ARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI

Transkript

1 36 Studiehåndboka for humanistiske fag ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter utgravning, dokumentasjon og analyse av materiell kultur og landskap, og kritisk analyse av dagens bruk av fortiden ikke minst i politikken. Programmet gir studentene viktig innsikt i kildekritikk og tolking av spor og funn. Det egner seg godt for de som har interesse for kulturminner og deres betydning, kulturminneforvaltning og formidling av arkeologiske funn og kunnskap. Et sentralt mål er at studentene skal tilegne seg kunnskap om samfunnsutviklingen i forhistorisk og tidlig historisk tid. Den regionale utviklingen er vektlagt, men blir belyst i et internasjonalt perspektiv. Også arkeologiens rolle i dagens samfunn vektlegges i studiet. Bachelorstudiet omfatter kulturhistorie, arkeologisk forskning med tilhørende teori og metode, feltundersøkelser, offentlig forvaltning og formidling. Studiet skal forberede studentene på de praktiske og teoretiske arbeidsoppgavene som møter arkeologer innenfor forvaltning, museum, universitet og andre forskningsinstitusjoner. Bachelorprogram i arkeologi åpner, i kombinasjon med andre fag, for arbeid innen for eksempel museumsvirksomhet, reiselivsnæring, samfunnsplanlegging, (vitenskaps)journalistikk og offentlig saksbehandling. Masterprogram i arkeologi kvalifiserer til arkeologisk yrkesvirksomhet for eksempel innenfor museumssektoren og kulturminnevernet/-forvaltning, samt forskning og undervisning ved ulike forskningsinstitusjoner. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se jobb og Humanistisk kompetanse og yrkesmuligheter for humanister er omtalt i et eget avsnitt på side 8 i studiehåndboka og på våre nettsider. BACHELOR I ARKEOLOGI Læringsmål Bachelorutdanning i arkeologi har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal opparbeide innsikt i og kunnskap om fag- og samfunnsutviklingen. 2. Kandidaten skal tilegne seg grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse for sammenhengen mellom den arkeologiske forskningsaktiviteten og de daglige arbeidsoppgaver som møter ferdig utdannede arkeologer innenfor forvaltning, museum, universitet og andre forskningsinstitusjoner. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogram som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt han/hun oppfyller karakterkravene. Kunnskaper Bachelorkandidatene i arkeologi har bred kunnskap om arkeologifagets utvikling, teoretiske rammeverk, analysemåter og feltmetoder, oversikt over grunntrekk i menneskehetens historie med spesielt fokus på Europa og Norden bred oversikt over det arkeologiske kildematerialets karakter, forekomst og kontekst, bevaringsforhold og konserveringsmåter, samt kunnskap om grunntrekkene i forvaltning av arkeologiske kulturminner, regelverk og verdigrunnlag, organisering og praksis bred kunnskap om midtnorsk kulturhistorie og kulturlandskap, og kan finne frem til og oppdatere arkeologisk kunnskap

2 Arkeologi 37 Ferdigheter Bachelorkandidatene i arkeologi kan anvende arkeologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg, samt reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning har innsikt i hvordan kunnskap om mennesker kan leses i materiell kultur og hvordan kulturspor kan gjenkjennes i landskapet og under utgravingsarbeid, og har praktisk innsikt i arkeologisk registrering, utgraving og skjøtsel Generell kompetanse Bachelorkandidatene i arkeologi har innsikt i den akademiske sjangerens krav til struktur, teoritilknytning, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk, og kan formidle fagstoff både skriftlig og muntlig kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og evner å utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis har forståelse for den arkeologiske kunnskapen og kulturminnenes plass i dagens samfunn og miljø har grunnleggende innsikt i Helse-Miljø-Sikkerhet (HMS) i forbindelse med feltoperasjoner Emneoversikt Emner på basisnivå EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0015 Historien i samfunnet 7,5 Høst ARK1001 Introduksjon til arkeologi 22,5 Høst Ja 2) 4) ARK1002 Kulturhistorie og materiell kultur 22,5 Vår Ja 3) Emner på påbyggingsnivå ARK2001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon I 7,5 Høst Ja 3) ARK2002 Feltmetodikk og fortolkning 15 Vår Ja 3) 4) ARK2003 Bacheloroppgave 15 Vår Ja 3) 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorprogram 2) Krever opptak til bachelorprogrammet i arkeologi eller kulturminneforvaltning 3) Krever opptak til bachelorprogrammet i arkeologi 4) Emnene ARK1001 og ARK2002 er også tallmessig adgangsbegrenset Instituttet forbeholder seg retten til eventuelt å redusere undervisningstilbudet dersom få studenter melder seg opp i et emne.

3 38 Studiehåndboka for humanistiske fag Strukturtabell Bachelor med fordypning i arkeologi Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V ARK2002 Feltmetodikk og fortolkning ARK2003 Bacheloroppgave 5 H ARK2001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon I 4 V Utenlandsopphold/valgfri del KULMI2700 Kulturminnerett AAR4841 GIS som planverktøy 3 H KULMI1000 Introduksjon til kulturvern KULMI2300 Innføring i museologi 2 V ARK1002 Kulturhistorie og materiell kultur EXPH0003 Examen philosophicum 1 H EXFAC0015 Historien i samfunnet ARK1001 Introduksjon til arkeologi Oppbygging og struktur Emner i fordypningen i arkeologi (82,5 sp.): ARK1001 Introduksjon til arkeologi (22,5 sp.) ARK1002 Kulturhistorie og materiell kultur (22,5 sp.) ARK2001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon (7,5 sp.) ARK2002 Feltmetodikk og fortolkning (15 sp.) ARK2003 Bacheloroppgave (15 sp.) Obligatoriske emner i kulturminneforvaltning (45 sp.) KULMI1000 Introduksjon til kulturvern (15 sp.) KULMI2300 Innføring i museologi (15 sp.) KULMI2700 Kulturminnerett (15 sp.) Studenter som ikke velger et utenlandsopphold i 4. semester, kan supplere emnene i kulturminneforvaltning med et ekstra emne i kulturminneforvaltning for å få en emnegruppe på 60 studiepoeng, i tillegg til valgfrie emner på 15 studiepoeng. Fag 2/alternative emner til kulturminneforvaltning Studenter kan søke om å få godkjent tidligere avlagt utdanning som erstatning for de obligatoriske emnene i kulturminneforvaltning. Dersom denne utdanninga utgjør et årsstudium, vil den kunne innpasses som et fag 2. Søknad med karakterutskrift og emnebeskrivelser sendes til Institutt for historiske studier. Utenlandsopphold Instituttet arbeider kontinuerlig med forhåndsgodkjente emnepakker ved utenlandske læresteder, vi oppfordrer derfor studenter som er interessert i utenlandsopphold om å kontakte instituttet. Vi anbefaler at studentene tar de obligatoriske emner i arkeologifordypningen ved ett lærested. Se også

4 Arkeologi 39 Perspektivemne AAR4841 GIS som planverktøy 1) 7,5 Høst 1) Vi tar forbehold om at tidspunkt for undervisning og eksamen kan kollidere med andre emner i utdanningsplanen. Studenter som ikke får opptak til AAR4841, må kontakte Institutt for historiske studier for godkjenning av annet perspektivemne. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad med fordypning i arkeologi gir mulighet for opptak til master i arkeologi, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel europastudier, kulturminneforvaltning, likestilling og mangfold og studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)). Dersom studentene også avlegger HIST1150 og HIST1250, vil de også kunne kvalifisere for opptak til master i historie.

5 40 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I ARKEOLOGI Læringsmål Masterutdanningen i arkeologi har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal ha inngående kunnskap innen sitt fagfelt. 2. Kandidaten skal være kvalifisert for karriere innen undervisning, institusjoner, organisasjoner og næringer hvor det er behov for arkeologisk innsikt og kunnskap. 3. Kandidaten skal kunne være kvalifisert for forskerutdanning eller annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Masterkandidatene i arkeologi har avansert kunnskap om arkeologifagets utvikling, teoretiske rammeverk, analysemåter og feltmetoder og spesialisert innsikt i et avgrenset område avansert kunnskap om det arkeologiske kildematerialets karakter, forekomst og kontekst, bevaringsforhold og konserveringsmåter, og bred kunnskap om utviklingstrekk i forvaltning av arkeologiske kulturminner, vernefilosofi, regelverk og praksis, samt kulturminnefeltet som politisk arena bred kunnskap om norsk natur- og kulturhistorie, spesialisert kunnskap om avgrensede felt, og evne til å sette dette inn i overregionale sammenhenger, samt anvende sin arkeologiske kunnskap på nye områder både innenfor og utenfor fagfeltet Ferdigheter Masterkandidatene i arkeologi kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor arkeologifaget og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning, og gjennomføre arkeologiske analyser som munner ut i en masteroppgave avansert innsyn i hvordan detaljer i materiell kultur kan leses og analyseres, kan finne frem til kulturspor i landskapet, samt planlegge og gjennomføre selvstendige feltundersøkelser, utredninger og forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer Generell kompetanse Masterkandidatene i arkeologi behersker den akademiske sjangerens krav til struktur, etterrettelighet og klarhet teoritilknytning, presentasjonsform, kildehenvisninger og etiske hensyn på nasjonalt nivå muntlig og skriftlig kan planlegge, lede og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske krav og retningslinjer, evner å anvende sin kunnskap og sine ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver, og har innsikt i dynamikken mellom fag, samtid og samfunn kan formidle omfattende selvstendige arbeid til fagfeller og allmennhet, behersker fagområdets uttrykksformer og kan argumentere for verdien av kulturhistorie og kulturminner i forhold til andre fagfelt og samfunnsinteresser har erfaring fra hvordan Helse-Miljø-Sikkerhet (HMS) planer utvikles og implementeres i feltoperasjoner

6 Arkeologi 41 Opptakskrav Det er kun opptak til masterstudiet i høstsemesteret. Studiet er adgangsbegrenset med 10 plasser. For å delta på oppgaveseminar (ARK3000), Arkeologisk kunnskapsproduksjon II (ARK3001), hospitering (ARK3321), Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og fortolkning (ARK3002), og for å få individuell veiledning må studentene være tatt opp til masterstudiet i arkeologi. Opptak til masterprogrammet kan skje på bakgrunn av følgende kvalifikasjoner: Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i arkeologi med gjennomsnittskarakter i fagfordypningen på C eller bedre. Studier fra utenlandsk institusjon av tilsvarende omfang og innhold som en norsk bachelorgrad i arkeologi. Emneoversikt ARK3000 Masteroppgave i arkeologi 60 Høst/Vår Ja 1) ARK3001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon II 15 Høst Ja 1) ARK3003 Museology and Heritage Studies 7,5 Vår Ja 1) KULMI3235 Planlovgivning i kulturminnevernet 7,5 Vår ARK3002 Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og fortolkning 15 Høst/Vår Ja 1) 2) ARK3321 Hospitering 15 Høst Ja 1) 1) Forutsetter opptak til masterstudiet i arkeologi 2) Emnet har tallmessig adgangsbegrensning Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i arkeologi: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V ARK3000 Masteroppgave i arkeologi 3 H ARK3000 Masteroppgave i arkeologi ARK3321 Hospitering 2 V ARK3000 Masteroppgave i arkeologi 1 H ARK3000 Masteroppgave i arkeologi ARK3002 Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og fortolkning ARK3002 Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og fortolkning ARK3003 Museology and Heritage Studies KULMI3235 Planlovgivning i kulturminnevernet ARK3001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon II Oppbygging og struktur Tema for masteroppgaven velges i samarbeid med faglærerne gjennom deltagelse på masterseminarene (ARK3000). Det er obligatorisk deltagelse (minimum 50 %) på masterseminarene. Studentene må betale egenandel for deltagelse i feltøvingene som inngår i ARK3002 Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og fortolkning.

7 42 Studiehåndboka for humanistiske fag I andre semester tar man emnene ARK3003 Museology and Heritage Studies og KULMI3235 Planlovgivning i kulturminnevernet. Hospiteringen (ARK3321 Hospitering) i tredje semester, legges til et museum, forvaltnings- eller forskningsinstitusjon i Norge eller i utlandet. Alle skriftlige prøver i obligatoriske og valgbare emner, samt alle obligatoriske deler av mastergraden, må være bestått før studentene kan melde seg til avsluttende mastereksamen (ARK3000). I tillegg til å vurderingsmelde seg innen gjeldende frister må studentene levere oppmeldingsskjema til avsluttende muntlig mastergradseksamen senest fire uker før levering av masteroppgaven. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven er på 60 studiepoeng. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret). Utenlandsopphold Instituttet arbeider kontinuerlig med forhåndsgodkjente emnepakker ved utenlandske læresteder, vi oppfordrer derfor studenter som er interessert i utenlandsopphold om å kontakte instituttet. Se også