Fagplan for Mat og helse

Transkript

1 Fagplan for Mat og helse Food and health subject curriculum 2014/15 60 studiepoeng Heltid Alta Vedtatt av instituttleder for pedagogiske og humanistiske fag januar

2 Målgruppe og opptakskrav Målgruppen til faget er studenter ved grunnskolelærerutdanningen og førskolelærerutdanningen, førskolelærere, lærere i grunnopplæringen, SFO og andre som jobber med barn og unge. Også andre yrkesgrupper kan ta dette studiet. Forventet læringsutbytte ved fullført studium Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget på trinn og 5-10 trinn i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg. Faget skal også gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet, og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ha innsikt i mat- og måltidstradisjoner i ulike kulturer og matlagingsmetoder i et kulturperspektiv Kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og kritisk analysere undervisning i grunnopplæringa Kunne iverksette forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge Ha innsikt i ernæring, samt se sammenhengen mellom riktig kosthold og helse Hvilken samfunnsmessig relevans har studiet, videre studier og arbeidsmarked Vi opplever i dag et økt fokus på sammenhengen mellom mat og helse. Det er derfor viktig å starte det forebyggende arbeidet så tidlig som mulig. Mat og helse setter søkelyset på de problemer som er økende blant barn og unge i et nasjonalt og globalt sammenheng. Kostholdet påvirker helsen vår gjennom hele livet. Ernæring og kosthold er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. Kostholdet tidlig i livet påvirker risikoen for å utvikle kroniske sykdommer som voksen. Forekomsten av sykdommer som type 2-diabetes, hjerte og karsykdommer, enkelte kreftformer og osteoporose henger nøye sammen med kostholdet i befolkningen. Overvekt og fedme øker som en følge av lavt fysisk aktivitetsnivå og ugunstig kosthold, og øker risikoen for andre kroniske lidelser. Hver enkelt har et ansvar for egen helse. Samtidig vet vi at den enkeltes valg og atferd i stor grad påvirkes av sosiale og fysiske 2

3 forhold. Samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette for sunne helsevalg i alle deler av befolkningen.. Skolen er en viktig samfunnsarena som har et ansvar for å legge forholdene til rette for at barn og unge etablerer gode helsevaner, som de kan videreføre i voksen alder. Det er derfor viktig at lærere som jobber med barn og helse har kunnskap om kostens betydning for helse og læring. Studiet kan også tas som en del av en fri bachelorgrad eller som videreutdanning. Etter fullført 60 stp i faget kan studiet byggers ut til mastergrad relatert til fagområder i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs Mat og helse består av 60 studiepoeng. Den fagdidaktiske komponenten skal integreres i all fagområdene, både praktisk og teoretisk. For at kunnskaper skal kunne omsettes i forpliktende handlingskompetanse må studentene gjøre egne erfaringer og få trening i praktiske ferdigheter. Planlegging og gjennomføring av undervisningen vil være gjenstand for drøfting og medinnflytelse fra studentenes side. Mat og helse består av 4 moduler. Hver modul er på 15 sp, til sammen 60 sp. Studiet er samlingsbasert med halvukesamlinger. Modulene kan tas uavhengig av hverandre. Høst Vår Modul 1 Kost og ernæring, 15 stp Modul 2 Livsstil og helse, 15 stp Modul 4 Helsefremmende arbeid, Modul 3 Matkultur og 15 stp eksperimentell matlaging, 15 stp Læringsformer Forelesninger blir gitt ved innføring, oversyn og utdyping i deler av faget. Praktisk arbeid med faget vil foregå i grupper i spesialrom med tilgang på egnet utstyr og materiell. Aktuelle organiseringsmønstre er fagspesifikke arbeidsmåter som gruppeorganisering, laboratoriearbeid, demonstrasjoner/forevisninger, stasjonsarbeid, kombinasjons og individuelt arbeid. IKT vil bli benyttet i deler av arbeidet med kursene. Tema og prosjektarbeid. Det er hensiktsmessig at studentene selv organiserer studiegrupper for å arbeide på egenhånd med teoretisk og praktisk lærestoff. Viktige stikkord til arbeidet med den praktiske siden av faget er: plan, organisering, arbeidsteknikker og redskapsvalg/bruk av maskiner og utstyr. Lærestoffet som ikke blir dekket av undervisningen, må studentene tilegne seg selv. Arbeidsformene i studiet vil variere i de ulike emnene. For gjennomføring av studiet kreves det at studenten har tilgang til data. 3

4 Formativ vurdering Formativ vurdering har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og gi studentene erfaringer i vurderingsarbeid i forhold til sitt framtidige yrke som lærer. I forhold til gitte arbeidsoppgaver gis veiledning og tilbakemelding underveis av medstudenter og faglærer(e). For å kunne gå opp til eksamen, kreves at studenten har deltatt (80 %) i emner eller undervisning der studenten ikke kan tilegne seg stoffet på egen hånd og der gjennomføring og deltagelse i seg selv gir en vesentlig kompetanse/ferdighet. For å kunne fremstille seg til eksamen på de ulike modulene må følgende kriterier være oppfylt: Modul 1: Godkjent deltagelse i alt praktisk arbeid Modul 2: En individuell fagoppgave Modul 3: En praktisk/metodisk oppgave i gruppe Modul 4: En individuell fagoppgave Arbeidskravene vil bli vurdert til godkjent/ikke godkjent. Opplysninger om innleveringsfrister og krav til innhold vil bli gitt ved studiestart, i semesterplaner og gjennom studieåret. Summativ vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i Lov om universiteter og høgskoler og i forskrifter om eksamen ved.uit Norges Arktiske universitet I Lov om høgskoler og universiteter av , 3-10, pkt 2 framgår at retten til å gå opp til eksamen kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis. I Forskrift om eksamen ved UIT Norges Arktiske Universitet, 9, pkt. 2 og 3, framgår at det kan stilles krav om at bestemte obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) skal være gjennomført og godkjent, før kandidaten kan fremstille seg til gitte eksamener. Opplysninger om slike arbeidskrav skal framkomme i fag- og/eller studieplaner. Manglende deltakelse i obligatorisk undervisning og/eller praksis omfattes av de samme bestemmelsene. Avsluttende vurdering. Hver modul avsluttes med en hjemmeeksamen som går over 2 dager. Det gis for øvrig ingen veiledning fra faglærer. 4

5 Karakterer Karakterer gis etter følgende skala, eventuelt brukes betegnelsen bestått/ikke bestått. Symbol Betegnelse A Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Praksis For studenter som tar Mat og helse som videreutdanning inngår fagdidaktikk og praksis. Viderutdanningsstudentene kan bruke eget arbeidssted som utgangspunkt for praksisopplæring såfremt kravet til praksis blir oppfylt. Studenter som går på førskolelærerutdanningen skal ha 3 ukers prosjektpraksis som skal gi studenten kunnskap og erfaring med utviklingsarbeid i barnehagen. Se for øvrig praksisplan for førskolelærerutdanningen Skikkethet og autorisasjon SKIKKETHETSVURDERING Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en fare for barnehagebarns og elevers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket. Alle involverte lærere på det enkelte studiet er ansvarlige for løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Det gis nærmere informasjon om skikkethetsvurdering ved starten av studiet. Se forskrift om skikkethetsvurdering og retningslinjer for løpende skikkethetsvurdering i Kap. 2. 5

6 LØPENDE SKIKKETHETSVURDERING Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Jf også Forskrift av 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering skal foretas kontinuerlig gjennom hele studiet av faglærere og praksisveiledere. Kandidater som viser seg uskikket til læreryrket skal så tidlig som mulig veiledes ut av utdanningen jf 17 i Forskrift om eksamen ved UIT Norges Arktiske Universitet POLITIATTEST Med hjemmel i Lov om høgskoler og universiteter, 4-9 og Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning, kreves det at søkere til lærerutdanninger legger fram politiattest ved opptak på studiene, tilsvarende den som i lov kreves for yrkesutøvelse. Dette gjelder bl.a. for allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, praktisk pedagogisk utdanning og førskolelærerutdanning. Politiattesten skal leveres praksiskonsulent ved studiestart, og senest innen 1. september. Internasjonalisering Høgskolen i Finnmark har gjennom handlingsplan for internasjonalisering lagt til rette for at studentene kan ta enkelte deler av utdanningen i utlandet. Oppholdet skal forhåndsgodkjennes som del av studiet, og det har ulik varighet. For mer informasjon, se hjemmesiden til UIT Norges Arktiske Universitet. Pensumlitteratur Pensumlitteratur finner du ved studiestart. Del 2 emneplaner Modul 1, Kost og ernæring 6

7 Engelsk: Food and nutrition Når emnet gis: Høst Antall studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: Norsk Innhold Hygiene Merking av matvarer Barns matvalg Praktisk arbeid Næringsstoffer Fordøyelsen Mat på data Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Kunne bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet Ha kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse Kunne redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres Innen denne modulen skal studentene lære seg å prioritere og å velge lærestoff og legge til rette for ferdighetstrening og holdningsskapende arbeid Kunne skaffe seg innsikt og ferdigheter i dette målområdet ved å jobbe teoretisk og praktisk med faget Kunne planlegge å lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale Kunne formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle Kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever De skal også lære seg å legge forholdene til rette for trivsel og gode måltidsmiljø Kunne redegjøre for sammenhengen mellom kosthold og helse 7

8 betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen Ha kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat Ha kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet kostanbefalingene Kunne vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget Kunne finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse Formativ vurdering Godkjent deltagelse i alt praktisk arbeid Summativ vurdering Skriftlig hjemmeeksamen over to dager Karakter A-F Modul 2, Livsstil og helse Engelsk: Health and lifestyle 8

9 Når emnet gis: Vår Antall studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: Norsk Innhold Definisjon av helse Norsk ernæringspolitikk og kostanbefalinger Helseutfordringer Livsstilsykdommer Nasjonale styringsdokumenter Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ha grunnleggende kunnskaper om hva som menes med helse, de vanligste livsstilsykdommene og årsaker til disse og hvilke utfordringer dette vil gi Kunne prioritere og velge lærestoff og legge til rette for ferdighetstrening og holdningsskapende arbeid Kunne formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle Ha kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene og kunnskapsgrunnlaget for disse Ha kunnskap om vurdering og analyse av ulike motedietter og deres helsepåstander Kunne skaffe seg innsikt og ferdigheter i dette målområdet ved å jobbe teoretisk og praktisk med faget Kunne lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis Kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever Kunne legge forholdene til rette for trivsel og gode måltidsmiljø 9

10 Kunne finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse Kunne redegjøre for sammenhengen mellom kosthold og helse Formativ vurdering En individuell skriftlig oppgave Summativ vurdering Skriftlig hjemmeeksamen over to dager Karakter A-F Modul 3, Matkultur og eksperimentell matlaging Engelsk: Food culture and experimental cooking Når emnet gis: Vår Antall studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: Norsk Innhold Matkultur nasjonalt og globalt Mat og religion Tabuer Eksperimentell matlaging Kosthold for ulike grupper Matvarekunnskap Forventet læringsutbytte ved fullført emne 10

11 Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ha kunnskaper om ulike kulturer og tabuer når det gjelder mat Kunne prioritere, velge lærestoff og legge til rette for ferdighetstrening og holdningsskapende arbeid Kunne formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle Ha kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift Ha kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv Kunne praktisere teoretiske kunnskaper, samt utvikle kreativitet og estetisk sans ved å lage ulike retter fra ulike kulturer Kunne planlegge, og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene Kunne bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov Kunne finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse Kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever Kunne legge forholdene til rette for trivsel og gode måltidsmiljø Kunne redegjøre for sammenhengen mellom kosthold og helse Formativ vurdering Praktisk metodisk gruppeoppgave Summativ vurdering Skriftlig hjemmeeksamen over to dager Karakter A-F Modul 4, Helsefremmende arbeid 11

12 Engelsk: Health promotion Når emnet gis: Høst Antall studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: Norsk Innhold Strategier for det forebyggende og helsefremmende arbeidet med vekt på tiltak rettet mot barn og unge Helse i et globalt perspektiv Medikalisering Prioriteringer innen helse Helsekommunikasjon Sosial ulikhet i helse Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ha grunnleggende kunnskaper om forebyggende og helsefremmende arbeid Kunne lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis Kunne formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle Ha kunnskap om skolen som helsefremmende arena og hvilken livsstils og samfunnsfaktorer som påvirker barn og unges helse, både i nåtid og i fremtid Ha kunnskap om helse i et globalt perspektiv Ha kunnskap om hvilke utfordringer vi står foran i forhold til prioriteringer i helsevesenet Kunne finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse Kunne vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget Kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever Kunne legge forholdene til rette for trivsel og gode måltidsmiljø Kunne redegjøre for sammenhengen mellom kosthold og helse 12

13 Ha kunnskap om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen Ha kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold Ha kunnskap om sosial ulikhet i helse Formativ vurdering En individuell fagoppgave Summativ vurdering Skriftlig hjemmeeksamen over to dager Karakter A-F 13