Samfunnsfag. Side 1 av 17 ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG

Transkript

1 NO EN Samfunnsfag Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant for undervisning i fag som samfunnsfag, historie og geografi i den videregående skolen. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Avdeling for lærerutdanning Levanger Søknadsfrist ARVE THORSHAUG Studieprogramansvarlig Studieleder GLU Tlf: E-post: arve.thorshaug@nord.no HANS-KRISTIAN ØYAN Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: hans-kristian.oyan@nord.no YRKESMULIGHETER Årsstudiet i samfunnsfag gir undervisningskompetanse i grunnskolen og i andre skoleslag. VIDERE UTDANNING Alle årsstudiene våre kan være del av en selvvalgt bachelorgrad. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det kreves godkjent politiattest. Side 1 av 17

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 VELG STUDIERETNING Obligatoriske emner trinn Obligatoriske emner trinn Vår 2018 Side 2 av 17

3 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Samfunnsfag årsstudium sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag. Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant for undervisning i fag som samfunnsfag, historie og geografi i den videregående skolen. Studiet består av to hovedenheter: Samfunnsfag 1 som går i høstsemesteret, og samfunnsfag 2 som går i vårsemesteret. Felles for enhetene: Samfunnsfagets innhold, metoder og begrunnelser Samfunnsfag 1: Natur- og kulturlandskap Norge i vikingtid og middelalder Framveksten av det moderne Norge Oppvekst i dagens Norge Kulturforståelse og menneskerettigheter Politikk og demokrati Regionale studier Samfunnsfag 2: Global historie 2. verdenskrig og etterkrigstid Klima, miljø og forurensing Internasjonal politikk og globalisering En ulik verden Konflikt og konfliktløsning Studietur/ Studiesamling i utlandet For studenter som tar studiet som del av grunnskolelærerutdanningen 1-7, vil det legges noe større vekt på eldre norsk historie under samfunnsfag 1, samt eldre verdenshistorie og europeisk historie under samfunnsfag 2. Temaet Konflikt og konfliktløsning går ut for denne studentgruppa. Side 3 av 17

4 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER Studenten har kunnskap som er viktig for å kunne forstå det samfunnet vi lever i har kunnskap som er viktig for å kunne undervise om samfunnsfaglige emner i skolen har gjort seg kjent med begreper, perspektiver, metoder og kunnskapselementer fra de tre samfunnsfagene i grunnskolen (samfunnskunnskap, geografi og historie) kjenner til hvordan de ulike samfunnsfagene kan utfylle hverandre og bidra til tverrfaglig undervisning har faglig og didaktisk kunnskap som setter dem bedre i stand til å undervise, og reflektere over egen rolle som faglærer innen temaområdene. har kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og miljø har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse, samt det norske politiske systemet har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sapmi og verden har kunnskap om ulike samfunn og kulturer har kunnskap om det mangfoldige og flerkulturelle Norge har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi FERDIGHETER Studenten kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) GENERELL KOMPETANSE Studenten har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn VIDERE UTDANNING Alle årsstudiene våre kan være del av en selvvalgt bachelorgrad. KOSTNADER Kostnader til ekskursjoner og studietur må dekkes av studentene. For studieåret 2016/2017 er den totale kostnaden for årsenheten stipulert til kr 6000,- (studietur i Samfunnsfag 2 utgjør ca kr 5000,- av dette, ekstrautgifter til Rørossamling på Samfunnsfag 1 utgjør resten). Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 4 av 17

5 EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Læringsutbyttene danner grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. AVSLUTTENDE EKSAMEN For hvert emne arrangeres en avsluttende eksamen. Eksamen reguleres av studieforskriften. PROGRAMEVALUERING Studiet evalueres i tråd med retningslinjer, med en forventningsavklaring ved studiestart, en midtveisevaluering og en sluttevaluering. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 17

6 Emnebeskrivelser (4) (Obligatoriske emner trinn) Samfunnsfag 1 for trinn GLB461 Emnet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Samfunnsfag 1 sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag på trinn i grunnskolen. Samfunnsfag 1 er organisert i følgende innholdsemner: Samfunnsfagets innhold, metoder og begrunnelser Natur- og kulturlandskap Norsk historie Oppvekst i dagens Norge Kulturforståelse og menneskerettigheter Politikk og demokrati Regionale studier - regionalgeografiske og fagdidaktiske tilnærminger Fagdidaktikk vil bli integrert i de fleste emner. Samfunnsfag 1 kan sammen med samfunnsfag 2 (vårsemester) utgjøre en årsenhet i samfunnsfag. Samfunnsfag 1 tar i hovedsak for seg lokale og nasjonale forhold, mens Samfunnsfag 2 har et hovedfokus på regionale og globale forhold. Semesteravgift og 1000 kroner. Ekstrautgifter til Rørossamling utgjør ca kr 1000,- SAMFUNNSFAG 1 FOR TRINN GLB461 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk EMNEEVALUERING Studiet evalueres i tråd med Nord universitets retningslinjer, med en forventningsavklaring ved studiestart, en midtveisevaluering og en sluttevaluering. Side 6 av 17

7 LÆRINGSUTBYTTE Etter gjennomført studium skal studentene: KUNNSKAP ha kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk, innenfor historie, geografi og samfunnskunnskap kjenne til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på grunnskolens trinn ha kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder ha kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse ha kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barneårene ha kunnskap om barns rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse, samt det norske politiske systemet ha kunnskap om landskapsformer, berggrunn og løsmasser i Norge, og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen ha kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og kulturlandskap ha kunnskap om de historiske hovedtrekk i Norge fra den eldste bosetting til ca. 1800, herunder vikingtid, middelalder og dansketid ha kunnskap om nyere norsk historie - spesielt hvordan det moderne norske samfunnet vokste fram ha kunnskap om de nasjonale minoritetenes historie og levekår i Norge, med særlig vekt på samene ha kunnskap om det mangfoldige Norge FERDIGHETER kunne anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på trinn, tilpasset ulike grupper elever kunne bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kunne arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag kunne bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier kunne legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) GENERELL KOMPETANSE kunne reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne reflektere over egen praksis, derunder sammenhengen mellom fag og praksis kunne kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn kunne tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene ha innsikt i barn og ungdoms forståelse av faget FORKUNNSKAPSKRAV Studiet er åpent for studenter i 4. år i grunnskolelærerutdanningen, for studenter i desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), for lærere i skolen og for andre som har generell studiekompetanse. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er organisert som et nettstudium med samlinger. Høsten 2017 planlegges det fire samlinger med tre dagers varighet: tre samlinger ved Nord universitet Levanger, og en samling på Røros. Mellom samlingene vil læringsarbeidet i hovedsak bestå av arbeidsoppgaver, samt lesing av faglitteratur. En dag i uka møtes vi på nett, vanligvis onsdag formiddag. En eller flere faglærere vil da forelese over temaer vi ikke rekker over på samlingene, samt svare på spørsmål om oppgaver eller pensumstoff. Det kan også være aktuelt med studentpresentasjoner. Vi vil legge stor vekt på varierte arbeidsmåter, spesielt med sikte på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egne elever som lærere i skolen. I tillegg til forelesninger vil vi derfor legge vekt på studentenes egen aktivitet, undersøkende virksomhet, prosjektarbeid, ekskursjoner, bruk av kart og kilder og bruk av IKT. Nærmiljøet blir en viktig læringsarena i studiet både gjennom ekskursjoner på samlinger og som del av oppgaver. Side 7 av 17

8 PENSUM Pensumlitteratur Aarre, Tone, Børhaug, Kjetil og Christophersen, Jonas (2014). Introduksjon til samfunnskunnskap : fagstoff og didaktikk. (3. utg.). Oslo: Samlaget. ISBN Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (Red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen : geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. ISBN Fiskum, Tove Anita og Husby, Jon Arve (Red.) (2014). Uteskoledidaktikk : ta fagene med ut. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 1-6, 9, 14 og 17 ISBN Jón Viðar Sigurðsson (2003). Kristninga i Norden Oslo: Samlaget. ISBN Lund, Erik (2011). Historiedidaktikk : en håndbok for studenter og lærere. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Del I og Del II ISBN Mikkelsen, Rolf og Sætre, Per Jarle (Red.) (2015). Geografididaktikk for klasserommet. (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 1-8, 10 og 11 ISBN Solhaug, Trond og Børhaug, Kjetil (2012). Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Tilleggsinformasjon Med forbehold om endringer. I tillegg til bøkene, vil det komme en del pensumartikler på fronter i løpet av semesteret. Merk forøvrig at forelesningsnotater som legges på fronter også regnes som pensum. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PRAKSIS Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, eller følger studiet ved desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. EKSAMENSBESKRIVELSE Obligatoriske arbeidskrav Det er obligatorisk oppmøte på samlinger. Studenten må være til stede på minst 3 av 4 samlinger for å få oppmøtet godkjent. Det vil bli gitt to til fire oppgaver som del av arbeidskravet i løpet av semesteret. Arbeidsoppgavene vil kunne være både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Alle arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til avsluttende muntlig eksamen. Vurdering Indviduell semesteroppgave. Karakterskala A-F. Vektes 40 %. Skriftlig innlevering. Opplysninger om innhold, eventuelle valgmuligheter, veiledning og tidsfrister for semesteroppgaven vil bli gitt ved studiestart. To sensorer, hvorav minst en ekstern sensor hver tredje gang ordinære avvikling. Individuell muntlig eksamen. Karakterskala A-F. Vektes 60 %. To sensorer, hvorav som hovedregel minst en ekstern sensor. Begge eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Side 8 av 17

9 (Obligatoriske emner trinn) Samfunnsfag 2 for trinn GLB462 Samfunnsfag 2 sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag på trinn i grunnskolen. Emnet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. I Samfunnsfag 2 legges det hovedvekt på internasjonale forhold. Samfunnsfag 2 er organisert i følgende hovedemner: Samfunnsfagets innhold, metoder og begrunnelser Klima og miljø Global historie 2. verdenskrig og etterkrigstid Konflikt og konfliktløsning Internasjonal politikk og globalisering En ulik verden Studietur/ samling i utlandet Fagdidaktikk vil bli integrert i de fleste emner. Samfunnsfag 2 er en del av lærerutdanningen ved Nord universitet Levanger, men kan også søkes som selvstendig enhet. Sammen med samfunnsfag 1 kan emnet utgjøre en årsenhet i samfunnsfag. Mens Samfunnsfag 1 i hovedsak tar for seg lokale og nasjonale forhold, har Samfunnsfag 2 et hovedfokus på regionale og globale forhold. Semesteravgift og ca 5000 kroner Kostnader til studiet må påregnes. Anslått utgift til utenlandstur: Kr 5000,- SAMFUNNSFAG 2 FOR TRINN GLB462 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk EMNEEVALUERING Studiet evalueres i tråd med Nord universitets retningslinjer, med en forventningsavklaring ved studiestart, en midtveisevaluering og en sluttevaluering. Side 9 av 17

10 LÆRINGSUTBYTTE Etter gjennomført studium skal studentene ha følgende læringsutbytte: KUNNSKAP ha kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk, innenfor historie, geografi og samfunnskunnskap kjenne til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på grunnskolens trinn ha kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder ha kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse ha kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår, blant annet uttrykt gjennom ulike klimasoner ha kunnskap om klima og miljø, samt ressurser og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt ha kunnskap om sentrale historiske utviklingstrekk i verden, med hovedvekt på utvikling av jordbruk og jordbrukssamfunn, samt den industrielle revolusjonen ha kunnskap om 2. verdenskrig og etterkrigstid, med et hovedfokus på Europa ha kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien, og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i ulike verdensdeler ha kunnskap om internasjonal politikk og globalisering, herunder FNs rolle og Norges plass i internasjonal politikk ha kunnskap om sentrale internasjonale konflikter og hvordan de forsøkes løst FERDIGHETER kunne anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring, tilpasset ulike grupper elever på trinn kunne bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kunne bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier kunne kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen kunne arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag kunne legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) GENERELL KOMPETANSE kunne reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne reflektere over egen praksis, derunder sammenhengen mellom fag og praksis kunne kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn kunne tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene ha innsikt i barn og ungdoms forståelse av faget FORKUNNSKAPSKRAV Studiet er åpent for studenter i 4. år i grunnskolelærerutdanningen, for studenter i desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), for lærere i skolen og for andre som har generell studiekompetanse. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen i emnet vil gå over ett semester. Emnet er organisert som et nettstudium med samlinger. Våren 2018 planlegges det tre samlinger med tre dagers varighet ved Nord universitet Levanger, samt en fjerde samling i utlandet med fem dagers varighet. Det er trolig at studieturen blir lagt til Berlin, men en endelig avgjørelse om sted vil komme nærmere oppstart av studiet. Mellom samlingene vil læringsarbeidet i hovedsak bestå av arbeid med arbeidsoppgaver både individuelt og i grupper, samt lesing av faglitteratur. En dag i uka møtes vi på nett, vanligvis onsdag formiddag. En eller flere faglærere vil da forelese over temaer vi ikke rekker over på samlingene, samt svare på spørsmål om oppgaver eller pensumstoff. Det kan også være aktuelt med studentpresentasjoner. I samfunnsfaget vil vi legge stor vekt på varierte arbeidsmåter, spesielt med sikte på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egne elever som lærere i skolen. I tillegg til forelesninger vil vi derfor legge vekt på studentenes egen aktivitet, undersøkende virksomhet, prosjektarbeid, ekskursjoner, bruk av kart og kilder og bruk av IKT. PENSUM Side 10 av 17

11 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper, men det vil være en fordel å ha gjennomført Samfunnsfag 1 eller tilsvarende. PRAKSIS Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, eller følger studiet desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. EKSAMENSBESKRIVELSE Obligatoriske arbeidskrav Det er obligatorisk oppmøte på samlinger. Studenten må være til stede på minst 2 av 3 samlinger (utenom studieturen) for å få oppmøtet godkjent. Ekskursjon. Vårens fjerde samling utgjøres av en studietur til utlandet. Deltakelse på denne studieturen er obligatorisk. Det vil bli gitt to til fire oppgaver som del av arbeidskravet i løpet av semesteret. Arbeidsoppgavene vil kunne være både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Alle arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til avsluttende skriftlig eksamen. Vurdering Indviduell semesteroppgave. Karakterskala A-F. Vektes 40 %. Skriftlig innlevering. Opplysninger om innhold, eventuelle valgmuligheter, veiledning og tidsfrister for semesteroppgaven vil bli gitt ved studiestart. To sensorer, hvorav minst en ekstern sensor hver tredje gang ordinære avvikling. Individuell skriftlig eksamen, 6 timer. Karakterskala A-F. Vektes 60 %. To sensorer, hvorav minst en ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles. Begge eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Side 11 av 17

12 (Obligatoriske emner trinn) Samfunnsfag 1, for trinn GLU461 Emnet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Samfunnsfag 1 sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag på trinn i grunnskolen. Studiet vil også være relevant for undervisning i fag som samfunnsfag, historie og geografi i den videregående skolen. Samfunnsfag 1 er organisert i følgende innholdsemner: Samfunnsfagets innhold, metoder og begrunnelser Natur- og kulturlandskap Norsk historie Oppvekst i dagens Norge Kulturforståelse og menneskerettigheter Politikk og demokrati Regionale studier - regionalgeografiske og fagdidaktiske tilnærminger Fagdidaktikk vil bli integrert i de fleste emner. Samfunnsfag 1 kan sammen med samfunnsfag 2 (vårsemester) utgjøre en årsenhet i samfunnsfag. Samfunnsfag 1 tar i hovedsak for seg lokale og nasjonale forhold, mens Samfunnsfag 2 har et hovedfokus på regionale og globale forhold. Semesteravgift og 1000 kroner. Ekstrautgifter til Rørossamling utgjør ca kr 1000,- SAMFUNNSFAG 1, FOR TRINN GLU461 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk EMNEEVALUERING Studiet evalueres i tråd med Nord universitets retningslinjer, med en forventningsavklaring ved studiestart, en midtveisevaluering og en sluttevaluering. Side 12 av 17

13 LÆRINGSUTBYTTE Etter gjennomført studium skal studentene: KUNNSKAP ha kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk, innenfor historie, geografi og samfunnskunnskap kjenne til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på grunnskolens trinn ha kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder ha kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse ha kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barneårene ha kunnskap om barns rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse, samt det norske politiske systemet ha kunnskap om landskapsformer, berggrunn og løsmasser i Norge, og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen ha kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og kulturlandskap ha kunnskap om de historiske hovedtrekk i Norge fra den eldste bosetting til ca. 1800, herunder vikingtid, middelalder og dansketid ha kunnskap om nyere norsk historie - spesielt hvordan det moderne norske samfunnet vokste fram ha kunnskap om de nasjonale minoritetenes historie og levekår i Norge, med særlig vekt på samene ha kunnskap om det mangfoldige Norge FERDIGHETER kunne anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på trinn, tilpasset ulike grupper elever kunne bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kunne arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag kunne bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier kunne legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) GENERELL KOMPETANSE kunne reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne reflektere over egen praksis, derunder sammenhengen mellom fag og praksis kunne kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn kunne tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene ha innsikt i barn og ungdoms forståelse av faget FORKUNNSKAPSKRAV Studiet er åpent for studenter i 4. år i grunnskolelærerutdanningen, for studenter i desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), for lærere i skolen og for andre som har generell studiekompetanse. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er organisert som et nettstudium med samlinger. Høsten 2017 planlegges det fire samlinger med tre dagers varighet: tre samlinger ved Nord universitet Levanger, og en samling på Røros. Mellom samlingene vil læringsarbeidet i hovedsak bestå av arbeidsoppgaver, samt lesing av faglitteratur. En dag i uka møtes vi på nett, vanligvis onsdag formiddag. En eller flere faglærere vil da forelese over temaer vi ikke rekker over på samlingene, samt svare på spørsmål om oppgaver eller pensumstoff. Det kan også være aktuelt med studentpresentasjoner. Vi vil legge stor vekt på varierte arbeidsmåter, spesielt med sikte på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egne elever som lærere i skolen. I tillegg til forelesninger vil vi derfor legge vekt på studentenes egen aktivitet, undersøkende virksomhet, prosjektarbeid, ekskursjoner, bruk av kart og kilder og bruk av IKT. Nærmiljøet blir en viktig læringsarena i studiet både gjennom ekskursjoner på samlinger og som del av oppgaver. Side 13 av 17

14 PENSUM Pensumlitteratur Aarre, Tone, Børhaug, Kjetil og Christophersen, Jonas (2014). Introduksjon til samfunnskunnskap : fagstoff og didaktikk. (3. utg.). Oslo: Samlaget. ISBN Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (Red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen : geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. ISBN Fiskum, Tove Anita og Husby, Jon Arve (Red.) (2014). Uteskoledidaktikk : ta fagene med ut. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 1-6, 9, 14 og 17 ISBN Jón Viðar Sigurðsson (2003). Kristninga i Norden Oslo: Samlaget. ISBN Lund, Erik (2011). Historiedidaktikk : en håndbok for studenter og lærere. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Del I og Del II ISBN Mikkelsen, Rolf og Sætre, Per Jarle (Red.) (2015). Geografididaktikk for klasserommet. (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 1-8, 10 og 11 ISBN Solhaug, Trond og Børhaug, Kjetil (2012). Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Tilleggsinformasjon Med forbehold om endringer. I tillegg til bøkene, vil det komme en del pensumartikler på fronter i løpet av semesteret. Merk forøvrig at forelesningsnotater som legges på fronter også regnes som pensum. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PRAKSIS Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, eller følger studiet ved desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. EKSAMENSBESKRIVELSE Obligatoriske arbeidskrav Det er obligatorisk oppmøte på samlinger. Studenten må være til stede på minst 3 av 4 samlinger for å få oppmøtet godkjent. Det vil bli gitt to til fire oppgaver som del av arbeidskravet i løpet av semesteret. Arbeidsoppgavene vil kunne være både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Alle arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til avsluttende muntlig eksamen. Vurdering Indviduell semesteroppgave. Karakterskala A-F. Vektes 40 %. Skriftlig innlevering. Opplysninger om innhold, eventuelle valgmuligheter, veiledning og tidsfrister for semesteroppgaven vil bli gitt ved studiestart. To sensorer, hvorav minst en ekstern sensor hver tredje gang ordinære avvikling. Individuell muntlig eksamen. Karakterskala A-F. Vektes 60 %. To sensorer, hvorav som hovedregel minst en ekstern sensor. Begge eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Side 14 av 17

15 (Obligatoriske emner trinn) Samfunnsfag 2 for trinn GLU462 Samfunnsfag 2 sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag på trinn i grunnskolen. Emnet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant for undervisning i fag som samfunnsfag, historie og geografi i den videregående skolen. I Samfunnsfag 2 legges det hovedvekt på internasjonale forhold. Samfunnsfag 2 er organisert i følgende hovedemner: Samfunnsfagets innhold, metoder og begrunnelser Klima og miljø Global historie 2. verdenskrig og etterkrigstid Konflikt og konfliktløsning Internasjonal politikk og globalisering En ulik verden Studietur/ samling i utlandet Fagdidaktikk vil bli integrert i de fleste emner. Samfunnsfag 2 er en del av lærerutdanningen ved Nord universitet Levanger, men kan også søkes som selvstendig enhet. Sammen med samfunnsfag 1 kan emnet utgjøre en årsenhet i samfunnsfag. Mens Samfunnsfag 1 i hovedsak tar for seg lokale og nasjonale forhold, har Samfunnsfag 2 et hovedfokus på regionale og globale forhold. Semesteravgift og ca 5000 kroner Kostnader til studiet må påregnes. Anslått utgift til utenlandstur: Kr 5000,- SAMFUNNSFAG 2 FOR TRINN GLU462 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk EMNEEVALUERING Studiet evalueres i tråd med Nord universitets retningslinjer, med en forventningsavklaring ved studiestart, en midtveisevaluering og en sluttevaluering. Side 15 av 17

16 LÆRINGSUTBYTTE Etter gjennomført studium skal studentene ha følgende læringsutbytte: KUNNSKAP ha kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk, innenfor historie, geografi og samfunnskunnskap kjenne til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på grunnskolens trinn ha kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder ha kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse ha kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår, blant annet uttrykt gjennom ulike klimasoner ha kunnskap om klima og miljø, samt ressurser og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt ha kunnskap om sentrale historiske utviklingstrekk i verden, med hovedvekt på utvikling av jordbruk og jordbrukssamfunn, samt den industrielle revolusjonen ha kunnskap om 2. verdenskrig og etterkrigstid, med et hovedfokus på Europa ha kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien, og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i ulike verdensdeler ha kunnskap om internasjonal politikk og globalisering, herunder FNs rolle og Norges plass i internasjonal politikk ha kunnskap om sentrale internasjonale konflikter og hvordan de forsøkes løst FERDIGHETER kunne anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring, tilpasset ulike grupper elever på trinn kunne bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kunne bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier kunne kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen kunne arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag kunne legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) GENERELL KOMPETANSE kunne reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne reflektere over egen praksis, derunder sammenhengen mellom fag og praksis kunne kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn kunne tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene ha innsikt i barn og ungdoms forståelse av faget FORKUNNSKAPSKRAV Studiet er åpent for studenter i 4. år i grunnskolelærerutdanningen, for studenter i desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), for lærere i skolen og for andre som har generell studiekompetanse. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen i emnet vil gå over ett semester. Emnet er organisert som et nettstudium med samlinger. Våren 2018 planlegges det tre samlinger med tre dagers varighet ved Nord universitet Levanger, samt en fjerde samling i utlandet med fem dagers varighet. Det er trolig at studieturen blir lagt til Berlin, men en endelig avgjørelse om sted vil komme nærmere oppstart av studiet. Mellom samlingene vil læringsarbeidet i hovedsak bestå av arbeid med arbeidsoppgaver både individuelt og i grupper, samt lesing av faglitteratur. En dag i uka møtes vi på nett, vanligvis onsdag formiddag. En eller flere faglærere vil da forelese over temaer vi ikke rekker over på samlingene, samt svare på spørsmål om oppgaver eller pensumstoff. Det kan også være aktuelt med studentpresentasjoner. I samfunnsfaget vil vi legge stor vekt på varierte arbeidsmåter, spesielt med sikte på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egne elever som lærere i skolen. I tillegg til forelesninger vil vi derfor legge vekt på studentenes egen aktivitet, undersøkende virksomhet, prosjektarbeid, ekskursjoner, bruk av kart og kilder og bruk av IKT. PENSUM Side 16 av 17

17 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper, men det vil være en fordel å ha gjennomført Samfunnsfag 1 eller tilsvarende. PRAKSIS Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, eller følger studiet desentralisert grunnskolelærerutdanning (GLD), skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. EKSAMENSBESKRIVELSE Obligatoriske arbeidskrav Det er obligatorisk oppmøte på samlinger. Studenten må være til stede på minst 2 av 3 samlinger (utenom studieturen) for å få oppmøtet godkjent. Ekskursjon. Vårens fjerde samling utgjøres av en studietur til utlandet. Deltakelse på denne studieturen er obligatorisk. Det vil bli gitt to til fire oppgaver som del av arbeidskravet i løpet av semesteret. Arbeidsoppgavene vil kunne være både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Alle arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til avsluttende skriftlig eksamen. Vurdering Indviduell semesteroppgave. Karakterskala A-F. Vektes 40 %. Skriftlig innlevering. Opplysninger om innhold, eventuelle valgmuligheter, veiledning og tidsfrister for semesteroppgaven vil bli gitt ved studiestart. To sensorer, hvorav minst en ekstern sensor hver tredje gang ordinære avvikling. Individuell skriftlig eksamen, 6 timer. Karakterskala A-F. Vektes 60 %. To sensorer, hvorav minst en ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles. Begge eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Side 17 av 17