Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Transkript

1 Referat fra møtet september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne Texmo, Geir-Åge Svenning og Asbjørn Bråthen Forfall: Leif Gunnar Wikene og Inger Johanne Christensen Sekretariat: Julia Holte Sempler og Kari Mathisen Utvalget deltok 29. og 30. september på den nasjonale lektorkonferansen arrangert av NTNU i Trondheim. Parallelt med konferansen ble det avholdt møte i utvalget. Innkalling og saksliste RPU 5/2011 RPU 6/2011 RPU 7/2011 RPU 8/2011 RPU 9/2011 Hovedutfordringer i den integrerte lektorutdanningen Kompetanseområder og læringsutbytte Nasjonale retningslinjer Åpenhet og offentlighet rundt utvalgets arbeid Eventuelt Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. RPU 6 Kompetanseområder og læringsutbytte Sakspapirer: Saksfremlegg, Vedlegg 1 Kvalifikasjonsrammeverket, Vedlegg 2 Studieplan for GLU 5-10 ved Universitetet i Tromsø, med tilhørende emneplaner i profesjonsfaget, Vedlegg 3 Notat om kompetanseområder og innspill til notat Utvalget diskuterte notatet, og innspillene som var kommet til notatet i forkant av møtet. Utvalget entes om at arbeidet med å definere kompetanseområder må tas i retning av læringsutbyttebeskrivelser, og at kategoriene for kvalifikasjonsrammeverket bør benyttes. I første omgang bør fokuset ligge på overordnet kompetanse for studiet. Utvalget ønsker ikke at læringsutbyttebeskrivelsene skal bli like omfattende som i GLU. Det var imidlertid enighet om at noe av det som ligger i GLU likevel kan gjenbrukes. Det ble derfor avsatt tid til gruppearbeid, der gruppene fikk i oppdrag å trekke ut de punktene i rammeplanen fra GLU som bør tas med videre. Alle gruppene hadde diskutert at de ikke ønsker at samme læringsutbytte skal gjentas under både kunnskaper og under ferdigheter. Det innebærer at ferdighetsbeskrivelsene forutsetter en inngående forskningsbasert kunnskap, men at denne kunnskapen ikke skal nedfelles også under kunnskap. Videre ble det lagt vekt på at både bredden og dybden en mastergrad gir, må bli synlig. Dybden kan synliggjøres ved å blant annet benytte begreper som solid, inngående og avansert. Det var også

2 enighet om at læringsutbyttebeskrivelsene må være mer overordnede, og ikke så spesifikke som i GLU. Utdanningen skal gi kunnskap om det helhetlige utdanningsløpet, med spesielt henblikk på ungdomsskole og videregående. Utvalget understreket at det i denne sammenhengen også er viktig å ha fokus på skole og hjemsamarbeid, ettersom man har med elever å gjøre som blir myndige i løpet av skolegangen. Å kunne motivere for læring ble trukket fram som en spesielt viktig ferdighet for dette trinnet. Man kan se at motivasjon for læring er synkende for elever på ungdomsskolen og i videregående. Det å forstå læringsprosesser og å kunne motivere for læring vil således være en vesentlig ferdighet for lærere. I den forbindelse er også læreplanarbeid viktig, spesielt grunnleggende ferdigheter. Utvalget diskuterte imidlertid muligheten for å, i læringsutbyttebeskrivelsene, fokusere på kunnskap om gjeldende læreplan og ikke nødvendigvis hva som står i den konkret. Utvalget diskuterte hvordan intensjonene og refleksjonene bak arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser kan synliggjøres. Det ligger mye arbeid og mange diskusjoner bak valg av noen få læringsutbyttebeskrivelser, og det kunne vært hensiktsmessig at dette var nedfelt slik at argumenter og veivalg er å finne igjen. For GLU ble det utarbeidet et høringsnotat der det ble gjort rede for hvordan utvalget hadde resonert i utarbeidelsen rammeplanen. Dette utvalget har mulighet til å tenke seg samme fremgangsmåte på dette feltet som GLU. Utvalget diskuterte avslutningsvis hvordan arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser skal tas videre. Utvalgsleder og sekretariat tar dette arbeidet videre og sender utvalget nytt forslag til læringsutbyttebeskrivelser. Vedtak: Sekretariatet setter opp forslag til modell for arbeidet videre med utgangspunkt i de innspillene som har framkommet under møtet. Forslaget sendes utvalget i etterkant av møtet. RPU 7 Nasjonale retningslinjer Sakspapirer: Saksfremlegg, Vedlegg 1 Referat fra møte hos KD 9. september Forholdet mellom nasjonale retningslinjer og rammeplan ble diskutert. Utvalget drøftet spørsmål som hvem har ansvar for oppfølging av nasjonale retningslinjer, hvordan vil nasjonale retningslinjer bli mottatt i fagmiljøene, hva bør stå i nasjonale retningslinjer og hva er det nødvendig å rammeplanfeste. Utvalget gikk videre med å ta opp de hovedtema for innhold i nasjonale retningslinjer som diskutert i sekretariatets og utvalgsleders møte med KD 9. september. Disse temaene var krav til institusjonen, praksis, PPU og PEL-faget. Når det gjelder krav til institusjonen drøftet utvalget viktigheten av å stille krav til institusjonenes ledelse hva gjelder godkjenning og oppfølging av lektorutdanningen. Det bør fremgå av de nasjonale retningslinjene hva slags ansvar institusjonen har når det gjelder godkjenning, oppfølging og kvalitetssikring av den integrerte lektorutdanningen. Utvalget diskuterte muligheten for at det skal kunne stilles krav til fagmiljø og samarbeid mellom fagmiljøene som deltar i utdanningen og som styret i siste instans godkjenner. På den måten vil de ulike delene av utdanningen måtte vise til samarbeidsarenaer og -metoder som sikrer integrasjon og helhet i utdanningen, samtidig som det vil synliggjøre at det øverste styret for institusjonen har det overordnede ansvaret for helheten i

3 utdanningen. Her vil det imidlertid bli en diskusjon om hva som skal inngå i retningslinjene og hva som skal være en del av rammeplanen. Hvilket detaljnivå utvalget skal legge seg på for å ikke gjøre de for omfattende, vil måtte diskuteres når arbeidet er mer konkret i gang. Utvalget diskuterte videre hvilke krav som bør stilles i forbindelse med praksis. Her ble krav til skole og skoleeier trukket fram. En rammeplan eller nasjonale retningslinjer kan ikke detaljregulere skolen, men det vil være mulig å stille en del krav til skolen som lærerutdanningsarena. Skolen må ikke bare ta imot, men integrere studentene i sin virksomhet. Studentene skal lære og videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i praksis gjennom kompetent veiledning, som blant annet betyr at det må stilles krav om veilederkompetanse hos praksisveiledere. Utvalget la seg i diskusjonen tett opp mot prosjekter som PIL-prosjektet og universitetsskoleprosjektet når det gjelder samarbeid med skole og skoleeier. Det kan være ønskelig å ha færre skoler og flere studenter på hver skole. I likhet med disse prosjektene ønsker utvalget at det også skal ligge en forpliktelse fra utdanningsinstitusjonen til å være nær praksisskolen. For eksempel ved at det kan utvikles FOU-samarbeid med skolene. Utvalget drøftet også muligheten for å utvikle kunnskaps- og ferdighetssett for praksis. Et løft for spesielt lektorutdanningene vil kunne være knyttet til utvikling av læringsutbyttebeskrivelser gjennom å på den måten synliggjøre ambisjonene for praksis. Kriterier for evaluering og vurdering av praksis vil også være en viktig del av dette. Vedtak: Utvalget går inn for at det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for den integrerte lektorutdanningen trinn 8-13 hvor følgende tema vil være sentrale: Krav til institusjonen, fagene, fagdidaktikken, PPU / PEL-fag / profesjonsfag og praksis. Dersom det skal utarbeides en egen rammeplan for PPU går utvalget inn for at det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for PPU i tilknytning til denne rammeplanen. Dersom det blir felles rammeplan for PPU og integrert lektorutdanning, skal PPU være et eget punkt under nasjonale retningslinjer i tilknytning til den felles rammeplanen. RPU 8 Åpenhet og offentlighet rundt utvalgets arbeid Sakspapirer: Ingen Utvalget diskuterte hvordan det på best mulig måte kan skapes åpenhet rundt arbeidet med rammeplanen. Utvalgets nettside skal hele tiden være oppdatert med referat fra møter og informasjon om annen aktivitet utvalget har. Det vil også etter hvert publiseres nyhetssaker når utvalget gjør vedtak det er viktig å formidle. Referatene fungerer som utgangspunkt for bakgrunnsinformasjon for alle medlemmene i situasjoner der de inviteres til å informere om utvalgets arbeid. Det ble også diskutert hvorvidt det skal åpnes for at interessenter kan komme med innspill til utvalget via nettsidene. Det vil i så tilfelle være snakk om at utvalget legger ut konkrete spørsmål /problemstillinger de ønsker tilbakemeldinger på innen et gitt tidsrom. Deltakelse med innlegg, som på denne konferansen i Trondheim, er også en viktig måte å formidle utvalgets arbeid og samtidig få innspill fra relevante aktører. Neste store konferanse der utvalgsleder vil holde denne type innlegg er på den nasjonale PPU-konferansen i Tromsø i november. Utvalgsmedlemmenes deltakelse på relevante konferanser, møter og seminarer der det informeres

4 om utvalgets arbeid er også en viktig del av utvalgets synliggjøring og åpenhet rundt arbeidet. 14. og 15. februar vil det arrangeres en felles konferanse i regi av de tre rammeplanutvalgene der utkast til rammeplan vil bli presentert. Dette er for at alle berørte og interesserte aktører skal ha mulighet til å komme med innspill til rammeplanen før arbeidet sluttføres. RPU 5 Hovedutfordringer for den integrerte lektorutdanningen Sakspapirer: Saksfremlegg Utvalget drøftet hva som er hovedutfordringene for den integrerte lektorutdanningen og hvordan disse utfordringene skal møtes på best mulig måte. Integrering, helhet og sammenheng er noe som går igjen i utvalgets diskusjoner. I den forbindelse hadde utvalget diskusjon om hvilke elementer i utdanningen som er og bør være integrasjonsskapende, hva som skal være limet i utdanningen. Utvalget tok i den forbindelse en runde der alle medlemmene fikk trekke fram tre faktorer de anser som viktig for utdanningen. Temaer som integrering mellom de ulike delene av utdanningen, fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis gikk igjen. Andre tema som kulturperspektiv, holdningsarbeid, FOU-orientering, master- og bacheloroppgave, samt krav til praksis kom også opp. Utvalget var også inne på diskusjoner rundt muligheten for å temabasere mye av undervisningen, tilsvarende PIL-prosjektet, og på den måten skape integrering i hvert semester. Utvalget diskuterte imidlertid faren for at praksis i en slik modell kan bli noe oppstykket, og at samlet tid i praksis er verdifullt. Det er likevel utvalgets oppfatning at noen sider rundt organisering og planlegging av praksis fortsatt må kunne ligge til institusjonene å avgjøre selv. Utvalget diskuterte mye rundt utvikling og kvalitetssikring av praksis, og hvordan praksis kan fungere som et slags lim i utdanningen. Praksisløpet der studenten går fra å observere praksis til å gjennomføre selvstendig praksis er et viktig integreringselement i utdanningen. Studentene bør møte praksis tidlig og jevnlig, og de bør møtes av en arbeidsplass der de integreres i miljøet og på den måten kommer nærmere læreridentiteten. Universitetsskoleprosjektet, PIL-prosjektet og erfaringer fra lærerutdanningene Finland ble nevnt som gode modeller for videreutvikling av praksis. Slike modeller, med tydelig samarbeid mellom skole, skoleeier og utdanningsinstitusjon, åpner for å se på andre former for kontakt med praksisfeltet enn det som er vanlig. Med dette som utgangspunkt diskuterte utvalget muligheten for at integrasjon gjennom praksis også kan skje gjennom for eksempel FOU-arbeid. Studentene kan ha opphold på en skole i forbindelse med et FOU-prosjekt som enten kan være forløpet til en profesjonsrettet bacheloroppgave, eller en del av feltarbeidet i forbindelse med masteroppgaven. På den måten kobles praksis og faget nærmere hverandre, noe utvalget mener vil være nødvendig for helheten i programmet. PPU-delen ble også tatt opp som et integrerende element i utdanningen. Utvalget var imidlertid enig om at PPU ikke må smøres for tynt utover for å bevare kvalitet. Skal PPU ha god kvalitet, må også den, på samme måte som praksis, være konsentrert til noen punkter i studiet. Det må da være andre integrerende elementer i studiet i de perioder hvor PPU ikke er det. FOU-prosjekter, som nevnt i forbindelse med praksis, blir nevnt også i denne sammenhengen som en mulighet for å binde de ulike delene av utdanningen tettere sammen.

5 Vedtak: - Utvalget har som intensjon å utforme krav til institusjonen og institusjonens styre i forbindelse med godkjenning og oppfølging av den integrerte lektorutdanningen - Utvalget har som intensjon å utforme krav til fagmiljø og samarbeid mellom de ulike bidragsyterne (fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis) i den integrerte lektorutdanningen - Utvalget skal vurdere å opprette et eget fag i pedagogikk og elevkunnskap / profesjonsfag i den integrerte lektorutdanningen - Utvalget ønsker å definere krav til praksis, praksisskoler, samt krav til samarbeid mellom praksisskoler og utdanningsinstitusjon i tråd med for eksempel universitetsskoleprosjektet