BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN. Emneoversikt

Transkript

1 306 Studiehåndboka for humanistiske fag STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes? På hvilken måte er kunnskap og teknologi knyttet til verdispørsmål, forbruk og policyutvikling? Alt dette er spørsmål som emnene innenfor studier av kunnskap, teknologi og samfunn (Science and Technology Studies STS) beskjeftiger seg med. STS er et tverrfaglig, internasjonalt voksende forsknings og studiefelt. Det tar for seg hvordan teknologi, kunnskap, vitenskap, kultur og samfunn lages, tolkes, brukes og endres i samspill med hverandre. Dette studiet gir slik kandidatene kompetanse i å analysere sosiale, teknologiske og kulturelle samspillsprosesser. Eksempler på dette er innovasjonsaktiviteter, dataspill, bioteknologi, innovasjon, klimakunnskap og miljøpolitikk, design og forbruk. BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN Det tilbys ikke en egen bachelorfordypning i STS, men fire enkeltemner som kan settes sammen til et årsstudium (60 sp) eller brukes som valgfrie emner i de fleste bachelorgrader ved NTNU. Dessuten tilbys to perspektivemner (7,5 sp), og et K-emne (7,5 sp) til sivilingeniørutdanningen. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester KULT2201 IKT og kulturendring 15 Vår KULT2204 STS: Ting og tegn 15 Vår KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon 15 Høst KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn 15 1) Høst KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II 7,5 1) 2) Høst KULT1101 Digitale kulturer 7,5 3) Høst KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 3) Vår Adgangsregulering 1) KULT2209 og KULT2211 har 7,5 studiepoeng overlapp. 2) KULT2211 kan brukes som perspektivemne i realfagsutdanninger, og som K-emne i noen sivilingeniørprogrammer. Hvilke K-emner som er godkjent innenfor de ulike studieprogrammene, fremgår av studieplanene. 3) KULT1101 og KULT1102 er i utgangspunktet perspektivemner for HFs og SU-fakultetets studieprogrammer. Emnene kan også tas som valgfrie emner i de fleste bachelorgrader.

2 Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 307 ÅRSSTUDIUM I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Læringsmål Kunnskaper Studenter med årsstudium i STS har kunnskaper om hva innovasjon er og hvordan innovasjon gjøres, med spesiell vekt på brukeres rolle ulike perspektiver på kunnskapsarbeid, ekspertise og tverrfaglighet viktige utviklingstrekk og diskusjoner knyttet til samfunn, natur- og miljøspørsmål sentrale kulturelle endringer i forbindelse med digitale kommunikasjonsformer, virtuelle samfunn og sosiale medier Ferdigheter Studenter med årsstudium i STS har ferdigheter i å analysere kontroverser knyttet til vitenskap, teknologi og samfunn analysere hvordan teknologi og vitenskap inngår i kulturelle endringsprosesser analysere etiske problemstillinger knyttet til vitenskap, teknologi, natur, miljø og kultur analysere nye medieteknologier som kulturbærere og -skapere forstå og skrive analytiske tekster Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V KULT2201 IKT og kulturendring KULT2204 STS: Ting og tegn 1 H KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn Oppbygging og struktur Studenter kan starte på årsstudiet både høst og vår. Årsstudiet i STS gir undervisningskompetanse i samfunnsfag i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Lærings- og vurderingsformer: Alle emnene i ÅSTS har to skriftlige øvinger og 7 9 dagers hjemmeeksamen

3 308 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN Varighet: 2 års fulltidsstuder (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Læringsmål Masterutdanninga i studier av kunnskap, teknologi og samfunn har tre hovedmål: Å gi kandidatene inngående kunnskaper om sentrale perspektiver innenfor fagfeltet Science and Technology Studies - STS (studier av kunnskap, teknologi og samfunn). Å kvalifisere kandidater til avansert arbeid med teknologi- og kunnskapsprosesser i næringsliv, i utredningsarbeid, i administrasjon, politikkutvikling, kunnskapsledelse, forskning og innovasjon. Å gi kandidatene utfyllende kunnskaper om faglige og sosiale dimensjoner ved tverrfaglige prosesser, og om hvordan slike prosesser bør organiseres. Kunnskaper Kandidaten har avansert kunnskap om hvordan vitenskap og teknologi utvikles, brukes og implementeres i samfunnet med spesielt fokus på RRI (Responsible Research and Innovation), dvs. samfunnsetisk tenking omkring dette. kunnskap på et høyt nivå om så vel historiske som samtidige endringsprosesser knyttet til vitenskap, ekspertise, demokrati og teknologi inngående kunnskap om hvordan vitenskap og teknologi samproduseres med sosiale, politiske og økonomiske aktiviteter på ulike samfunnsområder Ferdigheter Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til problemstillinger knyttet til teknologiutvikling og -bruk, og derigjennom se flere tilnærmingsmåter og mulige utfall identifisere og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemer knyttet til effekter av vitenskap og teknologi i konkrete samfunnsmessige sammenhenger utføre avansert kunnskapsmekling i forbindelse med tverrfaglige prosjekter og prosesser Generell kompetanse Kandidaten kan sette seg inn i og analysere omfattende faglige problemkompleks innenfor en relevant etisk ramme anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder gjennom tverrfaglige dialoger med eksperter fra andre fagområder selvstendig vurdere og bruke ulike framgangsmåter for å bidra til innovasjon og nyskaping på en bevisst og samfunnsetisk måte formidle resultater av eget faglig arbeid på en selvstendig måte, både til allmennhet og andre eksperter, muntlig og skriftlig.

4 Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 309 Opptakskrav Opptakskravet til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) er bachelorgrad eller tilsvarende godkjent utdanning (for eksempel treårig høgskoleutdanning). Det kreves ikke forkunnskaper i STS, men årsstudiet i STS er en god forberedelse. Det stilles krav om middelkarakter C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget. Fra og med opptaket høsten 2018/19 beregnes gjennomsnittskarakteren for hele bachelorgraden, ikke bare det faglige opptaksgrunnlaget. Rangering ved opptak Søkere som har gjennomført årsstudiet i STS, eventuelt en 60 sp emnegruppe (der KULT1101 og KULT1102 inngår i stedet for et av årsstudie-emnene) i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) har forrang ved opptaket, beregnet etter snittkarakteren i årsstudiet/emnegruppen. Søkere i denne kategorien har imidlertid også krav om gjennomsnittskarakter C i graden. Fra studieåret 2018/19 reserveres kun 1/3 av plassene til studenter med årsstudium i STS (rangert etter gjennomsnittskarakteren for emnene i årsstudiet), mens 2/3 av studieplassene tildeles etter gjennomsnittskarakteren i hele bachelorgraden. Masterprogrammet er primært rettet mot studenter med samfunnsfaglig eller humanistisk bachelorgrad, men er også relevant for studenter med annen bakgrunn (for eksempel fra økonomi, teknologi og naturvitenskapelige fag) Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet 15 Høst KULT3322 Metode: Kvalitative forskningsprosesser I 7,5 Vår Ja 1) 2) AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser 7,5 Høst Ja 3) KULT3303 STS: Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling 15 Høst KULT3304 STS: Teknologi, innovasjon og samfunnsendring 15 Vår KULT3391 Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og 52,5 Høst/vår Ja 1) samfunn (STS) KULT3399 Praksisopphold i bedrift/institusjon med rapport 15 Ja 4) KULT3395 Arbeidslivs-/prosjektorientert masteroppgave i STS 37,5 Ja 5) 1) Adgang til emnet forutsetter opptak til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn. 2) Emnet har 7,5 studiepoengs overlapp med KULT3302 3) Forutsetter opptak til et masterprogram på HF, samt at EiT eller HIP er avlagt 4) Adgang til emnet forutsetter opptak til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn, i tillegg til innvilget søknad om å få delta i KULT3399 5) Forutsetter bestått eksamen i KULT3399

5 310 Studiehåndboka for humanistiske fag Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i et ordinært masterløp i STS Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V KULT3391 Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 3 H KULT3391 Masteroppgave i studier kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 2 V KULT3304 STS: Teknologi, innovasjon og samfunnsendring KULT3322 Metode: Kvalitative forskningsprosesser I AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser Eksperter i team (EiT) 1 H KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet KULT3303 STS: Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling Oppbygging og struktur Masterprogrammet i STS består av fem obligatoriske emner: ett i samfunnsteori på 15 studiepoeng, to metodeemner på 7,5 studiepoeng; ett i kvalitative forskningsmetoder og ett i prosjektledelse/ kommunikative prosesser, samt to spesialiseringsemner på 15 studiepoeng. I tillegg kommer Eksperter i team (7,5 sp) eller HIP3000 Humanister i praksis (7,5 sp) og masteroppgaven (52,5 sp). Oppstart av arbeidet med masteroppgaven starter i første semester, og integreres i metodeundervisningen i andre semester. Instituttet bistår aktivt i valg av tema, og det anbefales at oppgavetema velges i tilknytning til instituttets forskningsvirksomhet, eventuelt i tilknytning til en institusjon/bedrift i det arbeidslivsrettede løpet (se under). Eksperter i team (EiT) er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Det legges opp til at studentene skal ta EiT som intensivlandsby i andre semester (vår) av masterstudiet. Det er derfor ingen undervisning i KULT3322 og KULT3304 den perioden intensivlandsbyene gjennomføres (uke 2, 3 og 4) Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke om å få ta emnet Humanister i praksis (HIP) som erstatning for Eksperter i team. De som tas opp til HIP vil få fritak fra EiT i graden. Se For studenter som ønsker et mer prosjektorientert og/eller arbeidslivsrettet masterstudium, finnes følgende muligheter: Alle studenter som er tatt opp på masterprogrammet i STS kan i oktober/november det første semesteret søke om å delta i et arbeidslivsrettet masterløp som inkluderer KULT3399 og KULT3395 (se emneoversikten over). Instituttet ordner med et gitt antall praksisplasser der studentene hospiterer i 4-6 uker, samler data og semesteret etterpå skriver sin masteroppgave fra. Etter søknad kan studenter ha praksis/skrive oppgave for en annen institusjon/bedrift enn dem instituttet har avtale med. Den arbeidslivsrettede mastervarianten har felles undervisning med den ordinære STS-masteren gjennom hele løpet, med unntak av emnet KULT3399 Praksisopphold i bedrift/institusjon (15 sp.) i 3. semester. I dette studieløpet er derfor masteroppgaven (KULT3395) redusert fra 52,5 sp til 37,5 sp.

6 Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 311 Strukturtabell Oppbygging og struktur for arbeidslivsrettet masterløp, STS Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V KULT3395 Arbeidslivs-/prosjektorientert masteroppgave i STS 3 H AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser KULT3399 Praksisopphold i bedrift/ institusjon 2 V KULT3304 STS: Teknologi, innovasjon og samfunnsendring KULT3322 Metode: Kvalitative forskningsprosesser KULT3395 Arbeidslivs-/ prosjektorientert masteroppgave i STS Eksperter i team/ HIP 1 H KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet KULT3303 STS: Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet i STS er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår). Studenter som planlegger å studere på deltid, eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Permisjoner må også godkjennes etter søknad til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner skal også nedfelles i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret). Lærings- og vurderingsformer I masterprogrammet brukes i utgangspunktet kun hjemmeeksamen og øvinger som vurderingsform. Deltakelse i all undervisning er en viktig del av opplæringen, der gruppearbeid utgjør en vesentlig del. Det er derfor i utgangspunktet obligatorisk oppmøte (75 %) på all undervisning. Studenter som ikke innfrir oppmøtekravet på et emne kan, etter søknad til Institutt for tverrfaglige kulturstudier, få levere et kompensatorisk skriftlig arbeide, som må godkjennes for å få gå opp til eksamen. Utenlandsopphold Dette masterprogrammet bygger ikke på en bachelorgrad i STS, og vi anbefaler derfor ikke utenlandsopphold det første året, der den viktigste STS-skoleringen foregår. Studenter som ønsker et semester i utlandet, anbefales å gjøre dette i tredje semester. Studenten må i så fall være godt i gang/ ferdig med datainnsamling før utreise. Emnet AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser må da erstattes av et annet emne om prosjektledelse, noe som vil finnes ved de fleste universiteter i dag. Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Dette er et hovedtema i dette masterprogrammet som det kontinuerlig jobbes med gjennom hele studiet både teoretisk og praktisk.

7 312 Studiehåndboka for humanistiske fag Yrkesmuligheter I dag er det sterk vekst innenfor kunnskapsbasert tjenesteyting, og kandidater med STS-kompetanse kan dekke mange og ulike behov i arbeidslivet. De har kunnskap om, og erfaring med, å jobbe i tverrfaglige grupper, og er egnet til å organisere robuste og åpne teknologi-, kunnskaps- og evalueringsprosesser. I tillegg vil de egne seg til arbeid med detaljerte analyser av teknologi- og kunnskapsprosesser i næringsliv, utredningsarbeid, administrasjon, politikkutvikling, kunnskapsledelse, forskning og innovasjon.