Studieplan Folkehelse

Transkript

1 Studieplan Ernæring, livsstil og fysisk aktivitet studiepoeng Høgskolen i Finnmark

2 Innledning Det er et økende behov for kunnskap og kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid. Store grupper i befolkningen har fått en arbeidsdag preget av dårlig kosthold, inaktivitet og stillesitting. Dette fører til at grupper i samfunnet pådrar seg livsstilsykdommer. Fedme og dårlig kosthold har i tillegg ført til en økning i enkelte livsstilsykdommer blant stadig yngre mennesker. Denne økningen gjør det nødvendig å få mer kunnskap om hvordan ernæring, trening og fysisk aktivitet kan være med på å forebygge slike sykdommer. En mer fysisk aktiv livsstil vil ikke bare øke den fysiske kapasiteten, men også resultere i økt psykisk og sosial velvære. Kunnskap om tiltak for å øke tilgangen til trening, aktiviteter og tilrettelegging kan i et folkehelsearbeid bidra til at inaktive og lite aktive grupper får et bedre tilbud. Studieplanen for studiepoeng folkehelse gir en oversikt over mål, målgruppe, faglig innhold og krav i studiet. Mål for studiet Studentene skal utvikle forståelse for helsens betydning for samfunnsutvikling og kunne delta i samfunnsplanlegging og arbeide med folkehelse på individ, samfunns og gruppenivå. Studiet baseres på følgende definisjon på folkehelse: arbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. (Sosial og omsorgsdepartementet) Studentene skal utvikle kunnskap om og innsikt i: fordeling av helse i befolkningen. samfunnsforhold og individfaktorer som skaper vilkår for en positiv helseutvikling. sammenhengen mellom ernæring og helse. forholdet mellom fysisk aktivitet og helse. Målgruppe og opptakskrav Studiet er aktuelt for alle som ønsker å øke sin kompetanse om fysisk aktivitet og helse, og spesielt for ansatte i det offentlige som arbeider med tiltak for å bedre folkehelsen. Målgruppen vil derfor være personer som arbeider direkte mot grupper og individ innen utdanning, helse- og sosialsektor eller arbeider med planlegging, saksbehandling, administrasjon og politikkutforming. Det er krav om generell studiekompetanse. Det kan også søkes om opptak på bakgrunn av realkompetanse.

3 Innhold Modul 1 15 SP - Definisjoner og begreper - Kjennskap til epidemiologi som verktøy i helsefremmende arbeid. - Kjennskap til førende nasjonale dokumenter som gradientutfordringen og stortingsmelding for et bedre kosthold i befolkningen. - Kunnskap om faktorer som påvirker folkehelsen. Ernæring, helse og livsstil - Kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse. - Kjennskap til de viktigste næringsstoffene og deres oppgaver og funksjon. - Kunnskap om de viktigste kostholdsrelaterte sykdommer og hvordan disse kan forebygges. - Hva er en helsefremmende livsstil? Fysisk aktivitet og helse - Sammenhengen mellom fysisk aktivitet/inaktivitet og levekår i befolkningen. - Kunnskap om hvordan trening påvirker menneskets helse og livsstil. - Kunnskap om organisering av fysisk aktivitet og aktiviteter som fremmer helse. - Kunnskap om tiltak som har betydning for aktiv livsstil og helse. Prosjektoppgave I sluttfasen av modul 1 skal studenten utarbeide eller utvikle handlingsplan/ tiltaksplan/ prosjektplan for folkehelse i egen kommune med basis i fagene som inngår i studiet. Prosjektet kan også være å planlegge, gjennomføre og evaluere konkrete tiltak i kommune eller lokalsamfunn. Modul 2 15 SP - Kunnskap om sosiale ulikheter/risikogrupper, levekår og livskvalitet, samt kunne se de tverrkulturelle utfordringene i forhold til helse. - Kunnskap om ulikhet i helse i et globalt perspektiv. - Kunnskap om ulike epidemiologiske metoder. - Kunne se sammenheng mellom helsepolitikk, helseøkonomi og medikalisering. - Kunnskap om de strategier som brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid. Ernæring, helse og livsstil - Kjennskap til norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. - Kunnskap om kostholdsutfordringer knyttet til de ulike aldersgrupper. - Tobakk og rusforebyggende arbeid.

4 Fysisk aktivitet og helse - Utviklingstrekk og trender innen idrett, trening og mosjon. - Hvor stor betydning har fysisk aktivitet som forebyggende og helsefremmende tiltak? - Ulike modeller for å fremme tilgjengelige anlegg/arenaer og akseptable treningstilbud for bredden i befolkningen. - Hvordan tilrettelegge og organisering tiltak som bidrar til endring av aktivitetsvaner i befolkningen. Prosjektoppgave I sluttfasen av modul 2 skal studenten, planlegge, gjennomføre og evaluere konkrete tiltak i kommunen eller lokalsamfunnet med basis i fagene som inngår i studiet.. Prosjektet kan også være å utarbeide helsefremmende tiltak for bestemte målgrupper. For studenter som har gjennomført prosjektoppgave i folkehelsearbeid under modul 1, kan prosjektet være en videreføring. Organisering Studiet på 30 sp er organisert i to moduler, hver på 15 sp. Studentene kan avslutte etter modul 1 og få uttelling for 15 sp. Hver modul er organisert over 1 år med oppstart høsten Gjennomføring av undervisningen modul 1 er basert på 3 fellesamlinger, hver samling går over 3 dager og strekker seg fra lunsj onsdag til lunsj fredag. Samling 1: Uke Samling 2: Uke Samling 3: Uke For modul to vil det være to samlinger høsten 2009 og en samling våren Samling 1: Uke Samling 2: Uke Samling 3: Uke Læringsformer I undervisningen vil bli anvendt forelesning, gruppearbeid og framlegg av arbeidsoppgaver. Studentene vil få individuelle oppgaver og gruppeoppgaver som de må jobbe med underveis i studiet. Formativ vurdering og arbeidskrav Alle samlingene er obligatorisk for studentene. Prosjektoppgavens tittel og utkast til prosjektet på henholdsvis modul 1 og modul 2 må være godkjent i høstsemesteret. Prosjektarbeidet skal gjennomføres i vårsemesteret. Summativ vurdering Modulene avsluttes med en prosjektoppgave tilsvarende 15 sp for modul 1 og en oppgave tilsvarende 15 sp for modul 2. Hver av prosjektoppgavene vurderes etter en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått Prosjektoppgavene skal gjennomføres som individuelt arbeid.

5 Kursavgift Kursavgift er kr Semesteravgift kr. 650 pr. semester kommer i tillegg. Litteratur Liste over relevant litteratur vil bli tilsendt ved semesterstart. Litteraturen utgjør ca 500 sider for hver av modulene. Kontaktpersoner Kontaktperson for administrative spørsmål: Studieleder Øivind Granerud, tlf / , mail: [email protected] Kontaktperson faglige spørsmål: Førsteamanuensis Kolbjørn Rafoss, tlf , mail: [email protected] Høgskolelektor Ingvild Jensen, tlf , mail: [email protected]