STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

Transkript

1 Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes? På hvilken måte er kunnskap og teknologi knyttet til verdispørsmål, forbruk og policyutvikling? Alt dette er spørsmål som emnene innenfor Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (Science and Technology Studies STS) beskjeftiger seg med. STS er et tverrfaglig, internasjonalt voksende forsknings og studiefelt. Det tar for seg hvordan teknologi, kunnskap, vitenskap, kultur og samfunn lages, tolkes, brukes og endres i samspill med hverandre. Dette studiet gir kandidatene kompetanse i å analysere sosiale, teknologiske og kulturelle samspillsprosesser. Eksempler på dette er innovasjonsaktiviteter, dataspill, bioteknologi, innovasjon, klimakunnskap og miljøpolitikk, design og forbruk. I dag er det sterk vekst innenfor kunnskapsbasert tjenesteyting, og kandidater med STS-kompetanse kan dekke mange og ulike behov i arbeidslivet. De har kunnskap om, og erfaring med, å jobbe i tverrfaglige grupper, og er egnet til å organisere robuste og åpne teknologi-, kunnskaps- og evalueringsprosesser. I tillegg vil de egne seg til arbeid med detaljerte analyser av teknologi- og kunnskapsprosesser i næringsliv, utredningsarbeid, administrasjon, politikkutvikling, kunnskapsledelse, forskning og innovasjon. BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN STS Det tilbys ikke en egen bachelorfordypning i STS, men fire enkeltemner som kan settes sammen til et årsstudium (60 sp.) eller brukes som valgfrie emner i de fleste bachelorgrader ved NTNU. Dessuten tilbyr vi to perspektivemner (7,5 sp.), og et K-emne (7,5 sp.) til sivilingeniørutdanningen. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester KULT2201 IKT og kulturendring 15 Vår KULT2204 STS: Ting og tegn 15 Vår KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon 15 Høst KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn 15 1) Høst KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II 7,5 1) 2) Høst KULT1101 Digitale kulturer 7,5 3) Høst KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 3) Vår Adgangsregulering 1) KULT2209 og KULT2211 har 7,5 studiepoeng overlapp. 2) KULT2211 kan brukes som perspektivemne i realfagsutdanninger, og som K-emne i noen sivilingeniørprogrammer. Hvilke K-emner som er godkjent innenfor de ulike studieprogrammene, fremgår av studieplanene. 3) KULT1101 og KULT1102 er i utgangspunktet perspektivemner for HFs og SVTs studieprogrammer. Emnene kan også tas som valgfrie emner i en rekke bachelorgrader.

2 306 Studiehåndboka for humanistiske fag ÅRSSTUDIUM I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN STS Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Vår KULT2201 IKT og kulturendring KULT2204 STS: Ting og tegn Høst KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn Årsstudiet i STS gir undervisningskompetanse i samfunnsfag i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Studenter kan starte på årsstudiet både høst og vår. Læringsmål Kunnskaper Studenter med årsstudium i STS har kunnskaper om hva innovasjon er og hvordan innovasjon gjøres, med spesiell vekt på brukeres rolle ulike perspektiver på kunnskapsarbeid, ekspertise og tverrfaglighet viktige utviklingstrekk og diskusjoner knyttet til samfunn, natur- og miljøspørsmål sentrale kulturelle endringer i forbindelse med digitale kommunikasjonsformer, virtuelle samfunn og sosiale medier Ferdigheter Studenter med årsstudium i STS har ferdigheter i å analysere kontroverser knyttet til vitenskap, teknologi og samfunn analysere hvordan teknologi og vitenskap inngår kulturelle endringsprosesser analysere etiske problemstillinger knyttet til vitenskap, teknologi, natur, miljø og kultur analysere nye medieteknologier som kulturbærere og -skapere forstå og skrive analytiske tekster

3 Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 307 MASTER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Læringsmål Masterutdanningen i STS har tre hovedmål: 1. Gi kandidatene inngående kunnskaper om sentrale perspektiver innenfor fagfeltet Science and Technology Studies - STS (Studier i kunnskap, teknologi og samfunn). 2. Kvalifisere kandidater til avansert arbeid med teknologi- og kunnskapsprosesser i næringsliv, i utredningsarbeid, i administrasjon, politikkutvikling, kunnskapsledelse, forskning og innovasjon. 3. Gi kandidatene utfyllende kunnskaper om faglige og sosiale dimensjoner ved tverrfaglige prosesser, og om hvordan slike prosesser bør organiseres. Kunnskap: har avansert kunnskap om hvordan vitenskap og teknologi utvikles, brukes og implementeres i samfunnet har kunnskap på et høyt nivå om så vel historiske som samtidige endringsprosesser knyttet til vitenskap, ekspertise, demokrati og teknologi kan utføre inngående analyser av hvordan vitenskap og teknologi samproduseres med sosiale, politiske og økonomiske aktiviteter på ulike samfunnsområder Ferdigheter: kan analysere og forholde seg kritisk til problemstillinger knyttet til teknologiutvikling og -bruk, og derigjennom se flere tilnærmingsmåter og mulige utfall kan identifisere og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemer knyttet til effekter av vitenskap og teknologi i konkrete samfunnsmessige sammenhenger kan utføre avansert kunnskapsmekling i forbindelse med tverrfaglige prosjekter og prosesser kan vurdere og bruke ulike framgangsmåter på en selvstendig måte for å bidra til innovasjon og nyskapning Generell kompetanse: kan sette seg inn i og analysere omfattende faglige problemkompleks innenfor en relevant etisk ramme kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder gjennom tverrfaglige dialoger med eksperter fra andre fagområder kan formidle resultater av eget faglig arbeid på en selvstendig måte, både til allmenhet og andre eksperter, muntlig og skriftlig. Opptakskrav Opptakskravet til masterprogrammet i Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) er bachelorgrad eller tilsvarende godkjent utdanning (for eksempel treårig høgskoleutdanning). Det kreves ikke forkunnskaper i STS. Det stilles krav om middelkarakter C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget. For søkere med fordypning i et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fag, vil middelkarakteren beregnes ut fra de emner som inngår i fordypningsfaget.

4 308 Studiehåndboka for humanistiske fag Masterprogrammet er primært rettet mot studenter med samfunnsfaglig eller humanistisk bachelorgrad, men er også relevant for studenter med annen bakgrunn (for eksempel fra økonomi, teknologi og naturvitenskapelige fag). Rangering ved opptak Fra og med opptaket studieåret 2013/2014 vil søkere som har gjennomført årsstudiet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) ha forrang ved opptaket, beregnet etter snittkarakteren i dette. Søkere i denne kategorien har imidlertid også krav om gjennomsnittskarakter C i bachelorfordypningen. Emneoversikt master Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet 15 Høst KULT3322 Metode: Kvalitative forskningsprosesser I 7,5 Vår Ja 1) AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser 7,5 Høst KULT3303 STS: Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling 15 Høst KULT3304 STS: Teknologi, innovasjon og samfunnsendring 15 Vår KULT3391 Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og 52,5 Høst/vår Ja 1) samfunn (STS) KULT3600 Tverrfaglighet i praksis 7,5 Vår Ja 2) 1) Adgang til emnet forutsetter opptak til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn. 2) Erstatningsemne for studenter som etter søknad har fått innvilget fritak for Eksperter i team. Strukturtabell Oppbygging og struktur i en STS-mastergrad. Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V KULT3391 Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 3 H KULT3391 Masteroppgave i studier kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 2 V KULT3304 STS: Teknologi, innovasjon og samfunnsendring KULT3322 Metode: Kvalitative forskningsprosesser I AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser Eksperter i team (EiT) 1 H KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet KULT3303 STS: Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling Oppbygning og struktur Masterprogrammet i STS består av fem obligatoriske undervisningsemner: ett i samfunnsteori på 15 studiepoeng, to i metode på 7, 5 studiepoeng hver (ett i forskningsmetoder og ett i prosjektledelse/ kommunikative prosesser), og to spesialiseringsemner på 15 studiepoeng. I tillegg kommer Eksperter i team (7,5 sp.) eller HIP3000 Humanister i praksis (7,5 sp.) og masteroppgaven (52,5 sp.).

5 Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 309 I masterprogrammet brukes i utgangspunktet kun hjemmeeksamen og øvinger som vurderingsform. Deltakelse på forelesninger er en viktig del av opplæringen, og det er i utgangspunktet obligatorisk oppmøte (75 %) på alle masteremner. Studenter som ikke innfrir oppmøtekravet på et emne kan, etter søknad til Institutt for tverrfaglige kulturstudier, avlegge en skoleeksamen i tillegg til hjemmeeksamen i det aktuelle emnet. Oppstart av arbeidet med masteroppgaven starter i første semester, og integreres i metodeundervisningen i andre semester. Instituttet bistår aktivt i valg av tema, og det anbefales at oppgavetema velges i tilknytning til instituttets forskningsvirksomhet. Det legges opp til at studentene skal ta Eksperter i team (EiT) som intensivlandsby i andre semester av masterstudiet. Det er derfor ingen undervisning i KULT3322 og KULT3304 den perioden EiTintensivlandsbyer går (uke 3, 4, og 5). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 14 i studiehåndboka, samt på EiTs nettsider: Masterstudenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven (52,5 studiepoeng) er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner skal også nedfelles i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).