Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7

Transkript

1 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på trinn i grunnskolen, jf. krav fastsatt med hjemmel i lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) av 17. juli Forskriftens formål er å sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert grunnskolelærerutdanning på masternivå med særlig vekt på begynneropplæring. Utdanningen skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen. Den skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag og fagdidaktikk, pedagogikk og praksis og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Utdanningen skal gi internasjonale perspektiver, sette lærerprofesjonen inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Forskriften skal sikre at utdanningen kvalifiserer for en profesjonsutøvelse som bygger på forskningsog erfaringsbasert kunnskap, og for videre studier på ph.d.-nivå. Utdanningen skal gi et profesjonsetisk grunnlag, ruste for kontinuerlig profesjonell utvikling og kvalifisere kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Lektorutdanning for trinn 1 7 skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske elevers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. 2 Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene imøtekommer Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2, master). Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i grunnskolen på årstrinn og for videre kompetanseutvikling: KUNNSKAP Kandidaten - har avansert profesjonsrettet kunnskap i et valgt fag eller fagområde og i pedagogikk, herunder spesialisert innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde og bred kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen

2 2 - har inngående kunnskap om fagdidaktisk, pedagogisk og annen relevant forskning og teori, vitenskapelige tenkemåter og forskningsmetoder - har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn - har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, ledelse og vurdering av elevers læringsprosesser og hva som fremmer elevers læring i fagene - har inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov - har kunnskap om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, barn i vanskelige livssituasjoner og om hvordan skolen i samarbeid med foresatte og eksterne instanser kan ivareta barn med særlige behov - har kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie og bred forståelse for utvikling av skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet FERDIGHETER Kandidaten - kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, alene og sammen med andre, analysere og bruke gjeldende læreplaner, iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i begynneropplæring i norsk, matematikk og andre fag og i arbeid med grunnleggende ferdigheter og kompetanser - kan på faglig grunnlag ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses ulike elevers behov og fører til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser - kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og gjøre nødvendige endringer i opplæringen som ivaretar elevenes behov, bruke varierte undervisningsmetoder og læremidler og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling - innehar avanserte digitale ferdigheter og kan bruke relevante digitale verktøy og ressurser for å tilpasse opplæringen i alle fag, kan vurdere og utnytte teknologi- og medieutviklingen og veilede barn i deres digitale hverdag - kan søke ny kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, bruke slik innsikt i profesjonsutøvelsen og til å reflektere over og begrunne ulike sider ved denne - kan selvstendig og i samarbeid med andre analysere teorier og metoder innenfor fagområdene og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og for å fremme elevers vitenskapelige tenkemåte - kan gjennomføre profesjonsrettede, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekter i tråd med forskningsetiske normer

3 3 GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - innehar endrings- og utviklingskompetanse og kan anvende sine kunnskaper, ferdigheter og profesjonsfaglige digitale kompetanse til å gjennomføre avanserte lærerfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter til beste for elevers utvikling og læring og i møte med fremtidens skole - kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling - kan bygge relasjoner til og involvere elever og foresatte, samhandle aktivt som del av skolens profesjonsfellesskap, samarbeide med aktører relevante for skolens virksomhet og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt skolemiljø - behersker norsk muntlig, skriftlig bokmål og nynorsk, kan kommunisere om faglige spørsmål i og utenfor skolen og bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan analysere og vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger og videreutvikle egen kompetanse, justere egen praksis under veiledning og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling - kan bidra aktivt til innovasjonsprosesser, ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenking i skolen og involvere lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringen 3 Struktur og innhold Lektorutdanningen skal kvalifisere for undervisning på årstrinn. Utdanningen er på 300 studiepoeng og gir mastergrad. Utdanningen skal normalt omfatte fire undervisningsfag. Alle undervisningsfagene skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnskolen. Utdanningen inneholder også minst 60 studiepoeng i det profesjonsrettede lærerutdanningsfaget pedagogikk. Alle fag skal omfatte begynneropplæring. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring skal ha særlig vekt. I løpet av de tre første årene skal undervisningsfag I være på minst 60 studiepoeng og pedagogikk, undervisningsfag II og III på minst 30 studiepoeng hver. Norsk (30 studiepoeng) og matematikk (30 studiepoeng) er obligatorisk og må velges som to av undervisningsfagene I-III. Undervisningsfag IV er på 30 studiepoeng og kan erstattes av et skolerelevant fag eller av fordypning i ett av de øvrige fagene. I det femårige masterløpet skal 40 % av utdanningen kunne defineres som emner på høyere grads nivå og 60 % på lavere grads nivå. Masterfaget kan enten være undervisningsfag I eller begynneropplæring. I begge alternativene består det kvalifiserende utdanningsløpet i de tre første årene av undervisningsfag I (minst 60 studiepoeng) og pedagogikk (minst 30 studiepoeng). Når masterfaget er et undervisningsfag, utvides faget med 90 studiepoeng i de to siste årene. Når masterfaget er begynneropplæring, inngår undervisningsfag I og pedagogikk i masterfordypningen på 90 studiepoeng i fjerde og femte år, eventuelt sammen med emner fra de andre undervisningsfagene som inngår i utdanningen. Ut over dette har pedagogikk 30 studiepoeng i løpet av de to siste årene. Undervisningsfag I, pedagogikk og praksis har et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen i den integrerte profesjonsutdanningen og inngår både på lavere og høyere grads nivå.

4 4 For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er kunnskap om religion, livssyn og etikk tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av pedagogikkfaget. Alle fag og skolerelevante fag og emner i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. I det tredje året skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og pedagogikk. Oppgaven må være godkjent før studentene kan begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven skal være på minimum 30 studiepoeng. Den skal være profesjonsrettet og praksistilknyttet. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fagdidaktikk og fag, mens masteroppgaven i begynneropplæring skal ha solid forankring i fagdidaktikk, fag og pedagogikk. Emnet vitenskapsteori og metode inngår i masterfaget og i pedagogikk. Emnet introduseres i det tredje året i tilknytning til studentenes FoUoppgave, men hovedtyngden knyttes til arbeidet med masteroppgaven. Praksisopplæringen består av minst 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis i grunnskolen. Praksisopplæringen skal fordeles over minst fire år med minst 80 dager i løpet av de tre første årene og minst 30 dager i løpet av de to siste årene. I tillegg kommer minst 5 dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen tidlig i studiet. Praksisopplæringen skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningen. Den skal fordeles på høyere og lavere årstrinn på grunnskolens trinn, være tilpasset studentenes fagvalg og bidra til at studentene utvikler evnen til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i opplæringen, fra observasjon og analyse ved starten av studiet til det å kunne innta forskerblikk og videreutvikle forsknings- og erfaringsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av studiet. Praksisopplæringen skal være knyttet til ulike deler av skolens virksomhet og gi innsikt i småskoletrinnets og mellomtrinnets egenart og utfordringer og i overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn. Praksisperiodene kan ha ulikt omfang. Studentenes egne profesjonsrettede FoU-arbeider, FoU-oppgaven i det tredje året og arbeidet med masteroppgaven i det femte året, skal bidra til å styrke integreringen av teori og praksis. Lektorutdanningen for trinn 1 7 har noen overlappende temaer med lektorutdanningen for trinn Det er temaer knyttet til årstrinnene 5 7, vitenskapsteori og metode og enkelte fagemner. Her kan institusjonene tilrettelegge for felles undervisning dersom det er hensiktsmessig. Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at studentene får internasjonale perspektiver på studiet og lærerarbeidet. Institusjonene skal også legge til rette for at studentene kan gjennomføre deler av utdanningen i utlandet, og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent utenlandsopphold som del av fagstudiet og av praksisopplæringen. Oppsummering: Struktur og innhold studieår: Minst 5 dager observasjonspraksis Minst 80 dager veiledet og vurdert praksisopplæring i grunnskolen Undervisningsfag I, minst 60 studiepoeng Pedagogikk, minst 30 studiepoeng Undervisningsfag II, minst 30 studiepoeng Undervisningsfag III, minst 30 studiepoeng

5 5 Norsk 30 studiepoeng og matematikk 30 studiepoeng er obligatorisk og må velges som fag I, II eller III Undervisningsfag IV, skolerelevant fag eller fordypning i ett av de øvrige fagene, 30 studiepoeng studieår: Minst 30 dager veiledet og vurdert praksisopplæring i grunnskolen Undervisningsfag som masterfag (90 studiepoeng i undervisningsfag I) eller begynneropplæring som masterfag (90 studiepoeng) Pedagogikk (30 studiepoeng) 4 Programplan og nasjonale retningslinjer Den enkelte institusjon skal utarbeide en programplan for lektorutdanningen. Med utgangspunkt i forskriften skal programplanen beskrive hvordan institusjonen legger til rette for en integrert grunnskolelærerutdanning på masternivå med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Planen skal beskrive studentenes totale arbeidsinnsats i studiet og inneholde bestemmelser om faglig innhold, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger som bidrar til at studentene oppnår det totale læringsutbyttet på programnivå, og til at institusjonene kan dokumentere oppnådd læringsutbytte. Planen skal beskrive hvordan institusjonens utdanningsprogram legger til rette for en progresjon i profesjonsretting, praksisopplæring, utvikling av vitenskapsteori og metode, oppbygging av studentenes FoU-kompetanse og utvikling av deres kommunikasjonsferdigheter muntlige og skriftlige (bokmål og nynorsk). Programplanen skal også beskrive hvordan internasjonalisering innarbeides, og hvordan arbeid med fagovergripende temaer ivaretas i oppbyggingen av programmet. Dette gjelder blant annet arbeid med begynneropplæring, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, bruk av IKT i arbeid med fag, samiske emner, det flerkulturelle og flerspråklige aspektet, profesjonsetikk og kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Universitets- og høgskolerådet har ansvar for å utvikle nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen for trinn 1 7. Institusjonene må relatere utarbeidelsen av programplanen til disse retningslinjene. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre. 5 Nasjonale deleksamener Departementet kan bestemme at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener, og om resultatet skal føres på vitnemålet. 6 Fritaksbestemmelser Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av lektorutdanningen for trinn 1 7, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i lektorutdanningen og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring.

6 6 Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i det obligatoriske norskfaget på 30 studiepoeng for studenter som har samisk, kvensk, norsk tegnspråk eller et annet minoritetsspråk som morsmål, og som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Fritak skal føres på vitnemålet. 7 Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft fra XX og gjelder fra og med opptak til studieåret XX. Studenter som følger tidligere rammeplaner, har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil XX. Fra dette tidspunktet oppheves Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn.

7 1 Forslag til Merknad til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7 Merknader til 1 Virkeområde og formål Med integrert og profesjonsrettet menes at alle undervisningsfagene og pedagogikk omfatter praksis og arbeid med grunnleggende ferdigheter og kompetanser, og at undervisningsfagene omfatter fagdidaktikk. En forutsetning for at utdanningen skal være integrert og profesjonsrettet med helhet og sammenheng er at lærerutdanningsmiljøene i de ulike fagene og på praksisskolene samarbeider om utdanningen. Uttrykket forsknings- og erfaringsbasert henviser til og reflekterer kravet i universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav a, der det framgår at universiteter og høgskoler skal «tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Merknader til 2 Læringsutbytte At læringsutbytteformuleringene er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 7, innebærer at formuleringene beskriver kandidatenes læringsutbytte etter fullført femårig masterstudium. Beskrivelsene angir et minstekrav alle kandidater som har fullført utdanningen, skal ha oppnådd. I det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er beskrivelsene av læringsutbyttet kumulativt. Det vil si at utbytteformuleringer fra tidligere nivåer ikke gjentas på nivået etter. Når institusjonene bygger opp det femårige løpet, må de se til at studiets ulike komponenter i sum tilrettelegger for at studentene oppnår kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som fastsatt i forskriftens 2. Alle elementene skal ikke oppfylles i hvert emne. Institusjonene må sørge for at progresjonen i det femårige masterløpet er slik at studentene i de ulike fasene av studiet oppnår læringsutbytte som stegvis bygger deres kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse opp til det nivået som er beskrevet i forskriftens 2. Måten institusjonene tilrettelegger for progresjon i utdanningen skal beskrives som del av programplanen, jf. forskriftens 4. Gradering av hvor godt den enkelte kandidaten har oppnådd studiets læringsutbytte, skjer gjennom vurdering av studiets ulike komponenter ved hjelp av karaktersystemet. Rammeplanutvalgets forslag til Merknad til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7, oversendt KD

8 2 Merknader til 3 Struktur og innhold Paragrafen gir bestemmelser om omfang, sammensetting og organisering av obligatoriske komponenter i utdanningen. I andre ledd slåes det fast at lektorutdanningen for trinn 1 7 normalt skal omfatte fire undervisningsfag. Det åpnes likevel for at det fjerde undervisningsfaget på 30 studiepoeng kan erstattes med et skolerelevant fag eller med fordypning i ett av de øvrige fagene. Med skolerelevant fag menes fag som er relevant for undervisning i grunnskolen og som tilbys av lærerutdanningsinstitusjonene, men som ikke tilsvarer et eget fag i grunnskolen. Skolerelevante fag må være rettet mot funksjoner og oppgaver som grunnskolen skal ivareta. Eksempler på skolerelevante fag er spesialpedagogikk, drama, bruk av IKT i arbeid med fag, flerkulturell pedagogikk, andrespråksdidaktikk og internasjonalt arbeid. Institusjonene vurderer og avgjør om et fag som ikke tilsvarer et fag i grunnskolen, kan regnes som et skolerelevant fag, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3 Faglige fullmakter. Med fordypning i ett av de øvrige fagene menes at enten et undervisningsfag eller pedagogikk kan utvides med 30 studiepoeng. For eksempel vil fordypning i undervisningsfag II føre til at studentene får to undervisningsfag med 60 studiepoeng i løpet av de tre første årene, og dermed har mulighet til å velge mellom to fag som masterfag. Forskriften slår fast at alle fag skal omfatte begynneropplæring. I begynneropplæring står blant annet følgende temaer sentralt: grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, tidlig innsats og forebygging, tilpasset opplæring i fagene, utvikling av sosiale ferdigheter, samarbeid med hjemmet om opplæringen, bruk av kartleggings- og vurderingsverktøy, bruk av IKT, overgang mellom barnehage og skole og overgang mellom småskole- og mellomtrinnet (for eksempel pedagogisk tilrettelegging for at elevene selv skal kunne bruke lese- og skriveferdigheter til læring i fagene). Norsk og matematikk er obligatoriske fag og gjennom disse fagene tillegges grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring særlig vekt. I tredje ledd beskrives det kvalifiserende løpet til masterfordypningen i de to siste årene og de to variantene av masterfordypningen i lektorutdanningen for trinn 1 7. Når masterfaget er begynneropplæring, fordyper studentene seg i et tema innenfor begynneropplæring. Også når masterfaget er et undervisningsfag, kan begynneropplæring tematiseres i masteroppgaven. Faget pedagogikk bygger på og er en videreutvikling av pedagogikk og elevkunnskap i de fireårige grunnskolelærerutdanningene. Pedagogikkfaget er et profesjonsrettet lærerutdanningsfag som i samarbeid med undervisningsfag I og praksis har et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen i den integrerte utdanningen. I pedagogikk inngår kunnskap om religion, livssyn og etikk tilsvarende 15 studiepoeng. Eksempler på kunnskapsemner er samarbeid mellom skole og hjem, klassemiljø og klasseledelse i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn og profesjonsetikk. Kunnskapsemnene er integrert i pedagogikkfaget og gir ikke grunnlag for å undervise i grunnskolens KRLE-fag, slik lærerutdanningsfaget religion, livssyn og etikk gjør. Institusjonene bestemmer selv hvordan de vil dra nytte av eksisterende fagmiljøer i religion, livssyn og etikk i undervisningen av disse emnene. I løpet av det tredje året skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave, og i løpet av det femte året skal de avslutte masteroppgaven. FoU-oppgaven i det tredje året er en kvalifisering for masteroppgaven. Derfor må den være godkjent før studentene kan begynne på masteroppgaven. FoU-oppgaven i det tredje året tilsvarer en bacheloroppgave og skrives i kombinasjonen mellom et Rammeplanutvalgets forslag til Merknad til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7, oversendt KD

9 3 undervisningsfag, fortrinnsvis masterfaget, og pedagogikk. Institusjonene bestemmer selv hvordan oppgaven benevnes, hvor mange poeng oppgaven skal ha, hvordan den skal vurderes og hvordan poengene skal fordeles mellom de to fagene. Masteroppgaven på minst 30 studiepoeng er profesjonsrettet, praksistilknyttet og skrives i masterfaget. I tilknytning til de to oppgavene skal studentene ha emnet vitenskapsteori og metode. Emnet inngår i masterfaget og i pedagogikk. Det introduseres i det tredje året, men hovedtyngden knyttes til arbeidet med masteroppgaven i de to siste årene. Institusjonene bestemmer selv omfanget av vitenskapsteori og metode og hvordan studiepoengene fordeles mellom masterfaget og pedagogikk. I sjette ledd slås det fast at praksisopplæringen består av minst fem dager med observasjon tidlig i studiet og minst 110 dager veiledet, variert og vurdert grunnskolepraksis. Den veiledede og vurderte praksisen fordeles over minst fire år og skal normalt være avsluttet før det siste semesteret når studentene konsentrerer seg om å skrive ferdig masteroppgaven. Minst fem dager med tilrettelagt observasjon i grunnskolen skal brukes tidlig i første semester av studiet til en introduksjon til lærerrollen som tematiserer perspektivskiftet fra det å være elev til det å utdanne seg til lærer. Hensikten er å legge et grunnlag for den veiledede og vurderte praksisopplæringen. Institusjonene har et hovedansvar for planlegging og oppfølging av denne observasjonspraksisen i samarbeid med sine praksisskoler. Disse observasjonsdagene skal ikke være del av de minimum 110 dagene med veiledet og vurdert praksis. Praksisopplæringen skal være en integrert del av alle fag. Institusjonene og praksisskoler må samarbeide om praksisopplæringen, med særlig vekt på progresjon i studentenes læring og utvikling og integrering av teori og praksis. At praksisopplæringen skal være tilpasset studentenes eget fagvalg, betyr at studentene skal ha praksis i undervisningsfagene sine. I masterfaget skal studentene ha praksisopplæring både på lavere og høyere grads nivå. Praksis skal, i tillegg til ordinær undervisning, omfatte andre aktiviteter som er i regi av grunnskolen, som angår elevene og som til vanlig involverer lærere. Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold eller internasjonalt semester kan godkjennes som del av den obligatoriske praksisopplæringen. At praksisopplæringen skal være veiledet, innebærer at studentene skal ha en egen praksislærer fra grunnskolen der praksisopplæringen foregår og én eller flere lærere fra lærerutdanningsinstitusjonen som veileder(e). Praksislærer og veileder(e) skal samarbeide om opplæringen i perioden. At praksis skal være vurdert, betyr at hver praksisperiode skal vurderes enten som bestått/ikke bestått eller med gradert karakter. Nærmere bestemmelser om vurderingsordningen for praksis skal framgå av institusjonenes programplan, jf. forskriftens 4. Institusjonene må inngå avtaler med praksisskoler for å legge til rette for at studenter kan få tilgang til praksisfeltet ut over de veiledede periodene, blant annet i forbindelse med masteroppgaven. Forskriften åpner for at institusjonene kan vurdere om det skal tilrettelegges for felles undervisning i overlappende temaer mellom lektorutdanningene for trinn 1 7 og Det gjelder temaer knyttet til årstrinnene 5 7, vitenskapsteori og metode og enkelte fagemner. Et eksempel på det sistnevnte er arbeid med egenferdigheter i praktiske og estetiske fag. Institusjonene må vurdere hensiktsmessigheten av felles undervisning opp mot prinsippet om at de to lektorutdanningene er to differensierte utdanninger. Rammeplanutvalgets forslag til Merknad til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7, oversendt KD

10 4 I niende ledd understrekes betydningen av internasjonale perspektiver i utdanningen. Med dette menes at utdanningen skal være internasjonalt orientert gjennom bruk av internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser og ved at studentene har mulighet til å ta deler av studiet i utlandet, blant annet en praksisperiode. Internasjonale perspektiver kan også omfatte internasjonalt semester, samhandling med det internasjonale lokalsamfunnet og med internasjonale studenter på campus, på nett eller liknende. Institusjonene må utvise fleksibilitet for å legge til rette for internasjonal utveksling. Bestemmelsen om struktur, jf. oppsummering til slutt i forskriftens 3, legger til rette for at studenter kan søke overgang til en annen institusjon etter tredje studieår. Rammeplanutvalgets forslag til Merknad til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7, oversendt KD