LEKTORUTDANNING I HISTORIE

Transkript

1 Lektorutdanning i historie 183 LEKTORUTDANNING I HISTORIE Den integrerte femårige lektorutdanningen er et profesjonsstudium som kvalifiserer kandidatene for arbeid i skolens årstrinn (ungdomstrinnet i grunnskolen og videregående skole). Historie er basisfaget i utdanningen, men kandidatene får også undervisningskompetanse i et annet fag. I tillegg er profesjonsfagene fagdidaktikk og pedagogikk med tilhørende undervisningspraksis integrert i studieløpet. får dermed en fullverdig utdanning i historie samt lektorkompetanse i løpet av fem år. Studiet er et samarbeid mellom Institutt for historiske studier, Program for lærerutdanning (PLU) og fakulteter/enheter som tilbyr valgbare undervisningsfag. Institutt for historiske studier er vertsinstitutt. NB! Vi tar forbehold om endringer i studiets innhold senere i studiet for studenter som tas opp til lektorutdanningen i historie studieåret 2013/2014. Læringsmål og læringsutbyttebeskrivelser: Overordnet læringsmål for lektorutdanningen ved NTNU En kandidat fra NTNUs lektorutdanning skal være kjent for sin faglige styrke og integritet, sitt bidrag til elevenes kunnskapsutvikling og personlige vekst samt sin evne til nytenkning og utvikling av faginnhold, læringsmiljø og læringsmetoder. En lektor fra NTNU skal medvirke til elevens dannelse som aktiv deltager i et demokratisk samfunn. I tillegg til de spesifiserte læringsmålene skal kandidatene ha kunnskaper og ferdigheter i samsvar med gjeldende rammeplan for lektorutdanning for trinn Læringsutbyttebeskrivelsene for lektorutdanningen er (ifølge nasjonal rammeplan): Kunnskaper skal ha historisk fagkompetanse på høyt nivå, og kunne anvende den til å gjennomføre god undervisning. skal ha gode kunnskaper i forskningsfagets teori og metode. skal ha god kunnskap om relevant fagdidaktikk og pedagogikk. skal ha god innsikt i skolesystemet og bred forståelse for opplæringens verdigrunnlag. Ferdigheter skal ha praktisk erfaring fra historisk forskning gjennom arbeid med egen masteroppgave. erfaring med historisk. skal kunne anvende historisk teori og metode i praktisk undervisning i samsvar med gjeldende læreplaner for skolefaget. skal ha generelle ferdigheter i å planlegge og gjennomføre god og relevant undervisning. Generell kompetanse skal gjennom arbeid med kildemateriale og faglitteratur være i stand til å bearbeide og analysere større mengder informasjon. skal være i stand til å formidle faglig innhold på en inkluderende og motiverende måte.

2 184 Studiehåndboka for humanistiske fag skal kunne opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger. Opptakskrav For opptak til lektorutdanningen kreves det generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng, samt et gjennomsnitt på karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i matematikk (224) timer. Opptakskrav til lærerutdanningen er nærmere beskrevet på Samordna opptaks nettsider, I forbindelse med opptak må studenten legge fram politiattest, jf. kap. 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning PPU4000 Examen Paedagogicum (ex. paed) 7,5 Høst Ja EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap (ex. phil) 7,5 Høst/Vår Ja 1) HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca Vår HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie ca Vår HIST1250 Moderne historie etter ca Høst HIST1505 Innføring i historisk teori og metode 7,5 Høst HIST2525 Det digitale samfunn. 7,5 Vår HIST2050 Fordypningsoppgave 7,5 Vår Ja EXFAC0015 Historien i samfunnet 7,5 Høst HIST2xxx Valgfrie emner i historie 15 Vår PPU4700 Pedagogikk del I 7,5 Høst Ja PPU4742 Fagdidaktikk i historie del 1 7,5 Høst Ja PPU47xx Fagdidaktikk i undervisningsfag 2, del 1 7,5 Høst Ja PPU4702 Pedagogikk del II 15 Vår Ja HIST3xxx Valgfritt HIST3000 emne 7,5 Høst HIST3105 Innføring i historisk forskning 7,5 Høst HIST3115 Historiefagets teori og historie 7,5 Høst HIST3125 Oppgaverelatert emne med prosjektbeskrivelse 7,5 Høst Ja PPU4743 Fagdidaktikk i historie del 2 7,5 Vår Ja PPU47emne Fagdidaktikk i undervisningsfag 2, del 2 7,5 Vår Ja HIST3050 Masteroppgave i historie 30 Høst og Ja vår 1) EXPH0003 forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorutdanningsprogram

3 Lektorutdanning i historie 185 Oppbygging og struktur Oversikt over oppbygging av en femårig lektorutdanning i historie År Semester 7, 5 sp. 7, 5 sp. 7, 5 sp. 7, 5 sp V 9H HIST3000-emner HIST3105 Innføring i historisk forskning HIST3125 Prosjektbeskrivelse HIST3050 Masteroppgave (30 sp.) 8V PPU4702 Pedagogikk del II PPU4743 Fagdidaktikk hist 7H HIST3115 Teori og metode Valgfritt 2000-emne 6V Valgfritt 2000-emne HIST2050 Fordypningsoppgave 5H HIST1505 PPU4700 Pedagogikkdel I HIST3000-emner HIST2525 Det digitale samfunnet PPU4742 Fagdidaktikk hist I PPU47-emne Fagdidaktikk fag 2 EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap PPU47-emne Fagdidaktikk fag 2 4V Undervisningsfag 2 Undervisningsfag 2 Undervisningsfag 2 Undervisningsfag 2 3H Undervisningsfag 2 Undervisningsfag 2 Undervisningsfag 2 Undervisningsfag 2 2V HIST1110 Oversikt over antikkens og middelalderens historie til ca H PPU4000 Ex.paed. EXFAC0015 Historien i samfunnet HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie ca HIST1250 Moderne historie etter 1850 Oppbygging og struktur Femårig lektorutdanning er et helhetlig profesjonsstudium som setter fokuset på læreryrket gjennom hele utdanningen. Studiet er derfor fast programmert med mindre valgfrihet enn for mange andre studier. Den praktisk-pedagogiske delen av studiet (profesjonsfaget) er bundet til visse semester og permisjoner eller andre forhold som gjør at dette forskyves kan føre til forlengelse av studietiden. Første og andre semester består av obligatoriske emner i historie og fellesemnet PPU4000 Ex.paed. inkludert 10 dager praksis. I tredje og fjerde semester velges undervisningsfag 2, som skal være på til sammen 60 studiepoeng. Profesjonsfaget i studiet utgjør 60 studiepoeng og til sammen omtrent 100 dager veiledet praksis fordelt på de fire første årene. Alle praksisplasser er i eller nær Trondheim, og all praksis organiseres av Program for lærerutdanning (PLU). I første semester inngår PPU4000 med 7,5 studiepoeng og 10 dager praksis. I andre studieår inngår 20 dager tilpasset fleksibel praksis. I tredje studieår inngår 22,5 studiepoeng med pedagogikk og fagdidaktikk og 30 dager praksis, mens de siste 30 studiepoengene i pedagogikk og didaktikk inngår i fjerde studieår sammen med 40 dager praksis. I 6. semester skal det avlegges en fordypningsoppgave på 7,5 sp. som må bestås for videre studier på programmet. Masteroppgaven, som tas i 9. og 10. semester, er på 30 studiepoeng. I modellen over er aktuelle emner strukturert innenfor et femårig studieløp. I tredje og fjerde semester inngår det et undervisningsfag på 60 studiepoeng. Det faget du velger må i utgangspunktet være et åpent undervisningsfag som ikke gir overlappende undervisningskompetanse med historie. Det kan være klokt å velge et annet stort skolefag med mange skoletimer. De mest etterspurte er norsk, engelsk, tysk, fransk eller realfag.

4 186 Studiehåndboka for humanistiske fag Praksis Fordeling av de 100 dagene med praksis skal som hovedregel skje som vist i planen nedenfor. Fordelingen skal ha en progresjon i ansvar og selvstendighet over fire år. Tabellarisk fordeling av praksis: Semester Type praksis Antall dager/ timer Profesjonsfag 8 u/40 dg/60 t Profesjonsfag 7 u/35 dg/50 t 4 Profesjonsfag 15 dg/20 t 3 2 *Ex. paed. med observasjonspraksis, gruppe 10 dg/15 t 1 *Ex. paed. undervises både i 1. og 2. semester. Integrasjon og sammenheng i studiet NTNUs lektorprogrammer kombinerer sterk faglighet med god profesjonskompetanse. Ved NTNU skal det særlig være god integrasjon langs to akser: mellom fag og fagdidaktikk, og mellom pedagogikk og praksis. I studiet integreres fagkunnskap med profesjonsrettede arbeidsformer: I emner hvor det er naturlig å arbeide med fagstoffet i grupper (for eksempel gruppetimer, seminar, eller workshop) skal det etableres egne læringsarenaer for studentene på lektorprogrammet. Studentene skal ha mulighet til å arbeide med fagstoffet på en profesjonsrelevant måte og drøfte faglige erfaringer og formidlingsformer med hverandre. Integrasjon Studieprogrammene skal etablere egne læringsarenaer for studentene på lektorprogrammet i emner hvor det er naturlig å arbeide med fagstoffet i grupper (for eksempel gruppetimer, seminar, eller workshop). Programmene skal legge en plan for hvordan de skal gjennomføre integrasjonen slik at integrasjon og sammenheng kan dokumenteres i kvalitetssikringssystemet. Fordypningsoppgave NTNUs lektorprogrammer er faglige krevende studier som forutsetter at kandidatene er på samme faglige nivå som disiplinorienterte masterkandidater. I fag I eller fag II skal det i tredje studieår inngå en fordypningsoppgave som skal vurderes med karakteruttrykket bestått / ikke bestått. Profesjonsrelevant masteroppgave En masteroppgave på minimum 30 studiepoeng skal inngå i fag I. Masteroppgaven er en avgrenset vitenskapelig undersøkelse eller analyse utført på en selvstendig måte under veiledning. Begrepet profesjonsrelevant innebærer ved NTNU at masteroppgaven skal bidra til å gjøre studenten til en bedre lærer. Masteroppgaven kan være disiplinfaglig og/eller fagdidaktisk rettet.

5 Lektorutdanning i historie 187 Emnebeskrivelser og ytterligere informasjon Du finner ytterligere informasjon om studietilbudet på Her finner du blant annet lenker til emnebeskrivelser og informasjon om jobbmuligheter og opptak. På studier/sokemne kan du søke etter emner på tittel eller emnekode. Videre studier ved NTNU Dersom man ønsker å utvide kompetansen etter fullført lektorutdanning kan man for eksempel ta et ekstra undervisningsfag på 60 studiepoeng for å kvalifisere for stillingstittelen Lektor med opprykk. Ta kontakt med studieveileder for informasjon om forlengelse av studieretten ved NTNU. Med fullført lektorutdanning kan man også søke opptak til forskerutdanning (ph.d).