MEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP

Transkript

1 212 Studiehåndboka for humanistiske fag MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Moderne, komplekse samfunn kjennetegnes av at stadig større deler av hverdagen og samfunnets institusjoner er mediert. Handlinger som tidligere foregikk ansikt til ansikt blir erstattet med medierte handlinger, og kulturelle forestillinger og fellesskap blir i økende grad utviklet og vedlikeholdt gjennom medierte møter med andre mennesker. Globaliseringsprosessene gjør at verden blir mindre og likere med tanke på kommunikasjonsvaner og forbruksmønster, samtidig som de gir grunnlag til nye konflikter. Nye medieteknologier utvider menneskets kommunikasjonsevne i tid og rom, og de endrer betingelsene for menneskelig samhandling, kunnskap og erfaring. Hvilke konsekvenser har dette? I hvilken grad og på hvilke måter legger mediene betingelsene for hvem vi er og hva vi gjør? Studiet er satt sammen av emner fra ulike fagområder, noe som gir både humanistiske og samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler til studiet av mediene. Studiet tar for seg både fakta-, fiksjonsog informasjonsformidling, og dekker en rekke sentrale medier som for eksempel fotografi, film, radio, avis, tv og internett, med særlig vekt på den aktuelle mediesituasjonen preget av digitale medieteknologier. Enten det dreier seg om reklame, kunst, nyheter, dokumentarfilmer, tv-serier, sitcoms, reality-tv, blogger, dataspill, sosiale medier, bildedelingstjenester eller lokative medier, er målet å utvikle innsikt i og bevissthet om medienes uttrykksformer og egenart. Medievitenskap gir en systematisk innføring i medienes historie, analyse og teori, og gir kritisk forståelse for medienes kulturelle, sosiale og politiske betydning gjennom en kombinasjon av fortolkende og empiriske metoder. Bachelorutdanninga i medievitenskap gir mulighet til videre studier innenfor to masterprogrammer: masterprogrammet i film- og medievitenskap (studieretning medievitenskap), som tilbys ved Institutt for kunst- og medievitenskap, og masterprogrammet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, som tilbys ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Medievitenskap er et allment universitetsstudium som ikke er rettet inn mot bestemte yrker. Bachelorog masterutdanninga i medievitenskap kvalifiserer imidlertid for en lang rekke yrkesoppgaver der kunnskap om og kritisk forståelse for medienes virke er relevant, som for eksempel i mediebransjen, kultur- og utdanningsinstitusjoner, kommunikasjons- og forlagsbransjen og offentlig forvaltning. Studiet kvalifiserer også for formidlings-, informasjons- og utredningsoppgaver i privat og offentlig sektor. Masterprogrammene i medievitenskap kvalifiserer dessuten for forskning og undervisning innenfor universitets- og høyskolesektoren. Yrkesmuligheter avhenger også av fagkombinasjoner i bachelorgraden. For informasjon om yrkesmuligheter, se Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR I MEDIEVITENSKAP På basisnivå gir bachelorutdanninga i medievitenskap en grunnleggende innføring i medienes sjangre, formater og retoriske virkemidler, mediene som demokratisk samfunnsinstitusjon, mediebruk og mediepåvirkning, samt barn og unges medieerfaringer og mediekultur. Påbygningsnivået dreier seg om nyere skjermbaserte medier, kvantitative og kvalitative metoder, medienes estetiske uttrykk, identitetsdannelse i en globalisert verden og medienes innflytelse på politikken. Det blir her også anledning til å fordype seg i et selvvalgt medievitenskapelig tema (bacheloroppgaven), eller til å skrive en faglig rapport i forbindelse med et praksisopphold i en mediebedrift (praktisk variant av bacheloroppgaven).

2 Medievitenskap 213 Læringsmål Bachelorutdanninga i medievitenskap har to hovedmål: 1. Kandidatene skal oppnå innsikt i og kritisk forståelse for medienes kulturelle, sosiale og politiske betydning. 2. Kandidatene skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier innenfor relevante studieprogram, slik de til enhver tid er angitt i studiehåndboka. Kunnskaper Bachelorkandidatene i medievitenskap har innsikt i og kritisk forståelse for medienes kulturelle, sosiale og politiske betydning kunnskap om ulike medier og kommunikasjonsformers innhold, form og funksjon oversikt over de sentrale medienes og medieinstitusjonenes historie kjennskap til et bredt spekter av medievitenskapelige teorier om medienes rolle i kulturelle, sosiale og politiske prosesser kjennskap til et bredt spekter av medievitenskapelige begreper, metoder og analyseverktøy kunnskap om de ulike fagdisiplinene som bidrar til det tverrfaglige forskningsfeltet medievitenskap Ferdigheter Bachelorkandidatene i medievitenskap kan beskrive og tolke ulike medieuttrykk på en reflektert og analytisk måte redegjøre selvstendig for sentrale tema innenfor medienes og medieinstitusjonenes historie foreta en kritisk drøfting av medienes ulike roller i kulturelle, sosiale og politiske prosesser gjennomføre selvstendige empiriske undersøkelser finne fram til og vurdere relevant informasjon og framstille denne slik at det belyser medierelaterte problemstillinger Generell kompetanse Bachelorkandidatene i medievitenskap kan formulere problemstillinger og presentere faglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form kan anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg har en generell tekstkompetanse som kan anvendes i produksjon og tolkning av ulike teksttyper har en generell teoretisk og metodisk kompetanse som kan anvendes til å utføre grunnleggende forsknings-, utrednings- og evalueringsarbeid kan argumentere for og drøfte medievitenskapens egenart og relevans i samtiden

3 214 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) KM1005 Medievitenskap 7,5 Høst MV1010 Medieanalyse 15 2) Høst SOS1006 Mediesosiologi 15 Vår PSY2021 Medienes publikum 7,5 Vår PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse 7,5 Vår Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MV2010 Skjermmedier 15 Høst MV2011 Medienes estetikk 7,5 2) Høst MV2012 Bildet i samfunnet 15 2) 3) Vår MV2013 Bildet i samfunnet 7,5 2) 3) Vår MV2015 Medievitere i praksis 15 Vår Ja 4) 5) MV2014 Bacheloroppgave 15 Vår Ja 4) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 Høst POL2016 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Politisk 7,5 Vår kommunikasjon og politisk atferd 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorutdanningsprogram. 2) Emnene har overlapp med emner i medievitenskap som ble undervist til og med studieåret 2013/14. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon. 3) Emnene har 7,5 studiepoeng overlapp. 4) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i medievitenskap, og at 67,5 studiepoeng av fordypninga er bestått 5) Emnet er adgangsbegrenset med totalt 10 plasser

4 Medievitenskap 215 Strukturtabell Bachelor med fordypning i medievitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V MV2012 Bildet i samfunnet (15 sp) eller MV2013 Bildet i samfunnet (7,5 sp) og POL2016 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Politisk kommunikasjon og politisk atferd (7,5 sp) 5 H MV2010 Skjermmedier eller SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 4 V Fag 2 Fag 2 3 H Fag 2 Fag 2 MV2014 Bacheloroppgave i medievitenskap eller MV2015 Medievitere i praksis MV2011 Medienes estetikk 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY2021 Medienes publikum 1 H KM1005 Medievitenskap EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap MV1010 Medieanalyse Perspektivemne PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse Oppbygging og struktur Emner i fordypninga (97,5 sp.): MV1010 Medieanalyse (15 sp.) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp.) PSY2021 Medienes publikum (7,5 sp.) PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp.) MV2010 Skjermmedier (15 sp.) eller SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp.) MV2011 Medienes estetikk (7,5 sp.) MV2012 Bildet i samfunnet (15 sp.) eller MV2013 Bildet i samfunnet (7,5 sp.) og POL2016 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, politisk kommunikasjon og politisk atferd (7,5 sp.) MV2014 Bacheloroppgave i medievitenskap (15 sp.) eller MV2015 Medievitere i praksis (15 sp.) I tillegg til fordypninga kommer tre obligatoriske fellesemner (ex.phil., ex.fac. og perspektivemnet) samt fag 2. Emnet KM1005 Medievitenskap inngår som Examen facultatum (Ex.fac.) i bachelorgraden i medievitenskap. Valg av fag 2 Fag 2 består av et årsstudium eller en forhåndsdefinert emnepakke på 60 studiepoeng. Studenter på bachelorprogrammet i medievitenskap kan fritt velge fag 2 innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Medievitenskap er et tverrfaglig forskningsfelt som inkorporerer perspektiver fra en rekke andre fag, som for eksempel filmvitenskap, kunsthistorie, litteraturvitenskap, filosofi, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS), sosialantropologi, sosiologi, pedagogikk og psykologi. Et årsstudium i et av disse fagene vil derfor kunne utfylle fagfordypningen i medievitenskap på en god måte. Studenter som sikter seg inn mot læreryrket, kan med fordel velge et årsstudium i et typisk skolefag, som for eksempel historie, språkfag,

5 216 Studiehåndboka for humanistiske fag samfunnskunnskap, STS, geografi, matematikk, fysikk eller kjemi. Vi gjør oppmerksom på at bachelorstudenter i medievitenskap som vil inn i skoleverket, ikke bør velge filmvitenskap som sitt fag 2, da disse to fagene regnes som ett og samme fag ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene (enten for å bygge ut fag 1, eller for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad), kan velge en fritt sammensatt del i stedet for fag 2. Gjennom en avtale med NTNU i Gjøvik kan studenter velge enkeltemner innenfor bachelorprogrammene i mediedesign og medieproduksjon og medieledelse. Mer informasjon kan du få på instituttets nettsider eller ved å kontakte instituttet. Studenter som ikke velger fag 2, må være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere. Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista under. Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT1101 Digitale kulturer 7,5 Høst HFEL0004 Retorikk 7,5 Høst AVS1201 Skriving i fagstudier 7,5 Vår Utenlandsopphold Det er mulig å avlegge deler av studiene i utlandet. Studenter i medievitenskap som ønsker å ta deler av sin bachelorgrad i utlandet anbefales å benytte seg av universitetets Erasmus Plus-avtale med Goldsmiths, University of London, som har en særlig kompatibel fagprofil innenfor medier, kommunikasjon og visuell kultur. Ved henvendelse til Institutt for kunst- og medievitenskap kan du få informasjon om forhåndsgodkjente emner og anbefalte emnepakker for studieopphold i både ett semester og et helt studieår ved Goldsmiths. Utenlandsoppholdet vil da erstatte fag 2. NTNU har også utvekslingsavtaler med andre universiteter både i og utenfor Europa, og det er videre mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: ntnu.no/intersek eller studiesidene for medievitenskap: ntnu.no/studier/bmv/utenlands. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i medievitenskap gir mulighet til videre studier innenfor to mediefaglige masterprogram på NTNU: masterprogrammet i film- og medievitenskap (studieretning medievitenskap), som tilbys ved Institutt for kunst- og medievitenskap, og masterprogrammet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, som tilbys ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Bachelorutdanninga kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU, som for eksempel europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og likestilling og mangfold. ÅRSSTUDIUM I MEDIEVITENSKAP Årsstudiet i medievitenskap gir en grunnleggende innføring i medienes sjangre, formater og retoriske virkemidler, mediene som demokratisk samfunnsinstitusjon, mediebruk og mediepåvirkning, samt barn og unges medieerfaringer og mediekultur.

6 Medievitenskap 217 Læringsmål Kunnskaper Fullført årsstudium i medievitenskap gir kritisk forståelse for medienes kulturelle, sosiale og politiske betydning kunnskap om ulike medier og kommunikasjonsformers innhold, form og funksjon oversikt over de sentrale medienes og medieinstitusjonenes historie kjennskap til medievitenskapelige begreper, metoder og analyseverktøy Ferdigheter Fullført årsstudium i medievitenskap gir ferdigheter i å beskrive og tolke ulike medieuttrykk på en reflektert og analytisk måte redegjøre for sentrale tema innenfor medienes og medieinstitusjonenes historie drøfte medienes ulike roller i kulturelle, sosiale og politiske prosesser Et årsstudium i medievitenskap består av følgende emner: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng SOS1006 Mediesosiologi PSY2021 Medienes PED V publikum Mediepedagogikk og mediekompetanse 1 H MV1010 Medieanalyse MV2010 Skjermmedier ÅRSSTUDIUM I FILM- OG MEDIEVITENSKAP Læringsmål Kunnskaper Fullført årsstudium i film- og medievitenskap gir kunnskap om innhold, form og funksjon til ulike medier og kommunikasjonsformer kunnskap om flere sentrale temaer, teorier, historikk, analyseverktøy og metoder innenfor film- og medievitenskap kunnskap om visuelle og audiovisuelle medieuttrykks estetikk, historie, tradisjon, egenart og samfunnsrelevans kunnskap om hvordan visuell kultur og medieuttrykk påvirkes av teknologiske, økonomiske og politiske strømninger Ferdigheter Fullført årsstudium i film- og medievitenskap gir ferdigheter i å formidle film- og mediefaglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form tolke medieuttrykk i en kulturell så vel som industriell og samfunnsmessig kontekst, på en selvstendig, analytisk og kritisk måte anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser relevante vitenskapelige problemstillinger

7 218 Studiehåndboka for humanistiske fag Et årsstudium i film- og medievitenskap består av følgende emner: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V FILM1011 Filmen i samfunnet MV2012 Bildet i samfunnet 1 H MV1010 Medieanalyse FILM1013 Filmens historie