Samfunnsfag, årsstudium, samlingsbasert

Transkript

1 Studentsider Studieplan Samfunnsfag, årsstudium, samlingsbasert Beskrivelse av studiet Samfunnsfag årsstudium sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag. Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant for undervisning i fag som samfunnsfag, historie og geografi i den videregående skolen. Studiet består av to hovedenheter: Samfunnsfag 1 som går i høstsemesteret, og samfunnsfag 2 som går i vårsemesteret. Felles for enhetene: Samfunnsfagets innhold, metoder og begrunnelser Samfunnsfag 1: Natur- og kulturlandskap Norge i vikingtid og middelalder Framveksten av det moderne Norge Oppvekst i dagens Norge Kulturforståelse og menneskerettigheter Politikk og demokrati Regionale studier Samfunnsfag 2: Global historie 2. verdenskrig og etterkrigstid Klima, miljø og forurensing Internasjonal politikk og globalisering En ulik verden Konflikt og konfliktløsning Studietur/ Studiesamling i utlandet For studenter som tar studiet som del av grunnskolelærerutdanningen 1-7, vil det legges noe større vekt på eldre norsk historie under samfunnsfag 1, samt eldre verdenshistorie og europeisk historie under samfunnsfag 2. Temaet Konflikt og konfliktløsning går ut for denne studentgruppa. Studiepoeng 60 Type studium Årsstudium Språk Norsk Fakultet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Studiested Levanger Side 1 av 19

2 Oppbygging/emner Høst 2019 Velg retning [klikk for å velge) Vår 2020 Samlinger Samlingsoversikt høsten 2019: Uke 35, 38, 44 og 47. Samlingene varer fra mandag til onsdag. Med forbehold om endringer. Side 2 av 19

3 Læringsutbytte KUNNSKAPER Studenten har kunnskap som er viktig for å kunne forstå det samfunnet vi lever i har kunnskap som er viktig for å kunne undervise om samfunnsfaglige emner i skolen har gjort seg kjent med begreper, perspektiver, metoder og kunnskapselementer fra de tre samfunnsfagene i grunnskolen (samfunnskunnskap, geografi og historie) kjenner til hvordan de ulike samfunnsfagene kan utfylle hverandre og bidra til tverrfaglig undervisning har faglig og didaktisk kunnskap som setter dem bedre i stand til å undervise, og reflektere over egen rolle som faglærer innen temaområdene. har kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og miljø har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse, samt det norske politiske systemet har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sapmi og verden har kunnskap om ulike samfunn og kulturer har kunnskap om det mangfoldige og flerkulturelle Norge har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi FERDIGHETER Studenten kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) GENERELL KOMPETANSE Studenten har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn Opptakskrav Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Det kreves politiattest (barneomsorgsattest). Yrkesmuligheter Årsstudiet i samfunnsfag gir undervisningskompetanse i grunnskolen og i andre skoleslag, forutsatt at man har en fullført lærerutdanning etter gjeldende forskrift. Side 3 av 19

4 Videre utdanning Alle årsstudiene våre kan være del av en selvvalgt bachelorgrad. Kostnader Semesteravgift og pensumlitteratur. Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Eksamen og vurderingsformer Læringsutbyttene danner grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Avsluttende eksamen For hvert emne arrangeres en avsluttende eksamen. Eksamen reguleres av studieforskriften. Programevaluering Studiet evalueres i tråd med retningslinjer, med en forventningsavklaring ved studiestart, en midtveisevaluering og en sluttevaluering. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer. Side 4 av 19

5 Emnebeskrivelser (4) (Obligatoriske emner trinn) Samfunnsfag 1 for trinn GLB461 Semesteravgift og pensumlitteratur. SAMFUNNSFAG 1 FOR TRINN GLB461 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Beskrivelse av emnet Samfunnsfag 1 sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag på trinn. Emnet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Samfunnsfag 1 kan sammen med samfunnsfag 2 (vårsemester) utgjøre en årsenhet i samfunnsfag. Samfunnsfag 1 tar i hovedsak for seg lokale og nasjonale forhold, mens Samfunnsfag 2 har et hovedfokus på regionale og globale forhold. Kostnader Semesteravgift og pensumlitteratur. Side 5 av 19

6 Læringsutbytte KUNNSKAP ha kunnskap om samfunnsfag som skolefag, og nyere samfunnsfagdidaktikk innenfor historie, geografi og samfunnskunnskap ha kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder ha kunnskap om barns oppvekst og sosialisering ha kunnskap om norsk politikk og politisk system ha kunnskap om demokrati og demokratiopplæring ha kunnskap om natur- og kulturlandskapet, og om næringer og bosettingsmønstre ha kunnskap om historiske hovedtrekk i Norge ha kunnskap om nyere norsk historie - spesielt hvordan det moderne norske samfunnet vokste fram ha kunnskap om de nasjonale minoritetenes historie og levekår i Norge, med særlig vekt på samene ha kunnskap om det flerkulturelle Norge FERDIGHETER kunne anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på trinn kunne arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag kunne bruke og vurdere kritisk digitale verktøy og kilder i opplæringen kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) kunne legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper GENERELL KOMPETANSE kunne reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne reflektere over egen praksis, derunder sammenhengen mellom fag og praksis Forkunnskapskrav Studiet er åpent for studenter i 4. år i grunnskolelærerutdanningen, for studenter i desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), for lærere i skolen og for andre som har generell studiekompetanse. Undervisningsform Nett- og samlingsbasert Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Høsten 2018 planlegges det fire samlinger med tre dagers varighet: tre samlinger ved Nord universitet Levanger, og en samling på Røros. Mellom samlingene vil læringsarbeidet i hovedsak bestå av arbeid med oppgaver, samt lesing av faglitteratur. En dag i uka møtes vi på nett, vanligvis onsdag formiddag. En eller flere faglærere vil da forelese over temaer vi ikke rekker over på samlingene, samt svare på spørsmål om oppgaver eller pensumstoff. Det kan også være aktuelt med studentpresentasjoner. Vi vil legge stor vekt på varierte arbeidsmåter, spesielt med sikte på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egne elever som lærere i skolen. I tillegg til forelesninger vil vi derfor legge vekt på studentenes egen aktivitet, undersøkende virksomhet, ekskursjoner, bruk av kart, bruk av kilder, og bruk av IKT. Nærmiljøet blir en viktig læringsarena i studiet både gjennom ekskursjoner på samlinger og som del av oppgaver. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Anbefalte forkunnskaper Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 6 av 19

7 Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Praksis Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, eller følger studiet ved desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. Eksamensbeskrivelse Obligatorisk deltakelse (OD) Det er nødvendig med deltakelse og aktivt samarbeid mellom studentene for å kunne oppnå ønskede læringsutbytter satt for emnet. Det er derfor obligatorisk oppmøte på samlinger. Studenten må være til stede på 3 av 4 samlinger for å få oppmøtet godkjent. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav (AK) Det vil bli gitt to til tre oppgaver som arbeidskrav i løpet av semesteret. Det vil kunne være både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent. Både OD og AK må være godkjent før studenten kan få endelig karakter i emnet Sammensatt vurdering (SV) Den endelige karakteren i emnet er satt sammen av to eksamenskomponenter: Semesteroppgave (OP/O) Indviduell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk A-F. Vektes 40 prosent av endelig karakter. Muntlig (MU/M) Individuell muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk A-F. Vektes 60 prosent av endelig karakter. Begge eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 7 av 19

8 (Obligatoriske emner trinn) Samfunnsfag 2 for trinn GLB462 Semester avgift og pensumlitteratur. SAMFUNNSFAG 2 FOR TRINN GLB462 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Beskrivelse av emnet Samfunnsfag 2 sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag på trinn. Emnet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Samfunnsfag 2 kan sammen med samfunnsfag 1 (høstsemester) utgjøre en årsenhet i samfunnsfag. Samfunnsfag 2 har et hovedfokus på regionale og globale forhold, mens Samfunnsfag 1 i hovedsak tar for seg lokale og nasjonale forhold. Kostnader Semester avgift og pensumlitteratur. Side 8 av 19

9 Læringsutbytte Kunnskap ha kunnskap om samfunnsfag som skolefag, og nyere samfunnsfagdidaktikk innenfor historie, geografi og samfunnskunnskap ha kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder ha kunnskap om klima og miljø, samt ressurser og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt ha kunnskap om sentrale historiske utviklingstrekk i verden, med hovedvekt på utvikling av jordbruk og jordbrukssamfunn, samt den industrielle revolusjonen ha kunnskap om 2. verdenskrig og etterkrigstid, med et hovedfokus på Europa ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i ulike verdensdeler ha kunnskap om internasjonal politikk og globalisering ha kunnskap om sentrale internasjonale konflikter og hvordan de forsøkes løst Ferdigheter kunne anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på trinn kunne arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag Kunne delta i og lede diskusjoner om samfunnsfaglige problemstillinger kunne legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper kunne kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen, herunder digitale verktøy og kilder kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) Generell kompetanse kunne reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning Forkunnskapskrav Studiet er åpent for studenter i 4. år i grunnskolelærerutdanningen, for studenter i desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), for lærere i skolen og for andre som har generell studiekompetanse. Undervisningsform Nett- og samlingsbasert Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Våren 2019 planlegges det tre samlinger med tre dagers varighet ved Nord universitet Levanger, samt en fjerde samling i utlandet med fem dagers varighet (Studietur/Feltkurs). Våren 2019 planlegges turen lagt til Berlin, Tyskland. Studieturen/Feltkurset inkluderer forberedelser, gruppevise oppgaver og feltkursrapport. Mellom samlingene vil læringsarbeidet i hovedsak bestå av arbeid med oppgaver, samt lesing av faglitteratur. En dag i uka møtes vi på nett, vanligvis onsdag formiddag. En eller flere faglærere vil da forelese over temaer vi ikke rekker over på samlingene, samt svare på spørsmål om oppgaver eller pensumstoff. Det kan også være aktuelt med studentpresentasjoner. Vi vil legge stor vekt på varierte arbeidsmåter, spesielt med sikte på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egne elever som lærere i skolen. I tillegg til forelesninger vil vi derfor legge vekt på studentenes egen aktivitet, undersøkende virksomhet, ekskursjoner, bruk av kart, bruk av kilder, og bruk av IKT. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Side 9 av 19

10 Anbefalte forkunnskaper Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet, men det vil være en fordel å ha gjennomført Samfunnsfag 1 eller tilsvarende Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Praksis Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, eller følger studiet desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. Eksamensbeskrivelse Obligatorisk deltakelse (OD) Det er nødvendig med deltakelse og aktivt samarbeid mellom studentene for å kunne oppnå ønskede læringsutbytter satt for emnet. Det er derfor obligatorisk oppmøte på samlinger. Studenten må være til stede på 3 av 4 samlinger for å få oppmøtet godkjent. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav (AK) Det vil bli gitt to til tre oppgaver som arbeidskrav i løpet av semesteret. Det vil kunne være både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent. Både OD og AK må være godkjent før studenten kan få endelig karakter i emnet Obligatorisk arbeid (OA) Studenter som ikke deltar på studietur, skal levere en individuell oppgave av tilsvarende omfang. Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått. Det obligatoriske arbeidet må være bestått før studenten kan få endelig karakter i emnet. Sammensatt vurdering (SV) Den endelige karakteren i emnet er satt sammen av to eksamenskomponenter: Semesteroppgave (OP/O) Indviduell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk A-F. Vektes 40 prosent av endelig karakter. Skriftlig skoleeksamen (SK/S) 6 timer. Karakteruttrykk A-F. Vektes 60 prosent av endelig karakter. Begge eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Side 10 av 19

11 Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2018 vår). Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Arbeidskrav - Innleveringsoppgaver og studietur, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Side 11 av 19

12 (Obligatoriske emner trinn) Samfunnsfag 1, for trinn GLU461 Semesteravgift og pensumlitteratur. SAMFUNNSFAG 1, FOR TRINN GLU461 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Beskrivelse av emnet Samfunnsfag 1 sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag på trinn. Emnet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Samfunnsfag 1 kan sammen med samfunnsfag 2 (vårsemester) utgjøre en årsenhet i samfunnsfag. Samfunnsfag 1 tar i hovedsak for seg lokale og nasjonale forhold, mens Samfunnsfag 2 har et hovedfokus på regionale og globale forhold. Kostnader Semesteravgift og pensumlitteratur. Side 12 av 19

13 Læringsutbytte KUNNSKAP ha kunnskap om samfunnsfag som skolefag, og nyere samfunnsfagdidaktikk innenfor historie, geografi og samfunnskunnskap ha kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder ha kunnskap om barns oppvekst og sosialisering ha kunnskap om norsk politikk og politisk system ha kunnskap om demokrati og demokratiopplæring ha kunnskap om natur- og kulturlandskapet, og om næringer og bosettingsmønstre ha kunnskap om historiske hovedtrekk i Norge ha kunnskap om nyere norsk historie - spesielt hvordan det moderne norske samfunnet vokste fram ha kunnskap om de nasjonale minoritetenes historie og levekår i Norge, med særlig vekt på samene ha kunnskap om det flerkulturelle Norge FERDIGHETER kunne anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på trinn kunne arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag kunne bruke og vurdere kritisk digitale verktøy og kilder i opplæringen kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) kunne legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper GENERELL KOMPETANSE kunne reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne reflektere over egen praksis, derunder sammenhengen mellom fag og praksis Forkunnskapskrav Studiet er åpent for studenter i 4. år i grunnskolelærerutdanningen, for studenter i desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), for lærere i skolen og for andre som har generell studiekompetanse. Undervisningsform Nett- og samlingsbasert Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Høsten 2018 planlegges det fire samlinger med tre dagers varighet: tre samlinger ved Nord universitet Levanger, og en samling på Røros. Mellom samlingene vil læringsarbeidet i hovedsak bestå av arbeid med oppgaver, samt lesing av faglitteratur. En dag i uka møtes vi på nett, vanligvis onsdag formiddag. En eller flere faglærere vil da forelese over temaer vi ikke rekker over på samlingene, samt svare på spørsmål om oppgaver eller pensumstoff. Det kan også være aktuelt med studentpresentasjoner. Vi vil legge stor vekt på varierte arbeidsmåter, spesielt med sikte på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egne elever som lærere i skolen. I tillegg til forelesninger vil vi derfor legge vekt på studentenes egen aktivitet, undersøkende virksomhet, ekskursjoner, bruk av kart, bruk av kilder, og bruk av IKT. Nærmiljøet blir en viktig læringsarena i studiet både gjennom ekskursjoner på samlinger og som del av oppgaver. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Side 13 av 19

14 Anbefalte forkunnskaper Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Praksis Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, eller følger studiet ved desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. Eksamensbeskrivelse Obligatorisk deltakelse (OD) Det er nødvendig med deltakelse og aktivt samarbeid mellom studentene for å kunne oppnå ønskede læringsutbytter satt for emnet. Det er derfor obligatorisk oppmøte på samlinger. Studenten må være til stede på 3 av 4 samlinger for å få oppmøtet godkjent. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav (AK) Det vil bli gitt to til tre oppgaver som arbeidskrav i løpet av semesteret. Det vil kunne være både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent. Både OD og AK må være godkjent før studenten kan få endelig karakter i emnet Sammensatt vurdering (SV) Den endelige karakteren i emnet er satt sammen av to eksamenskomponenter: Semesteroppgave (OP/O) Indviduell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk A-F. Vektes 40 prosent av endelig karakter. Muntlig (MU/M) Individuell muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk A-F. Vektes 60 prosent av endelig karakter. Begge eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 14 av 19

15 Side 15 av 19

16 (Obligatoriske emner trinn) Samfunnsfag 2 for trinn GLU462 Semester avgift og pensumlitteratur. SAMFUNNSFAG 2 FOR TRINN GLU462 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Beskrivelse av emnet Samfunnsfag 2 sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag på trinn. Emnet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Samfunnsfag 2 kan sammen med samfunnsfag 1 (høstsemester) utgjøre en årsenhet i samfunnsfag. Samfunnsfag 2 har et hovedfokus på regionale og globale forhold, mens Samfunnsfag 1 i hovedsak tar for seg lokale og nasjonale forhold. Kostnader Semester avgift og pensumlitteratur. Side 16 av 19

17 Læringsutbytte Kunnskap ha kunnskap om samfunnsfag som skolefag, og nyere samfunnsfagdidaktikk innenfor historie, geografi og samfunnskunnskap ha kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder ha kunnskap om klima og miljø, samt ressurser og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt ha kunnskap om sentrale historiske utviklingstrekk i verden, med hovedvekt på utvikling av jordbruk og jordbrukssamfunn, samt den industrielle revolusjonen ha kunnskap om 2. verdenskrig og etterkrigstid, med et hovedfokus på Europa ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i ulike verdensdeler ha kunnskap om internasjonal politikk og globalisering ha kunnskap om sentrale internasjonale konflikter og hvordan de forsøkes løst Ferdigheter kunne anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på trinn kunne arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag Kunne delta i og lede diskusjoner om samfunnsfaglige problemstillinger kunne legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper kunne kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen, herunder digitale verktøy og kilder kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) Generell kompetanse kunne reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne reflektere over egen praksis, derunder sammenhengen mellom fag og praksis Forkunnskapskrav Studiet er åpent for studenter i 4. år i grunnskolelærerutdanningen, for studenter i desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), for lærere i skolen og for andre som har generell studiekompetanse. Undervisningsform Nett- og samlingsbasert Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Våren 2019 planlegges det tre samlinger med tre dagers varighet ved Nord universitet Levanger, samt en fjerde samling i utlandet med fem dagers varighet (Studietur/Feltkurs). Våren 2019 planlegges turen lagt til Berlin, Tyskland. Studieturen/Feltkurset inkluderer forberedelser, gruppevise oppgaver og feltkursrapport. Mellom samlingene vil læringsarbeidet i hovedsak bestå av arbeid med oppgaver, samt lesing av faglitteratur. En dag i uka møtes vi på nett, vanligvis onsdag formiddag. En eller flere faglærere vil da forelese over temaer vi ikke rekker over på samlingene, samt svare på spørsmål om oppgaver eller pensumstoff. Det kan også være aktuelt med studentpresentasjoner. Vi vil legge stor vekt på varierte arbeidsmåter, spesielt med sikte på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egne elever som lærere i skolen. I tillegg til forelesninger vil vi derfor legge vekt på studentenes egen aktivitet, undersøkende virksomhet, ekskursjoner, bruk av kart, bruk av kilder, og bruk av IKT. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Side 17 av 19

18 Anbefalte forkunnskaper Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet, men det vil være en fordel å ha gjennomført Samfunnsfag 1 eller tilsvarende Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Praksis Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, eller følger studiet desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. Eksamensbeskrivelse Obligatorisk deltakelse (OD) Det er nødvendig med deltakelse og aktivt samarbeid mellom studentene for å kunne oppnå ønskede læringsutbytter satt for emnet. Det er derfor obligatorisk oppmøte på samlinger. Studenten må være til stede på 3 av 4 samlinger for å få oppmøtet godkjent. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav (AK) Det vil bli gitt to til tre oppgaver som arbeidskrav i løpet av semesteret. Det vil kunne være både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent. Både OD og AK må være godkjent før studenten kan få endelig karakter i emnet Obligatorisk arbeid (OA) Studenter som ikke deltar på studietur, skal levere en individuell oppgave av tilsvarende omfang. Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått. Det obligatoriske arbeidet må være bestått før studenten kan få endelig karakter i emnet. Sammensatt vurdering (SV) Den endelige karakteren i emnet er satt sammen av to eksamenskomponenter: Semesteroppgave (OP/O) Indviduell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk A-F. Vektes 40 prosent av endelig karakter. Skriftlig skoleeksamen (SK/S) 6 timer. Karakteruttrykk A-F. Vektes 60 prosent av endelig karakter. Begge eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Side 18 av 19

19 Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2018 vår). Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Arbeidskrav - Innleveringsoppgaver og studietur, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Side 19 av 19