Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

Transkript

1 Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen om matematikk og delen om masterfaget i retningslinjene for GLU 1-7 og GLU I høringssvaret ønsker UHR spesielt tilbakemelding på fire spørsmål. I vårt høringssvar kommer vi først med betraktninger knyttet til de fire spørsmålene før vi kommenterer noen formuleringer i retningslinjene for GLU 1-7 og retningslinjene for Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til frihet for lokale løsninger? Stort sett er det god balanse, men i noen tilfeller er retningslinjene nokså detaljerte og begrenser mulighet for lokale tilpasninger. Eksempler: Del 5 der det listes opp fagovergripende temaer; noen av læringsutbytteformuleringer blir for detaljerte (som den om vurdering i matematikk). På den annen side er det kanskje av og til behov for mer tydelige formuleringer for å sikre sammenhenger og progresjon i utdanningen. Et eksempel er læringsutbytteformuleringer i praksisopplæringen som i større grad bør knyttes til undervisningsfag. Sammenhengen mellom praksisopplæringen og undervisningsfagene fremheves i den generelle delen og den er tydelig i læringsutbytte for matematikkfaget. Men koblingen til fagene nevnes ikke tydelig nok i læringsutbyttene for praksisopplæringen. 2. Er retningslinjene og læringsutbyttene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Stort sett, men i noen tilfeller er de kanskje mer i tråd med gjeldende læreplan enn med forskning. Et eksempel på dette er fremheving av grunnleggende ferdigheter i alle fag som et viktig perspektiv i lærerutdanningen. Grunnleggende ferdigheter har en sentral plass i LK06, men det finnes lite forskning om grunnleggende ferdigheter, slik de er definert i LK06. Det er i tillegg også mange uklarheter knyttet til begrepene som brukes. Lærerutdanningen skal selvsagt utdanne lærere som har kunnskap om og kan arbeide i skolen ut fra gjeldende læreplan, men lærerstudentene skal også utdannes til fremtidige

2 læreplaner. Det medfører et spørsmål om i hvor stor grad lærerutdanningen skal utformes etter gjeldende læreplan. Vi mener hovedvekten bør ligge på forskningsfronten, fordi målet bør være å få en forskningsbasert undervisning og utvikling i den norske skolen. 3. Er utbytteformuleringene for syklus 2 tilstrekkelig detaljert som grunnlag for utvikling av emneplaner på institusjonsnivå? Beskrivelsen av syklus 2 er lite detaljert og gir mye rom til utvikling av tilbudet på institusjonsnivå. Dette kan medføre til at innholdet kan variere i nokså stor grad fra institusjon til institusjon. Det bør vurderes i hvilken grad det er ønskelig og hensiktsmessig, og om det er mulig å presisere retningslinjene i noe større grad (for eksempel omfanget av masteroppgaven), men samtidig ta hensyn til at innholdet og organiseringen kan være noe forskjellig. 4. Er perspektivene som ifølge fellesdelen skal inn i alle fag, godt nok ivaretatt i læringsutbytteformuleringene for fagene? Prinsippene er godt synlige i læringsutbytteformuleringene for matematikkfaget. Andre kommentarer: Begrepsbruken I retningslinjene brukes begrepene profesjonsfag (tidligere pedagogikk og elevkunnskap), undervisningsfag og lærerutdanningsfag, og alle tre begrepene er noe problematiske. - Lærerutdanningsfag er definert i Del 3, men ut fra definisjonen kan det se ut at profesjonsfaget ikke er med (siden det er snakk om "faglige og fagdidaktiske kunnskaper). - Når man bruker ordet "profesjonsfag" for pedagogikk, kan det høres ut som om de andre fagene ikke er profesjonsfag. - Begrepet "undervisningsfag" er ikke definert. Retningslinjer GLU andre avsnitt i 3.1. Setningen "Dessuten kreves det..." er vanskelig å forstå i sammenheng med resten av avsnittet - andre avsnitt i 3.2: Det nevnes "Undervisningsfag I" her, men det er ikke definert så langt i teksten hva det er

3 - side 8, avsnitt om tilpasset opplæring - siste setning er uklar - side 8, det er valgt fire perspektiver som skal ivaretas i alle fag: begynneropplæringen, tilpasset opplæring, vurdering og grunnleggende ferdigheter. Savner noe som går på dybdelæring og progresjon. Varierte arbeidsformer kunne også blitt fremhevet mer - delen om skolerelevante fag, 3.7, kunne gjerne utdypes mer. Det er uklart hvorfor/hvordan/i hvilke situasjoner slike fag skal inngå som en del av GLU 1-7 -utdanningen - I 6.2 og 6.3 beskrives læringsutbytte i praksisopplæring. Slik det fremheves tidligere i teksten, skal det være tett sammenheng mellom praksisopplæring, profesjonsfag og undervisningsfag. I utbytteformuleringene for praksis er det lite som viser til undervisningsfag. Dette bør være mer tydelig for å få til en helhetlig utdanning. Undervisningsfag skal knyttes til praksis, slik det står i Del 3, og lærere i undervisningsfag skal ha en rolle i veiledning og vurdering av praksis. Da må det bli mer tydelig i praksisplaner både på syklus 1 og syklus 2. Matematikk: i beskrivelsen trekkes det frem viktige aspekter ved matematikkfaget i GLU 1-7. Bra , presentasjon av emnet: -i setningen med "...arbeide med alle aspekter..." bør alle erstattes med ulike eller sentrale for... -setningen "Kunnskap om... knyttes til arbeid med algoritmer og tallforståelse" kan droppes eller så kan siste del erstattes med "knyttes til utvikling av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner". Merk: i gjeldende læreplan nevnes ikke at elevene skal lære noen algoritmer, men at de skal "utvikle å bruke varierte strategier...". Det bør gjenspeiles i matematikkfaget i lærerutdanningen. - i setningen "Grunnleggende begrepsmessig... behandles grundig" bør siste del omformuleres - i "presentasjon av emnet" er det noen temaer innen matematikk på 1-7.trinn som er beskrevet nokså detaljert, mens andre (som arbeid med funksjonsbegrepet) ikke nevnes. Det bør tenkes gjennom formen og innholdet i "presentasjon av faget" - hva er det som skal stå her som er overordnet for alle punkter under læringsutbytte?

4 - 8.2, ferdigheter, side 23-24: -punkt 1 er overlappende med flere andre punkter. Erstatte med noe som går på : kan analysere faglig innhold og muligheter for elevers læring i en gitt matematisk oppgave -i punkt 2 kan "... aktiviteter, begrunnelser, argumentasjon og bevis" erstattes med "... aktiviteter, resonnering og argumentasjon" - i punkt 4 kan "... ut fra ulike perspektiver på kunnskap og læring" utvides/erstattes med læringspotensialet og matematisk gyldighet -punkt 5 virker for snever ellers så er formuleringen feil. Tilrettelegge og tilpasse opplæringen gjennom bruk at prøver og observasjon og vurdering? -punkt 6 ble veldig detaljert. foreslår å erstatte med et mer generell punkt om vurdering -punkt 7 - er dette ikke litt mye å forvente av studenter som har bare Matematikk 1? -8.3, ferdigheter, side 25 -første punkt er uklart. formidle til hvem, hvorfor? begrepet spesialkunnskap er ikke definert -siste punkt er kanskje for mye å forvente av vanlige lærere? Erstatte med formuleringen fra tilsvarende punkt i Matematikk 1? -få et punkt som går på bruk av forskning, analytisk tenking og refleksjon i utvikling av sin praksis som matematikklærer? Retningslinjer GLU I 6.2 og 6.3 beskrives læringsutbytte i praksisopplæring. Slik det fremheves tidligere i teksten, skal det være tett sammenheng mellom praksisopplæring, profesjonsfag og undervisningsfag. I utbytteformuleringene for praksis er det lite som viser til undervisningsfag. Dette bør være mer tydelig for å få til en helhetlig utdanning. Undervisningsfag skal knyttes til praksis, slik det står i Del 3, og lærere i undervisningsfag skal ha en rolle i veiledning og vurdering av praksis. Da må det bli mer tydelig i praksisplaner både på syklus 1 og syklus 2.

5 Matematikk -13.2, første avsnitt i presentasjon av emnet. - i andre setning "...utvikling av algoritmer for tallregning" bør det siste erstattes med utvikling av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner. Merk: i gjeldende læreplan nevnes ikke at elevene skal lære noen algoritmer, men at de skal "utvikle å bruke varierte strategier...". Det bør gjenspeiles i matematikkfaget i lærerutdanningen. -i setningen "Ulike aspekter ved... behandles grundig" bør siste del omformuleres - i "presentasjon av emnet" er det noen temaer innen matematikk på 5-10.trinn som er beskrevet nokså detaljert, mens andre (som funksjoner) ikke nevnes. Det bør tenkes gjennom formen og innholdet i "presentasjon av faget" - hva er det som skal stå her som er overordnet for alle punkter under læringsutbytte? -13.2, ferdigheter, side 41-42: -punkt 1 er overlappende med flere andre punkter. Erstatte med noe som går på : kan analysere faglig innhold og muligheter for elevers læring i en gitt matematisk oppgave -i punkt 2 kan "... aktiviteter, begrunnelser, argumentasjon og bevis" erstattes med "... aktiviteter, resonnering, argumentasjon og bevis" - i punkt 4 kan "... ut fra ulike perspektiver på kunnskap og læring" utvides/erstattes med læringspotensialet og matematisk gyldighet -punkt 5 virker for snever ellers så er formuleringen feil. Tilpasse opplæringen gjennom bruk at prøver og observasjon og vurdering? -punkt 6 ble veldig detaljert. foreslår å erstatte med et mer generell punkt om vurdering -punkt 7 - er dette ikke litt mye å forvente av studenter som har bare Matematikk 1? -133, ferdigheter, side første punkt er uklart. formidle til hvem, hvorfor? begrepet spesialkunnskap er ikke definert

6 -siste punkt er kanskje for mye å forvente av vanlige lærere? Erstatte med formuleringen fra tilsvarende punkt i Matematikk 1? -få et punkt som går på bruk av forskning, analytisk tenking og refleksjon i utvikling av sin praksis som matematikklærer?