde som profesjonsfaglig digital kompetanse er, vil være avgjørende at det i de nasjonale retningslinjene utdypes i nærmere detalj hva dette omfatter. Senterets kommentarer til ulike kapitler i høringsversjonen Kunnskapsområdene i programmet Helhet og sammenheng i praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag som er beskrevet i dette kapittelet tilsvarer kompleksiteten til lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse som en helhetlig og profesjonsovergipende kompetanse tett integrert i lærerprofesjon og utøvelse. Ut ifra Rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er den synlig at det omfatter begge kompetanseområdene i rammeplanen og i høringsversjonen. Senter kommer derfor med følgende endringsforslag: Utdanningen er organisert i to emnegrupper. Emnegruppe en omfatter ledelse av læreprosesser på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på pedagogiske, yrkesfaglige, yrkesdidaktiske, yrkesetiske og digitale kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever og/eller lærlinger. Den skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser, inkludert de i digitale omgivelser og teknologirike klasserom, som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. Et av målene er at studentene skal være i stand til å utvikle produktive læringsmiljø med gode relasjoner og høyt læringstrykk i skole og arbeidsliv. Emnegruppe to omfatter skolen i samfunnet, med kompetanse til å lede til lærings- og utviklingsarbeidet i skole og arbeidsliv i et samfunnsperspektiv og i forhold til digitalisering prosesser i samfunnet. Den skal omfatte forhold til ungdomskultur, ledelses-, samarbeids- og 3 Kelentrić, Helland og Arstorp (2017). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. Senter for IKT i utdanningen. Hentet fra:

4 organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt. Studentene skal bidra til å videreutvikle lærings- og organisasjonskultur ved egen arbeidsplass, samt utvikle egen profesjonsfaglig digital kompetanse og bidra til kollektiv utvikling av skolen som en digitalt moden organisasjon. Når det gjelder det gjelder læringsutbytte i PPU-Y foreslår vi følgende endringer i beskrivelser av kunnskap: Lærere må også kunne kommunisere, samhandle, utforske, skape og reflektere kritisk, samt ha innsikt i hvordan digital utvikling påvirker samfunnet, skolen og yrkesfag. ferdigheter: Lærere må også kunne sette alle elever i stand til å orientere seg og være aktive deltakere og bidragsytere i et globalt, digitalt og demokratisk samfunn. og generell kompetanse: De må kunne velge mellom ulike undervisnings- og læringsformer og inneha yrkesfaglig og pedagogisk innsikt til å kunne begrunne sine valg. Lærere må kunne bidra til elevenes digitale dannelse, og til at de kan medvirke i morgendagens arbeidsliv. Profesjonsfaget Profesjonsfaget bygger på, profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaglig digital kompetanse er en viktig del av lærerens profesjon og områder i profesjonsfaget overlapper med områder i Rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse: Fag og grunnleggende ferdigheter, Pedagogikk og fagdidaktikk, samt Skolen i samfunnet. Derfor foreslår vi konkrete læringsutbyttebeskrivelser i nyttet til profesjonskompetanse: Kunnskaper: Studenten har pedagogisk og yrkesfagdidaktisk kunnskap relevant for profesjonsutøvelsen i digitale omgivelser. Ferdigheter: Studenten kan integrere digitale ressurser i planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering av undervisningen for å fremme elevers utvikling, læring, danning og utvikling av yrkesidentitet. Generell kompetanse: Studenten har en faglig, pedagogisk, profesjonsetisk, yrkesdidaktisk og profesjonsfaglig digital kompetanse Studenten kan bidra til at elevene deltar i innovasjonsprosesser og nytenkning gjennom bruk av digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser for å utvikle egen yrke og yrkesidentitet For å få bedre innsikt i og mer konkret hjelp i utvikling av læringsutbyttebeskrivelser knyttet til yrkesetisk kompetanse, relasjonskompetanse, samhandling og kommunikasjon, samt utviklings- og endringskompetanse anbefaler senteret å bruke Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse som retningsgivende dokument. Det overlapper med områdene i høringsversjonen, nemlig Etikk, Samhandling og kommunikasjon, Ledelse av læringsprosesser og Endring og utvikling. Når det gjelder organisering, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer mener senteret at retningslinjene bør sikre at lærerstudentene både gjennomarbeidskrav og eksamener må vise til at de har fått utviklet ulike dimensjoner av sin profesjonsfaglige digitale kompetanse.

5 Praksisopplæring Senteret vil spesielt knytte en kommentar til retningslinjenes omtale under Praksisopplæring, hvor det påpekes at praksisopplæringen skal være med på å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i alle emnene i profesjonsfaget. Senteret støtter presiseringen om at profesjonsfaget skal være praksisrelevant. Pedagogikk og didaktikk har en digital dimensjon, og det er her særs viktig å få til praktiske øvelser med digitale metoder og verktøy. Med tilgang til digital teknologi og ressurser har lærerne i dag en helt ny verktøykasse og metodesett å benytte seg av for å utvikle gode læringsmiljøer. Senteret mener derfor det er viktig at studentene får mulighet til å trene på didaktisk bruk av digitale metoder og verktøy både i autentiske omgivelser gjennom praksisperiodene, men også øve og utforske disse i støttende omgivelser på lærestedet. Senteret mener også at det eksplisitt i læringsutbyttebeskrivelser bør nevnes at det forutsettes at fysiske og organisatoriske rammebetingelser for dette er på plass. Fra nasjonale retningslinjer til programplan Det står i høringsutkastet at: Institusjonenes programplaner skal utarbeides på bakgrunn av beskrivelsen i forskriftens 1 og i de nasjonale retningslinjene punkt 1-5. Denne angir hvordan institusjonenes programplaner skal beskrive bestemmelser om faglig innhold, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen må tydeliggjøre progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. Med henvisning til være innledende kommentarer vil senteret understreke viktigheten av at det i lokale programplaner skal beskrives hvordan utvikling av lærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse skal ivaretas i studieprogrammet. Likeledes deler vi også oppfatningen av at det er viktig å presisere hvordan IKT skal knyttes til arbeid med fagene. Senteret mener at mange elementer i profesjonsfaglig digital kompetanse tilhører profesjonsfaget, og da spesielt knyttet til yrkesdidaktikken. Med vennlig hilsen Senter for IKT i utdanningen Marijana Kelentrić Seniorrådgiver Morten Søby Avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.