lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Transkript

1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Mat og helse 1 Mat og helse er et svært viktig fag i grunnskolen sett i et folkehelseperspektiv. I dette studiet får du en god teoretisk og praktisk bakgrunn for å undervise i mat og helse. Den teoretiske delen er viktig som grunnlag for det praktiske arbeidet og for fagets helsefremmende perspektiv. Studiet er et fulltidsstudium med undervisning 3 dager i uka våren MAT OG HELSE Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Vår 2019 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Levanger Søknadsfrist Camilla Sandvik Førsteamanuensis camilla.sandvik@nord. Are Johansen Rådgiver are.johansen@nord.no YRKESMULIGHETER Mat og helse 1 kan inngå som del av Grunnskolelærerutdanning for trinn eller trinn. Det kan også være et videreutdanningsstudium for lærere på ulike nivå i skoleverket, og for andre som arbeider for en helsefremmende... og forebyggende livsstil. Studiet gir et godt grunnlag for undervisning i mat og helse i grunnskolen. VIDERE UTDANNING Gir grunnlag for opptak på Mat og helse 2. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det kreves godkjent politiattest. Lokalt opptak med søknadsfrist 15. november. Side 1 av 10

2 Programoversikt 1. studieår Oversikt Vår 2019 Velg studieretning Obligatorisk emne trinn Obligatorisk emne trinn Side 2 av 10

3 Studieplan Beskrivelse av studiet Emnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i mat og helse i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Mat og helse 1 gir en innføring i fagområdet mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen har kunnskap om didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering i faget har kunnskap om de grunnleggende ferdighetenes betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold og de nasjonale kostrådene har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge har kunnskap om tilrettelegging av helsemessige gode måltider for barn og ungdom har kunnskap om matvaregruppene, et utvalg nærinsstoffer og ulike merkeordninger for mat har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv FERDIGHETER Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i faget mat og helse kan bruke hensiktsmessig didaktisk planleggingsverktøy og læremidler for undervisning i faget kan formidle grunnleggende matlagingsteknikker og redskapsbruk kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene kan gjøre rede for et utvalg næringsstoffer og deres betydning for helsen kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilretelegge for matlaging for elever med ulike behov kan bruke digitalt verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kan gjennomføre sensoriske tester kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse fra ulike kilder og vurdere ulike læremidlers relevans for faget GENERELL KOMPETANSE Studenten kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever kan kommunisere med elever, foresatte og kollegaer om problemstillinger knyttet til kosthold som helsefremmende arbeid i skolen Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det kreves godkjent politiattest. Lokalt opptak med søknadsfrist 15. november. Yrkesmuligheter Mat og helse 1 kan inngå som del av Grunnskolelærerutdanning for trinn eller trinn. Det kan også være et videreutdanningsstudium for lærere på ulike nivå i skoleverket, og for andre som arbeider for en helsefremmende og forebyggende livsstil. Studiet gir et godt grunnlag for undervisning i mat og helse i grunnskolen. Side 3 av 10

4 Videre utdanning Gir grunnlag for opptak på Mat og helse 2. Kostnader Materialpenger kr 1000,- betales ved semesterstart. Ordinær semesteravgift kommer i tillegg. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Eksamen og vurderingsformer Emnebeskrivelsene gir detaljert informasjon om vurderingsform. Programevaluering Studiet evalueres i tråd med interne retningslinjer. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 4 av 10

5 Emnebeskrivelser (2) (Obligatorisk emne trinn) Mat og helse 1 GLB341 Materialpenger kr 1000,- og semesteravgift MAT OG HELSE 1 GLB341 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk teoriemne. Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Camilla Sandvik Emneansvarlig Førsteamanuensis camilla.sandvik@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Emnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i mat og helse på grunnskolens trinn. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å lære barn og unge å foreta helsefremmende og sykdomsforebyggende kostholdsvalg, bidra til å gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Mat og helse 1 gir en innføring i fagområdet mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Tema: Fagets historie Mat og helsefaget i dagens læreplanverk Fagdidaktikk i mat og helse Entreprenørskap Folkehelse og folkehelsepolitikk Utviklingen i norsk kosthold Kosthold blant barn og unge Matvarekunnskap Mattrygghet og matmerking Mat og måltidstradisjoner Praktiske matlagingsteknikker og -metoder Ernæringskunnskap Smak og smaksutvikling Kostplanlegging og digitale verktøy Kostnader Materialpenger kr 1000,- og semesteravgift Side 5 av 10

6 Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie har kunnskap om dagens læreplanverk, og innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse har kunnskap om didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering i faget har kunnskap om entreprenørskap som metode i mat og helsefaget har kunnskap om de grunnleggende ferdighetenes betydning for elevenes læring i faget har kunnskap om sammenhengen mellom kost og helse har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, de nasjonale kostrådene og de viktigste ernæringsmessige utfordringene blant barn og unge har kunnskap om matvaregruppene, et utvalg næringsstoffer og ulike merkeordninger for mat har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift har kunnskap om ulike måltidstradisjoner (norsk, samisk, flerkulturelt perspektiv) FERDIGHETER Studenten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i faget mat og helse kan bruke hensiktsmessig, didaktisk planleggingsverktøy og læremidler for undervisning i faget kan grunnleggende matlagingsteknikker, -metoder og redskapsbruk, og kan formidle disse kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med nasjonale anbefalinger om kosthold og ernæring kan gjøre rede for et utvalg næringsstoffer og deres betydning for helsen kan legge til rette for undervisning i mat og helse for elever med ulike behov kan bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kan gjennomføre sensoriske tester kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse fra ulike kilder og vurdere ulike læremidlers relevans for faget GENERELL KOMPETANSE Etter fullført studium skal studenten kunne: tenke systematisk omkring matlaging og eksperimentering med mat med utgangspunkt i kunnskap om næringsstoff og matvarer formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle i mat og helsefaget reflektere rundt undervisning og læring i skolefaget mat og helse, og bruk av faget som ramme for tverrfaglig læringsarbeid kommunisere med elever, foresatte og kollegaer om problemstillinger knyttet til arbeid med kosthold i skolen Forkunnskapskrav Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Studiet i mat og helse er et fulltidsstudium, som omfatter både teoretiske og praktiske emner, der teorien dels integreres i fagets praktiske del. Arbeidsformene i studiet skal gi kjennskap til og erfaringer med tilsvarende arbeidsformer i grunnskolen. Gjennom de ulike arbeidsformene vil studentene få erfaringer med forskjellige måter å tilrettelegge fagstoffet på. Sentrale arbeidsformer i emnet er individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesinger, selvstudium og praktisk kjøkkenarbeid. Obligatorisk deltagelse er nødvendig for å lære seg grunnleggende ferdigheter i matlaging, jfr. læringsutbytter (ferdigheter). Det forventes at studentene arbeider med faget individuelt eller i gruppe i minimum tilsvarende timetall som obligatorisk undervisning. Studiet støttes med veiledning individuelt og i grupper, og bruk av studiestøtteprogrammet Fronter. I studiet inngår praktiske-/metodiske-/didaktiske oppgaver som leveres til vurdering til fastsatte tidsfrister. Oppgavene utføres i grupper eller individuelt. Det vil i tillegg bli gitt mindre oppgaver, som skal gjennomføres i løpet av studiet. Studiet avsluttes med en praktisk eksamen. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Emneevaluering Praksis Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre tilsvarende praksisrelatert arbeid. Side 6 av 10

7 Eksamensbeskrivelse Obligatoriske arbeidskrav Minst 80% oppmøte i undervisning. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oppgave: Studenten skal i løpet av studiet levere/presentere arbeider knyttet til faglige emner. Alle oppgaver må være utført innen fastsatte tidsfrister og godkjent av faglærer før endelig karakter i emnet kan settes. Nærmere opplysninger om premissene for obligatorisk deltagelse, innleveringsfrister og krav til innhold, vil bli gitt i semesterplaner ved studiestart og i løpet av studiet. Vurderingsmappe Individuell. Karakterskala A-F. Teller 45%. Mappeinnlevering med tre ulike arbeider som leveres innen fastsatte tidsfrister; en utført i gruppe og to individuelle arbeider. De tre innleveringene vurderes samlet. To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles. Praktisk eksamen Individuell. Karakterskala A-F. Teller 55%. Eksamen avholdes på slutten av semesteret. To sensorer, hvorav som hovedregel minst en ekstern sensor. Begge komponeneter må være bestått før endelig karakter settes i emnet. Vurderingsordning Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Praktisk eksamen, teller 55/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Mappeinnlevering - 3 innleveringer, teller 45/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Obligatorisk deltakelse - minst 80 % oppmøte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Side 7 av 10

8 (Obligatorisk emne trinn) Mat og helse 1 GLU351 Materialpenger kr 1000,- og semesteravgift MAT OG HELSE 1 GLU351 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk teoriemne. Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Beskrivelse av emnet Emnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i mat og helse på grunnskolens trinn. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å lære barn og unge å foreta helsefremmende og sykdomsforebyggende kostholdsvalg, bidra til å gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Mat og helse 1 gir en innføring i fagområdet mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Tema: Fagets historie Mat og helsefaget i dagens læreplanverk Fagdidaktikk i mat og helse Entreprenørskap Folkehelse og folkehelsepolitikk Utviklingen i norsk kosthold Kosthold blant barn og unge Matvarekunnskap Mattrygghet og matmerking Mat og måltidstradisjoner Praktiske matlagingsteknikker og -metoder Ernæringskunnskap Smak og smaksutvikling Kostplanlegging og digitale verktøy Kostnader Materialpenger kr 1000,- og semesteravgift Side 8 av 10

9 Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie har kunnskap om dagens læreplanverk, og innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse har kunnskap om didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering i faget har kunnskap om entreprenørskap som metode i mat og helsefaget har kunnskap om de grunnleggende ferdighetenes betydning for elevenes læring i faget har kunnskap om sammenhengen mellom kost og helse har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, de nasjonale kostrådene og de viktigste ernæringsmessige utfordringene blant barn og unge har kunnskap om matvaregruppene, et utvalg næringsstoffer og ulike merkeordninger for mat har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift har kunnskap om ulike måltidstradisjoner (norsk, samisk, flerkulturelt perspektiv) FERDIGHETER Studenten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i faget mat og helse kan bruke hensiktsmessig, didaktisk planleggingsverktøy og læremidler for undervisning i faget kan grunnleggende matlagingsteknikker, -metoder og redskapsbruk, og kan formidle disse kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med nasjonale anbefalinger om kosthold og ernæring kan gjøre rede for et utvalg næringsstoffer og deres betydning for helsen kan legge til rette for undervisning i mat og helse for elever med ulike behov kan bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kan gjennomføre sensoriske tester kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse fra ulike kilder og vurdere ulike læremidlers relevans for faget GENERELL KOMPETANSE Etter fullført studium skal studenten kunne: tenke systematisk omkring matlaging og eksperimentering med mat med utgangspunkt i kunnskap om næringsstoff og matvarer formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle i mat og helsefaget reflektere rundt undervisning og læring i skolefaget mat og helse, og bruk av faget som ramme for tverrfaglig læringsarbeid kommunisere med elever, foresatte og kollegaer om problemstillinger knyttet til arbeid med kosthold i skolen Forkunnskapskrav Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Studiet i mat og helse er et fulltidsstudium, som omfatter både teoretiske og praktiske emner, der teorien dels integreres i fagets praktiske del. Arbeidsformene i studiet skal gi kjennskap til og erfaringer med tilsvarende arbeidsformer i grunnskolen. Gjennom de ulike arbeidsformene vil studentene få erfaringer med forskjellige måter å tilrettelegge fagstoffet på. Sentrale arbeidsformer i emnet er individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesinger, selvstudium og praktisk kjøkkenarbeid. Obligatorisk deltagelse er nødvendig for å lære seg grunnleggende ferdigheter i matlaging, jfr. læringsutbytter (ferdigheter). Det forventes at studentene arbeider med faget individuelt eller i gruppe i minimum tilsvarende timetall som obligatorisk undervisning. Studiet støttes med veiledning individuelt og i grupper, og bruk av studiestøtteprogrammet Fronter. I studiet inngår praktiske-/metodiske-/didaktiske oppgaver som leveres til vurdering til fastsatte tidsfrister. Oppgavene utføres i grupper eller individuelt. Det vil i tillegg bli gitt mindre oppgaver, som skal gjennomføres i løpet av studiet. Studiet avsluttes med en praktisk eksamen. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Emneevaluering Praksis Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre tilsvarende praksisrelatert arbeid. Side 9 av 10

10 Eksamensbeskrivelse Obligatoriske arbeidskrav Minst 80% oppmøte i undervisning. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oppgave: Studenten skal i løpet av studiet levere/presentere arbeider knyttet til faglige emner. Alle oppgaver må være utført innen fastsatte tidsfrister og godkjent av faglærer før endelig karakter i emnet kan settes. Nærmere opplysninger om premissene for obligatorisk deltagelse, innleveringsfrister og krav til innhold, vil bli gitt i semesterplaner ved studiestart og i løpet av studiet. Vurderingsmappe Individuell. Karakterskala A-F. Teller 45%. Mappeinnlevering med tre ulike arbeider som leveres innen fastsatte tidsfrister; en utført i gruppe og to indiviuelle arbeider. De tre innleveringene vurderes samlet. To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles. Praktisk eksamen Individuell. Karakterskala A-F. Teller 55%. Eksamen avholdes på slutten av semesteret. To sensorer, hvorav som hovedregel minst en ekstern sensor. Begge komponeneter må være bestått før endelig karakter settes i emnet. Vurderingsordning Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Praktisk eksamen, teller 55/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Mappeinnlevering - 3 innleveringer, teller 45/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Obligatorisk deltakelse - minst 80 % oppmøte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Side 10 av 10