Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/ forskning Trine Grønn Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Utdanningsforbundet takker for muligheten til å kommentere og gi våre innspill til forslaget om nasjonale retningslinjer for faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Vi har invitert våre fylkeslag til å gi innspill til høringssvaret, men flere fylkeslag har kommentert at de korte fristene gjør at den organisasjonsmessige behandlingen ikke får vært like bred og omfattende som ønsket. Til grunn for vårt høringssvar ligger noen av de uttalelsene vi kom med i forbindelse med høringen på forskrift om rammeplan: Utdanningsforbundet vil presisere at lærerprofesjonen er en enhetlig profesjon med et felles profesjonsgrunnlag. Det innebærer at alle lærerutdanningene skal ha en felles gjenkjennelig kjerne som tydeliggjør de kunnskapene, ferdighetene og holdningene alle lærere må ha uansett hvor i utdanningssystemet de arbeider. Derfor må alle de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene i lærerutdanningene for trinn koordineres, slik at disse felleselementene får tilnærmet likelydende formuleringer Det er positivt at betydningen av å utvikle integrerte, forskningsbaserte og profesjonsrettede utdanninger av høy kvalitet har stått sentralt i arbeidet med alle lærerutdanningene Faglærerutdanningen er viktig for å sikre kvalifiserte lærere til alle fag i skolen. Det viser seg at få studenter kan velge formgivning, kunst og håndverk, kroppsøving og idrettsfag eller musikk, dans og drama i grunnskolelærerutdanningen Kompetanse i profesjonsetikk og refleksjon må være minst like fremtredende i retningslinjene for praktiske og estetiske fag som det er i grunnskolelærerutdanningen Overordnede merknader til Nasjonale retningslinjer Utdanningsforbundet mener at dette forslaget gir et godt grunnlag for faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Retningslinjene legger til rette for at den enkelte student kan bli godt skikket for læreryrket og inneha den kompetansen som kreves. Utdanningsforbundet er opptatt av at de partiske og estetiske fagene har en viktig plass i skolen. I de seinere årene har det vært rettet stor oppmerksomhet mot de teorirettede fagene Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Bankkonto

2 2 som norsk, engelsk og matematikk. Et kjennetegn ved de praktiske og estetiske fag er at de ikke kun handler om fagene i seg selv, men også om metoder for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Utdanningsforbundet mener at dette kjennetegnet ved de praktiske og estetiske fagene må tydeliggjøres i retningslinjene. Språket er både i høringsdokumentet og retningslinjene noe tungt og enkelte steder upresist, og kan med fordel skrives om med tanke på aktiv bruk i praksisopplæringen. Utdanningsforbundet mener det høres passivt ut at lærerutdanningsinstitusjonen skal ut å besøke og delta på praksisskole. Her må språket bidra til aktivt å knytte teori og praksis sammen. Likeså må språket bidra til at lærerutdannere fra campus og lærerutdannere i praksisfeltet samarbeider om praksisopplæringen. Utdanningsforbundet etterlyser tydeligere beskrivelser av at den teoretiske kunnskapen studenten tilegner seg på campus må gjenspeiles i praksisopplæringen, og motsatt. Utdanningsforbundet støtter at alle lærerutdanninger skal være forsknings- og utviklingsbasert og at praksisopplæringen skal være integrert i alle lærerutdanninger. Dette fremkommer tydelig i høringsutkastet til retningslinjer. Det bør stilles likeverdige krav til praksiskompetanse og FoU-kompetanse i praksisskolene. Utdanningsforbundet er kjent med at flere praksisskoler ikke har FoU-kompetanse i dag. Vi ønsker oss en satsning på FoUkompetanse i fagmiljøene i praksisopplæringen slik alle fagmiljø oppnår denne kompetanse over tid. Læringsutbyttebeskrivelsene er ryddig og oversiktlig med punktvis oppstilling. På flere punkter under kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er læringsutbyttebekrivelsene omfattende og detaljerte. Dette kan føre til at de ikke fungerer tilfredsstillende i arbeidet med undervisnings- og arbeidsformer i institusjonene og at studieplanene kan bli for omfattende slik det det blir vanskelig for studentene å oppnå målene. Utdanningsforbundet mener at rammeplaner og retningslinjer skal være overordnede slik at institusjonen har handlingsrom til å utarbeide studieplaner med egen profil. Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag kvalifiserer for å undervise i grunnopplæringen og i kulturskolen. Praksisopplæringen skal gjennomføres i grunnskolen og i videregående skole. Utdanningsforbundet mener at retningslinjene må sikre praksisopplæring både i barneskolen og i ungdomsskolen for at faglæreren skal være vel kvalifisert til å undervise i hele grunnopplæringen. Rektors rolle i all praksisopplæring bør vektlegges for å stimulere til bedre oppfølging av praksisavtalen og en bedre praksisopplæring. I vårt globale samfunn får internasjonalisering i studietilbud stadig større plass. Internasjonale tema i studiet kan tilegnes både hjemme og i utlandet. Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag omtaler internasjonalisering under punkt Krevende å ha høy kvalitet. Utdanningsforbundet mener at utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar i å legge til rette for internasjonaliseringsperspektiver i faglærerutdanningen og at studentene kan ta minst ett semester av faglærerutdanningen ved et utenlandsk universitet/høgskole. Det bør også legges til rette for at studentene kan avvikle deler av praksisen på skoler i utlandet. Utdanningsforbundet etterlyser et eget punkt i retningslinjene for faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag om internasjonalisering.

3 3 Tverrfaglige tema De tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling må synliggjøres bedre i dokumentet. Fagenes bidrag kan løfte de tverrfaglige temaene og støtter opp under en bedre integrering av dem i faglærerutdanningen. Retningslinjene må være foroverlent og speile hovedtendensene av det som foregår i skolen, spesielt med læreplanfornyelsen. Også lærere i praktiske og estetiske fag må ha kunnskaper og ferdigheter til å ivareta dette. Klima og miljø Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) har i lang tid vært et prioritert felt både i nasjonale og internasjonale strategidokumenter. Stortinget har vedtatt at bærekraftigutvikling er ett av tre tverrfaglige områder som blir spesielt viktig for framtiden og som skal vektlegges i fagfornyelse i grunnopplæringen. Bærekraftig utvikling er også løftet fram i overordnet del som beskriver grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Utdanningen skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og bærekraftig utvikling og kompetanse til å støtte elevenes læring innen disse temaene. I tillegg skal utdanningen gi en kompetanse som gjør det mulig å støtte elevene slik at de kan bidra til å fremme en bærekraftig utvikling. Likestilling, likeverd og mangfold Utdanningsforbundet er opptatt av at faglærerutdanningen må gi studentene nødvendig kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer og fremme et godt likestillingsarbeid i skolen. Det er stadig nye utfordringer knyttet til utviklingen av et mer likestilt samfunn, som for eksempel kjønnsrelatert mobbing, frafallsproblematikk, jenters tendens til å velge bort realfag, det at flere gutter har store utfordringer med lese- og skriveferdigheter og stadig kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke. NOU 2012:15 Politikk for likestilling fremhever betydningen av det som skjer i hele utdanningsløpet, både når det gjelder kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid. Profesjonsfaglig digital kompetanse Dagens elever vokser opp i et digitalt samfunn der teknologi påvirker alle aspekter av livet, også hvordan vi lærer. "Det å vokse opp med digitale teknologier ikke er det samme som å ha den digitale kompetansen som er nødvendig for å fungere optimalt i arbeidslivet og delta i og bidra til utviklingen av et digitalt samfunn." (NOU 2013:2, s.99). Et av skolens overordnede mål er derfor å gjøre elevene til digitalt kompetente samfunnsborgere og bidra til å motvirke/redusere digitale skiller. Utdanningsforbundet savner større oppmerksomhet rundt profesjonsfaglig digital kompetanse i retningslinjene. En tydelig sammenheng mellom digital kompetanse, fagene i lærerutdanningen må skrives inn i retningslinjene. Kommentarer til punktene NRLU spesielt ønsker tilbakemelding på Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger? Utdanningsforbundet mener at rammeplaner og retningslinjer bør være overordnede. Det er positivt at retningslinjene for praktiske og estetiske fag generelt er mer overordet enn tidligere retningslinjer. Retningslinjene er generelle med stort handlingsrom til institusjonene som skal

4 4 utarbeide studieplanen for utdanningen. Utdanningsforbundet mener at balansen mellom den nasjonale koordineringen og lokalt handlingsrom er tilfredsstillende. Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten, og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene må være åpne slik at det er mulig å bygge et studium rundt nye forskning- og utviklingsarbeid og benytte resultater fra ny forskning og utviklingsarbeid inn i emner i studietilbudet. Retningslinjene bør være så åpne at ny forskning, i de fleste tilfeller, ikke tvinger frem endring av lærerutdanningen. Utdanningsforbundet mener at retningslinjene er tilstrekkelig åpne slik at ny forsknings- og utviklingsarbeid kan benyttes som grunnlag for studietilbudet. Gir retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene tydelige nok føringer om at faglærerutdanningene er integrerte utdanninger hvor fagdidaktiske perspektiver er sentralt i alle fag? Retningslinjene og læringsutbytteskrivelsene oppfattes av flere av våre fylkeslag som vage og med rom for tydeligere formuleringer. Dette kan eksemplifiseres gjennom at alle fagene i faglærerutdanningen beskrives med overordna mål og egenart, oppbygging og organisering og læringsutbytte. Men punktene er ulikt organisert, ulike begreper brukes og innholdet er forskjellig. Det kan fremstå som om kunst og håndverk er mindre detaljstyrt enn andre fag fordi innholdet i 60 studiepoengsenheten ikke beskrives. I retningslinjen for praktiske og estetiske fag bør det benyttes et enhetlig språk og de samme temaene bør berøres i alle fag som kan inngå i studietilbudet. Kommer det tydelig fram i retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene at faglærerne har både en bredde- og dybdekompetanse innenfor det aktuelle praktiske og estetiske faget? Omfanget på fagdidaktikken er 30 studiepoeng. Det er viktig at fagdidaktikken gis stor nok plass både i campusopplæringen og i praksisopplæringen. Utdanningsforbundet mener at den breddekompetansen studentene skal oppnå i deres praktiske og estetiske fag er tydelig, mens dybdekompetansen ikke fremkommer like klart. Av formuleringene i læringsutbyttebeskrivelsene er det ikke åpenbart at studentene har dybdekompetanse. I tillegg til formuleringer i læringsutbyttebeskrivelsene kan dybdekompetansen for eksempel omtales under punkt om Praksisnær og relevant. Legger retningslinjene til rette for å utdanne lærere med fagkompetanse som er relevant og dekkende for de undervisningsarenaene de utdannes for? Utdanningsforbundet finner at profesjonsfaget fremstår som en integrert del av det praktiske faget, og det synes vi er bra. Men vi savner en tydeligere sammenheng mellom retningslinjene og opplæringslovens formålsparagraf og skolens vurderingsgrunnlag. Vi mener at denne sammenhengen bør utdypes i retningslinjene. Er detaljeringsgraden i retningslinjene hensiktsmessig for institusjonenes arbeid med undervisnings- og arbeidsformer og vurderings- og eksamensformer? Detaljeringsgraden er tilstrekkelig under de fleste punktene i retningslinjene. Men i enkelte sammenhenger er den for høy. Utdanningsforbundet mener at universitetet eller høyskolen selv, i samsvar med eget system for kvalitetssikring, må bestemme hvor ofte praksisopplæringen skal evalueres, punkt 6.2. Videre bør lokale forhold spille en rolle slik at

5 5 undervisningsmengden i praksis, jf. punkt 6.1, fastsettes i samarbeid mellom praksisskolen og utdanningsinstitusjonen. Gir beskrivelsen av profesjonsfaget tydelige nok muligheter og føringer for å se fag, pedagogikk og didaktikk i sammenheng i utdanningen? Utdanningsforbundet er glad for at denne delen blir viet stor oppmerksomhet i retningslinjene. Universitetene og høyskolene har en viktig jobb i å legge til rette for at utdanningen tar opp i seg eventuelle nye faglige elementer, ny overordnet del og andre rammebetingelser. Med vennlig hilsen Milena Adam seksjonsleder Gunn Gallavara seniorrådgiver