STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

Transkript

1 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 345 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) EMNER STØTTEFAG ÅRSSTUDIUM MASTER Kort om studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? Hvordan henger vitenskap og teknologi sammen med nye forståelser, nye levemåter og nye institusjoner? På hvilken måte er kunnskap og teknologi knyttet til verdispørsmål, forbruk, politikk og policyutvikling? Alt dette er spørsmål som fagemnene innenfor Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (Science and Technology Studies-STS) beskjeftiger seg med. De ulike emnene gir derfor kompetanse i å analysere sosiale, kunnskapsmessige, teknologiske og kulturelle samspillsprosesser; for eksempel omkring klimakunnskap og miljøpolitikk, dataspill, bioteknologi og innovasjon, og design og forbruk. Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) består av emner på bachelornivå, samt et toårig masterprogram. I tillegg tilbyr det imidlertid et årsstudium, støttefagspakker og enkeltemner som kan inngå i andre studieprogram. Å forstå samspillet mellom teknologi, kunnskap, politikk og samfunnsutvikling bør være relevant i alle samfunnsvitenskaplige og humanistiske bachelorgrader. Årsstudiet i STS kvalifiserer også til undervisning i samfunnsfag i skolen i kombinasjon med praktiskpedagogisk utdanning (PPU). Yrkesmuligheter Det er sterk vekst innenfor det vi kan kalle kunnskapsbasert tjenesteyting, og kandidater med STSkompetanse vil derfor kunne dekke mange og ulike behov i arbeidsmarkedet. Det er i økende grad behov for kandidater som har tilegnet seg kunnskap om tverrfaglighet og ferdighet i å arbeide tverrfaglig, slik studentene på dette programmet har. Det finnes jobbmuligheter for eksempel innenfor utdanningssektoren, offentlig forvaltning, konsulentbransjen og informasjons- og mediesektoren.stskandidatene egner seg også til å drive med informasjonsarbeid i kunnskapsintensive organisasjoner og til å jobbe innefor FoU. BACHELOREMNER Mål og innhold I tillegg til en mastergrad, tilbyr instituttet også et årsstudium, støttefag og enkeltemner i STS på bachelornivå, som alle kan inngå i andre studieprogram. Disse emnene har som mål å gi studentene forståelse av sammenhengene mellom teknologisk, kulturell og samfunnsmessige endringer, dessuten kunnskap om produksjon og bruk av teknologi, vitenskap og kunnskap. Dette gir et godt grunnlag for videre arbeid med masterstudier i teknologi, kunnskap og samfunn, men er ikke obligatorisk opptaksgrunnlag.

2 346 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt bachelor Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester KULT2201 IKT og kulturendring 15 Vår KULT2203 Ting, natur og tegn I 7,5 1) Vår KULT2204 Ting, natur og tegn II 15 1) Vår KULT2205 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon II 15 Høst KULT2209 Energi, miljø og samfunn II 15 Høst 1) KULT2203 og KULT2204 har 7,5 studiepoengs overlapp. Adgangsbegrensning STØTTEFAG I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Støttefagsordning Støttefag er en emnegruppe som består av 45 studiepoeng. Støttefagsordningen innenfor de enkelte studieprogrammene består av obligatoriske, fritt valgte eller anbefalte støttefagsgrupper på 45 studiepoeng. Hvilke støttefagsgrupper som er godkjent innenfor et studieprogrammet, fremgår av studieplanen for det enkelte studieprogrammet. I studieprogrammet bachelor i medievitenskap, studieretning medier og samfunn er studier av kunnskap, teknologi, og samfunn (STS) ett av to valgbare støttefag. Hvilke andre studieprogram støttefag i STS kan inngå i, fremgår av de enkelte studieplanene. Et støttefag i STS skal settes sammen av tre av følgende fire emner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KULT2201 IKT og kulturendring 15 Vår KULT2204 Ting, natur og tegn II 15 Vår KULT2205 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon II 15 Høst KULT2209 Energi, miljø og samfunn II 15 Høst Læringsmål støttefag Studier i kunnskap, teknologi og samfunn (Science and Technology Studies STS) er et tverrfaglig, internasjonalt felt. Det er opptatt av hvordan teknologi, kunnskap, kultur og samfunn utvikles, tolkes, brukes og endres i samspill med hverandre. Samlet vil dette støttefaget gi en innføring i dette på et generelt plan i tillegg til dypdykk ned på ulike samfunnsområder og aktiviteter. Målet er at studentene skal lære å gjenkjenne og analysere relevante sosiotekniske og sosiokulturelle fenomener. Studentene kan selv velge hvilke tre av de fire emnene STS-støttefaget skal settes sammen av (med unntak av studenter på studieprogrammet Bacholor i medievitenskap, studieretning medier og samfunn disse må velge KULT2201, KULT2204 og KULT2205).

3 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 347 PERSPEKTIVEMNER OG K-EMNER Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KULT2210 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon I 1) 7,5 Høst KULT2211 Energi, miljø og samfunn 2) 7,5 Høst KULT2203 Ting, natur og tegn 7,5 Vår 1) KULT2210: Tilbys både som K-emne i siv.ing.-utdanningen, og som perspektivemne der dette er anbefalt som obligatorisk, eller som en valgmulighet. Hvilke perspektivemner som er godkjent innenfor de ulike studieprogrammene fremgår av studieplanene. Emnet kan også inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden til studenter ved alle fakultet ved NTNU, og er også åpent for studenter som ikke er tatt opp til et bachelorprogram. Undervisningen i KULT2210 vil foregå sammen med KULT2205 på Dragvoll. KULT2210 er en avgrenset del av KULT2205 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon II som er på 15 sp. Studenter som avlegger eksamen i begge emnene vil få reduksjon i studiepoeng på grunn av faglig overlapp. 2) KULT2211: Tilbys både som K-emne i siv.ing.-utdanningen, og som perspektivemne der dette er anbefalt som obligatorisk eller som en valgmulighet. Hvilke perspektivemner som er godkjent innenfor de ulike studieprogram, fremgår av studieplanene. Emnet kan også inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden til studenter ved alle fakultet ved NTNU. Emnet er også åpent for studenter som ikke er tatt opp til et bachelorprogram. Undervisningen i KULT2211 vil foregå på Gløshaugen. Undervisningen i KULT2211 vil foregå sammen med KULT2209. KULT2211 er en avgrenset del av KULT2209 Energi, miljø og samfunn II som er på 15 sp. Studenter som avlegger eksamen i begge emnene vil få reduksjon i studiepoeng på grunn av faglig overlapp. 3) KULT2203: Tilbys som perspektivemne, der dette er anbefalt som obligatorisk eller som en valgmulighet. Hvilke perspektivemner som er godkjent innenfor de ulike studieprogram, fremgår av studieplanene. Emnet kan også inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden til studenter ved alle fakultet ved NTNU, og er også åpent for studenter som ikke er tatt opp til et bachelorprogram. Undervisningen i KULT2203 vil foregå sammen med KULT2204 på Dragvoll. KULT2203 er en avgrenset del av KULT2204 Ting, natur og tegn II som er på 15 sp. Studenter som avlegger eksamen i begge emnene vil få reduksjon i studiepoeng på grunn av faglig overlapp. Det er kun mulig å få uttelling i studiepoeng for ett og samme emne én gang. Det er ikke anledning til å bruke en allerede benyttet emnekode til eksamen med nytt pensum. Dette er spesielt viktig å merke seg med hensyn til emner med generelle emnetitler, hvor emnenes innhold kan variere fra et semester til et annet. En ny eksamensmelding i en emnekode som allerede er benyttet, vil derfor telle som forsøk på forbedring av karakter i emnet som har denne koden, hvis emnet allerede er bestått. ÅRSSTUDIUM I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Årsstudiet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) er et samfunnsfag som handler om hvordan kunnskap og teknologi inngår som viktige elementer med hensyn til å håndtere innovasjons-, policy-, informasjons- og kommunikasjonsprosesser i senmoderne samfunn. Slike samfunn betegnes gjerne som Informasjonssamfunn (store mengder informasjon må sortes og håndteres), som Kunnskapssamfunn (et stadig mer kunnskapsintensivt og mediert arbeids- og hverdagsliv), som Ekspertsamfunn (forskningen og ekspertise deltar i økende grad i policyprosesser og i politikkutforming), og som Kommunikasjonssamfunn (nye kommunikasjonsmåter knyttet til medieutvikling og IKT medfører ny sosial organisering). Studentene oppnår kompetanse i å håndtere

4 348 Studiehåndboka for humanistiske fag dette på ulike områder som klima og miljøpolitikk, i forbindelse med dataspill, bioteknologi og innovasjon, design og forbruk. I dette årsstudiet lærer du å kombinere teorier og perspektiver med kunnskap om viktige samfunnsområder. Årsstudiet gir undervisningskompetanse i samfunnsfag i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), og kan inngå i den valgfrie delen av alle bachelorprogram Studenter kan starte på årsstudiet både om høsten og etter jul. Følgende emner inngår: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Høst KULT 2205 Innovasjon, kunnskap og KULT 2209 Energi, miljø og samfunn II kommunikasjon II Vår KULT 2201 IKT og kulturendring KULT 2204 Ting, natur og tegn II MASTER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Kort om master i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Studier i kunnskap, teknologi og samfunn (Science and Technology Studies STS) er et tverrfaglig, internasjonalt voksende forsknings og studiefelt. Det er opptatt av hvordan teknologi, kunnskap, vitenskap, kultur og samfunn lages, tolkes, brukes og endres i samspill med hverandre. I masterprogrammet i STS fordyper derfor studentene seg i ulike perspektiver på teknologi, innovasjon, forskning, kultur, kunnskap og samfunnsutvikling. Det gir studentene høy kompetanse i å forstå og analysere sosiale, kunnskapsmessige, teknologiske og kulturelle prosesser; for eksempel omkring energi, klimakunnskap og miljøpolitikk, dataspill, bioteknologi og innovasjon, design og forbruk. Emneoversikt master Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet 15 Høst KULT3302 Metode: Kvalitative forskningsprosesser 15 Vår KULT3303 STS: Teknologi og vitenskapsstudier I - kunnskap 15 Høst KULT3304 STS: Teknologi og vitenskapsstudier II - teknologi 15 Høst/vår 1) KULT3391 Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og samfunn 52,5 Høst/vår 2) 1) Emnet tilbys høst og vår kun som en overgangsordning studieåret 2011/2012, av hensyn til tidligere opptatte studenter som ikke har tatt KULT ) Adgang til emnet forutsetter opptak til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn.

5 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 349 Andre emner Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KULT3320 Globalisering teori 7,5 Høst 1) 1) Adgang til emnet krever fullført bachelorgrad og opptak til masterprogrammet i kultur- og kjønnsstudier eller masterprogrammet i globalisering. Mål og innhold Fordi både teknologisk innovasjonsarbeid og produksjon og bruk av all type kunnskap er knyttet til verdispørsmål og politikk, vil troverdighet i økende grad være avhengig av demokratiske kunnskapsprosesser. Masterkandidater i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) vil kunne organisere sosialt robuste og åpne teknologi-, kunnskaps- og evalueringsprosesser, samtidig som de vil ha innsikt i de politiske prosesser som utviklingen av ny teknologi og kunnskap er forbundet med. Masterprogrammet i STS har altså som mål å gi studentene teoretiske og metodiske redskaper for å analysere tekno-sosiale prosesser i arbeidsliv, hverdagsliv, organisasjonsliv og i forbindelse med politikk og politikkutvikling. Målet er at studentene ikke bare skal beherske sentrale teorier og metoder for å forstå dette, de skal også tilegne seg innsikt i og ferdigheter til å arbeide tverrfaglig. Mastergraden vil dermed ha læringsmål av både kunnskapsmessig og ferdighetsmessig karakter. Dette stiller store krav til det pedagogiske opplegget, det legges vekt på undervisnings- og veiledningssamarbeid, individuelle og gruppebaserte øvinger, og tett oppfølging i arbeidet med masteroppgaven. Opptakskrav Opptakskrav til mastergradsprogrammet i Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) er bachelorgrad eller tilsvarende godkjent utdanning (for eksempel treårig høgskoleutdanning). Karakterkrav er satt til karakteren C. For de som har en fordypning i et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fag, vil middelkarakteren beregnes ut fra de emner som inngår i fordypningsfaget. Masterstudiet er rettet mot studenter med bachelorgrad innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, men kan også på visse betingelser passe for studenter med bakgrunn fra teknologi og naturvitenskapelige fag samt fra ulike typer utdanning på høyskolenivå (som barnevernsutdanning, utdanning i sosialt arbeid, lærerutdanninger med mer). Det kreves ikke forkunnskaper i STS (Studier i kunnskap, teknologi og samfunn/science and Technology Studies), men bacheloremnene eller støttefag (se foran) gir et godt grunnlag for videre studier. Opptak skjer vanligvis én gang i året. Mastergradsprogrammet begynner i høstsemesteret, men det tas også tidvis opp studenter i vårsemesteret. Alle undervisningsemner er åpne også for andre enn studenter med opptak til studieprogrammet. Gjennomføring av mastergraden Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven består av 52,5 studiepoeng. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (gjøre avtale om deltid), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte Institutt for tverrfaglige kulturstudier så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes også til instituttet.

6 350 Studiehåndboka for humanistiske fag Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet, som finnes i et eget avsnitt i studiehåndboken. Oppbygning og struktur Mastergradsprogrammet i STS består av fire obligatoriske undervisningsemner; to i henholdsvis teori og metode, hver på 15 studiepoeng, og to spesialiseringsemner à 15 studiepoeng. Dessuten Eksperter i team (7,5 sp) og en masteroppgave (52,5 sp). Studieprogrammet er bygd opp slik at teori- og metodeemnene skal legge grunnlaget for det videre arbeidet med spesialiseringsemner og masteroppgaven. Det obligatoriske emnet i teori skal derfor normalt tas i første semester, mens det obligatoriske emnet i metode normalt skal tas i andre semester. Oppstart av arbeidet med oppgaven skal integreres i metodeundervisningen, slik at studentene i sitt andre semester kan knytte oppgavearbeidet til undervisningen i metode. Instituttet vil bistå aktivt med valg av tema og opplegg for oppgaven, og det anbefales at oppgavetema velges i tilknytning til forskningsvirksomheten ved instituttet. Tidlig oppstart av arbeidet med oppgaven vil gi anledning til mer modning og mindre tap av tid. Det settes derfor i gang prosesser, slik at studentene greier å velge oppgavetema innen utgangen av første semester. Det tilbys forskjellige former for oppgaveveiledning, inkludert gruppebasert veiledning. I første semester tar studentene også det første spesialiseringsemnet, KULT3303 Teknologi og vitenskapsstudier 1, i tillegg til teoriemnet KULT3301. I andre semester avlegger studentene eksamen i metodeemnet KULT3302 og det andre spesialiseringsemnet KULT3304 Teknologi og vitenskapsstudier 2. Det siste året arbeides det først og fremst med masteroppgaven, men fellesemnet Eksperter i team må tas i et vårsemester, enten i andre eller fjerde semester. Det legges opp til at studentene skal ta Eksperter i team som intensivlandsby i andre semester av masterstudiet. Det er derfor ingen undervisning i STSemnene KULT3302 Metode: Kvalitative forskningsprosesser (15 sp) og KULT3304 Teknologi og vitenskapsstudier II (15 sp) i den perioden hvor det er undervisning i intensiv-landsbyene. Studenter som av ulike årsaker ikke har mulighet til å ta Eksperter i team i sitt andre semester, tar intensiv- eller langsgående Eksperter i team-landsby i sitt fjerde semester (vårsemester). Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V EiT (enten langsgående eller som 3- ukers intensiv-landsby) (7,5 sp) KULT3391 Masteroppgave i tverrfaglige kulturstudier, spesialisering i studier av teknologi, kunnskap og samfunn (22,5 sp) 3 H KULT3391 Masteroppgave i studier av teknologi, kunnskap og samfunn (30 sp) 2 V KULT3302 Metode: Kvalitative forskningsprosesser (15 sp) Event. EiT som 3-ukers intensivlandsby KULT3304 Teknologi og vitenskapsstudier II (15 sp) 1 H KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet (15 sp) KULT3303 Teknologi og vitenskapsstudier 1 (15 sp)

7 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 351 Eksperter i team (EiT) Eksperter i team (også kalt Eksperter i team -landsby) er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er på 7,5 studiepoeng og er felles for alle som avlegger mastergrad ved NTNU. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid og være knyttet til reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. Emnet er i studieplanen lagt til fjerde semester (vårsemester), men kan alternativt tas i andre semester (vårsemester), dersom det tas som en intensivlandsby. EiT har obligatorisk oppmøte hver onsdag i hele vårsemesteret, eller over en konsentrert periode (vanligvis 3 uker), hvis det organiseres som en intensiv landsby (maks. fravær inntil fire ganger). Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er på 7,5 studiepoeng, og er felles for alle som avlegger mastergrad ved NTNU. Hvert Eksperter i team-emne kalles landsby. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. Emnet er i studieplanen lagt til fjerde semester (vårsemester), men kan alternativt tas i andre semester (vårsemester), dersom det tas som en intensivlandsby. Det er obligatorisk oppmøte hver onsdag i hele vårsemesteret, eller over en konsentrert periode (vanligvis 3 uker), hvis det organiseres som en intensiv landsby (maks. fravær inntil fire ganger). Undervisningen i KULT3302 og KULT3304 har pause de tre ukene intensivlandsbyer holdes). Studentene melder sine landsbyønsker på Studentweb innen gitte frister. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: VURDERINGSFORMER Det legges stor vekt på metode og arbeidsformer, i tillegg til den teoretiske skoleringen. Alle fag vil ha et betydelig innslag av skriftlige og muntlige øvingsoppgaver som det skal arbeides med både individuelt og i grupper. Deltakelse på forelesninger er en viktig del av opplæringen, og det er i utgangspunktet obligatorisk oppmøte (75 %) på alle masteremner. Alternativt kan studenter etter søknad til Institutt for tverrfaglige kulturstudier ta en skoleeksamen i det aktuelle faget, i tillegg til den obligatoriske hjemmeeksamenen alle studentene må ta. Øvingsoppgaver vurderes med godkjent/ikke godkjent. For å få ta eksamen må alle de aktuelle øvinger i faget være bestått. Obligatorisk eksamen i de ulike masteremnene er en hjemmeoppgave. Denne gir grunnlag for karakteren i emnet. Der studenten tar skoleeksamen i stedet for 75 % obligatorisk fremmøte, teller denne 50 % og hjemmeeksamenen 50 % av den samlede karakteren i emnet. OVERGANGSORDNINGER Studiepoengreduksjoner Oversikt over faglig overlapp, det vil si reduksjon i studiepoeng mellom emner med identisk, eller delvis overlappende, faglig innhold fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne. Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng.

8 352 Studiehåndboka for humanistiske fag EMNEBESKRIVELSER OG YTTERLIGERE INFORMASJON Du finner ytterligere informasjon om studietilbudet på Her finner du blant annet lenker til emnebeskrivelser og informasjon om jobbmuligheter og opptak. På kan du søke etter emner på tittel eller emnekode.