FONETIKK (TALEVITENSKAP)

Transkript

1 Fonetikk 117 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper en de som har problemer med å snakke? De som synes noe av dette eller andre sider ved talespråk er interessant, bør vurdere å studere fonetikk. I Norge er det bare NTNU som tilbyr bachelor- og masterprogram i fonetikk. Fonetikk er et relativt ungt fag som ved hjelp av dagens tekniske muligheter undersøker hvordan mennesker kommuniserer gjennom talespråk. Selv om tradisjonell observasjon av taleorganenes aktivitet fortsatt er av betydning, analyserer man tale nå for tiden hovedsakelig ved å bruke datamaskiner. På denne måten kan en undersøke viktige detaljer som ikke er tilgjengelige for den menneskelige hørselen. Samtidig er man i stand til å oppdage lovmessigheter gjennom analyse av store datamengder. En annen stor fordel ved de moderne metodene er at man ved hjelp av dataprogrammer kan manipulere talespråk (for eksempel setningsmelodi) for så å teste innvirkningen av manipulasjonene på vår persepsjon. Innenfor fagfeltet fonetikk tilbyr Det humanistiske fakultet bachelorprogram, emnegruppe på 60 studiepoeng og masterprogram. Fonetikk er en selvstendig vitenskap, som samtidig grenser opp mot en rekke andre fag og disipliner, både humanistiske og teknologisk orienterte. Derfor kan studiet av fonetikk på den ene siden kombineres med fag som språkfag, psykologi, antropologi og sosiologi, og på den andre siden med informatikk, taleteknologi (signalbehandling, talesyntese og talegjenkjenning) og informasjonsvitenskap. På denne måten kan et studium i fonetikk koblet med andre fagretninger gi et godt grunnlag for jobber innenfor blant annet taleteknologi, språkundervisning, taleterapi/logopedi og taleaudiometri. Ellers er fonetikk i stor grad rettet mot språkforskning. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se Se også eget avsnitt om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR MED FORDYPNING I FONETIKK (TALEVITENSKAP) Læringsmål Bachelorkandidatene med fullført bachelorgrad i fonetikk forventes å ha følgende totale læringsutbytte, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, i henhold til studieplanen for faget: Kunnskaper Bachelorkandidatene i fonetikk har kunnskap om taleorganenes anatomi, fysiologi og funksjon i talespråk har kunnskap om talespråk som et akustisk fenomen har elementær kunnskap om persepsjon av talespråk er fortrolige med grunnleggende metoder for kvantitativ databehandling

2 118 Studiehåndboka for humanistiske fag Ferdigheter Bachelorkandidatene i fonetikk kan under veiledning gjennomføre fonetiske undersøkelser av taleproduksjon og talepersepsjon er fortrolig med elementære metoder for å analysere og manipulere språksignaler er i stand til å transkribere talespråk ved hjelp av det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) kan under veiledning bruke relevant programvare for databehandling kan forstå og tolke fonetisk litteratur både når det gjelder grunnleggende fonetiske problemstillinger og elementær kvantitativ databehandling Generell kompetanse Bachelorkandidatene i fonetikk kan presentere og formidle fonetiske problemstillinger og resultater til fonetiske undersøkelser tilsvarende problemstillinger fra undervisningen i bachelorfasen av studiet har et forhold til relasjonene mellom fonetikkfagets delområder og fonetikkens stilling innenfor lingvistikk Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0017 Introduksjon til humaniora, språk- og 7,5 Høst litteraturstudier LING1115 Innføring i fonologi og allmenne språkverktøy 15 Høst FON1131 Innføring i fonetikk 15 Høst FON1132 Fysiologisk fonetikk 15 Vår FON1133 Akustisk fonetikk 15 Vår FON1134 Statistikk for fonetikere 7,5 Høst Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FON2000 Eksperimentell fonetikk/bacheloroppgave 15 Vår Ja 2) 1) EXPH0003 forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorprogram. 2) Bacheloroppgaven er obligatorisk for de som er tatt opp på bachelorprogrammet i fonetikk fra og med høsten 2014.

3 Fonetikk 119 Strukturtabell Bachelor med fordypning i fonetikk Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V FON2000 Eksperimentell fonetikk/ Valgfri del av bachelorgraden bacheloroppgave 5 H LING1115 Innføring i fonologi og allmenne FON1134 Statistikk Perspektivemne språkverktøy 1) for fonetikere 4 V Fag 2 Fag 2 3 H Fag 2 Fag 2 2 V FON1132 Fysiologisk fonetikk FON1133 Akustisk fonetikk 1 H FON1131 Innføring i fonetikk EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 1) LING1115 erstatter LING1105 fra tidligere studieplaner. EXFAC0017 Introduksjon til humaniora, språk- og litteraturstudier Oppbygging og struktur Emner i fordypninga (82,5 sp.): FON1131 Innføring i fonetikk (15 sp.) FON1132 Fysiologisk fonetikk (15 sp.) FON1133 Akustisk fonetikk (15 sp.) FON1134 Statistikk for fonetikere (7,5 sp.) LING1115 Innføring i fonologi og allmenne språkverktøy (15 sp.) FON2000 Eksperimentell fonetikk/bacheloroppgave (15 sp.) Valg av fag 2 Fag 2 består av et årsstudium eller en forhåndsdefinert emnegruppe på 60 studiepoeng. Studenter på bachelorprogrammet i fonetikk kan fritt velge fag 2 innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene (enten for å bygge ut fag 1, eller for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad), kan velge en fritt sammensatt del i stedet for fag 2. Studenter som ikke velger fag 2, må være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere. Støttefag Om overgangsordninger for studenter som er tatt opp før studieåret 2014 se generell del foran i studiehåndboka.

4 120 Studiehåndboka for humanistiske fag Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i fonetikk kan velge blant følgende forhåndsgodkjente perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår AVS1201 Skriving i fagstudier 7,5 Vår TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs 7,5 Høst TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs 7,5 Høst Vi kan dessverre ikke garantere for kollisjonsfri undervisning og eksamensdag i alle emner. Perspektivemnet kan flyttes rundt i utdanningsplanen etter hvilken undervisningstermin emnet tilbys. Kontakt studieveileder ved Institutt for språk og litteratur for spørsmål om dette. Det er mulig å søke om å få godkjent andre emner enn de som står listet opp som perspektivemne i graden. Utenlandsopphold Se eget avsnitt under master i fonetikk. Videre studier ved NTNU og andre læresteder En bachelorgrad i fonetikk gir mulighet for opptak til master i fonetikk, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og likestilling og mangfold). Utdanningen kvalifiserer også for opptak til master i logopedi ved Universitetet i Bergen og Oslo. Sammen med to års relevant arbeidserfaring kvalifiserer den i tillegg for opptak til det erfaringsbaserte masterprogrammet i logopedi ved NTNU. EMNEGRUPPE I FONETIKK Studenter som ønsker ett års studium i fonetikk, anbefales å ta disse emnene på til sammen 60 studiepoeng (emnegruppen fører ikke fram til grad): Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V FON1132 Fysiologisk fonetikk FON1133 Akustisk fonetikk 1 H FON1131 Innføring i fonetikk LING1115 Innføring i fonologi og allmenne språkverktøy

5 Fonetikk 121 MASTER I FONETIKK (TALEVITENSKAP) Læringsmål Kandidatene med master i fonetikk forventes å ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, i henhold til studieplanen for faget: Kunnskaper Masterkandidatene i fonetikk har inngående kunnskap om persepsjon av talespråk er fortrolig med de viktigste metodene for kvantitativ databehandling Ferdigheter Masterkandidatene i fonetikk kan utforme fonetiske undersøkelser på grunnlag av relevante problemstillinger kan selvstendig gjennomføre fonetiske undersøkelser av taleproduksjon og -persepsjon behersker fonetiske verktøy for å analysere og manipulere språksignaler kan tolke forskjellige representasjoner av talespråksignaler som resultat av artikulatoriske prosesser kan selvstendig bruke relevant programvare for databehandling kan forstå og tolke fonetisk litteratur både når det gjelder fonetiske problemstillinger og kvantitativ databehandling kan finne, vurdere og henvise til faglig relevant informasjon og framstille denne slik at det belyser fonetiske problemstillinger Generell kompetanse Masterkandidatene i fonetikk kan utøve kritisk og selvstendig tenkning, og framføre et velformulert resonnement har en generell innsikt i fonetiske problemstillinger og evne til å operasjonalisere disse i empiriske undersøkelser kan presentere og formidle fonetiske problemstillinger og resultater av fonetiske undersøkelser, både skriftlig og muntlig Opptakskrav Opptakskravet til masterprogrammet i fonetikk er fullført bachelorgrad med fordypning i fonetikk, eller tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fordypningen).

6 122 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning FON3301 Segmentering og artikulatorisk tolkning av 15 Høst språksignaler FON3302 Aktuelle emner i fonetikk 15 Vår FON3303 Perseptuell fonetikk 15 Høst FON3309 Teori og metode: Forskningsmetode II 7,5 Vår FON3390 Masteroppgave i fonetikk 60 Høst/Vår Ja 1) 1) Adgang til emnet forutsetter opptak til masterprogrammet i fonetikk. Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i fonetikk: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V FON3390 Masteroppgave i fonetikk 3 H FON3390 Masteroppgave i fonetikk 2 V FON3302 Aktuelle emner i fonetikk FON3309 Teori og metode: Forskningsmetode II 1 H FON3301 Segmentering og artikulatorisk tolkning av språksignaler FON3303 Perseptuell fonetikk Eksperter i team Oppbygging og struktur De første to semestrene av masterstudiet består av emner som forbereder til skriving av masteroppgaven. Første fasen av skrivingen vil vanligvis bestå i litteraturstudium, utvikling av eksperimentell design og innsamling av data. Den andre delen omfatter analyse og tolkning av data samt skriving av masteroppgave. Eksperter i Team og Humanister i praksis Eksperter i team (EIT) er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Nærmere beskrivelse av Eksperter i team finnes i eget avsnitt på side 13 i studiehåndboka samt på EITs egne nettsider: Studenter ved Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HIP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og et begrenset antall plasser (se De som tas opp til HIP, vil få fritak fra EIT i graden. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er normert til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgave (60 studiepoeng) er normert til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudium), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semester, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er mulig å ta masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon.

7 Fonetikk 123 Permisjon og deltidsstudium er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Studenter som ønsker å studere på deltid, eller som ønsker å få innvilget permisjon fra studiet, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Deltidsstudium og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret). Utenlandsopphold Fagseksjonen for fonetikk har forskningssamarbeid og faglige kontakter med flere utenlandske universiteter. Avhengig av hvilke faglige områder innenfor fonetikken studentene ønsker å spesialisere seg på, kan seksjonen bruke sitt nettverk for å finne passende oppholdssted. NTNU har utvekslingsavtale med Universiteit Utrecht i Nederland. Det er også mulig å reise til andre læresteder selv om det ikke eksisterer en formell avtale. Eksempler på aktuelle universiteter kan være Universität des Saarlandes og Ludwig Maximillians Universität i Tyskland, samt Universitetet i Palacký i Polen. Ta kontakt med Institutt for språk og litteratur dersom du er interessert i utenlandsopphold i løpet av studiet.