Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG

Transkript

1 NO EN Samfunnsfag Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant for undervisning i fag som samfunnsfag, historie og geografi i den videregående skolen. Våren 2017 har vi ledige studieplasser på Samfunnsfag 2. Gjennomført Samfunnsfag 1 er en fordel, men er ikke nødvendig for å ta Samfunnsfag 2. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Språk Norsk Fakultet Studiested Avdeling for lærerutdanning Levanger Søknadsfrist ARVE THORSHAUG Studieprogramansvarlig Studieleder GLU Tlf: E-post: arve.thorshaug@nord.no HANS-KRISTIAN ØYAN Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: hans-kristian.oyan@nord.no YRKESMULIGHETER Årsstudiet i samfunnsfag gir undervisningskompetanse i grunnskolen og i andre skoleslag. Side 1 av 6

2 VIDERE UTDANNING Alle årsstudiene våre kan være del av en selvvalgt bachelorgrad. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det kreves godkjent politiattest. Side 2 av 6

3 Programoversikt Du har valgt: / [FJERN] HEADER OVERSIKT VELG STUDIERETNING VELG EMNE Side 3 av 6

4 Studieplan ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG Samfunnsfaglig kunnskap og forståelse er viktig innenfor de fleste yrkesgrupper, og ikke minst for den som ønsker å bli lærer. Samfunnsfag årsstudium dekker et bredt spekter av samfunnsfaglige emner, og har både et lokalt og globalt fokus. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det kreves godkjent politiattest. BESKRIVELSE AV STUDIET Samfunnsfag årsstudium sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag. Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant for undervisning i fag som samfunnsfag, historie og geografi i den videregående skolen. Studiet består av to hovedenheter: Samfunnsfag 1 som går i høstsemesteret, og samfunnsfag 2 som går i vårsemesteret. Felles for enhetene: Samfunnsfagets innhold, metoder og begrunnelser Samfunnsfag 1: Natur- og kulturlandskap Norge i vikingtid og middelalder Framveksten av det moderne Norge Oppvekst i dagens Norge Kulturforståelse og menneskerettigheter Politikk og demokrati Regionale studier Samfunnsfag 2: Global historie 2. verdenskrig og etterkrigstid Klima, miljø og forurensing Internasjonal politikk og globalisering En ulik verden Konflikt og konfliktløsning Studietur/ Studiesamling i utlandet For studenter som tar studiet som del av grunnskolelærerutdanningen 1-7, vil det legges noe større vekt på eldre norsk historie under samfunnsfag 1, samt eldre verdenshistorie og europeisk historie under samfunnsfag 2. Temaet Konflikt og konfliktløsning går ut for denne studentgruppa. Side 4 av 6

5 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER Studenten har kunnskap som er viktig for å kunne forstå det samfunnet vi lever i har kunnskap som er viktig for å kunne undervise om samfunnsfaglige emner i skolen har gjort seg kjent med begreper, perspektiver, metoder og kunnskapselementer fra de tre samfunnsfagene i grunnskolen (samfunnskunnskap, geografi og historie) kjenner til hvordan de ulike samfunnsfagene kan utfylle hverandre og bidra til tverrfaglig undervisning har faglig og didaktisk kunnskap som setter dem bedre i stand til å undervise, og reflektere over egen rolle som faglærer innen temaområdene. har kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og miljø har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse, samt det norske politiske systemet har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sapmi og verden har kunnskap om ulike samfunn og kulturer har kunnskap om det mangfoldige og flerkulturelle Norge har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi FERDIGHETER Studenten kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen) GENERELL KOMPETANSE Studenten har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kunne arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Læringsutbyttene danner grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 6

6 KOSTNADER Kostnader til ekskursjoner og studietur må dekkes av studentene. For studieåret 2016/2017 er den totale kostnaden for årsenheten stipulert til kr 6000,- (studietur i Samfunnsfag 2 utgjør ca kr 5000,- av dette, ekstrautgifter til Rørossamling på Samfunnsfag 1 utgjør resten). Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. AVSLUTTENDE EKSAMEN For hvert emne arrangeres en avsluttende eksamen. Eksamen reguleres av studieforskriften. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studiet evalueres i tråd med retningslinjer, med en forventningsavklaring ved studiestart, en midtveisevaluering og en sluttevaluering. Side 6 av 6